Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Brannvernundervisning Espen Stabell, Oslo brann- og redningsetat.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Brannvernundervisning Espen Stabell, Oslo brann- og redningsetat."— Utskrift av presentasjonen:

1 Brannvernundervisning Espen Stabell, Oslo brann- og redningsetat

2 Mål: Brannfysikk •Hva er en brann, hva kreves for at det skal brenne? •Ord og utrykk brukt ifm. brann •Branngasser •Brann- og røykspredning Slokking/Rømning •Hva gjør vi hvis det først begynner å brenne? •slokkemidler Forebygging •Hva kan vi gjøre for at det ikke skal brenne hos oss? •Styrets og eiers plikter •Brannårsaker

3 Brannfysikk/kjemi. Branntrekanten Oksygen Temperatur Brennbart materiale

4 Brannfysikk/kjemi BRANN er en forbrenningsprosess som krever at brannbart materiale får tilstrekkelig høy temperatur og samtidig har tilgang på nok oksygen.

5 Kritisk nivå nåes etter 4-5 minutter etter antennelse av en flammebrann 4-5 minutter er skremmende kort tid og mye av årsaken til at det går så fort er alle de ”moderne” stoffene vi omgir oss med. Plast utvikler seg som oljebranner og utvikler en meget stor energi. I ”gamle dager” var dette kritiske nivået, altså tiden fra antennelse til fullt utviklet brann, ca. 15 minutter. Brannfysikk/kjemi

6

7 •Overtenning •Når alle brennbare materialer etter en pyrolyse begynner å ta del i brannen og resulterer i en total brann. •Overgangsfasen fra en begrenset flammebrann til en fullt utviklet rombrann •For å få en overtenning må det være tilstrekkelig med luft •Brannen er da brenselstyrt (brannen utvikler seg etter hvor mye brennbart det befinner seg i rommet) Brannfysikk/kjemi

8 •Glødebrann / Ulmebrann •Den mest vanlige brannen i norske hjem •Den største faren ved ulmebrann er de giftige gassene som dannes •Blir ikke oppdaget av ioniske røykvarslere Brannfysikk/kjemi •Selvantenning •Dersom et stoff eller materiale begynner å brenne uten varmetilførsel •Linolje, fiskemel, fuktig høy osv.

9 Brannfysikk/kjemi Brannrøyk eller branngasser? Tenk på brannrøyken som GASSER Gasser er giftige og som regel et resultat av en ufullstendig forbrenning Gasser som ikke er ferdig brent, kan tenne under de rette forutsetninger

10 Branngassantennelse Brannfysikk/kjemi

11

12 Branngassers giftighet Gassene er produktet av det som brenner og man må regne det som 100 % sikkert at gassene fra brannen er svært giftige og at de kan forårsake stor helseskade, i verste fall død. Vi deler de giftige gassene inne i to kategorier: Narkotiske og irriterende gasser Narkotiske gasser vil forårsake narkose (nedsatt bevissthet) og død på grunn av kvelning, mens irriterende gasser kan forårsake at ofrene blir ute av stand til å rømme, hovedsakelig på grunn av virkningene på øynene og i de øvre luftveier.

13 Den mest kjente gassen, den som er årsak til de fleste dødsfall etter brann er CO (karbonmonoksid). CO er av den ”narkotiske” typen og er ikke på langt nær den giftigste av branngassene, men den er svært fremtredende fordi konsentrasjonen som regel alltid vil være høy. Den er luktfri, fargeløs og ”ikke-irriterende” og derfor er det meget vanskelig å oppdage at man blir forgiftet. CO har en bindingsevne til Hemoglobinet som er ca. 250 ganger større enn oksygen Innånding av 600 ppm (0,06 %) CO kan blokkere halvparten av Hemoglobinet i kroppen. 1% CO i innåndingsluften er dødelig ved 1 minutts eksponering Branngassers giftighet

14 HCN (hydrogencyanid eller blåsyre) HCN utvikles ved blant annet branner i ull, silke og nylon og er en ”narkotisk gass”. HCN er ca 30 ganger giftigere enn CO Branngassers giftighet

15 • I 9 av 10 tilfeller er det røyken som dreper, ikke flammene •Listen over branngasser og symptomer er nesten uendelige, og er vanskelig å huske i en stresset situasjon •Det viktigste prinsippet å huske er at om du tror du eller andre har vært i kontakt med branngasser så sørg for å oppsøke enten helsepersonell på stedet eller fastlege. •Senskader kan komme så sent som 250 dager etter eksponering. Branngassers giftighet

16

17 Røykgasser •Røyken stiger for den er lettere en lufta

18 Røykgasser •Røyken treffer taket og blir avkjølt •Det vil være undertrykk ved gulvet og overtrykk i gassene •Nøytralsonen dannes mellom disse

19 Røykgasser •Her ser man tydelig hvor nøytralsonen har vært Giftige varme gasser og 0- sikt Kaldere og brukbar sikt

20 Spredning •Varmen transporteres eller overføres på tre grunnleggende måter:

21 Hva gjør vi dersom det begynner å brenne? •Redning •Varsling •Slokking

22 Gjør deg kjent med dine rømningsveier

23 Slokkemidler

24 Pulver Slokkemidler Egnet: - væsker (olje, bensin o.l) - fett og halvfaste stoffer - brennstoffmotorer - elektriske anlegg - elektriske maskiner Uegnet: - til å slokke glør og ulmebrann Pulver forurenser ikke. Ikke giftig. Leder ikke elektrisitet

25 Slokkemidler SKUM Egnet: - faste stoffer - brannfarlige væsker - glør og ulmebrann

26 KARBONDIOKSID – CO 2 Slokkemidler Uegnet: - til å slokke glør og ulmebrann Forurenser, men Ikke synlig. Egnet: - væsker (olje, bensin o.l) - fett og halvfaste stoffer - brennstoffmotorer - elektriske anlegg - elektriske maskiner

27 VANNETS EGENSKAPER Egnet: Normale branner, (treverk, tekstiler, høy, halm, papir dvs fibrøse stoffer. Elektriske anlegg, (PS rent vann) Uegnet: Væsker og oljer som er lettere enn vann (f. eks bensin, white spirit, voks o.l 1 liter vann = 1700 liter vanndamp Farlig fett, smult, magnesium og enkelte typer farlig gods Slokkemidler

28 Brann i smultgryte

29 Åpning av dør

30

31 Når den rette blandingen av branngasser får tilgang til luft kan en branngasseksplosjon bli meget kraftig.

32

33 Redning av personer •Vi kan redde og slokke brann, men vi skal ikke miste livet i forsøket •Metoden er ikke så viktig, tenk kreativt.

34 Røykvarsler •Bytt batteri minst en gang i året •Sørg for riktig montering og plassering •Bytt ut røykvarslere som er eldre en 10 år •Test røykvarsleren med jevne mellomrom Forebyggende

35 Slokkeutstyr •Sørg for at slokkeutstyret har hensiktmessig plassering, at alle vet hvor det er og hvordan man bruker det. •Sørg for at slokkeutstyret er vedlikeholdt (service, kontroll osv) •Foreta en visuell kontroll minst en gang i kvartalet Forebyggende

36 Rømningsveier •Sørg for ryddige rømningsveier •Det er ikke tillatt å lagre ting i fellesarealer •Sørg for at andre branntekniske tiltak fungerer (dørpumper osv) Forebyggende

37 Er det mennesker inne? I tilfelle, HVOR?Hvor brenner det? Er det farlig gods i bygningen som for eksempel komprimerte brennbare gasser? Finnes det plantegninger av bygget? Er det momenter som kan representere en fare for røykdykkerne, som åpne sjakter osv? Hvem har nøkler/kort? Sørg for å ha oversikt Forebyggende

38 Internkontroll •Opprett en internkontroll •Det er styrets ansvar å innføre og utøve internkontrollen •Det er styrets plikt å informere eier og bruker av den enkelte leilighet om det ansvar den enkelte har i henhold til lover og forskrifter Forebyggende

39 Øvelse gjør mester! •Gjennomfør brannøvelser – rømning, slokking osv •Sørg for at alle er kjent med branninstruksen, og at ny innflyttede får den informasjonen de trenger

40 Tilsyn •Brann- og redningsetaten utfører tilsyn og feiing minimum hvert 4.år. •Viktig å være tilstede under tilsynet •Tilrettelegge atkomst for feier Forebyggende

41 Fyr riktig! •Ved å fyre riktig, unngår vi sotbrann •Bruk tørr ved og god trekk. Unngå rundfyring •Sørg for at ildstedet er riktig montert, og at det foreligger en kontrollerklæring Forebyggende

42 0,00 5,0010,00 15,0020,0025,00Prosent Bygningsbranner Brannårsak 2006 Eksplosjon Lynnedslag Annet Selvtenning Påsatt Feil bruk av EL utstyr Elektrisk årsak Bar ild Ukjent

43 Branner i 2009

44 Brannårsaker

45 Strykejern Varmeteppe

46

47 Kopimaskin Tørrkok

48 STORBRANN: Nær halvparten av et av landets viktigste kulturminner gikk tapt da fire av de fredede Skuteviksbodene i Sandviken i Bergen brant ned. Foto: SCANPIX VG (VG Nett) Den 26 år gamle studenten sovnet fra pizzastekingen. Nå risikerer han millionerstatning og fengselsstraff for storbrannen som startet i Bergen.

49

50

51 Bruk gjerne ilden og hygg deg med den, men vis aktsomhet

52 Takk for meg


Laste ned ppt "Brannvernundervisning Espen Stabell, Oslo brann- og redningsetat."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google