Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Karbonmonoksid Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Einar K. Gjessing, tidligere brannsjef.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Karbonmonoksid Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Einar K. Gjessing, tidligere brannsjef."— Utskrift av presentasjonen:

1 Karbonmonoksid Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Einar K. Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen Dette er den 18. artikkelen i serien om industrigassene. Karbonmonoksid, tidligere kalt kullos - brannmannens verste fiende - i alle fall frem til den tiden da fullstendig åndedrettsbeskyttelse ble innført. Å kalle den en industrigass er kanskje å tøye begrepet litt langt, men Yara i Bergen solgte faktisk en flaske karbonmonoksid i 2007, så vi lar det stå til.

2 Produksjon og bruk Karbonmonoksid fremkommer ved forbrenning under mangelfull oksygentilførsel av stoffer som inneholder karbon. Fullstendig forbrenning gir resultatet C + O 2 = CO 2. Mangelfull oksygentilførsel gir 2 C + O 2 = 2 CO, men gassen kan forbrennes videre, 2 CO + O 2 = 2 CO 2. Praktisk bruk av karbonmonoksid er, som det fremgår av ingressen, svært liten, i det nevnte tilfellet var det til laboratoriebruk.

3 Gassens egenskaper Gassens navn er karbonmonoksid, tidligere kalt kullos. Engelsk: carbon monoxide, tysk: Kohlendunst (gml). Kohlenmonoxid. Den kjemiske formelen er CO, det vil si at det er ett karbonatom og ett oksygenatom i et karbonmonoksidmolekyl. Gassen er fargeløs og luktløs, har en egenvekt i forhold til luft på 0,97, det vil si svært lik luftens og er selvfølgelig blandbar med luft. Kritisk temperatur er C og det tilsvarende kritiske trykket i bar absolutt er 35.

4 Giftighet Det som gjør karbonmonoksiden så spesiell er dens store affinitet (vedheft, tilbøyelighet til å forbinde seg) med hemoglobinet (fargestoff i røde blodceller). Som kjent er det vedheftet (forbindelsen) mellom oksygen og hemoglobin som gjør at oksygenet transporteres fra lungene til de oksygenfattige delene i kroppen, det vil si der hvor det er bruk for oksygen. Der slipper oksygenet forbindelsen og erstattes av karbondioksid fra forbrenningen i kroppen og dette føres så til lungene. Der slipper karbondioksidet taket og erstattes på nytt av oksygen. Og slik fortsetter det, i noen tilfeller i 100 år og noen ganger enda lengre.

5 Uheldigvis har karbonmonoksid ganger større affinitet til hemoglobinet enn oksygen og fortrenger derfor oksygenet i blodet. Karbonmonoksidet blir ikke absorbert i kroppen og føres derfor tilbake til lungene med blodet hvor ny karbonmonoksid kobles til og raskt fører til en livstruende situasjon, avhengig av karbonmonoksidmengden i luften. Diagrammet viser virkningen av karbonmonoksidforgiftning.

6 Behandlingen går ut på å øyeblikkelig fjerne vedkommende fra mer karbonmonoksidpåvirkning, gi - om mulig 100 prosent oksygen og eventuelt 100 prosent oksygen og 2 bars overtrykk i trykktank. I mangel av tilgang på 100 prosent oksygen gis om nødvendig kunstig åndedrett. Aberet med dette er selvfølgelig at den luften som da blir blåst inn har lavere oksygeninnhold enn vanlig luft Faren med 100 prosent oksygen er kramper. I et trykkammer vil operatøren (behandleren) puste inn vanlig luft under 2 bars overtrykk.

7 Halveringstiden for karbonmonoksid i blodet ved vanlig luft og vanlig trykk er ca. 5 timer. Halveringstiden er ca. 30 minutter i 100 prosent oksygen og vanlig trykk, og ca 20 min. i 100 prosent oksygen og 2 bars overtrykk. Varige skader kan forekomme dersom pasienten i en periode har fått for lite oksygentilførsel på grunn av karbonmonoksid i blodet. Gassmasker (fluktmasker) med spesielt karbonmonoksidfilter gir beskyttelse i begrenset tid for konsentrasjoner opp til 1prosent CO under forutsetning av at oksygeninnholdet i luften er 19 prosent eller mer. Og hvordan vet man det? Bruk fullstendig åndedrettssbeskyttelse! Administrativ norm (1996) er 25 ppm.

8 Eksplosivitet Karbonmonoksid har et eksplosjonsområde på 12,5 til 74,2 volumprosent i luft og 15,5 til 94,0 volumprosent i oksygen. Det eneste sympatiske jeg har funnet med karbonmonoksid er at nedre eksplosjonsgrense er høy - sammenliknet med andre gasser! Karbonmonoksidflasker og merking Karbonmonoksid kommer inn under farlig gods og har UN-nummer 1016, fare(identifikasjons)nummeret er 23. Karbonmonoksid kan leveres på flasker under 200 bars trykk på flasker. Yaras sylinderfarge er hvit med skarp rød skulderfarge. Flaskene er av samme type som oksygenflasker og som nevnt forekommer de særdeles sjelden.

9 Faremomenter 1 Giftighet Dette er detaljert beskrevet under “Gassens egenskaper”. 2 Eksplosivitet Også dette er detaljer beskrevet under “Gassens egenskaper”. 3 Revning av flasker Hvis en karbonmonoksidflaske skulle komme i en brannsone behandles den som en oksygenflaske!

10 Igjen takk til Helge Boge, Yara Industrial AS, Bergen og Gunnar Apeltun, KNM TORDENSKJOLD, Dykker- og froskemannsenteret, Haakonsvern. Neste gang tar vi for oss hydrogensulfid.


Laste ned ppt "Karbonmonoksid Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Einar K. Gjessing, tidligere brannsjef."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google