Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

MORALSK RESONNERINGSTRENING Tankekomponenten Lærer deltagerne om egne og andres moralske stillingstagende.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "MORALSK RESONNERINGSTRENING Tankekomponenten Lærer deltagerne om egne og andres moralske stillingstagende."— Utskrift av presentasjonen:

1 MORALSK RESONNERINGSTRENING Tankekomponenten Lærer deltagerne om egne og andres moralske stillingstagende

2 Historien om elva! 2

3 Hva er moralsk resonnering? •Moral handler om forståelse av hva som er rett og galt •”Moral” kommer fra latin og kan oversettes med konvensjon •”Konvensjoner” etableres innenfor sosiale systemer •Moralsk resonnering betyr derfor resonnering i forhold til hva som er bra for både deg selv og de som deltar i fellesskapet •Moraldanning handler om hvordan man tilegner seg denne forståelsen 3

4 Mange studier tyder på at personer med atferdsvansker har forsinket utvikling på skalaer som måler evne til moralske vurderinger Gibbs modell for moralsk resonnering tar utgangspunkt i de fire første nivåene i Kohlbergs stadiemodell samt ”kognitive tankefeil” som er typiske begrunnelser / eller forsvar for egne handlinger. Hvert nivå kjennetegnes gjennom en bestemt måte å resonnere på! 4

5 Moralsk utvikling Lawrence Kohlbergs nivåer for moralsk utvikling Nivå 1 Prekonvensjonell moral Stadium 1 Orientering mot straff og lydighet Stadium 2 Orientering mot individualisme og instrumentalisme Nivå 2 Konvensjonell moral Stadium 3 Gjensidige forventninger, relasjoner og konformitet Stadium 4 Sosiale systemer og samvittighet Nivå 3 Overordnede prinsipper Stadium 5 Sosiale kontrakter og individuelle rettigheter Stadium 6 Universelle etiske prinsipper 5

6 Stadier i moralsk resonnering Stadium 1: Makt - ”Den sterke har rett” •Moral er det som store eller mektige personer sier at man må gjøre. •Om du ikke blir straffet for det eller den sterke er der, er det OK. Først når du er straffet er det feil. •Kun fysisk (ikke psykisk) skade aksepteres å være feil •Forstår ikke moralske begrunnelser bak regler •Individer bruker ofte klisjeer ”Man skal aldri lyve” uten å forstå hva de betyr •Preget av hevn På stadium 1 har personen problemer med å se en sak fra flere perspektiv. Gjensidighet er vanskelig å forstå dersom det krever at man inntar mer enn ett perspektiv - det er da best å se den ut fra den sterkestes synsvinkel… Umodne nivåer Nivå 1: Den sterkestes rett Nivå 2: Overenskomster Modne nivåer Nivå 3: Gjensidighet Nivå 4: System - sosialt ansvar 6

7 Stadier i moralsk resonnering Stadium 2: ”Overenskomster” •Moral er utbytte av tjenester (eller knytteneveslag) –”Jeg gjorde for deg  du skal gjøre for meg” –”Du gjorde mot meg  jeg gjør mot deg” •”Hva kan jeg få ut av dette?” •Viktigste grunn for ikke å lyve, stjele og jukse er at man kan bli tatt •Ser fort at andre er er urettferdige, men mindre at en selv kan være urettferdig •Alle burde få gjøre som de selv vil. Selv ikke legitime autoriteter bør ha rett til å bestemme over andre. •Regelbundet (vurderer ikke situasjonen) •Forstår ikke tanken som ligger bak en regel eller handlemåte Umodne nivåer Nivå 1: Den sterkestes rett Nivå 2: Overenskomster Modne nivåer Nivå 3: Gjensidighet Nivå 4: System - sosialt ansvar 7

8 Stadier i moralsk resonnering Stadium 3: ”Gjensidighet” •Med en gjensidig moraloppfatning blir relasjonen verdifull i seg selv: ”Tillit” og ”gjensidig omsorg” er abstrakte men viktige og virkelige verdier •Gjør mot andre som du vil at de skal gjøre for deg •Kan ta hensyn og stole på andre; kjenner seg som en del av et fellesskap •Jeg bryr meg om andre og opplever en ”Vi-følelse” •Viktig å gjøre godt inntrykk slik at folk tenker godt om deg Ulemper: Er svært opptatt av å bli likt. Kan velge løsninger som favoriserer den man er sammen med, uten å ikke tenke overordnede prinsipper. Kan gjøre venner ”bjørnetjenester” (”moralske værhaner”) Umodne nivåer Nivå 1: Den sterkestes rett Nivå 2: Overenskomster Modne nivåer Nivå 3: Gjensidighet Nivå 4: System - sosialt ansvar 8

9 Stadier i moralsk resonnering Stadium 4: ”System – viser du sosialt ansvar?” •Disse moralprinsippene handler om gjensidighet og samarbeid for samfunnets skyld: Samfunnet kan ikke fungere om mennesker ikke respekterer hverandres rettigheter og følger opp sitt ansvar •Å oppfylle sine forpliktelser er et tegn på god karakter •Om man innehar en posisjon som dommer, lærer eller noen annen sosial autoritet bør man opprettholde konsekvente og rettferdige normer (men også ta med formidlende omstendigheter) •I vanskelige situasjoner kan man bli tvunget til å gjøre seg upopulær for å beholde integriteten og selvrespekten Tenkingen på nivå 4 kan handle om moralske lover og om respekt for rettigheter og ansvar som selve grunnlaget for samfunnet. Derimot er stadium 4 snarere et supplement til stadium 3 enn en erstatning for den mellommenneskelige moralen på stadium 3 Umodne nivåer Nivå 1: Den sterkestes rett Nivå 2: Overenskomster Modne nivåer Nivå 3: Gjensidighet Nivå 4: System - sosialt ansvar 9

10 Scenarier  Mora til Kåre kommer hjem i dårlig humør og kjefter på Kåre. Han kjefter straks tilbake (Nivå 1)  Nelson Mandela satt i fengsel i over 27 år på grunn av sin kamp for borgerrettigheter i Sør Afrika. Når han endelig ble løslatt satt han umiddelbart i gang endrings og forsoningsprosesser mellom de hvite mindretallet og det svarte flertallet i landet (nivå 5/6)  Anne gikk forbi hotellbassenget en kveld kl 22:00. Regelen var at ingen fikk være i bassenget etter 21:00. Hun så en person som kavet i bassenget og ropte om hjelp. Anne visste at hun ikke skulle være i bassenget så hun gikk videre (Nivå 2/3) 10

11 Scenarier Eliassen er inspektør på skolen. Skolen har strenge og klare regler, slåssing medfører f eks 3 dagers utvisning (første gang). William ble sendt til inspektøren fordi han hadde slåss i gangen. Eliassen undersøkte saken og fant ut at Tom hadde gått til angrep på William bakfra og begynt å slå ham i hodet; William snudde seg og dytta Tom unna. Andre elever bekreftet hendelses- forløpet. William ble utvist for én dag. (nivå 4) 11

12 Øvingsoppgave Håkons dilemma 12

13 Håkons dilemma En dame holdt nesten på å dø av en spesiell form for kreft. Det var imidlertid en behandling som legene mente kunne redde henne, og det var en form for naturmedisin som en lokal farmasøyt nettopp hadde oppdaget. Medisinen var dyr å fremstille, men farmasøyten ville ha betalt 10 ganger så mye som den kostet ham å fremstille. Den syke damens mann, Håkon, henvendte seg til alle han kjente for å låne penger og klarte til slutt å samle inn halvparten av det farmasøyten forlangte. Håkon fortalte farmasøyten at kona hans holdt på å dø, og spurte om han ikke kunne få medisinen billigere eller betale senere. 13

14 Håkons dilemma Farmasøyten sa ”Nei, jeg fant opp medisinen og jeg skal tjene penger på den.” Så den eneste måten Håkon kunne få tak i medisinen på var å bryte seg inn i apoteket og stjele den. Hva burde Håkon gjøre? 14

15 Vurder det moralske resonneringsnivået disse handlingene gjenspeiler … 1.Håkon burde stjele medisinen fordi det er ikke egentlig feil å stjele den. Kona kan også være en svært viktig person. 15

16 Vurder det moralske resonneringsnivået disse handlingene gjenspeiler … 2. Det er feil å stjele noen andres eiendom fordi det er lover som beskytter eiendom. I dette tilfellet ville det derimot ikke være feil fordi et menneskes liv står på spill. Liv har en viktig verdi som overgår ting som eiendom. Og det er hans kona sitt liv. Han har sverget på å beskytte henne og har som ektemann et ansvar for å redde henne. Han må regne med å betale tilbake farmasøyten og kanskje sone en dom senere. 16

17 Vurder det moralske resonneringsnivået disse handlingene gjenspeiler … 3.Nei, han burde ikke stjele den. Det ville ikke være hans skyld hvis hun døde. Det var farmasøyten som var egoistisk og gniten. Han burde følge loven fordi hvis folk tok egoistiske avgjørelser hele tiden ville det bli kaos. 17

18 Vurder det moralske resonneringsnivået disse handlingene gjenspeiler … 4.Nei, han burde ikke stjele den. Kanskje bryr han seg ikke om kona si likevel. Han kan jo alltids finne en ny. Og hva ville være vitsen med å redde henne hvis han likevel kommer i fengsel? Farmasøyten prøver jo bare å tjene penger, og det er jo derfor folk driver forretning. 18

19 Vurder det moralske resonneringsnivået disse handlingene gjenspeiler … 5.Håkon vil vel egentlig ikke stjele medisinen, men akkurat nå vil det være riktig fordi han trenger den sårt for å redde konas liv. I tillegg trenger han kona si, så han ønsker at hun skal leve. Farmasøyten fortjener å bli frastjålet medisinen fordi han prøver å lure kundene sine. 19

20 Vurder det moralske resonneringsnivået disse handlingene gjenspeiler … 6. Loven forbyr stjeling. Men loven var ikke laget med tanke på omstendigheter som dette. Håkon ville kunne rettferdiggjøre det å ta medisinene, men ville måtte kompensere, strafferettslig eller forliksmessig. Men, …lovverket beskytter ikke grunnleggende menneskerettigheter bra nok i dette tilfellet. Verdien av et liv er langt viktigere enn verdien av privat eiendom. Håkon burde sånn sett ikke føle noe skyld i forhold til å gjøre det. 20

21 Vurder det moralske resonneringsnivået disse handlingene gjenspeiler … 7.Han burde stjele medisinen. Han gjør bare det enhver god og lojal ektemann ville ha gjort. Han burde bry seg nok om henne til å ønske å gjøre det og til å ha følt seg skyldig hvis han ikke gjorde det. Selv om det ikke er pent å ta andres eiendom så var det farmasøyten som var hjerteløs og ubarmhjertig. 21

22 Vurder det moralske resonneringsnivået disse handlingene gjenspeiler … 8.Nei, han burde ikke ta den. Han ville i så fall ta eiendommen til farmasøyten og skade forretningen hans. Han ville bli tatt og straffet, og det kunne hende at en virkelig viktig person kunne fått bruk for medikamentet. 22

23 Vurder det moralske resonneringsnivået disse handlingene gjenspeiler … 9.Nei, selv om farmasøyten moralsk sett ikke har rett til å ta så mye så har han legalt sett rett til det. Håkon har ikke en legal rett til å ta andres eiendom, og vi må alle respektere rettighetene som er garantert gjennom lov. Hvis ikke vil samfunnet bryte sammen. 23

24 Vurder det moralske resonneringsnivået disse handlingene gjenspeiler … 10.Han burde ikke ta den, fordi han må tenke på livet sitt og framtiden sin. Derfor bør han ikke bli involvert i konas død. 24

25 Vurder det moralske resonneringsnivået disse handlingene gjenspeiler … 11.Han burde ikke stjele fordi det er å ta andres ting. 25

26 Vurder det moralske resonneringsnivået disse handlingene gjenspeiler … 12.Det er ikke riktig å stjele selv om samfunnet sannsynligvis ikke ville ha bebreidet ham tyveriet. Men, … han har sagt seg enig i å leve etter samfunnsstandardene, så da må han vurdere hvorvidt slike individuelle handlinger til syvende og siste er til det beste for alle. Ved å bryte seg inn i andres eiendommer vil Håkon bryte med prinsippene om at man må kunne stole på hverandre, og de er en del av den kontrakten han har med samfunnet 26

27 Vurder det moralske resonneringsnivået disse handlingene gjenspeiler … 13.Jeg antar at han burde stjele den, fordi det er til fordel for kona og fordi han handlet av samvittighetsgrunner. Han har allikevel brutt loven og må straffes. 27

28 Vurder det moralske resonneringsnivået disse handlingene gjenspeiler … 14.Han bør ikke stjele medisinen fordi det er skikkelig slemt å stjele fra andre. Dersom han hadde tatt den så ville ikke det være riktig. Dette fordi den er farmasøytens stolthet og glede og fordi han har funnet noe som kan redde liv. 28

29 Vurder det moralske resonneringsnivået disse handlingene gjenspeiler … 15.Nei, fordi den ikke er hans, og barn kan havne på barnehjem og voksne i fengsel. 29

30 Nytt perspektiv… •Håkon stjeler medisinen og må møte i retten for denne forseelsen. •Hva bør dommeren gjøre? 30

31 Hva burde dommeren gjøre ut fra dette dilemmaet? 16.Håkon burde ikke bli fengslet fordi han har reddet et liv. Det er bedre å stjele enn å la noen dø. Dommeren burde hjelpe Håkon og gi ham betinget dom (med prøvetid). En advarsel om å aldri bryte loven igjen og heller søke hjelp hos de riktige myndigheter er også på sin plass. 31

32 Hva burde dommeren gjøre ut fra dette dilemmaet? 17.Han burde bli sendt i fengsel fordi hvis dommeren tar lett på det så ville han måtte gjøre det samme med alle andre og ingen ville ha blitt fengslet. 32

33 Hva burde dommeren gjøre ut fra dette dilemmaet? 18.Håkon bør ikke settes i fengsel, fordi det ville ha blitt vektlagt kun individpreventive hensyn og ikke allmennpreventive hensyn. Dersom dommeren vurderte at Håkon var tvunget til å stjele ville han være i stand til å se urettferdigheten i lovverket og forsøke å endre det. 33

34 Hva burde dommeren gjøre ut fra dette dilemmaet? 19.Håkon bør sendes i fengsel for før eller senere vil alle kunne rettferdiggjøre det å stjele. Alle ville stjele og si at det var nødvendig på grunn av det ene og det andre. Samfunnsmoralen ville raskt bryte sammen. 34

35 Hva burde dommeren gjøre ut fra dette dilemmaet? 20.Han bør ikke sendes i fengsel fordi han forsøkte å gjøre noe godt og han er hyggelig. 35

36 Kjernekarakteristika for ulike nivåer Nivå 1 Stjel – Kona hans kan være en viktig person. Ikke stjel – Han kan bli fengslet for det. Nivå 2Stjel – Han trenger henne til å stelle huset og oppdra barna. Ikke stjel – Han liker henne ikke lenger. Nivå 3 Stjel – Ingen ønsker at noen skal dø. Ikke stjel – Hvis han blir fengslet så kan han ikke ta vare på familien sin sånn som en god far bør gjøre. Nivå 4 Stjel – Han ville reddet en persons liv. Et liv er mer verdt enn eiendom i dette tilfellet. Ikke stjel – Vi har en ”kontrakt” med samfunnet om å beskytte hverandres rettigheter – altså eiendomsretten i dette tilfellet. 36

37 HåkonDommeren ”Fasit” 37

38 4 kategorier for kognitive forstyrrelser (tankefeil)  Selvsentrert (vanligste)  Skylde på andre  Bagatellisere  Forutsette det verste  Spørres om disse i HIT  Sees ofte hos personer på førmoralsk stadium, særlig nivå 2 – finner man tankefeil er deltakerne umodne  Det fins strategier i MRT for korrigering av tankefeil – såkalt kognitiv restrukturering 38

39 Selvsentrert (primær) Er så opptatt av egne synspunkter, forventninger, behov, rettigheter og umiddelbare følelser at man knapt funderer på og/eller helt avviser berettigede synspunkter etc. hos andre. •”Regler er ikke for meg” •”Om jeg lyver er vel det min sak” •Opptatt av å hevde egne behov; svært opptatt av urettferdighet mot seg selv Blir også kalt ”primær” kognitive forstyrrelser 39

40 Skylde på andre (sekundær) •” Foreldrene har rotet det til” •”Feil venner” •”Politiet er ute etter å ta ham” •”Han burde hatt alarm” ”Høyere tilbakefallsprosent blant innsatte for seksuelle overgrep blant de som skylte på sine offer” Kahn&Chambers (-91) 40

41 Bagatellisere (sekundær) •Tjener til å døyve samvittighet –”Alle kjører da over den sperrelinja” –”Jeg sparket jo ikke så hardt” •Asosial atferd karakteriseres som ubetydelig eller også beundringsverdig 41

42 Forutsette det verste (sekundær) •”Aggressive gutter tilskriver fiendtlige intensjoner til andres handlinger uten grunn” Dodge (1980) •”Fiendtlig tilskrivingsmønster og andre forstyrrelser samvarierer med tidligere misbruk og er prediktiv til aggressiv atferd i barnehagen.” Dodge, Price, Bachorowski and Newman (1990) •”Jeg kan like gjerne ta den lommeboka, ellers vil noen andre gjøre det” •”Ingen tror meg om jeg forteller sannheten” •”Bedre at jeg skader deg enn at du skader meg” 42

43 Andre vanlige tankefeller •Kognitiv låsning –Motstand mot forandring tross sterke argumenter •Alt eller ingenting (Svart – hvitt) –Intet mellom perfekt og mislykkes •Vet hva andre tenker –Uten å ha belegg for det •Setter stempel på seg selv og andre –Jeg er slik 43

44 En øvelse: Identifisere tankefeil Sitt to sammen og identifiser tankefeil side 18 i kurshefte 44

45 Viktige regler i moralsk resonnering •Gjør aldri narr av begrunnelser til andre i gruppa •Lytt til hverandre •Om du kritiserer en annen for et synspunkt; gi den andre mulighet for å svare •Hold deg til emnet vi holder på med •Taushetsplikt utenom gruppa 45

46 Dilemmadiskusjoner moralsk resonnering •10 dilemmaer gjengitt i ART - boka (+ Prepare boka) •Vanligvis en person som får et dilemma (problem) som har årsak i en annen som også har problem. Den andre er gjerne selvsentrert. •Elevene svarer etter Gibbs modell på spørsmålene i et dilemma på forhånd. Disse settes opp på dilemma-ark. Kan også gjøres i timen 46

47 Noen måter å møte typiske utsagn •Du ”valgte” i stedet for ”…”. Begrunn hvorfor •”Hvordan ville det bli hvis alle gjorde slik?” •”Hvordan ville en annen person tenke eller gjøre i samme situasjon”? •”Hvordan ville du reagere i samme situasjon”? •”Hva sier om det de andre har svart?” •Til gruppen: Kan det N.N. sier få dere til å endre beslutning? • Hvorfor / hvorfor ikke?” Strategi for å møte påstand om at ”umodne” standpunkt er mer realistiske: –Klargjør forskjellen på burde og ville (eller kom til å) gjøre –Mulig omformulering: ”Det kreves mot for ikke å gi etter for det man har lyst til og gjøre det som er rett.” •Litteratur om motiverende intervju (MI) er veldig relevant i moralsk resonnering. 47

48 Dilemma diskusjon – metode 1  Målet er å skape kognitiv konflikt hos klienten – å uroe klientens fastlåste syn på hva som er riktig og galt  Gruppedannelsesprosess er avgjørende – det er viktig å blande nivå 1 +2, tenkere  Viktig å skape positive forventninger, toleranse, åpenhet i gruppa helt fra starten  Start diskusjonen - presenter dilemmaet ved å lese og dele ut historien, lede diskusjon - få alle til å delta, skape trygghet  Avslutt gjerne diskusjonen når klientene viser usikkerhet eller tvil 48

49 Strukturen i trening YTRE STRUKTUR –Velkomst Følgende kan inngå i velkomsten: •Hilse (med tilstandssjekk) •Presentere gjester •ART- rop, Hook up eller liknende •Minne om regler –Tilbakeblikk fra forrige trening i samme komponent –Gjennomgang av trenings- oppdrag fra forrige trening i samme komponent YTRE STRUKTUR fortsetter –Treningsoppdrag til gruppa (dersom det ikke er gitt på punkt 8) –ART- lek (her eller tidligere i treningen) –Tilbakeblikk fra denne treningen –Orientering om neste trening –Avslutning Følgende kan inngå i avslutningen: •Evalueringsrunde evt. ”vennskapsrunde” •Anerkjennelse / diplomer •ART- rop INDRE STRUKTUR 1.Presenter situasjonen 2.Bygg moden moraloppfatning 3.Utfordre umodne begrunnelser 4.Nye spørsmål – gjenta pkt Befeste en moden moraloppfatning 6.Hjemmeoppgave 49

50 Dilemma diskusjon Metoden dilemma diskusjon har fire faser: Fase 1 – presenter problemsituasjonen Fase 2 – dyrk moden moralsk oppfatning Fase 3 – imøtegå umoden moralsk oppfatning Fase 4 – befest moden moralsk oppfatning 50

51 Et dilemma Film fra Hip Hip Hora 51

52 Dilemma diskusjon – fase 1  I fase 1 presenteres en historie med et dilemma innebygd i historien – der er ikke åpenbart hva som er riktig å gjøre og det er flere muligheter. ARTmanualen (Goldstein et al., 1998) inneholder noen ferdiglagede historier med dilemma som kan brukes.  Historien kan også rollespilles. Det viktigste er at alle i gruppa forstår problemsituasjonen, altså at de har fått med seg hva som skjer og hva problemet er og at dette har betydning for dem og deres liv.  Mulige spørsmål til gruppa for å sjekke opp om de har forstått, eller for å hjelpe dem til å klarlegge problemet kan være;  Hvem kan forklare gruppa hva problemet/dilemmaet er?, Hvorfor er det et problem/dilemma?, Dukker slike problemer/dilemmaer opp av og til?,  Hvem av dere har vært borti et liknende problem? 52

53 Dilemma diskusjon – fase 2  I fase 2 er det selve moraltreningen foregår. Her vil forskjellene mellom gruppemedlemmenes moralske modenhet/resonneringsnivå komme fram, og det er nettopp ditt ”arbeidsredskap”.  ARTtreneren tar i mot alle forslag med takk, og passer på å bemerke spesielt de moralsk modne forlagene til løsning.  Når ARTtreneren får et bra forslag til løsning, vil hun/han be om begrunnelse for det gode forslaget – her ligger den moralske oppfatningen som ”ledet fram” til det gode forslaget. Den gode begrunnelsen skrives opp på tavle/flippover.  ARTtreneren kan godt hjelpe til med å omformulere begrunnelser slik at de blir mer presise og modne 53

54 Dilemma diskusjon – fase 3  Fase 3 er den delen der ARTtreneren fokuserer på de elevene som har en umoden moralsk oppfatning. ARTtreneren må gi disse elevene hjelp til å skifte sosialt perspektiv, eller utfordre dem til å begrunne andre og mer modne synspunkter.  Disse elevene har allerede hørt på de elevene som hadde mer modne standpunkter (fase 2) og de har hørt modne begrunnelser. Dette er sannsynligvis ikke nok alene, så ARTtreneren må invitere de elevene med umodne oppfatninger til å forklare sine synspunkter, åpent skrive på tavle/flippover de grunner eller forklaringer de har for sine beslutninger (på samme måte som for de modne), og la de elevene som er i flertall (og er mer modne) få komme med sine synspunkter på valgene og begrunnelsene. 54

55 Dilemma diskusjon - fase 4  I fase 4 er målet å befeste den modne moralske oppfatningen som har kommet fram. ARTtreneren vil søke å få gruppa som helhet til å stille seg bak en felles moden oppfatning, og treneren vil jobbe gjennom innvendinger til flertallet klarer å bestemme seg. Konsensus er greit, men det er like greit med uenighet, bare man får fram en flertallsbeslutning.  De som er uenige i flertallsbeslutningen vil ha noe å jobbe med og tenke på fram til neste økt, de vil oppleve en frustrasjon og denne vil virke utviklende. 55

56 Fotballdilemma En demonstrasjon YTRE STRUKTUR –Velkomst Følgende kan inngå i velkomsten: •Hilse (med tilstandssjekk) •Presentere gjester •ART- rop, Hook up eller liknende •Minne om regler –Tilbakeblikk fra forrige trening i samme komponent –Gjennomgang av trenings- oppdrag fra forrige trening i samme komponent YTRE STRUKTUR fortsetter –Treningsoppdrag til gruppa (dersom det ikke er gitt på punkt 8) –ART- lek (her eller tidligere i treningen) –Tilbakeblikk fra denne treningen –Orientering om neste trening –Avslutning Følgende kan inngå i avslutningen: •Evalueringsrunde evt. ”vennskapsrunde” •Anerkjennelse / diplomer •ART- rop INDRE STRUKTUR 1.Presenter situasjonen 2.Bygg moden moraloppfatning 3.Utfordre umodne begrunnelser 4.Nye spørsmål – gjenta pkt Befeste en moden moraloppfatning 6.Hjemmeoppgave 56

57 Tid for å planlegge og gjennomføre standard Gibbs moralsk resonnering! Indre struktur 1 – 6 Trenerpar 1 Marsboerens Rådgiver Trenerpar 2 Stjeling av bil Trenerpar 3 Stjeling av CD Trenerpar 4 Flaxlodd Trenerpar 5 Kvadrat Trenerpar 6 Barneverninstitusjon 57

58 Varianter av Gibbs modell Rollespill av historieforløp med flere dilemmaer –Rollespill fram til et dilemma –Stopp spillet og be deltakerne vurdere, begrunne og foreslå hva som skal skje –Spill videre fram til neste dilemma og frem til historien er slutt –Varianter: Lederen kan bestemme hvordan forløpet skal utvikle seg selv om deltakerne var enig om et annet valg. Alternativt følges de valgene som deltakerne er enige om. La ungdommen rollespille. Aktørene kan skiftes ut (de som kommer med et godt forslag). Man kan også bruke moynahans fjernkontroll for å stoppe spillet når en mener at en av deltakerne burde handlet på en annen måte. 58

59 Varianter av Gibbs modell ” Ulike begrunnelser” •Presenter situasjonen – oppsummer hovedpunkter •Få fram gruppemedlemmenes synspunkt •Håndsopprekning (midlertidig dom) •Del gruppa med hver sin trener – hver gruppe skal finne argumenter for hver sin løsning (variant: hver gruppe skal finne for eksempel 5 argumenter for den ene løsningen og 5 for den andre) •En talsperson for hver gruppe skriver opp argumenter og debatten starter. •Bør la gruppa få i oppgave å innta motsatte holdning til problemstillingen og diskutere med disse argumentene på samme måte som første runde 59

60 Moralsk resonnering og karakteregenskaper Sara Salmon kombinerer dilemmadiskusjoner i moralsk resonnering med 14 karakteregenskaper. På den måten etableres et referansepunkt som gjør det lettere å forstå kjernen i dilemmaet og etablere varige verdier (Damon 1999). 60

61 Trinn i moralsk resonnering med karakteregenskaper 1Definer egenskapen • ”Hva vil det si å være ærlig”? 2Demonstrere egenskap • Bruk film, rollespill sang eller annet pedagogisk uttrykk. • For eksempel spill en person som gir beskjed om at han har knust ei rute 3.Diskutere behovet for egenskapen • Hvorfor skal en være ærlig? • Når skal en være ærlig? Deretter forsetter timen med presentasjon av dilemmadiskusjon (som i Gibbs modell) 61

62 Varianter av Gibbs modell ”Prinsipper” for dilemmadiskusjoner •Lanser problemstilling (fotografering) •Deltakerne fremmer forslag til gode prinsipper som ivaretar helst alle parter. Prinsippene settes opp på tavla evt. etter rangering av viktighet Eks. - Det er viktig å spørre først i tilfelle en ikke liker det - Man skal kunne godta et nei uten å diskutere NB- De ulike måtene å gjennomføre moralsk resonnering kan kombineres, men husk – bruk prinsippene fra Gibbs modell (modne begrunnelser først, ufordring av ”tankefeller”, konklusjon mm) uansett metode som brukes. 62

63 Rollespill av valg •Presentasjon og identifiser dilemma •Kort diskusjon •Deltakerne deles i 2 grupper med oppgave om å rollespill en god løsning på dilemma. •Viktig at deltakerne begrunner sine valg også med hensyn til hvem valget vil være bra for (samhandlingspartnerne / andre i samme systemet / samfunnet). Løsningen kan godt være tidligere i historien (vendepunktstrening). •De 2 gruppene rollespiller valgene og begrunner måten de gjør det på •Oppsummer 63

64 Øvelse: Fra hjørne til hjørne •Elevene samles i en gruppe i midten av rommet. Det klistres opp 1 plakat i 2 motsatte hjørner: Enig – uenig. Lærer leser opp utsagn og elevene går i det hjørnet som passer. •Eksempler (må tilpasses gruppa): ”Kvinner er bedre bilkjørere enn menn” ”Hasj bør legaliseres” ”Ingen burde vært fagorganiserte” ”Kvinner burde fått bli jagerflygere” ”Aldersgrensen for å kjøpe sprit bør senkes til 16 år” ’ •Spør representanter for de ulike gruppene. Kan også la debatten vare litt og så la de fremføre motsatte standpunkter. 64

65 Øvelse: 8 lapper Hensikt •Å bli bevisstgjort på viktige ting i livet og kunne rangordne og begrunne disse og å være oppmerksom på og kunne benevne ulike følelser, begrep som betyr mye for en. •Å kunne høre hvilke vurderinger andre har Gjennomføring •Deltakerne skriver ned 8 ting som er de viktigste i deres liv. Det kan være objekter, personer, begreper (lykke, kjærlighet) eller følelser. Be deltakerne så ta bort 3 lapper som de kan klare seg uten. Be dem så ta bort ytterligere to. Be så deltakerne skrive ned på tavla hvilke 3 ting de har valgt og hvorfor. Diskuter så følgende: •Hvorfor velger vi så ulikt? •Er noe mer rett eller galt? •Tror du at du hadde valgt det samme om 10 år? •Ville noen forandret mening når de så de andres lapper? 65

66 Øvelse: Ta tre lapper Ta utgangspunkt i ”8 lapper”. I bunka av lapper som er kastet trekkes 3 kort til hver. Alle skal så argumentere for hvorfor de 3 lappene er de har fått er viktige. 66

67 Øvelse: Ormen Still elevene på en rekke. Kom med 2 utsagn. De som foretrekker det første tar ett skritt til høyre, mens de som foretrekker det siste tar ett skritt til venstre. Lederen spør så en eller to representanter for hver rekke hvorfor han /hun valgte som de gjorde. Eksempler på utsagn: –Eple / pære, Cola /Solo, mann / kvinne, Bryne/Viking, høyre / venstre, Hagen / Bondevik, sex / kjærlighet, USA / Irak, 67

68 ART praktisk prøve 1.Trekk trenerfunksjon og komponent 2.Valgfri time innenfor komponenten og valgfri hjelpemidler 3.Planlegg eksamenstimen i trenerpar 4.Gjennomfør eksamenstimen i 25 min 5.Tilbakemelding etter fastlagt skjema 15 min – bestått/ ikke bestått 68

69 Del 3: Program for dagen kl 0830 – – 0930 Velkommen Repetisjon av hovedpunkter og viktige fokus under eksamen Trekning av trenerpar, trenerrolle og komponent 0930 – 1030Planlegging av valgfri time i trukket komponent (ytre og indre struktur) 1030 – 1110Trenerpar 1 25 min time + 15 min vurdering fra sensor 1120 – 1200Trenerpar 2 25 min time + 15 min vurdering fra sensor 1200 – 1230LUNSJ 1230 – 1310Trenerpar 3 25 min time + 15 min vurdering fra sensor 1320 – 1400Trenerpar 4 25 min time + 15 min vurdering fra sensor 1410 – 1450Trenerpar 5 25 min time + 15 min vurdering fra sensor 1500 – 1530Oppsummering og avslutning 69

70 Kontakt • •www.art.diakonhjemmeths.nowww.art.diakonhjemmeths.no 70

71 Lykke til videre med ART treningen! 71


Laste ned ppt "MORALSK RESONNERINGSTRENING Tankekomponenten Lærer deltagerne om egne og andres moralske stillingstagende."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google