Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tvangsgifte eller ekte kjærlighet? 07.02.2008 Sverresborg, Norges Museumsforbund og ABM-utvikling.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tvangsgifte eller ekte kjærlighet? 07.02.2008 Sverresborg, Norges Museumsforbund og ABM-utvikling."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tvangsgifte eller ekte kjærlighet? Sverresborg, Norges Museumsforbund og ABM-utvikling

2 Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen  Befinner seg i skjæringsfeltet mellom kultur og opplæringsfeltet (barnehage til EVU og høyere utdanning).  Skal samarbeide med opplæringssektoren og med kultursektoren, samt samarbeide med frivillige og andre organisasjoner i skjæringsfeltet.  Et frodige og innovativ område!  Formidling, kunnskap og opplevelse i samspill og som en helhet.

3 Anne Bamford The Wow Factor 2006

4 Aktørene – The Coalface (Bamford)  Opplæringssektoren  ”Legge til rette for kunst opplevelser i skole, sette av tid til før og etterarbeid, og tilpassetema og fag.”  Allmennlærere  52% har ikke fordypning i kunst og kulturfagene, men underviser likevel i faget (Utdanningsspeilet 2006)  Faglærere  Har fordypning i faget – for eksempel ved NMH, musikk og PPU, kan gå videre til MA i musikk  Formidlingsavdelingene ved museene  Flere formidlere med bakgrunn i skole og med pedagogisk kompetanse?  Mange oppgaver – å kjøpe fri tiden til formidlere? Høyere status!!  Institusjonsbasert kulturliv  Strukturert samarbeid med opplæringssektoren, etablert samarbeid med fylkeskommunene og kommunene. ”Kulturkvartalet skaffer kompetanse, vi skaffer elevene”  Frie kulturlivet  Kompetansebehov innen pedagogikk og kjennskap til skole ofte nødvendig.  Kultursektoren  Kultursektoren: skal legge til rette for et godt og profesjonelt innhold i DKS.

5 Forventninger og tilbakemeldinger  Museene har forventninger til DKS og DKS til museene.  Museenes tilbakemeldinger som DKS vise blant annet til problemer praktiske ting: •Transport: fylke og kommuner får vurdere det selv og bruke dette av egne midler. •Skolens praktiske utfordringer: Er museene her imøtekommende? Museer har også utfordringer (samlinger ut)!  Det frie kulturlivet og opplæringsfeltet – motsetninger og museenes plass i dette: •Færre ’uenigheter’ mellom museer og opplæringssektor? •”Kultursektoren må være mer ydmyk og høre på hva skolene ønsker. ” •”Opplæringssektoren kan ikke kritisere fagkompetansen til kulturen.” -”Opplæringssektoren er allerede våre kollegaer.”

6 Samarbeid:  Mellom institusjoner:  Fylkesløsninger og Møteplasser: Kulturforum med museer, kirken, kino, opplæringssektoren, med flere. •Minst 1/3 av midlene skal overføres til kommunene, men fylkeskommunen holder tilbake pengene om ikke et kulturforum blir etablert.  Om kulturarv: Dette er et felles ansvar!  Åpne opp kulturminnebegrepet: ikke bare de fysiske tingene, men også de sporene som menneskene setter, den materielle og immaterielle kulturarven (UNESCO) (tradisjoner, handlingsbåren kunnskap). •Ikke et jippoår: langsiktig tekning! Faglig samarbeid, publikumstilbud sentrale punkter. •2009: Dagliglivets kulturminner er overordnet tema.

7 Samarbeid:  For å lykkes (Drammen):  Styringsgruppe: kultursjef, rektor, kulturskolen og kommunens kulturkonsulent (en som skjønner organiseringen som er del av skolehverdagen),  Arbeidsgruppe: kulturkonsulenten, aktører, lærer og rektore  Kommunens kulturkonsulent  Skolene ved kulturkontakter (informasjonsflyt og kompetanseheving) (fritimer for lærerne),  Lærere (orientering og dialog om behov og skriftlige evalueringer på etterkant),  Elever/kulturverter

8 Endring av formidlingspraksis i samarbeid med skolen  Forankring i stortingsmeldinger, læreplanene og informasjon til rektorer med mer.  Prøvde ut ulike tradisjonelle metoder og der elever selv fikk være aktiv, var de mest interessert i læringen og budskapet: Altasaken, Drageutstillingen, Steinalderdagene  Momenter for praksis:  Felles mål for felles forståelse  Lærer og museumspedagoger er kollegaer  Kritisk fokus på utvalg av aktiviteter  Støtte på ulike kompetanser  Overlapper hverandre og fordeler roller i prosesser  Fokus på elevens opplevelse og læring

9 Bruk av nærmiljøet –å vandre eller ikke vandre?  ArkitekTUR  En reell vandring: barna er eldre! Ser færre hus/ting og ender opp på museet for en workshop.  Drammens Museum bruker lærerkompetansen slik at DKS aspektene formidling og læring er samkjørt med praktiske hensyn som transport- og timebehov, læringsplanene og andre opplæringssektoraspekter.  SkulpTUR: Hva, hva, hvor?  3. trinn, barna er 8-9 år. Trafikksikkerhet og forbehold. Tid/konsentrasjon: lange avstander, korte bein!  Buss: Klokkeslett, logistikk. Timeplan og lunsjtider!  Hvilken skulpturer? Sentrale skulpturer, sikkerhet og lyd/støy. Kunstnere valgt i første omgang og mistet den pedagogiske dimensjonen og skulpturene var ikke sentrale nok. Andre året pedagoger riktig, men skulpturene var i farlige omgivelser. Med mer.

10 Utfordrende teater og utfordrende historier  Utfordrende historier!  Museene kritisert for å romantisere fortiden  Endring i fokus de siste årene  BRUDD-prosjektene – ta tak i de vanskelige temaene  Fokus på utfordrende tema og bortgjemte historier.  Utfordrende museumsteater i formidlingen!  Nærforbindelse med publikum  Dagens mennesker og sin kulturhistoriske fortid  Levendegjøre museet og historien  Aktiviserer føleøser  Gir publikum valget mellom involvering og distansering Museum theatre: Communicating with visitors through drama. (Cathrine Hughes, 1998)

11 Oppsummeringsdebatt  Kvalitetsbegrepet:  Enig om profesjonell kunst som prinsipp, men hvor plasserer vi da kulturminne og kulturarv?  Museenes plass i denne debatten og deres formidlingskompetanse. Pedagogisk bakgrunn, læring gjennom kunstfagene, samarbeid med opplæringsfeltet. Status for arbeidet?  Kulturarv og presentasjon:  Mer om innhold enn kunstart og bruker de andre kunstartene mer enn de andre for å formidle seg selv. Samproduksjon om andre kulturfag: •Sverreborg – et scenekunstprodukt? •Alta – et scenekunstprodukt?

12  Kvalitetssikring:  Mer fra staten – penger, prosjekter og føringer! •Fylkene styrer, koordinerer ca. 80% av DKS-midlene: hva ønsker de? Kulturarvkrav: Et godt møte mellom aktør og elev, den historiske dimensjonen skal være høyt hevet, kulturARV – det vi har tatt med oss i vår arv (gjøre fortiden relevant), utøvende – et menneske de møter som har dette som liv eller valgt dette som levevei (med et bankende hjerte! for et sært yrkesvalg…), gode kunnskaper om målgruppene!, er det bra (tar folk det alvorlig?), mulig å flytte på prosjektet og få folk med (effektiviteten), og lokal- og kommunalforankring. •Kritikk?: Museene har dette som oppgave likevel! Ta DKS visjonene litt mer innover seg…  Kvalitetssikring:  Forventninger til DKS-midlene: •Tildelingsbrevene: disse tolkes forskjellig av museumsdirektørene. •Flerfinansieringer av tilbudene i DKS?

13  Å endre etablert museumspraksis?  Læring i og læring gjennom – å bruke musikk som virkemiddel til å lære om andre områder, for eksempel kulturarv. •Minda er ikke en teaterproduksjon, da mister vi det museale!  Museene ikke på banen? •En vanskelig konsolideringsprosess – kanskje kommer musene på banen nå?


Laste ned ppt "Tvangsgifte eller ekte kjærlighet? 07.02.2008 Sverresborg, Norges Museumsforbund og ABM-utvikling."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google