Hvordan bli en bedre miljøjournalist? Tips til hvordan man skal få en bedre og bredere dekning av miljøsaker - Martin Ødegaard Tor Bjarne Christensen Miljøjournalen.

Presentasjon om: "Hvordan bli en bedre miljøjournalist? Tips til hvordan man skal få en bedre og bredere dekning av miljøsaker - Martin Ødegaard Tor Bjarne Christensen Miljøjournalen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan bli en bedre miljøjournalist? Tips til hvordan man skal få en bedre og bredere dekning av miljøsaker - Martin Ødegaard Tor Bjarne Christensen Miljøjournalen

2 11 utgaver i året Fagblad for miljøsaker 3 ansatte: 1 redaktør, 2 journalister Medlem av Fagpressen Redaktørplakaten Utgiver: Norges Naturvernforbund Lager også Natur & miljø Miljøjournalen

3 Miljødekningen i norske medier - Har blitt mye bedre. Før var vi stort sett alene på Klimapanelets konferanser - Mange færre feil. Det journalistiske kunnskapsnivået har økt. - Flokkmentalitet. Noen saker blir veldig store, andre glemmes. - Veldig mye klima (men lite om tilpasning til klimaendringer) - Klima overskygger naturmangfold og miljøgifter. - Naturmangfoldloven kommer i år. Burde utløst større fokus.

4 Vår metode - Graver i asken som ligger igjen etter nyhetsjegerne. - Går egne veier. Satser mest på egne ideer. - Å gidde å gjøre jobben. - Sitter nært til kilder i Naturvernforbundet og i miljøbevegelsen for øvrig, men får nok ikke de beste tipsene. - Forskere og miljøorganisasjoner – viktige kilder. - Gode kilder = mange gode saker

5 Klimapanelet - Norske klimaforskeres syn på IPCC og årsaken til klimaendringene - 96 % støtter IPCCs konklusjon om at klimaendringene er mest menneskeskapt - 90,3 prosent tror utslipp av klimagasser vil påvirke klimaet mest - 2,7 prosent – naturlige svingninger - 7 prosent – begge deler

6 - Her kombinerte vi data fra rødlistebasen og fangststatistikken til fiskeridirekttoratet: - Alle rødlistede marine fisker beskattes. -Kritisk truede arter som ål og sterkt truede bestander som kysttorsk fiskes, trass i advarsler fra forskerhold - 500 millioner i 2007 – sterke næringsinteresser Rødlistefisket

7 Hvem svarer på hva? Miljøbevegelsen

8 •Bellona – Atomkraft, energieffektivisering / CO2-lagring, forurenset grunn / industriutslipp •Natur & Ungdom: Samferdsel, oljeutvinning, vindkraft •Naturvernforbundet: Klassisk naturvern, lokale miljøsaker, noe energi, noe samferdsel

9 Hvem svarer på hva? Miljøbevegelsen •Fremtiden i Våre Hender: Livsstil, personlig ansvar, personlige løsninger. Norwatch – Overvåker norske bedrifter i utlandet •Grønn Hverdag: Mye samme som FiVH. Miljøgifter. Veldig løsningsorienterte. Lite økofilosofi •WWF: Biologisk mangfold / klassisk naturvern – også internasjonalt. Utvider seg noe nå.

10 Hvem svarer på hva? Miljøbevegelsen •Zero: Natur & Ungdom 10 år etter. Alternativ energi - vindkraft, hydrogen som drivstoff, biodrivstoff. Nullutslippsløsninger med klima som bakteppe. •Miljøvernforbundet: Miljøgifter og miljøforurensning. Villaks •Greenpeace: Energi, klima. Fiskeri / havspørsmål •Alle organisasjonene: Klima og energi

11 Miljøinformasjonsloven •Gir alle rett til informasjon om forhold som kan skade eller true miljøet •Gjelder for offentlige og private virksomheter, men ikke privatpersoner •Kan gjelde forhold utenfor Norge, dersom varen omsettes her •Virksomheten har en måned til å svare på spørsmålene, som må være konkrete (NB!) •Hvis virksomheten avslår å gi miljøinformasjon, kan du kreve skriftlig begrunnelse for avslaget innen tre uker.

12 Tips til videre arbeid Lokale saker •Energifrigjøring i bygg – spesielt offentlige •Utdanningen i byggebransjen •Hyttebygging og energibruk

13 Tips til videre arbeid Olje •Norske oljeselskaper i utlandet Norsk Standard vs utenlandsk standard •Oljeindustrien og utslippsøkningene •Hvordan fungerer den norske oljeforvaltningen? •Kilder: Unni Berge, Bellona Elin Lerum Boasson, Fridtjof Nansens institutt Norwatch – Norske selskaper i utlandet

14 Tips til videre arbeid •Regnskogmilliardene – holder politikerne det de har lovet? •Verdens matvaresituasjon •Klimaendringenes påvirkning på norsk naturmangfold

15 Tips til videre arbeid •Klimaforskning er veldig mange fagfelt •Bedre sjekk av kilder – forskning omkring klima. Hvem står bak? •TIK-senteret på Blindern. Forsker på forskning

16 Klimakvoter - Kvotemarkedet omfatter nå 40 prosent av de norske CO2-utslippene - Viktig virkemiddel for å redusere CO2-utslippene. - Frem til 2007 var kvotene veldig billige. - Nå strammes kvoteregimet inn og prisen på kvoter går opp. - Hvordan påvirker dette bedrifter og virksomheter i ditt dekningsområde? - Blir det lønnsomt for bedriftene å redusere utslipp fremfor å kjøpe kvoter. Hvilke tiltak kan gjennomføres? - Svært sentral del av klimaregimet. Har nesten ikke vært nevnt i norske medier. - Kilder: SFT, industribedrifter, miljøorg.

17 Kommunale klimaplaner - Hvilke kommuner har laget klimaplaner og hvilke har det ikke? - Hvor stort utslipp av klimagasser har kommunen? - Hvordan blir utslippene i fremtiden? - Mål for utslippsreduksjon. - Hvilke tiltak som bør prioriteres? - Hva vil det koste? - Hva kan man spare? -Lag oversikt over kommunene i ditt dekningsområde. - Kilder: www.sft.no /klimaplaner, miljøorg.

18 Tilpasning til klimaendringene - Hva har kommunene gjort? - Klimaendringene vil få konsekvenser lokalt. - Det vil komme mer nedbør. - Faren for ras og flommer vil bli større. - Har kommunene lagt dette inn i sine planer? - Kloakknett, veier, infrastruktur, nye byggesaker - Prognosene sier at store deler av landet vil få mer enn 20 prosent mer nedbør mot slutten av dette århundret. - Gå inn på www.senorge.no og se hvordan det bli i ditt område.www.senorge.no

19 Miljøgifter -Miljøgifter i ammunisjon. Hvorfor så stille? Norge våpenprodusent. Nammo vil ikke fortelle hvilke stoffer de bruker. Skyter granater i Mjøsa. - Bakmennene i miljøgiftspredningen. Hvorfor hører vi aldri hvem som har solgt giften og dermed også forårsaket skandalen egentlig, f.eks nylig i Mjøsa oljeutslipp, 400 liter olje, eller bromerte flammehemmere i Ålesund for bromerte flammehemmere og Nordsjøen for PFOS? Ellers tidligere skipsmaling med PCB og TBT. Det finnes mange spor til en rekke av kildene. -Miljøgiftbombene. Tonnevis av gift ligger åpent mange steder i Norge. Se f.eks nærmere på Florvågen, Askøy, hvor de har verdens høyeste målinger av PCB i ål.

20 Unike skoger - Norske urskoger åpne for hogst - Norge er i ferd med å miste de siste unike skogene - Sjeldne rødlistearter - Hvordan er det i ditt område? - Kilder: Lokale biologer og naturvernorg., Artsdatabanken: rødlistebasen Rapport fra NNV: Unike skoger - Bilde: Olivinfuruskog, finnes bare i Norge, en rekke utrydningstruede arter, åpen for hogst

21 Rødlistefisket -Det foregår utstrakt beskatning av utrydningstruede arter. - Kysttorsk, uer, ål, tobis m.fl - Hvordan er situasjonen i ditt dekningsområde. Hvor mange rødlistearter finnes det i området (rødlistebasen), hvilke beskattes og hvilke er særlig sårbare for beskatning. - Kilder: Artsdatabanken, Norsk Rødliste 2006, Rødlistebasen, Fiskeridirektoratet

22 Økosystemkrise? - Ikke kartlagt helheltig - Glamourarter fremfor økosystemer - Mange økosystemer under sterkt press - Tareskogen, korallrev, unike skoger, kystnatur - Satses svært lite - Hvordan er det i sitt område? - Viktig jobb: Statusrapport for Norges viktigste økosystemer

23 Ulovlige fyllinger - Det finnes søppel og svineri og ulovlige fyllinger rundt i hele Norge. - Naturvernforbundet i Buskerud har avslørt flere titalls ulovlige deponier i sitt fylke. - Forsøpling - Forurensing av farlige miljøgifter - Kilder: Kommunen, Fylkesmannens miljøvernavdeling, lokale miljøvernorganisasjoner. - Kartlegg selv.

24 Bukken og havresekken - Se på veisaker og utbyggingssaker. - Er det tatt tilstrekkelige miljøhensyn. - Hensynet til sårbar natur og truede arter stiller ofte svakt i møte med næringsinteresser. - Norge er bundet av internasjonale forpliktelser. - Riokonvensjonen. Tapet av arter skal stanses innen 2010. - Her har dere journalister et ansvar. De fleste av disse sakene oppdages trolig ikke. - Kilder: Lokale biologer, lokale naturvernorganisasjoner, Sabima, Norsk ornitologisk forening, Norsk Entomologisk forening m.fl.