Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Innvandrere i bygdenorge - nye innbyggere eller trekkfugler? Marit Aure, dr. polit seniorforsker Norut Northern Research Institute,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Innvandrere i bygdenorge - nye innbyggere eller trekkfugler? Marit Aure, dr. polit seniorforsker Norut Northern Research Institute,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Innvandrere i bygdenorge - nye innbyggere eller trekkfugler? Marit Aure, dr. polit seniorforsker Norut Northern Research Institute, Tromsø

2 Norut – Northern Research Institute Nasjonalt forskningskonsern med ståsted i Nord-Norge 130 ansatte i Tromsø, Alta, Narvik, Harstad Samfunnsforskning, teknologi og innovasjon - Offentlig styring - Offentlig og privat innovasjon - Flyttemønster og migrasjon - Næring; petroleum, fisk, reiseliv mm - Klima og miljø - Arbeidsmarked, utdanning og kompetanse - Kjønn, etnisitet, alder, - Kulturelle endringsprosesser - ICT og helse/omsorg

3 Studier, migrasjon og integrasjon •Arbeidsmigrasjon Teriberka - Båtsfjord •Global Future, innvandrere med høyere utdanning •Kompetansebehov og rekruttering i fiskeforedlingsindustrien •Rekruttering av arbeids kraft, tilflytting til distriktene

4 Hvem er vi og hvordan lever vi? – et majoritetsinkluderende perspektiv •Et familiesentrert hverdagsliv •Hjelpevillige… •”væringer og tilflyttere”

5 Bygdebilder •Høyere fruktbarhetstall –Barnebosettingens selvforsterkende spiral •Stabil, høy utflytting (jenter) – en aldrende befolkning! –Økende tilbakeflytting av jenter •Urbanisering – en global trend •Men ingen har sett en nettoflytter •Utdanningsnivå, drop-outs •Helse, levealder, lønn, flere uføre •Primærnæringsdominert, ufaglært arbeid •Og gode muligheter for interessante jobber •Vekst, variert arbeidsmarked

6 Flytte- og bostedsvalg •De samme prosessene? –Viktigste flyttemotiv til og fra bygda: arbeid –Bo-motiv: sted/miljø –Flytting: betinget valg i en strukturert situasjon? –Å bo: i mindre grad et aktivt valg –Mer pendling, flerstedstilknytning og mobilitet •60% har ikke flyttet siste 7 år •Ved 40års alder bor 70% på eget eller partners hjemsted

7 Bolyst - Sted og miljø: Hva gjør at vi bor, blir og trives? -stedstilhørighet, deltakelse, delaktighet

8 Migrasjon er ikke som det engang var Stor variasjon: empiriske mønster -Arbeidsmigrasjon -EØS-området, tredjeland, global elite -Flyktninger -Med ulik status og rettigheter -Familiegjenforente – medfølgere, -Ekteskapsmigrasjon, avhengige migranter -Papirløse og ikke registrerte Ulike utfordringer - glidende overganger - store forskjeller i og mellom grupper kjønn klasse utdanning

9 Trender – hvem er de? -Stabilt – og økende: ca 3%, 214 mill i 2010, -Norge 1,3% i 1970, 8,8%-12,2% i Økt midlertidighet, -arbeidskontrakter, innleie, -Frem og tilbake, sirkulært -Flere nye land og steder -komplekst, flerstedlighet, -transnasjonale forbindelser -Ufaglært, faglært, høykvalifisert -Flere kvinner

10 Hvordan opplever de distriktsnorge? •Glad for arbeid og bolig, takknemlig for lønn •Forventninger –Skal være takknemelig… –Den positive stereotypien: dyktig og hardt-arbeidende •Rettigheter og lover – fagorganisering, kjøper og pusser opp boliger –Negative stereotypier •Tar jobbene fra oss •Får særfordeler •Isolert, langt, dyrt og stille, frisk vakkert og ensomt? –Vanskelig å bli kjent

11 Inkludert i arbeidsliv – segregert i resten? •Segregering på arbeidsplass? –Lunsjpauser, arbeidsmiljø, –Kvalifikasjoner og opprykk, degradering •Sosial segregering - Gettoiseringens trygghet og forbannelse –Komfortabelt, –oppfatninger korrigeres ikke, blir ikke delaktig

12 Hva består bolyst-cocktailen i ? •Blandingen mellom ingrediensene er ulik –på ulike steder –Hvordan gjør vi det her hos oss? –For ulike folk •Hvor får en tak i denne cocktailen?

13 Sted, geografi Market - bytterelasjoner Sivilsamfunn- medlem - deltaker Famile- venner gjensidighet Hva trengs for å virke og delta i vårt samfunn? •Steder •Fellesskap •Stedlige fellesskap •Noder i sosiale nettverk som strekker seg geografisk, tidsmessig, preget av sosiale posisjoner, kontroll over mobilitet

14 Integrering til Steder •preges av størrelse, beliggenhet, lokale trekk •er sosiale institusjoner –Krever lokal kunnskap, kjennskap, relevant språk Sosial kompetanse er (også) kontekstuell –Strukturer: kjønn, alder, etnisitet, sted –Kontekst: situasjoner, arena –Nettverk aktiverer og mobiliserer kunnskap K unnskap må gjøres for å bli relevant

15 Innganger •Språk –Verktøy i sosiale relasjoner –Organisere for kontakt – snakke! •Lokalkunnskap og tilhørighet –Lese aviser! –Hva snakker en med fremmede om? –Blir kjent mens en gjør noe, også på arbeidsplass –Utviklingsmuligheter i jobb og fritid •Livsfaser og kultur, kvinner og menn –Ulike behov og interesser, kjønnede strukturer •Nettverk –Styrken i svake bånd – lager nye forbindelser –Overlappende nettverk, bekjente fra ulike arenaer –Barn og foreldremøter, organisasjoner - LÆRING

16 Lokal kunnskap, hva trenger en å vite? •Hvem er rett adresse for hva? •Hva trengs for å formidle seg selv og sin erfaring? –Hvordan får folk jobb? •Hva trengs for å utføre en jobb? –Hva er kommunens oppgaver? –Hvor langt er det til Kongsberg og antall innbyggere i Drammen? –Hva er Ringerikspoteter og aktuelle politiske debatter? –Hva er viktige næringer i Buskerud, hvilke bedrifter finnes?

17 Å få utenlandske innbyggere til å bli •Globalisering, kommunikasjonsteknologi – flytte til og fra •Innbyggere, arbeidstakere, naboer = mennesker som stiller krav til jobben, men •Livet er mer enn jobb –Hverdagslivsperspektiv –Bolig –Hushold: individ, med ulik behov -Politisk deltakelse; borger -Sosial og kulturell deltakelse -Nabo, kollega, sjakkspiller, Også for innvandrere! familie trivsel Arbeid bolig LIV ! fritid

18 Innvandrere og vi må svare på: •Hvordan kan vi/de lærer språket? –Hvor, fra hvem, hva passer praktisk •Hva slags lokal kunnskap trenger og mangler vi/de? –Hvor får en det •Hva trenger de å vite om det norske samfunnet? –Og hvor får en den kunnskapen •Hvordan virker kjønn-alder/livsfase inn i liv – og arbeidsliv? •Hvordan bygge nettverk – på hvilke arenaer tar vi imot?

19 Kom som du er, bli som oss?! •Å integrere: å inkludere andre og seg selv – flerveis prosess •I hvilke roller? •På hvilke arena? •Majoritets –og minoritetsdeltakelse i kartlegging av behov, mulighetsrom, planlegging og iverksetting


Laste ned ppt "Innvandrere i bygdenorge - nye innbyggere eller trekkfugler? Marit Aure, dr. polit seniorforsker Norut Northern Research Institute,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google