Nyheter fra Ayurveda Hallvard M Reiso.

Presentasjon om: "Nyheter fra Ayurveda Hallvard M Reiso."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nyheter fra Ayurveda Hallvard M Reiso

2 Bare gammelt nytt Ayurveda er mer enn 7000 år gammelt
I henhold til Ayurveda ligger kunnskapen i bevisstheten Forskning bekrefter effekter som er påstått i tusener av år men – intet nytt!!

3 Hva er Ayurveda Et helsessystem som er over 7000 år Ayu – Liv
Veda - kunnskap eller læring Omfatter ernæring, medisiner, livsstil, behandling, diagnose osv.

4 Veda De eldste opptegnelsene av kunnskap vi kjenner
De eldste er over 5000 år gamle De omhandler Spiritualitet - Musikk Astronomi - Dans Astrologi - Landbruk Yoga - Generell vitenskap Arkitektur - Forsvar

5 Ayurveda og skolemedisin
Mange kilder mener Hippokrates studerte ayurveda i India. I middelalderen var skolemedisinen kraftig påvirket av arabisk medisin som utsprang fra ayurveda På 1600-tallet praktiserte Paracelsus, som av mange regnes som en av opphavsmennene til moderne skolemedisin, et medisinsk system som lånte mange elementer fra Ayurveda – blant annet bruk av mineraler som sink. Joseph Constantine Carpue brukte 20 år på å studere lokal plastisk kirurgi i India og ble en av de første til å utføre et rhinoplastikk-inngrep i vesten i Ved å ta hud fra pannen gjorde man forbedringer på nesen. Denne teknikken er blitt kjent i vesten som «Carpue’s operation», men er identisk med prosedyrene utført i India i årtusener. Kirurgi-instrumentene som Ayurveda beskrev i Sushruta Samhita ble senere modifisert i vesten.

6 Ayurveda i dag Et helsesystem godkjent av WHO
En integrert del av Indias offisielle helsevesen Har kartlagt og benytter minst 2000 av Indias medisinske planter og urter I Charaka er det beskrevet over urtekombinasjoner Inkluderer også mineraler og metaller bearbeidet etter helt spesielle prosedyrer

7 Ayurvedas definisjon av helse:
Den som har doshaene i balanse, har god appetitt, normal funksjon av dhatuene (kroppsvevene), malaene (kroppens avfallsstoffer) i balanse og som vedvarende har kroppen, sinnet og sansene fylt med lykksalighet, kalles en frisk person. Sushruta Samhita 15,41 Ayurveda sier at; ”Helheten er mye mer enn summen av hver enkelt bestanddel” Ayurveda betyr; Kunnskap (Ved) om livet (ayur)

8 Den ayurvediske modellen for anatomi og fysiologi
Doshaene Grunnleggende universelle styrende prinsipper -ubalanser Dhatuene Grunnleggende funksjoner som understøtter og danner kroppsvev Malaene De ulike typer avfallstoffer fra kroppen Shrotaene Alle kroppens transportkanaler fra den minste til den største kanalen i kroppen

9 Doshaene Tre styrende prinsipper for oppbyggingen av universet (vata, pitta, kapha) Sykdom kan oppstå ved: For mye av doshaene For lite av doshaene Forflyttning av doshaene Doshaene i balanse Sinn og kropp vil være sterk, frisk og alle funksjoner i balanse Doshaene i ubalanse Kroppens og sinnets balanse, funksjoner og naturlige intelligens blir forstyrret Fører over tid til sykdom

10 Tre grunnleggende funksjoner
Vata - Bevegelse Pitta - Energiproduksjon Kapha - Struktur

11 Mahabhutaene (elementene)
De fem elementene som danner grunnlaget for de tre doshaene: Akasha - rom Vayu - luft Tejas - ild Jala - vann Prithivi - jord

12 Vata dosha Vata dosha uttrykker seg i alle kroppens bevegelser og rytmer Bevegelsesorganer, armer og ben osv. Blodsirkulasjon Sammentrekning og utvidelse av hjerte og lunger Bevegelse i tarmsystemene og avføring Aktiviteten i nervesystemet Sammentrekning av muskulatur Celledeling DNA aktivitet

13 Pitta dosha Oppbygging av vev Hormonproduksjon Energiomsetning
Fordøyelse Avfallsprodukter

14 Kapha dosha Struktur og styrke Fysisk styrke Vevsstruktur
Kroppsstruktur Cellen Celle-membran Organelle-membran Synapser

15 Vata styrer de andre doshaene
Vata styrer all bevegelse og påvirker derfor de to andre doshaene Pitta og kapha kan ikke bevege seg selv Vata ubalanser oppstår lettere enn Pitta og Kapha ubalanser Vata ubalanse påvirker de de andre doshaene negativt Flest sykdommer forårsaket av Vata Vata – ca. 60% av alle sykdommer Pitta – ca. 25% av alle sykdommer Kapha – ca 15% av alle sykdommer

16 De tre doshaer - egenskaper
Kvaliteter Funksjoner Plassering Vata Bevegelse, sirkulasjon, klar, hurtig, lett, kald, forfinet, liten, ru, tørr, røff, skjør og leder de andre doshaene Alt vedrørende bevegelser i kroppen, nervesystemets aktivitet og kroppens utskillelsesmekanismer Nervesystem, sanser, Vatas hovedsete er fra navlen og ned inkl. tykktarm Pitta Varm, skarp, sur, sterk, væskende, litt letthet, litt oljet Varmeproduksjon, stoffskifte og fordøyelse Magesekk, tynntarm, øynene, hud, området omkring navlen Kapha Tung, oljet, langsom, kald, solid, stabil, sløv, søt, myk, klebrig, slimet, stor Strukturerende egenskaper i fysiologien, biologisk styrke og kroppsstruktur Hodet, brystregion inkl. lunger og det respiratoriske system, ledd, mage

17 Vata dosha BALANSE Mental årvåkenhet Korrekt dannelse av kroppsvev
Normal utskillelse av avfallstoffer God og sunn søvn Sterkt immunforsvar Glede, inspirasjon og oppstemthet UBALANSE Tørr/ru hud Søvnløshet Forstoppelse Trøtt uten definert årsak Spenningshodepine Overfølsom for kulde Degenererende leddbetennelse Undervektig Nervøs og bekymret

18 Pitta dosha Normal kroppsvarme Normal tørst Sterk fordøyelse
BALANSE Normal kroppsvarme Normal tørst Sterk fordøyelse Glansfull og frisk hud Skarpt intellekt Tilfredshet Ernergisk UBALANSE Hudutslett Betennelse i huden Magesår/halsbrann Irritert tykktarmsyndrom Synsforstyrrelser For høy kroppsvarme Tidlig grått hår/skallet Irritabilitet/fiendtlighet Mangel på selvreferanse

19 Kapha dosha BALANSE UBALANSE Muskelstyrke Fet hud Vitalitet
Utholdenhet Sterk immunitet Hengivenhet Gavmildhet Mot og verdighet Stabilt sinn Velfungerende ledd UBALANSE Fet hud Langsom og treg fordøyelse Bihuleplager Rennende nese Astma og andre respiratoriske plager Depresjon Grisk og egosentrisk adferd

20 Dosha - tid og perioder Dosha Tid på døgnet Årstid Alder
Tid etter måltider Vata 02-06 14-18 Sen høst Vinter Over 60 Fra 3. time etter mat Pitta 10-14 22-02 Sommer tidlig høst 30-60 2. time etter mat Kapha 06-10 18-22 Vår 0-30 1. time etter mat

21 Agni - kroppens ulike forbrenningsilder
Agni er kroppens ulike forbrenningsilder (totalt 13 stk.) Agnienes (forbrenningsildenes) funksjon er å omforme mat til energi, kroppens fysiske byggestener og avfallsstoffer Nest etter Vikriti (ubalanse) er Agniens styrke den viktigste faktor man tar i betraktning når man foreskriver en diett

22 Ama - Slaggstoffer Avfallsstoffer utvikles når mat ikke blir ordentlig fordøyd P.g.a. feil mat i henhold til konstitusjon For tungt fordøyelig mat Forurenset mat (med kjemikalier eller rester etc.) Ufordøyd mat blir avfallsstoffer - Ama Hvis ikke de utskilles, blir de ført rundt i kroppen Kroppens transport kanaler blokkereres Kroppens funksjoner forstyrres De fleste sykdommer er forårsaket av ama.

23 Hvordan forebygge ubalanser
Vata - Hold en rolig regelmessig rutine Gå tidlig til sengs Spis måltider til samme tid hver dag Ha daglig avføring - helst om morgenen Hold deg varm når været er kaldt Drikk mye varm væske Unngå stimulerende midler Favoriser søt, sur og salt smak

24 Hvordan forebygge ubalanser
Pitta - moderasjon og å holde seg avkjølt er de viktigste elementer. Prøv å unngå: For mye varme Overeksponering av sol Alkohol og røyking Stressende tidsfrister For mye aktivitet og overarbeid For mye krydret, sur og salt mat Å hoppe over måltider

25 Hvordan forebygge ubalanser
Kapha - Stimulering er nøkkelen. Unngå for mye hvile og søvn Favoriser krydret, bitter og astringent smak på maten Få mye trim Søk variasjon i livet Ikke spis for mye tung oljet mat Hold deg varm i kaldt vått vær

26 Vata typer Lett og tynn fysiologi Handler raskt Liker ikke kulde
Uregelmessig sult og fordøyelse Lærer og glemmer fort Tendens til å bekymre seg Tendens til å få forstoppelse Alltid aktiv Lett forstyrret søvn, ca. Seks timer Har tendens til å slite seg ut, lav fysisk utholdenhet Tendens til krøllet hår Tørr, ofte mørk hud Fremtredende ledd, sener og blodårer

27 Pitta typer Moderat bygning Handler i moderat tempo
Liker ikke for høy varme Sterk sult og fordøyelse Lærer og husker i moderat tempo Moderat hukommelse Blir lett irritabel Regelmessig avføring, noen ganger løs mage eller ofte avføring God søvn, middels lang søvn, ca 7-8 t Driftig og skarp Tynt rødt hår Rødlig hud, fregner og føflekker Tidlig grå hår og/eller skallet

28 Kapha typer Solid og kraftig bygning Sakte og metodisk
Misliker fuktig vær Langsom fordøyelse og mild appetitt Lærer og glemmer sakte Rolig og stødig Regelmessig avføring Tung og lang søvn, ca 8-10 timer Utholdenhet og styrke Mørkt, fyldig hår med litt fall Oljet, myk og ofte lys/hvit hud

29 Blandet dominans av doshaene
Alle mennesker har påvirkning fra alle tre doshaen. De kan domineres av en, to eller tre Varianter av blandet dominans: Vata/Pitta Pitta/Vata Pitta/Kapha Kapha/Pitta Vata/Kapha Kapha/Vata Vata/Pitta/Kapha (Samadosha)

30 Vata/Pitta eller Pitta/Vata
Ligner på Vatatyper fysisk Desto mer Pitta, desto mer muskler og styrke Likhet til rene Vatatyper: Raske bevegelser, vennlige og snakkesalige Forskjeller fra rene Vatatyper: Mer initiativrik, skarpere mer konsentrert intellekt, mer energi, utholdenhet og selvsikkerhet Større stabilitet, bedre fordøyelse og regelmessig avføring Tåler bedre kulde og mindre sensitiv til omgivelsene Håndterer problemer med entusiasme

31 Pitta/Kapha eller Kapha/Pitta
Kombinerer energi og pågangsmotet til Pitta med den solide stabiliteten til Kapha De er mer muskuløse enn Vata/Pitta Mer Kapha Høyere fett/muskelandel Veldig godt utgangspunkt for atleter Pitta gir energi og Kapha gir utholdenhet Mer Kapha mindre tendens til å trene Kan ha problemer med å hoppe over et måltid

32 Vata/Kapha eller Kapha/Vata
Tynn fysikk, men ikke så tynne som en ren Vata-type Jevnere temperament Større indre styrke og stabilitet Desto mer Kapha, desto saktere i bevegelsene Kan være raske og effektive når handling er nødvendig En rolig og avslappet væremåte Besindigheten viser dominans av kalde doshaer Fordøyelsen kan være uregelmessig og sakte Intoleranse for kulde

33 Vata/Pitta/Kapha (Samadosha)
Integrerer alle tre doshaenes kvaliteter I balanse nyter de det beste av alle tre doshaene Stabil balanse: Større stabilitet og fleksibilitet enn de andre I balanse skal det mye til å få samadoshaene ut av balansen Når ubalanser oppstår kan det være vanskelig å gjenopprette balansen

34 Vata og de fem subdoshaene
Prana vata Hjernen, hjertet og det respiratoriske system Udana vata Strupen, øvre del av det respiratoriske system, navlen Samana vata Magen og tynntarmen Apana vata Tykktarmen, urinsystemet, skrittet, sexuelle organer inkl. prostata, testikler og livmoren Vyana vata Over hele kroppen, spesiellt nervesystemet, sirkulasjonssystemet, huden og leddene

35 Pitta og de fem subdoshaene
Pachaka pitta Magen, tolvfingertarmen og tynntarmen Ranjaka Pitta Leveren, milten og blodet Sadhaka pitta Hjertet Alochaka pitta Øynene Bhrajaka pitta Huden

36 Kapha og de fem subdoshaene
Kledaka kapha Magen Avalambaka kapha Hjertet, bryst, hele det respiratoriske system Bodhaka kapha Tunge, svelg Tarpaka kapha Hodet, bihuler, hjernen og ryggsøylen Shleshaka kapha Over hele kroppen og leddene

37 De syv Dhatuene (vevstypene)
Fysiologisk betegnelse Plager som følge av ubalanse Rasa Fordøyelsesvæske og blodplasma (første resultat av fordøyelsesprosess) Sløvhet, trøtthet, tunghet, smerte i kroppen, dårlig ånde (både lukt og smak i munnen) Rakta Blod Kviser, byller, kjempebyller, hvite hudflekker, innvendige blødninger, blødere Mamsa Muskler og hud Krampe og muskelsvinn, hudplager Meda Fett Overvekt, høyt kolesterol, diabetes, lavt energinivå Ashti Bein og brusk Leddsykdommer, leddgikt, beinskjørhet, problemer med hår og negler Majja Beinmarg og nervevev Alvorlige nervesykdommer, svimmelhet, øye- og øre-plager og smerte i skjelettet Shukra Reproduktive vev og væske Ufruktbarhet, impotens, manglende vitalitet, prostata plager

38 Malaene - kroppens avfallsstoffer
Mootra Urin Purisha Avføring Swed Svette

39 Shrotaene - kroppens transportkanaler 1
Hva som transporteres Pranvaha - Livgivende pust Respiratoriske system (Kanaler som frakter prana) Vital livgivende luft Udakvaha - vann Kanaler i organer som skiller ut væske som, ganen og bukspyttkjertelen etc. Væske Annvaha - mat Fra spiserøret til enden av tynntarmen Mat Rasvaha Hjertet og tarmtottene Næringsvæske og plasma Raktvaha Blodårer, leveren og milten Blod Mamsvaha Kanaler til/i hud, sener og leddbånd Muskelingidienser som ulike væsker, melkesyre etc. Medvaha Kanaler i fettvevet Ingredienser til fettvev

40 Shrotaene - kroppens transportkanaler 2
Hva som transporteres Asthivaha Kanaler i bein og ledd Ingredienser i beinvevet som kalsium, leddvæske etc Majjavaha Kanaler i bein og ledd og nervevev Væske som skilles ut av nervevev og beinmarg Shukrvaha Eggstokker, testikler og prostata Sæd- og egg-celler Mootrvaha Nyrer og urinblæren Urin Purishvaha Tykktarm og endetarm Avføring Swedvaha Kanaler i fettvev og huden Svette Garbhvaha Livmor Foster

41 Ayurvedisk urteterapi
Et ayurvedisk urtepreparat inneholder ofte 10 urter eller mer. Vanligvis er det en eller to aktive urter som er ansvarlig for hovedeffekten i produktet. Støtteurter gjør hovedurtene mer virksomme Noen bedrer fordøyelsen og styrker opptak og biotilgjengelighet for de aktive urtene. Slaggstoff reduseremde urter.Blokkeringer i kroppens mikrokanaler motvirker urtenes effekt. Urter som motvirker bivirkninger av andre urter

42 Diabetes i Ayurveda Dhatu Subdosha Rasa Rakta Medha Ranjaka Pitta
Apana vata (Samana, Prana) Kledaka Kapha Dhatu Rasa Rakta Medha

43 Diabetes Diett Tilleggsbehandling Vata reduserende uten tung mat
Kapha reduserende hvis overvekt Ingen alkohol, ris, poteter, rødt kjøtt, kullsyreholdige drikker (vær også forsiktig med korn) Tilleggsbehandling Lag juice av 1 bitteragurk. Drikk juice. La 1/2 ts bukkehornsfrø stå over natten i 1/2 kopp med kokt vann. Drikk og spis frøene om morgenen Lett trim og morgentur

44 Urtebehandling av Diabetes mellitus
Ayurveda har en rekke urter som er effektive mot diabetes type 2. To urter som har meget lovende forsknings resultater er: Gymnema sylvestre Pterocarpus marsupium

45 Gymnema Sylvestre

46 Gymnema Sylvestre 1 I Ayurvediske skrifter er Gymnema kalt Gurmar, som betyr ”sukker dreper” Den er beskrevet som virksom mot glycosuria (madhumeha) og andre problemer i urinveiene. Ved å tygge på bladene mister man smaken på søtt, et viktig poeng for å balansere blodsukkeret.

47 Gymnema Sylvestre 2 En plante som tradisjonelt har vært brukt til å behandle diabetes type 2. Ekstrakt av bladene reduserer smaken av søtt i maten, reduserer sukkersug – virkninger som kan være viktige bidrag for dem som ønsker å balanserer blodsukkeret. Bladene inneholder Gymnemisyre, som kan undertrykke/forsinke transporten av glukose fra tarmene til blodet. Den regulerer også appetitten og trangen til mat.

48 Pterocarpus Marsupium (Indisk kino tre) 1
En av de beste urtene mot hypoglycemi (lavt blodsukker), hyperlipidemi og hyperkolesterolemi (høy kolesterol) Stimulerer metabolismen i fettvev (meda dhatu). Redusert funksjon kan føre til høyt blodsukker, høyt kolesterol og økede fettstoffer i blodet. Den har både bitter og astringent smak som balanserer Kapha og renser fettvevet (meda dhatu), som kan forårsake ubalanser i blodsukkeret.

49 Pterocarpus Marsupium (Indisk kino tre) 2
Beskytter og regenererer Beta cellene. Evnen til å senke blodsukkeret er vist i forskjellige kliniske forsøk. Det er observert at den kan reversere ødeleggelsene av betacellene, og faktisk gjenopprette normalt antall celler i Langerhansøyene på bukspyttkjertelen. Den bidrar også til normal produksjon av insulin.

50 Pterocarpus Marsupium (Indisk kino tre) 3
I tillegg til å reparere og regenerere betacellene, kan den også beskytte dem mot ødeleggelse ved å nøytralisere giftstoffer (Ama). Epicatechin som finnes i Pterocarpus har insulin lignende aktivitet, den senker blodsukkeret gjennom en annen mekanisme enn insulin. Den benytter en annen reseptor og kan derfor senke blodsukkeret uten insulin.

51 Glucomap inneholder Gymnema sylvestre og Pterocarpus Marsupium