Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Om å danse med administrasjonen

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Om å danse med administrasjonen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Om å danse med administrasjonen
-linedans eller tango? v/Arve T. Thorsen dr. art, forskningsrådgiver UiO/ profileringsansvarlig FAP Først takk for invitasjonen Gratulerer med nytt universitet og nytt campus-prosjekt Invitert til å snakke om forholdet mellom vitenskap og administrasjon Tre grunner, tror jeg, til at jeg er bedt om det: 1. Jeg er selv forsker (har dr. grad), men har valgt å arbeide administrativt og trives i grunnen godt med det. 2. Jeg er opptatt av likeverd mellom ansattgruppene i akademia og har blant annet i Morgenbladet snakket høyt om akkurat det 3. Jeg sitter i styret for FAP, FFs forening for administrativt personale (sammen med bla. Bente Elisabeth…) Temaet er altså dans. Jeg liker å danse, så jeg liker billedbruken. Når det er sagt linedans og tango er dette to danser jeg selv ikke kan og som jeg heller ikke egentlig vet noe om. Jeg har derfor måttet drive det som på nynorsk kalles research for å kunne holde dette foredraget. Men først skal jeg snakke litt om dans generelt

2 Å danse sammen – noen forutsetninger:
1. Vær på samme sted 2. Dans samme dans 3. Anerkjenn partneren 4. Ikke tråkk hverandre på tærne Men tenker ikke alltid over det, men det er noen forutsetninger for å danse. Det er en fordel å befinne seg på samme sted. Nettbasert virtuell dans har ikke erobret verden, og det er en grunn til det. Vi må møtes for å danse. Når vi så møtes er det en fordel om vi danser samme dans, at vi er enige om hvilken dans det er vi skal danse. Hvis vi danser hver vår dans så kan hver av oss gjøre det så lekkert som bare det. Helheten blir uansett problematisk (viktig punkt) Det er en fordel om du ikke i utgangspunktet ser på dansepartneren din som en overflødig, en som ikke burde være på dette dansegulvet overhodet og som fyller en plass en annen, som kanskje er mer lik deg, burde ha hatt. Motsatt er det en fin ting for deg om du slipper å bli utsatt for en som har nettopp en slik holdning. Skal dansen bli god må vi som Nils Arne Eggen sier, ”gjør kvarander go’’’” Hvis du bare tenker på å få unnagjort dine egne trinn uten å ta hensyn til den andres vil dere tråkke hverandre på tærne. Både i rent fysisk og i mer overført betydning er dette en dum ting. (Det kan jo diskuteres om det slik det heter i en del kristne miljøer er slik at dans er et vertikalt uttrykk for et horisontalt begjær.) I de fleste dansetilstelninger jeg har har vært på har i hvert fall det å danse hatt en kjønnslig dimensjon. Har dette så noe som helst med forholdet ml. vitenskap og administrasjon å gjøre? Ja, kanskje har det det.

3 Mars og Venus…? De lidenskapelig ansatte: individualisme utfordring
konkurranse jaktinstinkt erobrertrang råskap Administrasjonen: kollektivisme tilpasning harmoni sankekultur trygghet omsorg De to gruppene er statistisk dominert av det eller det andre kjønnet. Det er også slik at det kan knyttes et sett verdier til de to gruppene som tradisjonelt gjerne oppfattes som typiske for det ene eller det andre kjønnet og som i følge sosiobiologene har vært der siden steinalderen. Og De lidenskapelig ansatte: invididualister, de elsker utfordringer, og de oppfatter at de alltid er i konkurranse med hverandre. De drives av et jaktkinstinkt, de jakter på nye funn, nye kilder, nye spenstige hypoteser og vil erobre nye områder med de våpnene de har tilegnet seg I de mest mannsdominerte fagmiljøene er det også en viss sluggerkultur, det er tøft å ta den andre, sette ham på plass med en verbal knyttneve som virkelig synger, enten det er i en mørk bakgate eller på et åpent seminar. 2. Administrasjonen En mye sterkere kollektivisme, du vet at du ikke alene, men del av et system, og administrasjonen identifiserer seg med dette systemet, som det oppfatter som forvalteren av det heles vel. I dette ligger det et tydelig element av tilpasning og harmonilengsel. Som en motvekt til det mannlige jaktinstinktet, trangen til å dra ut og nedlegge nye bytter, har administrasjonen mer av en sankekultur, vi er igjen på tunet og passer barna. Vi plukker og teller og høster studiepoeng og publikasjonspoeng for fellesskapet, og vi syr puter og duker og evalueringsskjemaer som kan pynte til hverdag og fest Og vi er ikke sene om å steke vafler og avvikle forsoningsmøter hvis vi ser at konflikter bygger seg opp. Vi er opptatt av trygghet og liker å tro at vi er opptatt av å vise omsorg for hverandre. - Hva slags dans er det så vi skal danse? Har vi i det hele tatt en felles dans eller danser vi i praksis hver vår dans? Det er det jeg har blitt utfordret til å si noe om.

4 Tango: Fra Wikipedia: Oppstod i Bouenos Aires
”favorittmusikken til banditter og småkriminelle som besøkte byens bordeller, i en by med flere menn enn kvinner. Den komplekse dansen som vokste ut av denne rike musikken gjenspeiler at det var vanlig at menn danset tango sammen i grupper og gjennom dette uttrykte både ’machismo’ og seksuell lyst, noe som forklarer den distinkte blandingen av sensitivitet og agressivitet i dansen som tok form” Det er her jeg har måttet drive litt research. Og for å begynne med tangoen: hva er egentlig det? Jeg gikk som alle andre til Wikipedia for å få svar. Der sto det 1. At dansen oppsto i Bouenos Aires (Argentina) som en blanding av europeiske, afrikanske og sør-amerikanske musikalske uttrykk. 2. Så sto det også dette: det var fra begynnelsen - her kan vi jo si at noen ting kanskje faller på plass. Den historisk korrekte tangoen er altså egentlig denne…

5 Tango I Her har vi to menn i heftig og lidenskapelig tango. Den ene ser vi i litt slaskete klær, noe vi her har gjort for å gjøre ham enda mer lik en gjengs vitenskapelig ansatt ved et norsk universitet. Hva så med linedansen?

6 Linedans: Stramt koreografert dans Røtter i førmoderne kultur
Oppsto før pardans ble sosialt akseptabelt Kjønnsnøytral Uniformert Ingen/minimal kroppskontakt Faste trinn Lite rom for spontanitet og virtuositet Den er, kan vi begynne med å si, ganske forskjellig både i form og tradisjon, igjen i følge Wikipedia Den er i dag knyttet først og fremst til nord-amerikansk countrymusikk, noe den ikke alltid har vært, men som Chet Atkins i 1994 konstaterte at den i økende grad ble.

7 Chet Atkins i 1994: ”The music has gotten pretty bad,
I think. It’s all that damn line dancing” - Hva som var hans mening om byråkratiseringen av universitetene vet vi dessverre lite om.

8 Linedans I Men dette er altså linedansen - rytmisk velkoordinerte og uniformerte danspartnere, ofte kvinner, som med innlærte trinn gjør sitt beste for å utgjøre en samlet velfungerende og musikalsk enhet. Til de som nå tenker at dette må da være kjedelig kan jeg si at det trenger det slett ikke å være.

9 Linedans II

10 Vitenskap og administrasjon?
Det er altså tilsynelatende slik at det finnes en dans som er mer lidenskapelig og temperamentsfylt enn den andre, uten at det betyr at den andre ikke er like fin. Kanskje er det slik at de lidenskapelig ansatte primært danser tango og at det er derfor det er så vanskelig å forstå sjarmen i linedansen Når vi er her i dag og jeg har fått denne oppgaven er det naturligvis fordi arrangørene ønsker seg at vi alle skal danse samme dans…

11 Grimstad-tango? Nemlig det jeg har skjønt må være den fremtidige Grimstad-tangoen Her ser vi den selvbevisste vitenskapen, representert ved en uvanlig stram og velkledd professor, som vet hvor han vil og hva han vil ha. Han fører her administrasjonen, representert ved en utfordrende og naturlig velkledd studiekonsulent, med fasthet og eleganse. Vi legger ellers merke til at hun ikke har store tøystykket mellom seg og den potente fagligheten. Vi kan tydelig fornemme hvordan hun gir seg hen til vitenskapens sjarme, på vei mot nok en nytt heftig eventyr for dem begge. Dette er et vakkert bilde, og kanskje kan det hevde at det bør være en visjon, men det er også på mange måter en illusjon.

12 Universitetstango? Lidenskap Spenning Samvær Rytme
Gjensidig anerkjennelse Likeverd Dersom vi alle skal begynne å danse universitetstango er det noen ting som må til, og som vi ikke kan ta for gitt. Det må eksistere en felles lidenskap. Den er kanskje automatisk der blant innehavere av lidenskapelige stillinger (det ligger jo i navnet), men den må i større grad skapes hos de administrative. Spenning kan man derimot slå fast at vi har nok av i akademia, spørsmålet er om vi kan kanalisere den på en måte som er så musikalsk som vi ønsker oss det. Kinkig enn man kanskje skulle tro kan det bli også i Gristad med samvær og felles rytme. De to henger sammen. På mange måter har de to gruppene hver sin rytme, og de er ofte slett ikke på samme sted. Mens administrasjonen oppfatter universitetet som sin arbeidsplass, har mange vitenskapelige en hang til å oppfatte det samme stedet som et hybelhus de kan gå til og fra som de vil. Noen av de beste blant oss (som Helene Uri ville ha sagt) har en hang til å se det de har ved universitetet ikke som en jobb, men som et livsvarig kunstnerstipend uten legitime betingelser og forpliktelser av noen art - Administrasjonen har kjernetid og fleksitidsskjemaer og starter alle sine møter på hele klokkeslett. De lidenskapelig ansatte har ingen arbeidstid, og er tilsynelatende avhengige av det akademiske kvarter for å rekke å komme seg til et møte enten de først har undervist til klokka hel eller ei. Å danse sammen innenfor disse rammene vil også her i Grimstad kunne bli en utfordring. Den viktigste utfordringen er likevel, tror jeg, gjensidig anerkjennelse og likeverd, og her har jeg tenkt å bli litt alvorlig.

13 Likeverd…? For likeverd er jo noe vi alle er for i Norge, som liker å se på som et ganse egalitært samfunn. Desto mer trist er det at vi ikke har likeverd blant de ansatte ved universitetene, ei heller ved UiA Likeverd nedfelles som kjent i lover og regler og vi preges bevisst eller ubevisst nettopp av dem i måten vi tenker og handler på i det daglige

14 UiAs stemmevekting: Fast lidenskapelig ansatte: 56%
Teknisk-administrativt ansatte: 20% Studenter: % Da betyr det faktisk litt, tror jeg, når UiAs valgreglement slår fast at i rektor og dekanvalg, altså valget av våre alles felles ledere) vektes de lidenskapelig ansattes stemmer 56%, mens en t-a stemme er verd 20% Nå er ikke dette noe som UiA selv kan gjøre veldig mye med, for her er vi alle bundet av universitets- og høyskoleloven

15 Universitets- og høyskoleloven I:
Lidenskapelige stillinger: % Teknisk-administrativt ansatte: % Studenter: % Den ser slik ut: UiA kan altså velge å justere opp andelen til 25%, som er det loven åpner for. Her kan UiA og Grimstad gå i front. Det ville være fint for oss alle, og det ville være høyst dansevennlig. Så bør vi etter mitt skjønn alle kjempe for å endre denne loven, sammen. Den har, synes jeg, en parallell. Den kan sammenliknes med kampen for allmenn stemmerett uavhengig av inntekt og formue. Lenge var det helt gangbart i Norge å hevde at stemmerett skulle være knyttet til ikke bare til kjønn, men også til inntekt. Til grunn for dette siste lå en forestilling om at man ikke kunne gi stemmerett til dem som ikke hadde noe å miste. De ville sette alt over styr fordi de ikke skjønte seg på samfunnet. Dette er ikke lenger holdbar argumentasjon i norsk politikk og det bør, tror jeg, ikke være det ved universitetene heller, hvor det det dreier seg om selvfølgelig ikke er økonomisk kapital, men en fordom knyttet til det Pierre Bourdieu ville kalle kulturell kapital.

16 Samme dansegulv Samme lidenskap Samme ledere Samme yrkesstolthet
…men 1/3 av verdien? - For vi er alle på samme dansegulv, som altså er dagens metafor for arbeidsplassen vår. - Vi er alle glade i den. I den forstand har vi et stort potensial for en felles lidenskap - I en stadig mer enhetlig styringsstruktur har vi etter hvert også de samme lederne, vi gleder oss over de gode og lider samstemt under de dårlige, som jeg har skjønt det ikke er noen av her - Vi har endelig en felles yrkesstolthet, Vi er alle opptatt av å gjøre en god jobb der vi er. Likevel er altså de teknisk-administrative formelt verd en tredjepart av det en vitenskapelig ansatt er. Det er nokså umusikalsk og det kan være på tide å gjøre noe med det, hvis planen nå er å danse mer sammen. (Hvis UiAs ledelse ønsker seg heftig tango tror i hvert fall jeg dette kan være et godt sted å investere i akkurat det.) Slik det er i dag gjenspeiler den formelle ubalansen mellom ansattgruppene det bilde en av tangoens visstnok største poeter uttrykker når han i diktet ’Tango’ skriver at mannen i tangoen skal uttrykke…

17 Fra Ricardo Guiraldes dikt ”Tango”
”[…]den altoppslukende kjærligheten til en tyrann, som vaktsomt vokter sitt domene, over kvinner som har overgitt seg i underkastelse, som lydige dyr” Spørsmålet er så : hvorfor er det blitt slik? Eller rettere: hvorfor er det foreløpig slik? Svaret ligger et annet sted i UoH-loven.

18 Universitets- og høyskoleloven II
Institusjonenes hovedoppgaver: Forskning Undervisning Formidling …administrasjon? Institusjonenes hovedoppgaver er, som det heter….. Her står ikke et ord om administrasjon, og det er ikke min mening heller at det burde gjøre det. Administrasjon kan aldri bli en hovedoppgave for et universitet. Men vi kan begynne å tenke nytt rundt disse tre oppgavene. Å gjøre det innebærer etter mitt skjønn bare å slå fast hvordan dagens universiteter i praksis fungerer. Og inngangen her er denne: Vi jobber alle med produksjonen av kunnskap, i ulike faser og i ulike former Og, som det heter på nettsiden regjeringen.no:…..

19 regjeringen.no: ”Kunnskap er gull verd i krisetider”
Kanskje kunne man gå enda lenger og si at kunnskap er gull, det ruster ikke og verdien av det vil alltid være der. Dette gullet er vi bare produsenter av, vi ikke noen kontroll med hvordan faktisk brukes når vi har produsert det. Vi er bare produsenter av dette gullet Vi liker å tro at det kanskje brukes til sobre og verdige ting….

20 Bruk av gull I: Mens det motsatte nokså ofte kan være tilfelle…

21 Bruk av gull II Uansett er det en ting det kan være greit å slå fast om gull.

22 Gull: = en legering Rent gull 58,5 % 26% kobber + 13 % sølv
I den formen de fleste av oss har et forhold til det er det en legering. Gullet i denne ringen for eksempel er stemplet 585, det betyr at 58,5 % av den er rent gull. Resten er sølv og kobber. Det må til, for ellers hadde denne ringen ikke klart å håndtere min hverdag, den hadde blitt bulkete og oppskrapt. Skulle den ha holdt seg like pen etter 20 år måtte den ha vært oppbevart i et monter. Gull er for å sitere nettsiden til kjemisk institutt ved UiO, i seg selv ’et ubrukelig metall’. Det er veldig mykt og det er i tillegg svært tungt Ved å blandes med andre metaller forblir gullet like vakkert, men det blir sterkere, mer anvendelig og mer motstandsdyktig enn det ellers ville ha vært. Og dette er altså mitt forslag til parallell…

23 UiA-alkymien: Forskning = Fag + administrasjon Undervisning Formidling
I den UiA-alkymien jeg nå tar til orde for er forskning, undervisning og formidling også legeringer, som består av fag og av førsteklasses profesjonell administrasjon. Hvis dere tenker over det så er det slik i praksis… I et institusjonelt perspektiv så er forskningen et produkt også av blant annet forskningsadministrasjon og økonomiadministrasjon. (Frida = å vaske gull) Undervisningen, altså den varen institusjonen byr fram på det åpne utdanningsmarkedet er også et produkt av en stadig mer profesjonalisert og innfløkt studieadministrasjon Formidlingen er i økende grad også et produkt av profesjonelle informasjonsmedarbeidere. Alt dette er for å gå rundt og fungere institusjonelt, avhengig av IT-konsulenter, AV-tjeneste, personaladministrasjon og ikke minst gode ledere og dynamisk samspill med de øvrige delen av administrasjonen. På hver sin måte bidrar administrasjonen til å gjøre dette gullet som vi lever av mer motstandsdyktig, mer solid og mer anvendelig, uten å skjemme skjønnheten i det får vi håpe. (Så får vi i adm. kanskje heller krangle om hvem som er sølvet og hvem som er kopperet i denne legeringen) Dette er altså etter min mening virkeligheten, vi snakker bare ikke om den på denne måten. Kanskje skal vi begynne å gjøre det.

24 En gyllen dans? Målet er altså en gyllen dans - mellom denne administrative babe’n her og denne vitenskapelige die hard-kjekkasen her til høyre.

25 - En nydefinering av fellesskapet:
Samme dans Kolleger Pardans…? Rolleforståelse Tango + linedans = sant For å virkeliggjøre drømmen om en felles dans trenger vi noen viktige ting, og her er det ikke slik at det bare er administrasjonen som skal lære, tror jeg. - Det viktige er at vi danser samme dans – denne dansen må være institusjonens, den må vokse ut av en erkjennelse av at vi har en felles arbeidsplass, med en kompleks arbeidsdeling, men med en felles eksistensberettigelse og felles målsettinger - For å få dette til på en god måte må vi anerkjenne hverandre som partnere. Vi må, kort sagt begynne å omtale hverandre som kolleger. Kanskje bør noen grep tas for å finne mer av en felles rytme i hverdagen. Kanskje bør vitenskapelige være mer på jobb og kanskje bør adm .møter starte kvart over hver time, fordi det blir stadig flere møter hvor vi begge er til stede. Så er det viktig, tror jeg, at vi er enige om at denne pardansen bare er en metafor. Vitsk og adm. ansatte kan ikke som individer danse sammen. Det er ikke nok administrativt ansatte til at alle kan danse parvis, og de er heller ikke slik at adm. og vitsk. ansatte kan eller skal danse parvis. Det er dessuten en utbredt misforståelse at administrasjonen er der for de lidenskapelig ansatte. I virkeligheten er vi begge der for institusjonen og vi har hver våre roller innenfor den komplekse arbeidsdelingen som de er så preget av. - Så får vi som er på den administrative siden kjempe mot en utbredt fordom, nemlig at de administrativt ansatte har et hemmelig mål om å bli så mange som mulig, på bekostning av vitenskapen. Til de som tror det: Vi skjønner hvor vi jobber og har respekt for det institusjonene våre er der for. Vi har ikke som mål å bli flest mulig, men å være best mulig. Spørsmålet om Tango eller linedans henger fortsatt litt i lufta. Antakelig bør vi ta inn over oss at universitetshverdagen er litt mer komplisert enn en selskapsdans. Men for å bli i billedbruken: Noen ganger må det være slik at de lidenskapelig ansatte danser tango med hverandre, mens administrasjonen danser linedans. Andre ganger kan sikkert administrasjonen danse tango, både med hverandre og med de førstnevnte. Men vitenskapelig ansatte må også lære seg både å glede seg over linedansen og helst selv bli flinkere til å danse nettopp denne dansen. Det er etter hva jeg kan se den dansen som likner mest på hvordan et moderne universitet faktisk må fungere. Selv kan jeg som kjent ingen av disse dansene, annet enn i høyst overført betydning.

26 Takk!


Laste ned ppt "Om å danse med administrasjonen"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google