Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvordan vi observerer klima- forandringer i våre farvann - Hva kan klimaforandringer føre til Knut Sivertsen Høgskolen i Finnmark, Alta Forskningsdagene.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvordan vi observerer klima- forandringer i våre farvann - Hva kan klimaforandringer føre til Knut Sivertsen Høgskolen i Finnmark, Alta Forskningsdagene."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan vi observerer klima- forandringer i våre farvann - Hva kan klimaforandringer føre til Knut Sivertsen Høgskolen i Finnmark, Alta Forskningsdagene 2007, i Alta

2

3

4 Temperaturstiging •Hva skyldes temperaturstigingen? –Menneskeskapt strålepådriv –naturlige svingninger? –Noen mener de varme havstrømmene er den egentlige årsaken til det varme klimaet i våre områder

5 Uenighet om årsak

6 Temperaturvariasjon over 1000 år Denne kurven viser det beste anslag av hvordan den 50-årsmidlede temperaturen på nordlige halvkule har utviklet seg gjennom millenniet Temperaturkurven er gitt som avvik fra gjennomsnittstemperatur for perioden (C). Kurven er en rekonstruksjon av instrumentdata fra det siste århundret satt sammen med indirekte data treringer osv.) for de foregående 900 år. Tallenes usikkerhet øker betydelig bakover i tiden, men usikkerhetsanslag viser at den høye temperaturen mot slutten av det 20. århundret er godt utenfor usikkerhetsområdet for kurven gjennom hele millenniet var overveiende sannsynlig millenniets varmeste år. Annual from Mann et al. (1999) Geophys. Res Lett 26, 759.

7 Temperaturer i Stillehavet i 1,35 mill. år

8 Temperaturøkning i Norge siden 1976 •Temperatur har økt 0,4-1,2°C •Høy økning: –de første 40 år av 1900-tallet –Og etter 1980 •Årlig nedbør har økt med 4-28% •Økningen I temp og nedbør har vært større i Nord-Norge enn i Sør-Norge

9 Forventet endring i lufttemperatur fram mot 2090 årlig (venstre) des-feb (høyre)

10 Innhold •Temperaturvariasjoner •Havstrømmer og havtemperatur •Isdekke i Barentshavet og Nordishavet (Arktis) •Vær-indekser og modeller •Hva fører global oppvarming til: - klimaendringer - påvirkning på levende organismer

11 Temperaturer i havet •Vann har stor varmekapasitet •(kan ta imot store mengder varme) •Målinger av havtemperatur er derfor en god metode å følge hvordan temperaturen på jorda forandrer seg

12 Havstrømmer og gyrer

13 Strømmer i Barentshavet

14

15 Temperaturen i havet har økt i det siste Fugløya-Bjørnøya

16 •Varmere vann fører til mindre is •Isen smelter tidligere om våren/sommeren •Issmelting foregår fra –Oversiden (solstråler, varm luft) –Undersiden (varmt sjøvann) •

17 •Is: i Barentshavet og Arktis er mindre deler av havet dekt av is •Isdekke har avtatt 2,7%/10år siden 1978 (7,6%)

18 Isdekke •1979 •2003

19 Modeller kan fortelle om ismengde om sommeren i framtida

20 Energibudsjett for jordkloden Klimaet endres ved at strålingsforholdene endres Skjematisk framstilling av varmebalansen.(ref. IPCC 1995)

21 Klimagasser (de viktigste) og partikler (målt siden 1860) •Vanndamp •CO 2 (karbondioksid) •CH 4 (metan) •Lystgass •Ozon •Partikler –Sot, jordstøv, salt

22 Kons. av CO 2 i atmosfæren på Hawaii Økningen skyldes hovedsakelig brenning av fossilt brennsel 20% økning siden1958 til % økning siden den industrielle revolusjon

23 Modeller - innhold •Modeller kobler atmosfære, hav, landoverflata og havis •Baserer seg på lange serier av målinger og •indirekte målinger for eksempel -størrelser på årringer i trær og -hvilke arter som levde tidligere •Høye temperaturer fører til høyere fordampning, dermed økt luftfuktighet og endringer i skydekket •Klimaet styres langt vekk ifra, f.eks. tropene •Kan se inn i framtida, mot 2050 eller 2100

24 Modeller til å beregne forandringer i klimaet •Benytter avanserte klimamodeller med datamaskiner •To store sentra Europa –England (Hadleysentret) –Tyskland (Max Plancg institutt) •Store sentra i USA •FNs klimapanel

25 •Høy NAO-indeks: Lavtrykk i nordlig bane inn i Norskehavet med milde fuktige luftstrømmer innover Nord-Europa. •Lav NAO-indeks: Lavtrykk i sørlig bane med arktiske luft- strømmer over Nord- Europa. •NAO = Nord-Atlantiske Oscillasjon

26 NAO-vinterindeks

27 0-gruppe torsk og en modell om NAO to år tidligere

28 Konsekvenser av global oppvarming Mer ekstreme forhold: •Høyere temperatur •Kaldere når det er kaldt •Mer nedbør •Lange tørkeperioder •Skifte i værtyper –(regn i ørkenområder) (El Nino)

29 Konsekvenser av global oppvarming •På land •Skoggrense –høyere opp mot fjellet –lengre mot nord •Permafrosten smelter –(Svalbard, Sibir, Canada)

30 Konsekvenser av global oppvarming •Havnivå steg 1,8 mm/år fra , raskest mot slutten •Skyldes: –smelting av breer på Grønland og Antarktis –Utvidelse av vann pga varmere vann

31 Biologiske konsekvenser av global oppvarming Produksjon i Barentshavet og Nordishavet •Mindre is fører til mer produksjon fra alger i havet •Det blir mer mat til fisk der det tidligere var is om sommeren •Mer hval •Mindre sel og isbjørn (avhengig av is)

32

33 Kolmule

34 Sei

35 •Han vi satse på at den globale oppvarmingen skyldes naturlige svingninger Eller •Er global oppvarming menneskeskapt og vi må prøve å stoppe oppvarmingen •Kan vi ta sjansen på ikke å gjøre noe?

36 Oppsummering •Temperaturvariasjoner •Havstrømmer og havtemperatur •Isdekke i Barentshavet og Nordishavet (Arktis) •Vær-indekser og modeller •Hva fører global oppvarming til: - klimaendringer - påvirkning på levende organismer

37

38 •Sammenheng mellom NAO-indeks og: –temperatur i Barentshavet –volumtransport gjennom Fugløya-Bjørnøya-snittet •NAO svak negativ i perioden •NAO sterk positiv trend etter 1975 •Ekstremt mange høye verdier siden slutten av 1980-årene (17 av 20) •Stor år til år-variasjon

39 NAO-vinterindeks •NAO-indeks gir et mål på lufttrykkforskjell mellom Assorene og Island (desember- mars) •Denne gir et inntrykk av hvordan vindfeltet over Nord-Atlanteren varierer. •Høy (positiv) NAO-indeks indikerer en stor trykkforskjell med en forsterkning av lavtrykksaktiviteten ved Island •Lav (negativ) NAO-indeks indikerer situasjon med lav trykkforskjell, og dermed svakt vindfelt

40


Laste ned ppt "Hvordan vi observerer klima- forandringer i våre farvann - Hva kan klimaforandringer føre til Knut Sivertsen Høgskolen i Finnmark, Alta Forskningsdagene."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google