Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Avfall og forbruk: Gjennomgang av handlingsprogram 21.01.09 Øystein Solevåg

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Avfall og forbruk: Gjennomgang av handlingsprogram 21.01.09 Øystein Solevåg"— Utskrift av presentasjonen:

1 Avfall og forbruk: Gjennomgang av handlingsprogram Øystein Solevåg

2 Hvem er Bergfald & Co?  Rådgivningsfirma stiftet i 1993 med 7 ansatte. Basert i Oslo med distriktskontorer på Sunnmøre og i Grenland.  Grunnforurensning, miljømerking av varer og tjenester, implementering av miljøsystemer, klimaregnskap, klima- og energiplaner.  Vi har bakgrunn fra miljøorganisasjoner som Bellona og Naturvernforbundet, og faglig kompetanse innen miljø- og energiteknikk, hydrologi, forurensning, kjemi og samfunn.

3 Kategorier av tiltak •Avfallsinformasjon •Avfallsreduserende tiltak •Ombrukstiltak •Håndtering av husholdningsavfall •Håndtering av næringsavfall •Avfallsanlegg •Forbruksmønster •Miljøsertifisering og miljøledelse i kommunens egen virksomhet •Miljøsertifisering og miljøledelse i næringslivet •Offentlige anskaffelser •Reisemønster og logistikk

4 Avfallsinformasjon –Informasjon om avfall og gjenvinning til abonnentene, nyhetsbrev og brukerundersøkelser –Miljøundervisning (LOOP, Ella miljøbil, skoleteater) •Her gjør mange av byene mye – hva er nye tiltak for hvem? Sarpsborg, Skien og Porsgrunn er de eneste som tar opp dette i sine planer. •Kristiansand ønsker å lage informasjonsplan. •Samarbeid gjennom Avfall Norges gruppe for kommunikasjon?

5 Avfallsreduserende tiltak •Reklame: Klistremerker, speilvende reservasjon –Sarpsborg, Sandnes, Trondheim •Engangsprodukter: Lokal avgift –Sandnes, Trondheim •Kompost: kurs, binger, strø, kvern –Sarpsborg, Oslo, •Tøybleier: Tilskudd, vaskeabonnement? –Reklametiltak – naturlig å bruke Framtidens byer som ramme for forsøk. Er det samme mulig for engangsprodukter?

6 Mer avfallsreduksjon Sandnes og Stavanger: •Pilotprosjekt: "Avfallsminimering i virksomheten": Det velges 1-3 virksomheter pr. kommune som får som utfordring å ressursoptimalisere materialbruken i sin daglige drift. Dette dokumenteres før-etter og evalueres. •Nye enkelttiltak: Gratis annonser i lokalaviser for folk som vil gi bort brukbare ting. Subsidiert utleieordning for solid servise, bestikk, kopper osv. samt mobil oppvaskmaskin til bruk ved arrangementer (istedenfor engangsartikler). Innsamlingsaksjon for brukbare mobiltelefoner med sikte på ombruk i utviklingsland. Trondheim: •Etablere en Internettguide med oversikt over lokale verksteder, bruktformidling, utleiefirmaer osv som stimulerer til et mer klimavennlig forbruk. Kristiansand: •Felles bærenett for Framtidens byer

7 Avfallsanlegg •Klimagassregnskap og / eller mulighetsstudie for å vurdere løsninger –Skien / Porsgrunn –Trondheim –Tromsø –Sandnes / Stavanger •Dette kan også være grunnlag for et samarbeid

8 Avfallsanlegg, forts. •Deponigass og gamle deponier –Kristiansand –Bergen –Oslo –Trondheim –Bærum •Aktuelt med samarbeidsprosjekt?

9 Avfallsanlegg, div. •Optisk sortering (Sarpsborg) •Biogassanlegg (Bergen, Oslo) •Forbrenningskapasitet og fjernvarme (Oslo, Trondheim) •Kvalitetssikring av biogjødsel (Oslo)

10 Håndtering av husholdningsavfall •Avfallsplan (Bergen) •Forsøpling •Henteordninger for plast og mat •Grovavfall og farlig avfall •Miljøstasjoner og returpunkter •Borettslag og blokker •Kvalitet på sortering •Nedgravde containere og avfallssug Forpliktelse til å kildesortere plast og mat i Framtidens byer. Samarbeid gjennom Avfall Norges faggruppe for innsamling, sortering og gjenvinning?

11 Håndtering av næringsavfall •Utrede lokal styringsrett for næringsavfall – geografisk eller bransjemessig – for å sikre bedre løsninger (lovendring med tilknytningsplikt for avfallssug og sikre tilgang av gips (kan krav om 90 % materialgjenvinning gi samme resultat?)) (Trondheim, Sandnes og Stavanger) •Kommunens tilsyn med håndtering av næringsavfall (Sarpsborg) •Etablering av midlertidig amnesti for mottak av farlig avfall fra små og mellomstore bedrifter (Oslo) •Unødvendig emballering av matvarer og andre produkter (Bergen, Oslo)

12 Forbruksmønster •Informasjon til befolkningen –Samarbeid med Grønn hverdag : Oslo, Sarpsborg, Kristiansand, Fredrikstad, Trondheim (Klimaklubben, helsestasjoner) –Hundreårsmålene (Kristiansand) –Sandnes Sunn by – helse- og miljøkommuner (Drammen?) –Nettsider og informasjon •Greenmap for Kristiansand og Stavanger slås sammen og utvides til de andre byene i prosjektet •Filmer til kinoen (Fredrikstad) –Markeringer og møteplasser •Verdens miljøverndag (felles?) •Klimaforum - Kristiansand •Møteplass Medborgare – Fredrikstad •Stimulere til økt miljøfokus ved fritidsaktiviteter for barn (Sandnes) •Miljøundervisning: Kristiansand, Porsgrunn, Skien •Skattesystem for premiering av gode vaner (Bergen)

13 Miljøsertifisering og miljøledelse i kommunens egen virksomhet •Miljøsertifisering av kommunal virksomhet (alle) •Avfallsreduksjon (to-sidig kopiering, papirløst bystyre), gjenbruk og kildesortering •Klimaregnskap for kommuner (Sandnes, Fredrikstad), forbruksorientert klimagassregnskap for Trondheim kommune sin egen virksomhet, miljøregnskap med indikatorer (Sandnes og Stavanger), klimanøytral drift (Kristiansand), være blant de 5 beste kommunene i landet målt med de indikatorer som er utviklet gjennom statens prosjekt ”miljøvennlig byutvikling” (Sandnes) •Informasjon til kommunalt ansatte (Sandnes og Stavanger) •Kjøp av klimakvoter for tjenestereiser ved fly •Grønn kommune (Fredrikstad) Nettverk på miljø- og klimaregnskap, hva med miljøsertifisering?

14 Miljøsertifisering og miljøledelse i næringslivet •Miljøsertifisering i ulike bransjer (idrett, kultur, økologisk landbruk, alle, små- og mellomstore osv.), informasjons- og markedsføringsaktiviteter (mange) •Bærum: Etablere samarbeidsprogram med minst 3 bedrifter per år om - Miljø- og klimavennlige innkjøp - Miljø- og klimavennlige arbeids- og tjenestereiser - Energi- og klimatiltak i næringsbygg •Rammevilkår som legger til rette for bruk av ikke-fossilt drivstoff - premiere private og aktører som velger miljøvennlig (Oslo) Nettverk på miljøsertifisiering av næringsliv bør etableres.

15 Offentlige anskaffelser •Miljøpolicy (anskaffelsesstrategi med miljøkrav) og standardkrav, livssyklusanalyse, handlingsrom, kartlegging av eksisterende anskaffelser, kompetanseheving av medarbeidere, vekting –Økologiske eller svanemerka kantiner –Biogass i renovasjonsbiler, Miljøkrav til bilkjøp, Grønn kraft –Bygg –LED-lys –Vurdere behov, ikke bare hvilke miljøkrav –Logistikk ved levering av varer (utvikle krav eller retningslinjer som gir effektiv logistikk) Nettverk bør vi ha. Felles strategi og retningslinjer mulige, for eksempel for varelevering og e- handel eller lignende?

16 Ombrukstiltak •Brukthaller på gjenvinningsstasjoner, gjenbrukshus etc. •ReMida-senter og samarbeid med frivillige organisasjoner (gratis mottak av restlopper) •Ombruk av EE-produkter (Bergen) Er det aktuelt å lage en liten eksempelsamling her?

17 Reisemønster og logistikk •Økokjøring •Avfallssug •Logistikk ved henting av avfall •Logistikk ved levering av varer

18 Forholdet til areal- og transport •Aktivt miljø- og klimagassregnskap for avfallssektoren i kommunen. Hvor langt er det miljø- og økonomi i å sende ulike fraksjoner? •Vurdere avfallssug og logistikk i avfallshåndteringen •Bruk av biogass i renovasjonsbiler og andre transport-tiltak •Etablere samarbeids-program med minst 3 bedrifter per år om- Miljø- og klimavennlige innkjøp- Miljø- og klimavennlige arbeids- og tjenestereiser- Energi- og klimatiltak i næringsbygg" •Smart til jobben •Miljøsertifisering •Krav til logistikk i offentlige anskaffelser •Krav til utslipp ved kjøp av biler

19 Forholdet til stasjonær energibruk •Etablere samarbeids-program med minst 3 bedrifter per år om - Miljø- og klimavennlige innkjøp - Miljø- og klimavennlige arbeids- og tjenestereiser - Energi- og klimatiltak i næringsbygg •Utrede klimaregnskap som grunnlag i et beslutningsverktøy for behandlingsmetoder og sluttprodukter for avfall. - Det er behov for klarere nasjonale retningslinjer for valg av behandlingsmetoder og sluttprodukt i forhold til miljøeffekter. Et klimaregnskap kan gi grunnlag som beslutningsverktøy. •Biogass og deponigass •Miljøfyrtårnsertifisering

20 Forholdet til bymiljømålene •Attraktive tettsteder –Utnytte ressurser - nye trender - nye arbeidsplasser (Bergen) •Byomforming med kvalitet –Returpunkter - kvalitet i byrom. –Nedgraving og sug –Tiltak mot forsøpling •Funksjonelle bystrukturer –Nedgraving og sug •Redusere luftforurensning og støy –Avfallssug –Krav til innkjøp på transportområdet –Bedre logistikk –Smart til jobben

21 Klimagassutslipp Bare Fredrikstad og Sarpsborg har foreløpig kvantifisert klimagassreduksjoner for tiltak.

22 Hva skal staten gjøre? Innspill fra byene om hva som ønskes av statlige tiltak Momsfritak for reparasjon: Som et femårig pilotprosjekt gis det momsfritak for reparasjonsbedrifter (f.eks. innen hvitevarer, elektronikk og klær) for å gjøre reparasjon av varer mer konkurransedyktig i forhold til nykjøp. Tiltaket evalueres. (Sandnes/Stavanger) Nye kommunale styringsredskaper: Sandnes og Stavanger kommuner ønsker at det fra sentralt hold åpnes for innføring av lokale forskrifter, f.eks. for avgiftsbelegging av engangs-plastposer, avgiftsbelegging av bruk av engangsservice, -beger, -bestikk o.l. (Sandnes/Stavanger) Fortsatt statlig støtte- og subsidieordning av plast for å gi insentivet til kommuner som samler inn plastemballasje slik at dette gode arbeidet fortsetter. (Oslo) Speilvending av reservasjonsretten mht. uadressert reklame, eventuelt som lokal forsøksordning.

23 Hva skal staten gjøre? … Innspill fra byene om hva som ønskes av statlige tiltak, forts. Skattesystem for premiering av gode vaner. (Bergen) Lovendring for å løfte infrastruktur for avfall inn i PBL jmf vann og avløp. (Trondheim) Rammevilkår som legger til rette for bruk av ikke-fossilt drivstoff - premiere private og aktører som velger miljøvennlig. (Oslo) Utrede klimaregnskap som grunnlag i et beslutningsverktøy for behandlingsmetoder og sluttprodukter for avfall. Det er behov for klarere nasjonale retningslinjer for valg av behandlingsmetoder og sluttprodukt i forhold til miljøeffekter. Et klimaregnskap kan gi grunnlag som beslutningsverktøy. (Trondheim) Etablering av midlertidig amnesti for mottak av farlig avfall fra små og mellomstore bedrifter. (Oslo) Redusere plastemballasje i håndtering av dagligvarer. (Bergen)


Laste ned ppt "Avfall og forbruk: Gjennomgang av handlingsprogram 21.01.09 Øystein Solevåg"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google