Brukertest av uio.no juni 2011: Rapport med heatmaps

Presentasjon om: "Brukertest av uio.no juni 2011: Rapport med heatmaps"— Utskrift av presentasjonen:

1 Brukertest av uio.no juni 2011: Rapport med heatmaps
Kari Hamnes & Ida Aalen 29. juni 2011

2 Innhold  Navigasjon mellom ulike nivåer  Bunnmeny, venstremeny og brødsmulemeny  Nettskriving  Programvelgeren  Studiesidene  Biblioteket  Finne forskning  Finne institutter og fakulteter  Andre observasjoner Om brukertesten

3 Navigasjon mellom ulike nivåer

4 Hæ? Hvorfor er jeg plutselig på Institutt for informatikk?
Er vi ikke bare på Forskning nå da? Oi! Er vi fortsatt her? Åh! Dette er jo bare tull! Det er litt vanskelig å se at man ikke er på UiO lenger... Men vent... Nå er jeg jo på institutt for informatikk!

5 Observasjoner og problemer
Folk legger ikke merke til at de går til en annen gren av nettstedet fordi sidene ser så like ut I tillegg scroller folk ofte langt ned på siden, og ser ikke at logoen har blitt endret når de scroller seg opp igjen til menyen

6 Løsningsforslag Legg inn enhet i overskrift på siden, for eksempel “Forskning ved ILOS”. Bruk samme forkortelse som på forside-fanen på enheten En mulig løsning er å gjøre endringer i utseendet til fanene i hovedmenyen, eksempelvis fargeforandring Brødsmulestien kan flyttes til under fanene Hovedpoenget er at det må være en tydelig visuell endring når man går fra en gren til en annen

7 Bunnmeny, venstremeny og brødsmulemeny

8 Heatmap Røde områder: Der brukerne har sett mest (samlet for hele testen for den enkelte siden). Mest fokus i innholdsfeltet, men leter også i venstremeny og bunnmeny. Mer fokus på venstremeny enn på bunnmeny på «bunnsider« (oppfattes antakelig som mer lokal og relevant for den konteksten man er i).

9 Mange av brukerne brukte venstremenyen for å navigere
Mange av brukerne brukte venstremenyen for å navigere. I dette eksemplet var det for lite informasjon i innholdsfeltet for å løse oppgaven med å finne ut hva man må ha gjort før du kan ta en PhD.

10 Her titter brukerne ganske mye i bunnmenyen – både fordi det er relevante stikkord, men også fordi det er en veldig kort side slik at de ser bunnmenyen innenfor samme skjermbilde som innholdet.

11 Observasjoner og problemer
Det er veldig varierende om folk bruker bunnmenyen for å navigere Har de først oppdaget bunnmenyen, så bruker de den mye – vet at de finner ting her Når de først har oppdaget brødsmulemenyen, så bruker de denne til å navigere tilbake til hovedforsiden Venstremeny og bunnmeny ble brukt, men folk leter først i innholdsfeltet.

12 Løsningsforslag Venstremenyen og bunnmenyen brukes av en del av testpersonene når de ikke finner det de leter etter i innholdsfeltet. Det er derfor viktig å beholde disse. At bunnmenyen og venstremenyen brukes såpass mye er også et tegn på at innholdsfeltet ikke alltid er godt nok utformet.

13 Nettskriving

14 Det står ikke noe om når.... Du må ha C i snitt, bla bla, bla...
Jeg ville tro det var på de sidene her... Men jeg må kanskje gå et annet sted... Det er litt mangel på overskrifter... Nå må jeg lese veldig mye som ikke er relevant... Det står ikke noe om når.... Du må ha C i snitt, bla bla, bla... Jeg har ikke anelse... Jeg ville nok ringt eller sendt mail eller snakket med en lærer...

15 Observasjoner og problemer
For lite bruk av punktlister og nummerlister For få underoverskrifter Flere av tekstene er dårlig prioritert og lite gjennomarbeidet Duplisering av innhold som man heller kan linke til gjør tekstene unødvendig lange

16 Løsningsforslag Alle tekster bør bearbeides ut i fra skriveregler for nett, eksempelvis Bruk av punkt- og nummerlister Underoverskrifter Prinsippet om synkende viktighet Lenk heller til bearbeidet innhold som allerede eksisterer sentralt istedenfor å lage det samme innholdet på nytt lokalt

17 Programvelgeren

18 Det er blitt lettere å finne enn før, det er fint kategorisert....
Her kan man velge flere ting samtidig.... Her kan man jo innskrenke.... Det var alfabetisk, og så begynte det på nytt igjen under! Men hvor er Latin-Amerika? Litt beskrivelse ville vært fint synes jeg....

19 Observasjoner og problemer
Programvelgeren fungerer stort sett veldig bra, men har fortsatt forbedringspotensiale Det er av og til vanskelig å oppdage at listen oppdateres, om man har haket av mange alternativer Det er utydelig at studieprogrammene som ligger nederst ligger der fordi de ikke lenger tar opp studenter Det er vanskelig å finne studieretningene (under programmene) gjennom programvelgeren

20 Observasjoner og problemer
Det første ordet i studieprogrammets navn er svært viktig når folk leter i listen over studieprogrammer Eksempel: Når man leter etter et studie hvor man kan lære om Latin-Amerika, går folk videre når de ser ordet “Europeiske....” Det er svært vanskelig å få øye på linken til forklaringen på studiestrukturen, men de fleste sier de heller ville lett etter slik informasjon på Google eller Wikipedia Når de ser det i bunnmenyen skjønner de at Studiestruktur og grader er stedet for å finne ut om bachelor, PhD etc. Her fungerer også venstremenyen bra.

21 Løsningsforslag Vise et lite ventehjul når brukeren endrer innskrenkingen på Programvelgeren. Denne må være over folden! Over listen av studie programmer, og helt nederst i listen, kan man legge en lenke til programmer som ikke lenger tar opp studenter Når et program har flere studieretninger, bør det i underteksten så “Studieretninger: …”. De eventuelle studieretningene kan også være klikkbare.

22 Løsningsforslag I stedet for en link som forklarer studiestrukturen nedenfor Programvelgeren, kan man legge inn et tooltip ved siden av de ulike gradene i Programvelgeren. Eksempel: For Bachelorgrad kan tooltipet vise teksten “Bachelorgrad kan du få etter å ha gjennomført tre års studium på lågare grads nivå. Du kan søkje om opptak til bachelorstudium på grunnlag av fullført vidaregåande skole”

23 Studiesidene

24

25 Brukerne hopper over Kontakt oss, selv om de ble bedt om å finne kontaktinfo for dette studiet. Oppfattes muligens som header. Lenkelisten med sentral studieinformasjon trekker aller mest oppmerksomhet. Knappen dernest.

26 Observasjoner og problemer
De fleste lette i listen med linker som “Hvorfor velge....” osv før de så den blå knappen med “Hvordan søke på dette studiet” når de skulle finne opptakskravene Potensielle studenter er opptatt av om de har sjanse til å komme inn, men det er ikke lett å forstå at slik informasjon finnes bak “Hvordan søke....” Alle testpersonene har problemer med å oppdage linken “Kontakt oss” til høyre

27 Observasjoner og problemer
Det synes som at informasjon om jobbmuligheter og videre studier var vanskeligere å finne når dette ikke hadde en link i boksen sammen med “Hvorfor velge dette programmet” osv. Det er ofte svært mange lenker nederst på studiesidene, noe som gjør det vanskeligere å lete

28 Løsningsforslag “Hvordan søke…” er en handlingsdriver. Konvensjonen er at handlingsdrivere plasseres til høyre, og boksen med knapp bør derfor bytte plass med lenkene med informasjon om studiet Det bør være en egen lenke til “Opptakskrav og poenggrenser”. Dette er viktige triggerord for potensielle studenter tidlig i prosessen “Kontakt oss” kan fylles ut med viktigste kontaktinformasjon, og bør også få mer luft. Denne oppfattes i dag som en overskrift

29 Løsningsforslag Lenken til “Jobb og videre studier” bør også ligge i lenkelisten som begynner med “Hvorfor velge dette programmet” osv, uavhengig av om karriereintervjuene hentes frem på siden. Lenkelister nederst på studiesiden bør prioriteres bedre. Alle linker som gjelder studenter generelt bør fjernes, ettersom bunnmenyen uansett viser videre til generell studieinformasjon

30 Biblioteket

31 Det heter jo BibSys... Men jeg vet ikke hvor jeg kommer inn...
Nei... Jeg vet ikke... Det heter jo BibSys... Men jeg vet ikke hvor jeg kommer inn... Er det ikke noe sted man kan søke? Men her burde det jo være en søkelinje...

32 BIBSYS er en sterk trigger.

33 BIBSYS er en sterk trigger.
Gaze opacity Samme som heatmaps, men kan se innholdet som brukerne har fokusert på.

34 Observasjoner og problemer
Man kan godt havne på UBs sider uten først å ha vært på deres forside. Derfor klikker mange på triggerordet “Låne”, og forstår ikke hvorfor det ikke er noe søkefelt her Alle eksisterende studenter og ansatte i testen ser etter triggerordet “Bibsys” når de skal låne bok

35 Løsningsforslag Legg inn søkefeltet fra UBs forside også på Låne-siden til UBs hovedside Dette løser også problemet med at folk ikke finner ut hvordan de skal låne når de er inne på siden til et bestemt bibliotek, ettersom de ser triggerordet “Låne” i hovedmenyen

36 I denne sammenhengen er brukerne ute etter oversikt over tjenestene og skal etterpå låne en bok.

37

38 Observasjoner og problemer
Bildet og lenkene i boksen Vårt bibliotek får stor oppmerksomhet, og flere av brukerne klikket seg videre til den underliggende HumSam-siden, men går stort sett rett tilbake fra HumSam-siden eller velger Låne i hovedmenyen Brukerne ser lenkene til tjenestene, men de fleste valgte Låne i hovedmenyen når de skulle finne ut om å låne en bestemt bok (ikke lenken i tjeneste-boksen). Igjen, alle eksisterende studenter og ansatte leter etter noe med “BIBSYS” når de skal søke/låne. Selv noen av de ansatte stusser på ordet HumSam når de kommer til siden om biblioteket, men eksisterende studenter og ansatte resonnerer seg fram til hvorfor det heter det. Mindre viktig for “russen”.

39 Løsningsforslag Legge sentral informasjon om biblioteket (kontakt, åpningstider) på denne siden istedenfor undersiden (høyre kolonne) Legge til Bibsys som triggerord ved Låne, dette vil fange oppmerksomheten til studenter/ansatte. Når det kommer et søkefelt på Låne-siden vil de ha kommet til riktig sted og får utført det de skal.

40 Finne forskning

41 Jeg tror jeg heller ville googlet det.
Men jeg vet jo ikke hvilket fakultet det tilhører... Men jeg aner ikke hvilket område det er på... Må jeg gå inn på alle disse her da…? Det er jo ikke noe vits å ha forskningsprosjekter når man likevel må gjennom kategoriseringen Det hadde vært litt enklere med “Søk etter prosjekter”...

42 Brukerne skanner de første ordene i prosjektnavnene, og de ser på lenkene som leder videre.

43 Brukerne skanner de første ordene i prosjektnavnene, og de ser på lenkene som leder videre.

44 Her ville jeg bare gitt opp og brukt Google i stedet.
Det er jo veldig vanskelig å kategorisere. Noen ganger må man bare søke. Her skulle det vært en søkemotor. Jeg er usikker på hvilket fagområde det er...

45 Observasjoner og problemer
Hvis man leter etter et forskningstema, får man av og til en side som viser prosjekter, grupper og lignende innen tema, mens andre ganger får man kun linker til institutter og enheter som forsker på temaet. Dette er til stor frustrasjon, fordi de de blir usikre på hvilken enhet de bør klikke videre til Hvis man leter etter et forskningsprosjekt, må man vite eller forstå hvilken gruppering (i praksis fakultet) prosjektet sorterer inn under Samtlige testpersoner etterlyste et søk

46 Løsningsforslag Det er en god idé med et felles søk som søker i forskningsgrupper, forskningstema og forskningsprosjekter. Det er uansett klart at det må gjøres en jobb for å kategorisere og forbedre innhold og struktur på forskningssidene. Det er mulig man kan hente noe fra arbeidet som har blitt gjort for å systematisere emner

47 Løsningsforslag Om forsknings-prosjektene skal deles inn etter fakultet ville det være bedre med noen stikkord enn begynnelsen på en alfabetisk liste fordi de første ordene i prosjektnavnene ikke nødvendigvis forteller hva prosjektet handler om (brukerne skanner de første ordene – se heatmap) Dette gir et bedre inntrykk av hva fagområdet omhandler. Hvorvidt stikkordene skal være lenker kommer an på hvor detaljert klassifiseringen er.

48 Finne institutter og fakulteter

49 Observasjoner og problemer
Nye (og potensielle) studenter vet ikke nødvendigvis hva fakulteter og institutter er. Derfor er det også vanskelig for dem å skjønne hvor man skal lete etter dette, hvis det er aktuelt “Finn fram på UiO” fungerer bra Fakultet og institutt er gode triggerord for de som er kjent med hvordan universitetet er organisert Det virker tilfeldig om fakultet og institutt inngår som triggerord i navigasjon og menyer

50 Løsningsforslag Når man klikker på “Fakultet, institutt, senter og andre eininger” fra “Om UiO”, så bør linken øverst på siden være “Fakulteter og institutter” i stedet for bare “Fakulteter” I bunnmenyen på “Om UiO” bør også “Fakulteter og institutter” også være På “Om UiO” i boksen “Organisasjon” bør man vurdere å flytte “Fakultet, institutt, senter og andre eininger” øverst

51 Andre observasjoner

52 Observasjoner, problemer og løsningsforslag
Tilgjengelighet Det bør generelt markeres når linken leder videre til en dokumenttype som ikke kan åpnes i nettleseren, eksempelvis .doc og .pdf Skriv f.eks. (doc) eller (pdf) bak lenken Det er mange døde linker Døde linker gir et svært dårlig inntrykk av et nettsted. Om man ikke har innholdet, bør lenken fjernes!

53 Observasjoner, problemer og løsningsforslag
Forskningsinfrastruktur (forskningsfartøyer) Fem av testpersonene fant informasjonen om forskningsfartøyene ved Biologisk institutt Tre av disse gikk inn via instituttet > Forskning >Havforskning og så valgte de forskergruppen Marine Biology. Der fant de informasjonen under avsnittet Fasiliteter. Her var argumentasjonen deres for denne navigasjonen basert på at de antok at det måtte være innen disse forskningsområdene at forskningsfartøyene ble brukt. En av testpersonene gikk via menyvalget i bunnmenyen for Biologisk institutt. Russen fant ikke denne informasjonen, og det skyldes nok mangel på kunnskap om hvilke forskningsdomener slike fartøy er relevante. De har heller ikke noe forhold til forskningsinfrastruktur. Men de er heller ikke i hovedmålgruppen for slik informasjon, så det anses ikke som noe stort problem. De som fant informasjonen hoppet ganske raskt til avsnittet om fasiliteter, så det kan tyde på at dette ordet fungerer brukbart som triggerord. Kanskje blir forskningsinfrastruktur noe tungt, og det er mulig at Fasiliteter for forskningen, Fasiliteter ved instituttet eller bare Fasiliteter kan brukes som et alternativ I bunnmenyen.

54 Observasjoner, problemer og løsningsforslag
Studiewidget Ble positivt mottatt Alle tre som testet denne forsto umiddelbart hva de ulike elementene var. Ingen av dem hadde lagt merke til den før, så denne linken kunne vært gjort større, i hvert fall hvis folk er koblet til UiOs nettverk. IT-sider Brukerne gikk nokså rett på Tjenester og verktøy for å finne IT-ting Klarte greit å løse oppgavene, også russen Likte brukerveiledning med skjermbilder, synes det så greit ut

55 Brukerne gikk ganske rett på for å finne veiledning for utskrift på trådløst nett, og for å finne ut av lisens for et Adobe-produkt. Det var kun en bruker som klikket et annet sted enn forventet.

56 Observasjoner, problemer og løsningsforslag
På “Om UiO→Organisasjon” gir søk på enheter kun kontaktinformasjon for enheten, mens å klikke seg frem leder til enhetens nettside. Kontaktinformasjon bør som et minimum vise lenke til enheten Folk liker godt at de får forslag når de søker etter personer. Det ble også nevnt av eksisterende studenter at de likte å få forslag når de søker etter emner. Det er vanskelig å forstå hvorfor personsøk av og til kun viser til kontaktinformasjon (eksempelvis fra forsiden), og andre ganger viser til nettside med CV osv. (eksempelvis fra fakultet), for samme person! (se eksempel neste side)

57 Ansattsøk fra forsiden
Ansattsøk fra MatNat

58 Om brukertesten

59 Om brukertesten 8 personer fikk realistiske oppgaver som de skulle løse på uio.no Gjennomført 6. og 7. juni 2011 Det ble stilt oppfølgingsspørsmål underveis Det ble benyttet øyesporing (eye-tracking) underveis for at observatører kunne se hvor brukerne så på skjermen Mellom 25 – 30 personer fra UiO observerte brukertester i løpet av de to dagene Leveranser: Rapport (denne rapporten) Sluttpresentasjon (hos UiO)

60 Oppsett av testen Testrommet Observasjonsrommet
Moderatoren sitter sammen med testpersonen i et eget rom og gir oppgaver på nettstedet. Observatører fra kunden og Netlife Research følger med på testen fra et annet rom ved hjelp av skjermbildet fra PC'en til testpersonen og lyd/bilde av testperson og moderator.

61 Testoppgaver Se eget dokument: uio.no: Testopplegg for brukertest 6. – 7. juni 2011 (filnavn: uio_brukertest_juni2011_testopplegg.doc)

62 Testpersoner TP# Kjønn Alder Segment TP1 Mann 21 Student UiO, samfunn
34 Postdoktor, medisin, vitenskapelig ansatt TP3 Kvinne 20 Student UiO, jus privatist TP4 29 Student UiO, sosiologi TP5 38 Professor medisin, vitenskapelig ansatt TP6 25 Journalist Radio Norge TP7 18 Russ TP8

63 Heatmap Røde områder: Der brukerne har sett mest (samlet for hele testen for den enkelte siden).

64 Gaze opacity Samme som heatmaps, men kan se innholdet som brukerne har fokusert på.

65 Kari Hamnes twitter.com/khamnes Ida Aalen twitter.com/idaaa