Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Konsekvenser av å eie/selge en energibedrift - Samfunnsmessige - Strategiske - Verdimessige.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Konsekvenser av å eie/selge en energibedrift - Samfunnsmessige - Strategiske - Verdimessige."— Utskrift av presentasjonen:

1 Konsekvenser av å eie/selge en energibedrift - Samfunnsmessige - Strategiske - Verdimessige

2 2 Innhold  Innledning  Bakgrunn  Mandat for prosjektet  Konsekvenser ved eierskap og salg –Samfunnsmessige konsekvenser –Strategiske konsekvenser –Verdimessige konsekvenser  Oppsummering og konklusjoner

3 3 Innledning Dette prosjektet er gjennomført av PWC CONSULTING på oppdrag fra KS Bedrift. I prosjektet er det avholdt flere møter med ledelsen i KS Bedrift for innspill og kvalitetssikring. I tillegg er det gjennomført en workshop med lederne for 8 energibedrifter med geografisk spredning for innspill og for å kvalitetssikre produktet.

4 4 Innhold  Innledning  Bakgrunn  Mandat for prosjektet  Konsekvenser ved eierskap og salg –Samfunnsmessige konsekvenser –Strategiske konsekvenser –Verdimessige konsekvenser  Oppsummering og konklusjoner

5 5 Bakgrunn  Kraftbransjen totalt sett har vært en av de viktigste byggesteinene i forbindelse med industrialiseringen av Norge  Kraftsektoren består av 3 kjernevirksomhetsområder: Kraftproduksjon, nett og omsetning  Det er lange tradisjoner for kraftproduksjon og distribusjon i Norge  Energibedriftene har tradisjonelt hatt en viktig posisjon i lokalsamfunnet –Samarbeid med lokalt næringsliv –Ivaretatt viktige oppgaver på vegne av kommunen / samarbeidet med kommunen –Lokal kompetanse –Stabil og solid arbeidsplass  Tilbudet av strøm til innbyggerne har tradisjonelt vært et offentlig anliggende –Underskudd i den lokale energibedriften har i noen tilfeller blitt dekket inn gjennom kommunebudsjettene –Etter Energiloven i 1991 har trenden halt tydelig vært at energibedriftene overfører midler til sine eiere

6 6 Bakgrunn  Siden Energiloven trådte i kraft 1.1 1991 har det foregått en omfattende omstruktureringsprosess i den norske kraftsektoren  Omstruktureringene har spesielt tatt av de siste årene Kilde: NVE Fusjoner og oppkjøp i den norske kraftsektoren, 1991 - 2000

7 7  Konsernmodellen / inntektsrammereguleringen medfører en sterk reduksjon i antall ansatte fra 1996  Hva etter 1998? – trolig fortsetter den sterke nedgangen…. Bakgrunn 16.000 16.500 17.000 17.500 18.000 18.500 19.000 19.500 20.000 20.500 1989199019911992199319941995199619971998 Ansatte i kraftbransjen Kilde: Elektrisitetsstatistikken, SSB *Tall fra 1999 er enda ikke publisert Ansatte i kraftbransjen *

8 8  Distribusjon er det virksomhetsområdet som sysselsetter flest mennesker  Distribusjon og fellesvirksomhet har hatt den største nedgangen i antall ansatte (17%)  Inntektsregulering og konsernmodellen er trolig forklaringen Bakgrunn Kilde: Elektrisitetsstatistikken, SSB *Tall fra 1999 er enda ikke publisert Utviklingen i antall ansatte innenfor ulike virksomhetsområder

9 9 Bakgrunn Fase 1: Regional konsolidering •BKK •Agder •Viken •Lyse •Hafslund / Viken Energinett •Statkraft/BKK •Statkraft / E-CO Vannkraft •Statkraft / Skagerak Energi •Statkraft /HEAS •Vattenfall •Statkraft •Enron •EON •Fortum •EDF Fase 2: National konsolidering Fase 3: Nordisk konsolidering Fase 4: Internasjonalisering/globalisering •Sydkraft / Hafslund •Sydkraft / Østfold Energi / Fredrikstad •Fortum / Birka •Statkraft / Sydkraft Konsolidering - Globalisering

10 10 Bakgrunn  Trang kommuneøkonomi og høyere priser på energibedrifter gjør det fristende - og legger press på - kommunale eiere til å selge energibedriften  Det ligger betydelige verdier i energibedriften og det er flere kjøpere i markedet  Spørreundersøkelse foretatt blant norske kommuner * –9 % allerede solgt seg ut av energivirksomhet –85% besitter eierandeler i energivirksomhet, og – 34% av disse har planer om å beholde denne virksomheten som i dag – I 38% av disse pågår diskusjoner om salg – I 6% av disse fattet vedtak om salg  I diskusjoner om salg er de verdimessige / økonomiske konsekvensene for selgeren ofte grundig utredet  Det legges mindre vekt på de samfunnsmessige og strategiske konsekvensene  Dette prosjektet har som mål å belyse de samfunnsmessige og strategiske konsekvensene for å få et mer balansert bilde av konsekvensene ved eierskap og salg *Kommuner som finansielle eiere, Wassum Investment Consulting (2001). Totalt deltok 103 kommuner i undersøkelsen.

11 11 Bakgrunn Nett  På bakgrunn av salg av nettselskaper i år 2000 er gjennomsnittlig merverdi på 1,6 i forhold til bokført verdi.  Totalverdi på nett: 80 mrd. kr Produksjon  Total produksjon Norge: 122 TWh  Veid gjennomsnitt verdi på produksjonsvirksomheter solgt er 1,87 kr/KWh  Totalverdi på produksjon: 230 mrd.kr Omsetning  Verdi pr. kunde: kr 2.500  Antall sluttbrukere i Norge (husholdning og næring): 2.437.437  Totalverdi på omsetning: 6 mrd.kr Bransjens kapitalverdi 316 mrd.kr. Verdier i bransjen

12 12  De største verdiene finnes innenfor produksjon – 73% av totalverdien i bransjen  Det ligger også betydelige verdier innenfor nettvirksomheten – 25% av totalverdien  Relativt små verdier innenfor omsetning 0 50 100 150 200 250 300 350 Nett Produksjon Omsetning Totalt Mrd. kr Bakgrunn Totale verdier i bransjen

13 13 Bakgrunn • 45 mrd.kr. de siste 5 år • 18 mrd.kr. i 2000 • 100 mrd.kr. totalt innen utgangen av 2001? Verdier på vandring…. ….innen utgangen av 2001 vil tilnærmet 1/3 av verdiene ha skiftet eier

14 14 Bakgrunn 0 50 100 150 200 250 300 350 Finans Industri Informasjonsteknologi Shipping Olje og gass Kraft 56 254 132 67 300 316  Figuren viser markedsverdier for et utvalg bransjer pr. februar 2001.  Verdiene for olje&gass og kraftsektoren er totale tall for alle selskapene i bransjen  Verdiene for de andre bransjene viser tall for de børsnoterte selskapene Kilde: Oslo Børs månedsstatistikk Tall i mrd.kr Sammenligning av verdier mot andre bransjer

15 15 Innhold  Innledning  Bakgrunn  Mandat for prosjektet  Konsekvenser ved eierskap og salg –Samfunnsmessige konsekvenser –Strategiske konsekvenser –Verdimessige konsekvenser  Oppsummering og konklusjoner

16 16 Mandatet Sluttproduktet for prosjektet skal være en sjekkliste/argumentliste for aktuelle konsekvenser som må vurderes ved spørsmålet om å fortsatt eie eller selge (hele eller deler av) en energibedrift. Prosjektet skal særlig vurdere konsekvensene for samfunnet/lokalsamfunnet samt eierne, selskapet, ansatte og kundene ved fortsatt eierskap eller salg. Prosjektet skal gi en nøytral vurdering for energibedriftene og eierne og ikke være en argumentliste for eller imot salg.

17 17 Innhold  Innledning  Bakgrunn  Mandat for prosjektet  Konsekvenser ved eierskap og salg –Samfunnsmessige konsekvenser –Strategiske konsekvenser –Verdimessige konsekvenser  Oppsummering og konklusjoner

18 18  Ytterpunktene er fortsatt 100% eierskap eller 100% salg  Alternativene har ulike konsekvenser for eierne og for selskapene Konsekvenser ved eierskap eller salg Eieren Salg Samarbeid Status Quo Majoritet eierskap Minoritet eierskap Fusjon Allianser • Frigjøring av kapital • Mister styring • Industrielle eiere • Synergier • Frigjøring av kapital • Beholder begrenset styring • Industrielle eiere • Synergier • Frigjør ikke kapital • Skalafordeler • Utvannet kontroll • Redusert risiko • Kan gi kostnadsbesparelser • Beholder kontroll • Vanskelig å øke verdien for eierne? • Full kontroll • Forvitring av verdier? Mulighetsrommet for eier..

19 19 Konsekvenser ved eierskap eller salg Samfunns- messige konsekvenser Verdimessige konsekvenser for eier Strategiske konsekvenser for eier • Verdiøkning/reduksjon ved fortsatt eierskap • Verdirealisering • Avkastning • Skatt • Forretningsmessig risiko • Utvikling av nye produkter og tjenester • Eierskap gir valgmuligheter • Styringsinstrument for eier • Kortsiktig versus langsiktig eierskap • Strategisk eierskap • Utnyttelse av naturressurser lokalt • Lokalt arbeidsmarked • Infrastruktur • Skatt • Næringsliv • Kunder • ”Indirekte skatter” / service til kommunen – en sjekkliste

20 20 Konsekvenser ved eierskap eller salg Samfunnsmessige konsekvenser Strategiske konsekvenser for eier Verdimessige konsekvenser for eier • Lokalt arbeidsmarked • Ansatte kan miste jobben • Indirekte virkninger på lokalt næringsliv • Lokal fagkompetanse / spisskompetanse • Infrastruktur • Kvalitet på nettet • Konsekvenser av KILE • Kommunenes kontroll over utviklingen av infrastruktur • Konsekvenser for kundene • Skatt • Skatteinntekter til kommunen • Skatteutjevning • Eiendomsskatt • Næringsliv • Næringslivsmiljø • Samarbeid med lokalt næringsliv • Lokomotiv for lokalt næringsliv • Kjøp av varer og tjenester lokalt • Utsetting av kommunale tjenester • Kunder • Nettariff til kundene • Kraftpriser • Avstand mellom kunde og selskap / eier • ”Indirekte skatter” / service til kommunen • Veilys • Annet •Bidrag til lokale lag og foreninger • Samarbeid med kommunen • Verdiøkning/reduksjon ved fortsatt eierskap • Verdirealisering • Avkastning • Avkastning / utbytte til eier • Avkastning i andre sektorer enn kraftsektoren • Skatt • Skatteoptimalisering • Skatteutjevning • Skatt ved salg • Forretningsmessig risiko •Utvikling av nye produkter og tjenester •Eierskap gir valgmuligheter •Styringsinstrument for eier • Kortsiktig versus langsiktig eierskap • Strategisk eierskap • Utnyttelse av naturressurser lokalt

21 21  En privat eier ser kun på bedriftøkonomisk lønnsomhet ved beslutning om salg eller fortsatt eierskap  Skal en kommune, som en offentlig institusjon, ta andre vurderinger enn bare de bedriftøkonomiske ved vurdering av salg?  Hvilket av de to beslutningskriteriene nedenfor skal kommunen vektlegge tyngst ved beslutning om salg? Rent bedriftøkonomisk kriterium: Selg hvis: Salgsinntekten > NNV(fremtidig nettokontantstrøm fra energibedriften) Alternativt kriterium: Selg hvis: Salgsinntekten > NNV(fremtidig nettokontantstrøm fra energibedriften + samfunnsmessige (netto)tap ved salg + strategiske (netto)tap ved salg) Beslutningskriterier Konsekvenser ved eierskap eller salg

22 22 Konsekvenser ved eierskap eller salg  Forskjeller mellom kommuner –Geografisk, by-land, stor-liten, rik-fattig, presset arbeidsmarked – arbeidsledighet….  Forskjell mellom ulike eiere –Kapitalbehov, visjoner og eierstrategi  Tidsaspektet –Kommer konsekvensene ved salg til syne umiddelbart eller etter en tid  Direkte og indirekte konsekvenser ved eierskap eller salg  Hvor stor praktisk betydning har konsekvensene?  Vi ser på 100% eierskap versus 100% salg –Andre alternativer for eier kan gi mer moderate eller andre resultater –Vi antar at kjøperen er et større selskap og har geografisk nærhet til selskapet som kjøpes  Konsekvensene kan variere med type energibedrift –produksjonsselskap, nettselskap, omsetningsselskap eller en kombinasjon Viktige aspekter i diskusjonen

23 23 Innhold  Innledning  Bakgrunn  Mandat for prosjektet  Konsekvenser ved eierskap og salg –Samfunnsmessige konsekvenser –Strategiske konsekvenser –Verdimessige konsekvenser  Oppsummering og konklusjoner

24 24 Samfunnmessige konsekvenser  For områdene merker med røde ringer vil de som eventuelt mister jobben i energibedriften ikke ha problem med å finne en ny jobb - hva med resten?  Det er store forskjeller i tariffer mellom by og land  Det er forskjeller i hvilken betydning energibedriften har for lokalsamfunnet – en stor energibedrift i en bykommune versus en liten i et lokalsamfunn …er avhengig av geografi

25 25 Samfunnsmessige konsekvenser  Salg - kan medføre tap av lokale arbeidsplasser i energibedriften  Betydningen av tapte arbeidsplasser avhenger av presset i arbeidsmarkedet –Presset arbeidsmarked på Østlandet og i de store byene - større mulighet til å finne ny jobb –I utkantstrøk eller perioder med stor arbeidsledighet - tap av arbeidsplasser har negative konsekvenser  Indirekte virkninger på lokalt næringsliv / lokalt arbeidsmarked –Reduksjon i antall ansatte i energibedriften lokalt kan medføre mindre marked for andre næringer  Konsekvenser på kort - versus lang sikt –Realisering av synergier tar tid –Tidsbegrensede garantier for ansatte vanlig i salgskontrakter –Dagens strukturutvikling ikke vart lenge nok til å kunne se de fulle konsekvensene for sysselsettingen i kraftbransjen Lokalt arbeidsmarked

26 26 Samfunnsmessige konsekvenser  Lokal fagkompetanse / spisskompetanse –Salg - kan føre til tap av lokal spisskompetanse –Videre eierskap og utvikling - kan trekke til seg ressurser med høy kompetanse  Eksempel: –Opprinnelig nærmere 20 mindre, lokale energibedrifter – Nå kun ett igjen – De andre er fusjonert inn i større enheter, eller er kjøpt opp –Mange lokale arbeidsplasser er gått tapt –Betydning: Ny jobb og lengre reisetid for ansatte. Flytting / tap av lokal kompetanse  Betydning –Kan ha stor betydning i kommuner med arbeidsledighet og / eller at kompetansen flytter ut av kommunen  Produksjon- og nettanlegg kan ikke flyttes –Oppkjøp / fusjoner har trolig mindre betydning for kraftbransjen enn for andre bransjer Lokalt arbeidsmarked

27 27 Samfunnsmessige konsekvenser  Kvalitet på nettet –Salg til en større energibedrift kan medføre mindre investeringer og reinvesteringer –Større energibedrifter har mer ressurser til å gjennomføre investeringer og kan / bør arbeide mer effektivt –Store selskaper kan i større grad bære ineffektive investeringer  Konsekvenser av KILE –Kundene delt etter ”kostnader / tap” ved avbrudd –Lavere kostnader ved avbrudd i grisgrendte strøk enn i sentrale strøk –Ikke samme incentiver til leveringssikkerhet / investeringer i utkantstrøk –Salg kan gi dårligere leveringskvalitet for utkantskommuner  Kommunenes kontroll over utviklingen av infrastruktur –Ved eierskap - mulighet til påvirke fremtidig utvikling av infrastruktur –Men kommunen kan klage til NVE på ny eiers disposisjoner i nettet –Salg – investeringer i infrastruktur må i større grad være ”bedriftsøkonomisk lønnsom” Infrastruktur

28 28  Kunden –Salg - større avstand til kundene – Kan medføre mindre vekt på å opprettholde kvalitet og lengre tid før feil rettes opp –Ny eier kan ha behov for en større dekning av investeringskostnadene – Anleggbidrag – Tilknytningsavgift –Kunden vil kunne føle mindre lojalitet til en ny eier  Tid –Nett har lang levetid –Kan ta mange år før virkninger av strukturendringer på investeringer og kvalitet blir synlige  Geografi –Større mulighet for reduksjon i kvalitet på infrastrukturen og leveranser i utkantstrøk –I Akershus har avbruddtidene økt – spesielt i utkantstrøk  Betydning –Salg kan få betydning for kvalitet og leveringssikkerhet i utkantstrøk Samfunnsmessige konsekvenser Infrastruktur

29 29 Samfunnsmessige konsekvenser  Skatteinntekter til kommunen –Tap av lokale arbeidsplasser betyr tap av skatteinntekter til kommunen –Energibedriftens skattemottakere endres ikke med eier  Skatteutjevning –Endring i kommunens inntekter vil delvis utjevnes gjennom endret overføring fra staten – Tapte skatteinntekter og bortfall av utbytte kan gi økt overføring fra staten – Salgsinntekt og renter på salgsinntekt kan gi lavere overføringer fra staten  Eiendomsskatt –Kommuner som ikke allerede har eiendomskatt kan innføre eiendomsskatt ved salg –I praksis liten betydning siden de fleste kommuner allerede har eiendomsskatt Skatt

30 30 Samfunnsmessige konsekvenser  Næringslivsmiljø –Bidrar til kritisk masse for lokalt næringslivsmiljø –Energibedriftene har en høy andel ansatte med høyskolekompetanse –Tap av kompetanse i energibedriften kan være hinder for videre utvikling av lokal kompetanse / næringsvirksomhet  Samarbeid med det lokale næringslivet –En del lokale energibedrifter samarbeider med lokalt næringsliv –Samarbeid gir gevinst for alle parter –Ikke sikkert at samarbeid vil fortsette ved salg  Lokomotiv for det lokalt næringsliv I små kommuner er energibedriften ofte en viktig del av lokalt næringsliv, og i noen er energibedriften det eneste som kan kalles næringsvirksomhet Næringsliv

31 31  Kjøp av varer og tjenester lokalt –Noen energibedrifter kjøper produkter og tjenester fra lokalt næringsliv –Nye eiere vil kunne foretrekke leverandører utenfor kommunen – Fellesinnkjøp / store innkjøp foretas fra ny eiers eksisterende leverandører – Lavere priser fra leverandører utenfor kommunen –Salg kan gi tap av inntekter for det lokale næringslivet  Utsetting av kommunale tjenester –Utvikling av nye løsninger for kommunale tjenester (el, vann, avløp, renovasjon og oppmåling) –Kommunale energibedrifter en viktig pådriver / kompetanseoverfører –Viktig kunnskap for kommunen –Ikke sikkert at ny eier fortsetter å være en pådriver  Betydning –Stor betydning i kommuner der energibedriften er viktig i det lokale næringslivet Samfunnsmessige konsekvenser Næringsliv

32 32  Nettariff til kundene –Salg av energibedriften kan medføre høyere eller lavere nettariffer –Salg til en energibedrift med mange kunder i tettsted/by vil ssv redusere nettariffen –Enkelte kommuner utnytter ikke inntektsrammen maksimalt - salg kan føre til økte nettariffer Samfunnsmessige konsekvenser Husholdnings- tariff omregnet m/20.000kWh i øre/kWh Transportert volum i Gwh Husholdnings- tariff * trans- portert volum Gjennomsnittlig husholdnings- tariff i øre/kWh Økning i nettariff i millioner kroner A 22,4017338,8 21,07-2,3 B26,806718,0 21,07-3,8 C16,60740122,8 21,0733,1 D23,6088,120,8 21,07-2,2 E22,509120,5 21,07-1,3 F31,0018557,4 21,07-18,4 G28,505816,5 21,07-4,3 H23,5018,54,3 21,07-0,5 I21,7036,47,9 21,07-0,2 SUM1457306,9 21,070,0 Felles nettariff i region X Eksempel: Felles nettariff i Region X Kunder C er en bykommune. Ved kjøp av de andre selskapene / fusjon vil tariffene i byen C gå opp og alle de andre kommunene vil få redusert tariff. Energibedrift / områdekonsesjonær

33 33 Samfunnsmessige konsekvenser  Kraftpriser –Markedsmakt på produksjonssiden – Konsentrasjon av eierskapet til produksjon  markedsmakt i engrosmarkedet – Spesielt et problem med overføringsbegrensninger mellom forskjellige områder – Markedsmakt gir høyere marginer og høyere priser til sluttkundene –Markedsmakt på omsetningssiden – Konsentrasjon av eierskapet til omsetning  markedsmakt i sluttbrukermarkedet – Markedsmakt vil bety høyere marginer og høyere sluttbrukerpriser –Subsidierte kraftpriser – Noen få kommuner subsidierer med konsesjonskraft – Noen få kommuner har subsidierer ved ikke å kreve avkastning / utbytte – Salg kan gi økte kraftpriser for kundene  Avstand mellom kunde og selskap / eier –Et stort selskap vil trolig ikke gi kundene den samme servicen som et lite, lokalt Kunder

34 34 Samfunnmessige konsekvenser ”Indirekte skatter” / service til kommunen  Veilys –Salg - kan gi prishopp på vedlikehold og utbygging av veilys –Større avstand mellom kommunen og energibedriften kan bety lengre utrykningstid –Salg - ryddigere forretningsforhold veilys  Annet –Forretningsmessig drift av idrettsarenaer – Salg - kan medføre høyere priser Annet  Bidrag til lokale lag og foreninger –Lokale energibedrifter støtter ofte lokale lag og foreninger –Ikke sikkert den nye eieren gi samme støtten  Samarbeid med kommunen –Kommunen og energibedriften ofte samme økonomi-,regnskap- og IT-systemer –Salg - kommunen står alene om systemdrift, -vedlikehold og -kompetanse

35 35 Innhold  Innledning  Bakgrunn  Mandat for prosjektet  Konsekvenser ved eierskap og salg –Samfunnsmessige konsekvenser –Strategiske konsekvenser –Verdimessige konsekvenser  Oppsummering og konklusjoner

36 36 Strategiske konsekvenser  Utvikling av nye tjenester og produkter –Bredbånd, alternativ utnyttelse av eksisterende infrastruktur, annen produksjonsteknologi etc –Ved fortsatt eierskap – kommunen kontroll over utviklingen av nye tjenester –Investeringer i nye produkter og tjenester krever kapital –Salg - kommunen mister mulighet til å styre utviklingen –Et større selskap har mer ressurser til å gjennomføre nødvendige investeringer –Ny eier kan bidra med større produktspekter innen el-området, samt nyttiggjøre seg fellesressurser på andre måter (f.eks IKT) –Fundamentalt kriterium nye produkter og tjenester - bedriftøkonomisk lønnsomhet Det er uklar grense mellom hva som er strategiske konsekvenser og hva som er samfunnsmessige konsekvenser – mye ligger i grenseland

37 37 Strategiske konsekvenser  Eierskap gir valgmuligheter  Styringsinstrument for eier –Fortsatt eierskap – kommunen har full kontroll over selskapets disposisjoner – Handlefriheten begrenset av konkurransen på sluttbrukersiden og nettreguleringsregimet –Salg – kommunen mister eiermessig kontroll over selskapets disposisjoner –Salg - kommunen kan lettere opptre som kunde av selskapet og utøve en sterkere forhandlingsmakt overfor de nye eierne –Misnøye med nye eieres drift klages inn for NVE (suveren klageinstans)  Utnyttelse av lokale naturressurser –En lokal eier vil kunne lettere få aksept for inngrep i lokal natur

38 38 Strategiske konsekvenser  Kortsiktig versus langsiktig eierskap –Kortsiktig eierskap – gevinstrealisering på kort sikt –Langsiktig eierskap – bygging av selskapet. Merverdi på lang sikt –Viktig spørsmål - hva ønsker kommunale eiere å oppnå med eierskapet?  Strategisk eierskap –Krever langsiktige, aktive eiere (deltar med kapital, kompetanse og nettverk) –Gir muligheter for en optimal utvikling og verdiøkning for energibedriften –Eieren bidrar til riktig utvikling for selskapet på lang sikt –Utnyttelse av synergieffekter –Få kommuner er industrielle eiere – Særlig vanskelig for små kommuner –Få kommuner har kapital til å videreutvikle energibedriften

39 39 Innhold  Innledning  Bakgrunn  Mandat for prosjektet  Konsekvenser ved eierskap og salg –Samfunnsmessige konsekvenser –Strategiske konsekvenser –Verdimessige konsekvenser  Oppsummering og konklusjoner

40 40 Verdimessige konsekvenser  Verdiøkning/reduksjon ved fortsatt eierskap –Eierne får del av eventuell verdiøkning –Eierne påtar seg risiko for verdireduksjon samt en forretningsmessig risiko –Verdiøkning krever aktive, bevisste og profesjonelle eiere –En liten kommune vil alene ikke oppfylle alle disse kravene  Verdirealisering –Salg gir eierne / kommunen store inntekter – Kommer godt med i en ellers trang kommuneøkonomi –Flere kjøpere i markedet og høye priser i de fleste regioner –Kommunenes beslutning om salg ofte styrt av kapitalbehov og ikke forretningsmessighet –Kommunene må forvalte salgsinntektene på en måte som gir størst mulig avkastning  Avkastning/utbytte til eieren –Eierskap gir årlige inntekter fra energibedriften: Utbytte og renter på ansvarlig lån –Salg - kommunen gir slipp på disse inntektene i fremtiden. Må måles opp mot salgsverdi

41 41 Verdimessige konsekvenser  Skatteoptimalisering –Salg - kommunen mister muligheter til skatteoptimalisering –Skatteoptimalisering følger av at kommunene ikke betaler skatt –Eksempler på skatteoptimalisering – Ansvarlig lån – Veilys / andre kostnader  Skatteutjevning –Inntekter ved salg av energibedriften kan bety lavere overføringer fra staten  Skatt ved salg –Ved salg av energibedriften må kommunen betale minst 28% skatt av salgsgevinsten (det vil si av salgssummen som er over bokført verdi) – Ved salg av produksjonsvirksomhet kan skatteprosenten i enkelte tilfeller være 55 %

42 42  Avkastningen i kraftproduksjon versus andre sektorer viktig ved vurdering av salg  Avkastningen i andre bedrifter, spesielt de børsnoterte, er den avkastningen selskapene vil få på plasseringen av salgsinntekten  Verdiutviklingen i kraftbransjen er like vanskelig å forutse som for andre bransjer –Endring i konsesjonsreglene og hjemfallsretten vil kunne gi en kraftig verdiøkning på produksjon  Kraftsektoren (produksjon, nett og omsetning) har hatt en lavere avkastning enn industrien i perioden 1990-2000  Avkastningen i kraftsektoren er mer stabil en i de andre sektorene  Et fond bestående av selskaper fra alle deler av tradisjonell industri ville denne perioden (1990-2000) gitt høyere avkastning enn kraftsektoren Verdimessige konsekvenser Kilde: SSB

43 43 Innhold  Innledning  Bakgrunn  Mandat for prosjektet  Konsekvenser ved eierskap og salg –Samfunnsmessige konsekvenser –Strategiske konsekvenser –Verdimessige konsekvenser  Oppsummering og konklusjoner

44 44 Oppsummering og konklusjoner  Kommunene sitter på betydelige verdier i energibedriftene  Trang kommuneøkonomi og tilsynelatende gode priser er de viktigste driverne for salg nå  Kommunene som offentlige eiere bør ha et videre beslutningsgrunnlag enn det rent bedriftsøkonomiske  Hver enkelt eier / kommune må ta hensyn til både samfunnsmessige-, strategiske- og verdimessige konsekvenser  Store forskjeller mellom kommuner gjør det vanskelig å si noe generelt om konsekvenser ved fortsatt eierskap eller salg av energibedriften  Strategiske konsekvenser –Eier mister kontroll over verdiene og muligheten for å videreutvikle virksomheten med grunnlag i energibedriften –Men få kommuner er industrielle eiere med kapital til å videreutvikle energibedriften

45 45 Oppsummering og konklusjoner  Verdimessige konsekvenser –Det er umulig å forutse verdiutviklingen i kraftbransjen (- som i andre næringer) –Svært vanskelig å trekke konklusjoner om hvilket salgstidspunkt som er det beste  Noen samfunnsmessige konsekvenser kan trekkes for grupper av kommuner –Disse er størst og viktigst for kommuner i distriktene / grisgrendte strøk –Hovedtyngden av energibedriftene i distriktene har konsesjon på distribusjonsnettet i sitt område. De fleste har også omsetning og noe produksjon. –Salg kan ha negative konsekvenser for – Kvalitet på nettet –Men også for – Det lokale arbeidsmarkedet – Lokal kompetanse – Utviklingen av lokalt næringsliv

46 Vedlegg

47 47 Prosjektplan Oppstartsmøte Workshop 10. Sept. 01 Konsekvens- utredning Workshop ev. Med KS Bedrift medlemmer Sluttrapport Presentasjon For KS Bedrift PWC • Mandat for prosjektet • Hvilke områder skal vurderes • Tidsplan • Disposisjon sluttrapport • Vurdering av aktuelle områder • Konsekvens- utredning • - samfunnsmessige - strategiske - verdimessige • Gjennomgang konsekvens- utredning • Innspill fra KS Bedrift og ev. medlemmer • Detaljplan sluttrapport • Utarbeidelse av sluttrapport • Kvalitetssikring • Grovutkast sendes KS Bedrift 28. september • Presentasjon sluttrapport 10. Sept. 21. Sept. 8. Okt.


Laste ned ppt "Konsekvenser av å eie/selge en energibedrift - Samfunnsmessige - Strategiske - Verdimessige."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google