Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1. Lærernes utdanning som ”bremsekloss” 2. Utstyrsmangel i det som var en praktisk tilnærming 3. Mangel på lærebøker og didaktikk, ikke prioritert område.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1. Lærernes utdanning som ”bremsekloss” 2. Utstyrsmangel i det som var en praktisk tilnærming 3. Mangel på lærebøker og didaktikk, ikke prioritert område."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 1. Lærernes utdanning som ”bremsekloss” 2. Utstyrsmangel i det som var en praktisk tilnærming 3. Mangel på lærebøker og didaktikk, ikke prioritert område 4. ”Programfagene”, ikke norskfaget (IT og Mediefag) 5. Hernes: Back to Basics. Kunnskap ≠ medier og film

3 Proteksjonisme Bevisstgjøring Identitetsdannelse

4  Ungdom i dag er mer kulturelt frisatt enn noen generasjon tidligere – ingen institusjon har monopol på formidling av kunnskap, skolen er bare en av flere kanaler  Ungdom prøver ut ulike erfaringer i media

5 Et dannet menneske av i dag vil være et som på ulike måter klarer å integrere forskjellighet. Av de små fortellingene kan det dannede mennesket lage en sammenhengende fortelling om verden, samfunnet og sitt eget liv. Den enkelte takler å leve i kulturkonflikter og greier å skape en helhet på tross av konfliktene. (Professor i pedagogikk, Lars Løvlie, gjengitt av Braaten og Erstad i Film og pedagogikk, 2000:100)

6 - tok tak i skillet mellom skole og hverdag - utvidet tekstbegrep  økt aksept for film i skolen  økte ressurser økonomisk, pedagogisk og didaktisk

7 Norskfaget forholder seg til et bredt spekter av tekster, både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Et norskfag for vår tid bygger på et utvidet tekstbegrep som inkluderer alle disse tekstformene. Faget skal hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, læring, refleksjon og vurdering

8

9 Innspilling: 1. Foran kamera: mise-en-scene 2. Med og i kamera: kinematografi Teknikk: 3. Lyden 4. Redigering/klipping Innenfor hver del foretas det estetiske valg som på ulike måter farger våre opplevelser

10 ”det som stilles til skue” Alt det som foregår foran kameraet: a. Setting b. Skuespillere c. Lys – farge Moulin Rouge, 2001

11  Opptakssted › Interiør = inne › Eksteriør = ute  Landskap / geografi  Årstid  Tid på døgnet  Vær og temperatur  Scenografi  Rekvisitter  Replikker: hva som sies og hvordan

12  Valg av skuespiller:  Symbolkraft  Status  Evner  Samarbeid  Kostyme, utseende og sminke › Blondkomedien: Reese Witherspoon, Cameron Diaz › Klassisk Western: helt =hvite klær, skurk =sorte klær. › Rosens navn: utseende knyttes til egenskap

13 REGEL: Det finnes ikke naturlig lys i film  Kunstig lyssetting (lys og skygge)  Fargefilter  Digital etterbehandling › Funksjon: gi liv og farge til den/det som iscenesettes FARGER KAN OGSÅ HA SYMBOLSK KRAFT Frankenstein, 1931 Det femte elementet, 1997 Schindlers Liste, 1993

14 Alt det som foregår med kamera: a. Utsnitt b. Kamerabevegelser c. Kameraperspektiver

15 1. Ultratotal : oversiktlig og skildrende – miljø 2. Total : oversiktlig og skildrende – mennesket i miljøet 3. Halvtotal : mennesket i situasjonen 4.Halvnær : mennesket og reaksjonen i situasjonen 5.Nær : reaksjon, svært subjektivt 6. Ultranær : sjelens speil, svært subjektivt

16  Panorering › Kamera står stille, men vrir seg horisontalt. › Ofte POV-shot, vi følger noens blikk › Kan være totale bilder – plassere en karakter i et miljø, sier noe om hvem vedkommende er blant ”de andre”.  Tilt › Kamera står stille, men vrir seg vertikalt. › Ofte POV-shot, vi følger noens blikk › Ofte halvtotal, halvnær og nær – karakteren plasseres i noens hierarki

17  Kjøring Kjøring › Vi ”glir lydløst” med som observatører i handlingen › Brukes ofte for å forsterke tempo  Steadycam Steadycam › Suggererende og drømmende › Knytter tilskuer og karakter sammen - empatiforsterkende  Håndholdt kamera Håndholdt kamera › Urolige bilder › Indikerer ”virkelighet” og bevegelsene forsterkes gjerne når klimaks nærmer seg

18  Normalperspektiv: øye til øye (hvordan er barnefilmen her?)  Fugleperspektiv: › ned mot objektet, plasserer karakteren i et hierarki –ofte negativt (menn) eller naivt (kvinner og barn)  Overvinkling: › Svakt ned mot objektet, samme som over  Froskeperspektiv: › Opp mot objekter, illustrerer sterke autoriteter og forteller oss at vi skal håne eller frykte  Undervinkling: › Svakt opp mot objektet, illustrerer autoritet og/eller frykt. Kan også gjøre narr.

19

20 Kan man høre en film?  Reallyd: › lyd fra fiksjonsuniverset, oppleves ”naturlig” 1. On-screen: vi ser lydkilden i bildet 2. Off-screen: vi ser ikke lydkilden i bildet o Forsterker illusjonen om virkelighet  Effektlyd › Lyd som ikke er en del av fiksjonsuniverset  Fortellerstemme( voiceover) Fortellerstemme( voiceover)  Musikk (tema)  Kan brukes retorisk – du skal gråte NÅ!

21

22 1. Serieklipp: mimesis 2. Parallellklipp: veksling mellom ulike hendelser 3. Dissolve/ellipse: ett bilde flyter gradvis over i et annet

23 4. Fade: tone ut /tone inn 5. Kryssklipp: overføre egenskaper/form idle reaksjon Kryssklipp 6. Jump cut: samme motiv før og etter klippet Jump cut

24

25  Vurdering med grunnlag i hele filmer? › Hvordan gjør vi det i litteraturundervisningen?  Det finnes mange kortfilmer som er gode utgangspunkt for klasseromsanalyse: › Norsk filminstitutt:  Norsk kort-serie › Pixar:  Egne kortfilmutgivelser

26 1. Møte teksten, forforståelsen  Presentere, aktualisere teksten, se/lese den 2. Være bevisst under møtet med filmen  Engasjement, empati, refleksjoner 3. Utenfor filmen: hva har man fått vite?  Kople det du ser til det du vet 4. Analytisk avstand til filmen  Teoriens og skolekunnskapens nivå – den faglige begrunnelsen

27  Hvorfor viser vi akkurat denne filmen for elevene våre? › Definerte lesebriller – vi kommer lengre når elevene vet hva de skal se etter – også når det gjelder form › Vi avgrenser ofte for elevene på forhånd  Elevene avgrenser også selv ”uten” at vi ber dem om det.

28 1. Lesebriller: mise-en-scene og kinematografi 2. Møtet med filmen 3. Refleksjon og samtale 4. Sette refleksjonene inn i et filmteoretisk perspektiv – den faglige begrunnelsen

29

30 L.T. Braaten, Stig Kulset og Ove Solum: Introduksjon til film, historie og teori og analyse, Ad Notam Gyldendal, Oslo 1999 L.T. Braaten og Ola Erstad: Film og pedagogikk, dialog og refleksjon i møte med film, Norsk filminstitutts skriftserie 11, NFI, 2000


Laste ned ppt "1. Lærernes utdanning som ”bremsekloss” 2. Utstyrsmangel i det som var en praktisk tilnærming 3. Mangel på lærebøker og didaktikk, ikke prioritert område."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google