Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Corporate Finance Kap 6 Net present value and internal rate of return.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Corporate Finance Kap 6 Net present value and internal rate of return."— Utskrift av presentasjonen:

1 Corporate Finance Kap 6 Net present value and internal rate of return

2 Netto nåverdi • En investering er lønnsom hvis verdien av innbetalingene overstiger verdien av utbetalingene. • Inn- og utbetalingene fra et prosjekt utgjør kontantstrømmen, og den strekker seg over flere tidsperioder. referansetidspunkt • For å beregne verdien av en kontantstrøm må vi velge et referansetidspunkt: vanligvis nå.

3 Diskontering - renteregning • Markedsrenten eller kapitalkostnaden angir alternativ avkastning på kapital – hvilken avkastning vi kan få ved å plassere penger i kapitalmarkedet. • Kapitalkostnaden brukes som målestokk når vi skal regne om verdier på ulike tidspunkt til et felles referansetidspunkt. • Denne omregningen kalles diskontering.

4 Beslutningsregel nåverdi Uavhengige Uavhengige alternativer: • Velg alle alternativ som har positiv nåverdi. Gjensidig utelukkende Gjensidig utelukkende alternativer: • Velg det alternativ som har størst positiv nåverdi. Nåverdi Den verdiøkning som oppnås i dag ved å velge dette prosjektet fremfor å investere i noe som gir avkastning lik diskonteringsrenten.

5 Nåverdi I Excel: X 0 + NPV(rente; X 1 ; X 2 ;…)

6 Nåverdi av kontantstrøm A (10%) t /(1,10) /(1,10) /(1,10) /(1,10) 3 = , , ,30 ≈ 366,97 Felles målestokk: Alle beløp vurdert på samme tidspunkt.

7 Nåverdi av kontantstrøm B (10%) -1900×(1,1) ×(1,1) ×(1,1) ×(1,1) -3 = , , , ,10 ≈ 445,07 t ×(1,1) -4 Alternativ B har større nåverdi enn A.

8 Nåverdi og alternativkostnad • At prosjektene har ulike investeringsbeløp er uten betydning – det inngår i nåverdien. • At prosjektene har ulik levetid er uten betydning – nåverdien angir formuesøkningen idag, uavhengig av ulik varighet mellom prosjektene. kontantstrømmen endringene i alle inn- og utbetalinger som følge av prosjektet • Forutsetningen er at kontantstrømmen er komplett: den må angi endringene i alle inn- og utbetalinger som følge av prosjektet.

9 Ulik risiko ÅrBoligbygging: 10%Fornøyelsespark: 18% Nåverdi0,7330,264 Alternativet Boligbygging har størst nåverdi, og bør velges. Kjøpe tomt til 10 mill. To utbyggingsalternativer: Boligbygging eller Fornøyelsespark. Boligbygging er lite risikabelt, mens fornøyelsespark har større risiko.

10 Avhengiget mellom prosjekter ÅrCDC&D Nåverdi (10%) -72,88427,09477,15 • Prosjekt C og D kan velges separat. • Men om begge velges vil kontantstrømmen ikke være lik summen av C og D. • Følgelig kan en heller ikke summere nåverdiene. • Her ser vi at selv om C isolert sett er ulønnsomt, så blir det lønnsomt sammen med D.

11 Internrenten NV = 0 Internrenten til en kontantstrøm er den renten som gir NV = 0. For å beregne internrenten kan en benytte regneark, kalkulator med finansfunksjoner, ellers må en bruke prøving og feiling.

12 Beregning av internrenten • Å beregne internrenten krever at en løser en polynomisk funksjon av n-te grad. • Matematisk finnes det da n løsninger til en kontantstrøm på n perioder. • Teoretisk sett kan det finnes like mange positive internrenter til en kontantstrøm som det finnes fortegnskift i kontantstrømmen. • Generelt må en bruke iterativ søking for å finne internrenten.

13 Internrentemetoden • Internrentemetoden krever sammenligning med kapitalkostnaden. • Er det gunstig med en internrente større eller mindre enn kapitalkostnaden? • Er et prosjekt med stor internrente mer lønnsomt enn et prosjekt med liten internrente? • Hvis en kontantstrøm har flere internrenter, hvilken skal en bruke? • Hvis kapitalkostnaden varierer over tid, hvilken skal en sammenligne med?

14 Et enkelt eksempel • To uavhengige alternativer. • Hvert alternativ har en entydig internrente. • Kapitalkostnaden er den samme for begge alternativene. • Kapitalkostnaden er konstant over tid, dvs. kun en kapitalkostnad. • Kan vi avgjøre om alternativene er lønnsomme, basert på deres internrente?

15 Internrentebeslutninger Kapitalkostnad Nåverdi AB Kapitalkostnaden Er A lønnsom? Er B lønnsom?

16 Internrentebeslutninger Kapitalkostnad Nåverdi AB Kapitalkostnaden Begge alternativene er lønnsomme hvis: Fordi begge har positiv nåverdi.

17 Internrentebeslutninger Kapitalkostnad Nåverdi AB Kapitalkostnaden Ingen av alternativene er lønnsomme hvis: Fordi begge har negativ nåverdi.

18 Internrentebeslutninger Kapitalkostnad Nåverdi AB Kapitalkostnaden A er lønnsom og B ulønnsom hvis: Fordi A har positiv nåverdi og B har negativ nåverdi.

19 Internrentebeslutninger Kapitalkostnad Nåverdi AB Kapitalkostnaden A er ulønnsom og B lønnsom hvis: Fordi A har negativ nåverdi og B har positiv nåverdi.

20 Internrente og gjensidig utelukkende alternativer • Om alternativ A og B har lik internrente, så betyr ikke det at alternativene er like gode. • Om alternativ A har større internrente enn alternativ B, så betyr ikke det at A er best. • For gjensidig utelukkende alternativer må vi i tillegg til å beregne internrentene, også beregne internrenten til differansekontantstrømmen.

21 Differansekontantstrømmen

22 Internrenten til differansekontantstrømmen Internrenten til differansekontantstrømmen viser hvilken kapitalkostnad som gjør at alternativene har lik nåverdi.

23 Internrenten til differansekontantstrømmen Om vi beregner motsatt differanse, vil nåverdiprofilen til differansekontantstrømmen kun speilvendes rundt aksen for kapitalkostnaden.

24 Internrenten til differansekontantstrømmen Hvis sum differansekontantstrøm er negativ, så har første alternativ (E-F) lavest nåverdi fram til differanseinternrenten.

25 Beslutningsregel for internrente og gjensidig utelukkende alternativer • Hvis sum differansekontantstrøm er negativ så foretrekkes første alternativ (X-Y) for kapitalkostnader større enn differanseinternrenten, og andre alternativ foretrekkes for kapitalkostnader mindre enn differanseinternrenten. (Motsatt for positiv sum.) • Velg det foretrukne alternativet, forutsatt at prosjektets internrente er større enn kapitalkostnaden og sum kontantstrøm er positiv. Er sum kontantstrøm negativ velges det foretrukne alternativet hvis internrenten er mindre enn kapitalkostnaden. • Ellers forkastes begge alternativene.

26 Korrekt beslutning ved gjensidig utelukkende alternativer Velg F Velg E Velg det alternativet som har størst positiv nåverdi.

27 Internrentens sviktende forutsetning • Nåverdier beregnes under antagelsen om at kontantstrømmer kan reinvesteres til markedsrenten. • Internrenten beregnes under antagelsen om at kontantstrømmene reinvesteres til internrenten. • Dette impliserer at beløp for samme periode fra ulike prosjekter reinvesteres til ulik avkastning. Hvorfor?

28 Nåverdi av kontantstrøm G (5%) t0 -173, ,55/(1,05) /(1,05) /(1,05) 2 = -173, , ,70 ≈ 12,39 Nåverdi av kontantstrømmen, vurdert til markedsrenten på 5%.

29 Fremtidsverdi kontantstrøm G (5%) t0 -173, ,55(1,05) (1,05) (1,05) 0 = ,34 ≈ 13,66 Kontantstrømmen reinvestert til 5%. 13,66(1,05) -2 = 12,39 Nåverdien tilsvarer verdien av kontantstrømmen reinvestert til markedsrenten på 5%.

30 Fremtidsverdi kontantstrøm G (10%) t0 -173, ,55(1,10) (1,10) (1,10) 0 = = 0 Kontantstrømmen reinvestert til internrenten på 10%. 0(1,10) -2 = 0 Internrenten forutsetter at kontantstrømmen reinvesteres til internrenten. Hvordan kan det være mulig å reinvestere til 10% når markedet kun gir 5%?

31 Flere tidsperioder • Nåverdiberegninger kan gjøres uavhengig av antall perioder. • Kapitalkostnaden (og tidspreferanseraten) kan variere over tid. • Internrenten beregner en gjennomsnittlig geometrisk avkastning over antall perioder. • Internrentemetoden kan ikke brukes hvis renten varierer over tid.

32 Varierende rente over tid 2 t % 15 % -100(1,10) -0 60(1,10) -1 60(1,15) (1,15) -1 (1,10) -1 = , ,43 ≈ 1,98 Nåverdien er positiv. Følgelig er prosjektet lønnsomt. Merk: Vi kan ikke tegne nåverdiprofiler hvis renten varierer over tid.

33 Gjennomsnittsrente og marginalrente 2 t % 15 % -100(1,10) -0 60(1,10) (1,15) -1 (1,10) -1 Internrenten (geometrisk gjennomsnitt): Internrenten er 13%. Er prosjektet lønnsomt? Umulig å si, ettersom kapitalkostnaden varierer over tid. Internrenten er 13%. Er prosjektet lønnsomt? Umulig å si, ettersom kapitalkostnaden varierer over tid.

34 Flere internrenter

35 Extended Yeld – entydig internrente • For å unngå matematiske problemer med flere internrenter finnes en metode kalt Extended yeld. • Metoden neddiskonterer alle perioder med negativ kontantstrøm til periode 0, med kapitalkostnaden som diskonteringsrente. • Dermed får den modifiserte kontantstrømmen bare ett fortegnskift, og kun en positiv internrente.

36 Extended Yeld kontantstrøm R (10%) t /(1,10) 3 t0 -107, Internrenten (geometrisk gjennomsnitt): Modifisert kontantstrøm

37 Entydig internrente – ingen positive nåverdier Internrenteregelen vil gi feil konklusjon.

38 Ingen internrente Internrenteregelen vil bryte sammen.

39 Modifisert internrente • Med unntak av første periode fremdiskonteres alle kontantstrømmer til siste periode, med kapitalkostnaden som diskonteringsrente. • Den modifiserte kontantstrømmen har nå kun to elementer: ett i første periode, og ett i siste periode. • Dette gir en entydig internrente, og kontantstrømmen er reinvestert til kapitalkostnaden. • Den modifiserte internrenten er en matematisk konstruksjon, uten økonomisk fortolkning.

40 Modifisert internrente (10%) t (1,10) 2 t ,500 Modifisert kontantstrøm 40(1,10) 1 50(1,10) 0 Merk: Hadde en neddiskontert alle beløp til tidspunkt 0 isteden, så hadde en fått nåverdien direkte. Hvorfor velges siste periode?

41 Modifisert internrente (10%) t ,500

42 Økonomisk levetid • Når et anleggsmiddel anskaffes, må en forsøke å finne optimal levetid – dvs. den levetiden som gir størst nåverdi. Skal en maskin beholdes i ett år, to år, tre år, …? • Følgende symboler blir benyttet: • U 0 = Investering på tidspunkt 0 • I t = Netto driftsinnbetalinger i periode t • S t = Utrangeringsverdi på tidspunkt t

43 Økonomisk levetid Eks. 8 (modifisert) År01234 Investering-1000 Innbetalinger Utbetalinger-400 Utrangeringsverdi År01234 Levetid = 1150 Levetid = = 900 Levetid = = = 600 Levetid = = = = 300 Kontantstrømmen = Innbetalinger – Utbetalinger + Utrangeringsverdi (siste leveår)

44 Eks. 8 Forts. (10% kapitalkostnad) År01234Nåverdi Levetid ,45 Levetid ,35 Levetid ,91 Levetid ,42 Optimal økonomisk levetid er 3 år, det gir størst nåverdi. Merk: Vi har satt en tidshorisont til maksimalt 4 år. Dvs. vi har antatt at maskinen ikke skal gjenanskaffes. Vi har her beregnet totale nåverdier. En alternativ framgangsmåte, som beregner marginalverdier, gir god innsikt i hvordan optimale beslutninger fattes: Fortsett investeringene så lenge merinntektene er større enn merkostnadene, dvs. så lenge netto marginalinntekt er positiv.

45 Optimalt utskiftingstidspunkt • Nåverdien ved å skifte ut på tidspunkt n-1: • Nåverdien ved å skifte ut på tidspunkt n: • Å øke levetiden med ett år, fra n-1 til n år:

46 Optimalt utskiftingstidspunkt • Endringen i nåverdi ved å øke levetiden med ett år, fra n-1 til n år: • Vi øker levetiden så lenge endringen i nåverdi er positiv: • Vi øker levetiden hvis neste års netto innbetalinger dekker fallet i utrangeringsverdi samt kapitalkostnadene ved å utsette utrangeringen ett år.

47 Optimalt utskiftingstidspunkt ItIt StSt S t-1 (1+k)Grenseinntekt Levetid Levetid Levetid Levetid Grenseinntekten er positiv til og med år 3, men blir deretter negativ. Det er altså optimalt å øke levetiden t.o.m. år 3, og så utrangere i slutten av år 3. • Vi kan altså finne optimal levetid enten ved å beregne kontantstrømmene og totale nåverdier. • Eller beregne grenseinntektene ved å øke levetiden med ett år.

48 Utskifting og gjenanskaffelser • Vi har så langt antatt at investeringen gjelder en engangsinvestering, dvs. en investering som ikke skal gjentas. • Ofte skal en maskin som utrangeres erstattes med en ny. • I så fall står vi overfor en situasjon med gjenanskaffelser. • Vi skal anta at gjenanskaffelsene vedvarer (∞)

49 Gjenanskaffelser • Ved gjenanskaffelser må vi finne ut hvor hyppig det lønner seg å bytte ut. • Skal vi skifte til nytt hvert år, annet hvert år,..? • Vi kan ta utgangspunkt i nåverdiene vi beregnet da vi vurderte optimal levetid. • Om vi skifter ut for eksempel annet hvert år, så vil jo nåverdien ved en levetid på to år gjentas annet hvert år.

50 Vedvarende utskiftinger (10%) -1000×(1,1) ×(1,1) -1 = ,45≈ 45,45 t Å skifte ut hvert år gir en nåverdi på 45,45 hver gang. Det gir en evigvarende forskuddsannuitet. t0 45, Nåverdien av en evigvarende forskuddsannuitet er lik: (1 + 1/r)

51 Vedvarende utskiftinger (10%) Å skifte ut annet hvert år gir en nåverdi på 198,35 hver gang. Det gir en evigvarende forskuddsannuitet, med en periodelengde på 2 år. Å skifte ut annet hvert år gir en nåverdi på 198,35 hver gang. Det gir en evigvarende forskuddsannuitet, med en periodelengde på 2 år. t0 198, Nåverdien av en evigvarende forskuddsannuitet er lik: (1 + 1/r) Men vi må nå gjøre om renten til en toårsrente. Nåverdien av en evigvarende forskuddsannuitet er lik: (1 + 1/r) Men vi må nå gjøre om renten til en toårsrente. Toårsrenten er 21%

52 Vedvarende utskiftinger AnnuitetPeriodelengdePerioderenteAnnuitetsfaktorNåverdi 45,45110,0 %11, ,00 198,35221,0 %5, ,85 235,91333,1 %4, ,64 215,42446,4 %3, ,60 • Ved en engangsinnvestering får vi størst nåverdi (235,91) ved en levetid på 3 år. • Ved vedvarende utskiftinger får vi størst nåverdi (1142,85) ved å skifte ut annet hvert år. • Forskjellen i nåverdi skyldes ulike kontantstrømmer: • For engangsinvesteringer har vi kontantstrømmer som varer fra 1 til 4 år. • For vedvarende utskiftinger har vi kontantstrømmer som varer uendelig.

53 Bytte ut gammelt utstyr • Nyinvesteringer skal ofte erstatte gammelt utstyr. • Da må vi ta stilling til hvor lenge vi skal beholde det gamle utstyret før vi bytter i nytt. • Hvor lenge vi beholder det gamle utstyret vil avhenge av hva vi gjør med det nye: – Skal vi erstatte det gamle med en engangsinvestering? – Skal vi erstatte det gamle med vedvarende utskiftinger? • Vi må løse den framtidige beslutningen før vi kan finne ut hvor lenge vi skal beholde den gamle!

54 Optimalt salgsstidspunkt • Nåverdien ved å skifte ut om ett år: • Nåverdien ved å skifte ut straks: • Vi får innbetalingene I G og salgsverdien S G fra det gamle utstyret om ett år. Når vi da selger det gamle kjøper vi det nye utstyret, som gir oss en nåverdi lik NV N, også om ett år. • Vi får S G fra det gamle utstyret umiddelbart. Og bytter straks til nytt og får nåverdien av det nye utstyret NV N umiddelbart.

55 Optimalt salgsstidspunkt • Det lønner seg å vente ett år med å selge hvis: • Multipliserer gjennom med (1+k) og får: • Netto innbetalinger fra gammelt ustyr må dekke kapitalkostnadene ved å utsette salget av den gamle og vente ett år med å få nåverdien av nytt, samt dekke reduksjon i utrangeringsverdi fra det gamle utstyret.

56 Optimalt salgstidspunkt Eks. 9 (modifisert) Gammel maskin012 Utrangeringsverdi Vedlikehold Innbetalinger600 Utbetalinger • Når vi bør selge den gamle maskinen (straks, om ett eller to år), vil også avhenge blant annet av nåverdien fra den nye vi skal bytte til. • Vi må altså først beregne nåverdien fra den nye maskinen, dvs. bestemme optimal levetid for den maskinen vi skal bytte til. • Nåverdien fra ny maskin vil dessuten avhenge av om det er en engangsinvestering, eller om vi skal fortsette å bytte ut i nye maskiner.

57 Bytte gammel med engangsinvestering Bytte i en ny0 Netto innbetaling Utrangering250 Nåverdi ny235,91 Kontantstrøm485,91 Nåverdi bytte485,91 Bytte i en ny01 Netto innbetaling Utrangering200 Nåverdi ny235,91 Kontantstrøm ,91 Nåverdi bytte564,01 Bytte i en ny012 Netto innbetaling Utrangering50 Nåverdi ny235,91 Kontantstrøm-10550,00545,91 Nåverdi bytte391,62 Om vi bytter ut om ett år påløper reparasjonsutbetalinger i begynnelsen av året. I slutten av året kommer øvrige inn- og utbetalinger fra driften. Når vi selger kommer også utrangeringsverdien, samt nåverdi fra ny. Nåverdi = 564,01. Om vi bytter ut den gamle umiddelbart, får vi en utrangeringsverdi på 250 straks. Nåverdien fra den nye maskinen har vi beregnet til 235,91. Det er den største nåverdien vi kan få, forutsatt at den beholdes i 3 år. Bytter vi nå, får vi denne nåverdien i dag. Totalt ,91 = 485,91. Om vi bytter ut om to år får vi en netto nåverdi lik 391,62. selger den gamle om ett år. Størst nåverdi får vi altså om vi selger den gamle om ett år.

58 Bytte gammel med vedvarende utskifting Vedvarende bytte0 Netto innbetaling Utrangering250 Nåverdi ny1142,86 Kontantstrøm1392,85 Nåverdi bytte1392,85 Vedvarende bytte01 Netto innbetaling Utrangering200 Nåverdi ny1142,86 Kontantstrøm ,86 Nåverdi bytte1388,51 Vedvarende bytte012 Netto innbetaling Utrangering50 Nåverdi ny1142,86 Kontantstrøm-10550,001452,86 Nåverdi bytte1141,16 Om vi bytter ut om ett år påløper reparasjonsutbetalinger i begynnelsen av året. I slutten av året kommer øvrige inn- og utbetalinger fra driften. Når vi selger kommer også utrangeringsverdien, samt nåverdi fra ny. Nåverdi = 1388,51. Om vi bytter ut den gamle umiddelbart, får vi en utrangeringsverdi på 250 straks. Nåverdien fra den nye maskinen har vi beregnet til 1142,85. Det er den største nåverdien vi kan få, forutsatt at den byttes ut annet hvert år. Bytter vi nå, får vi denne nåverdien i dag. Totalt NV = 1392,85. Om vi bytter ut om to år får vi en netto nåverdi lik 1141,16. selger den gamle straks Størst nåverdi får vi altså om vi selger den gamle straks (tidspunkt 0).

59 Sekvensielle beslutninger • Å bestemme hvor lenge vi skal beholde en gammel maskin, dvs. når vi skal kjøpe ny, og deretter bestemme hvor lenge vi skal beholde den nye maskinen, er et eksempel på sekvensielle beslutninger. • For å bestemme sekvensielle beslutninger optimalt må vi løse problemet bakfra; starte med siste beslutningstrinn først. • Det innser vi når vi ser at optimal levetid for gammel maskin avhenger av hva vi gjør med den nye: – Skifter vi ut med kun en ny maskin, så beholder vi den gamle maskinen i ett år. – Skifter vi ut den nye maskinen også videre, så bør vi selge den gamle maskinen umiddelbart.

60 Alternativ framgangsmåte • Istedenfor å beregne kontantstrømmene og totale nåverdier, kan vi benytte marginalressonementet slik som tidligere beskrevet. • Det er nyttig å forstå logikken i dette ressonementet, ettersom tankegangen er universell: – En beslutning er lønnsom hvis merinntektene er større enn merkostnadene.

61 Marginalbetraktning • Om vi ikke selger gammel maskin på tidspunkt 0, men beholder den ett år til, får vi merinntekter om ett år lik: I = 600 – 300 = 300. • I tillegg pådrar vi oss vedlikeholdsutgifter i begynnelsen av året. Sluttverdien av disse tilsvarer 105(1,10) = 115,5. • Brutto merinntekter er da: 300 – 115,5 = 184,5 (på tidspunkt 1). • Men å utsette salget i ett år medfører at vi får redusert salgsverdien med 250 – 200 = 50. • Dessuten påløper rentekostnader. Hvis vi hadde byttet ut straks, hadde vi fått nåverdien fra den nye, og salgsverdien fra den gamle ett år før: 235, = 485,91. 10% av dette utgjør 48,59. • Netto merinntekter er altså lik 184,5 – 50 – 48,59 = 85,91, vurdert på tidspunkt 1. • Følgelig er det lønnsomt å øke levetiden med ett år. • Vi må så teste om det er lønnsomt å øke levetiden ytterligere ett år.

62 Marginalbetraktning • Om vi ikke selger gammel maskin på tidspunkt 1, men beholder den ett år til, får vi merinntekter om ett år lik: I = 600 – 340 = 260. • I tillegg pådrar vi oss vedlikeholdsutgifter i begynnelsen av året. Sluttverdien av disse tilsvarer 250(1,10) = 275. • Brutto merinntekter er da: 260 – 275 = -15 (på tidspunkt 2). • Men å utsette salget i ett år medfører at vi får redusert salgsverdien med 200 – 50 = 150. • Dessuten påløper rentekostnader. Hvis vi hadde byttet ut straks, hadde vi fått nåverdien fra den nye, og salgsverdien fra den gamle ett år før: 235, = 435,91. 10% av dette utgjør 43,59. • Netto merinntekter er altså lik -15 – 150 – 43,59 = -208,59, vurdert på tidspunkt 2. • Følgelig er det ikke lønnsomt å øke levetiden med ytterligere ett år. • Optimal levetid for gammel maskin er altså ett år (engangsinvestering ny).

63 Marginalbetraktning • Øvelse: Benytt samme ressonement hvis den nye maskinen skal byttes ut i de uendelige. • Hvilke tall er det som endres i analysen? • Kommer du fram til samme konklusjon som da totale nåverdier ble beregnet?


Laste ned ppt "Corporate Finance Kap 6 Net present value and internal rate of return."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google