Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Oppvarmingssystem og energiforsyning

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Oppvarmingssystem og energiforsyning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Oppvarmingssystem og energiforsyning
Valg av varmeanlegg og energikilde er for en stor del styrt av økonomi og om det er tilknytningsplikt til fjernvarme i området. I de tilfeller det er tilknytningsplikt, vil de i de fleste tilfeller innebære at man må tilrettelegge for tilkobling av fjernvarme til romoppvarming og varmt tappevann, selv om etterspørselen etter romoppvarming er minimal. For enkelte prosjekter har utbygger fått fritak for fjernvarme, og da i de tilfeller der kostnadene til utbygging av fjernvarmenettet ikke kan forsvares i forhold til den lave etterspørselen. Generelt kan man velge de samme energikildene om det er et nøringsbygg eller en bolig som prosjekteres, men normalt velger man den energikilden som gir størst uttelling i forhold til dekningsgrad og økonomi. Dette betyr eksempelvis at man kan velge energikilden ut fra hvilket behov den dekker.

2 Energikildenes egnethet
Tappevann Romoppvarming Tappevann og romoppvarming Solfanger X (X) Biobrensel Varmepumpe luft - luft Varmepumpe luft – vann Varmepumpe vann - vann Fjernvarme Varmepumpe og solfanger X(X) Solfanger og biobrensel XX Her er det gjort et forsøk på å angi forenklet hvilke energikilder (og kombinasjoner av energikilder) som er egnet til tappevann, romoppvarming eller begge deler. Eksempelvis vil en solfanger være best egnet til å dekke tappevann alene, men kan også være egnet til både tappevann og romoppvarming i et passivhus. Et annet eksempel er varmepumpe luft til luft som kun dekker romoppvarming. Det tredje eksempelet er kombinasjonen solfanger og biobrensel som er en svært god kombinasjon til å dekke både tappevann og romoppvarming. Dette er da angitt med to X. Angivelsen av egnethet er primært rettet mot boliger, men vil variere avh. Av størrelse og beliggende.

3 Elektrisk oppvarming Fordeler Ulemper Rimelig å installere
Enkel regulering Avhenger av om det er kabler eller panelovner Lavt vedlikeholdsbehov Ulemper Ansees ikke som fornybar Kun el tilfredsstiller ikke kravet til fornybar energi i NS 3700/3701 Lite fleksibel Elektrisk romoppvarming er akseptabelt i passivhus hvis ikke energiforsyning med fornybare energikilder er praktisk og økonomisk forsvarbart. Må da dekke minst 50 % av tappevannet med fornybar energi Elektrisk oppvarming i form av panelovner, varmekabler, eller varmebatterier er ofte robuste og rimelig i investering. Panelovner er også enkle å regulere, mens innstøpte varmekabler er noe mer unøyaktig og tregt å regulere. Noe dårligere regulerbarhet på varmekabler er sjelden noe stort problem i våtrom der man gjerne vil ha en jevn varme døgnet rundt. Den store ulempen med elektrisk oppvarming er at man er låst til en energikilde. Dette trenger ikke være noe stort problem så lenge man har en annen energikilde man kan bruke for eksempel en vedovn eller biopelletskamin. Energibehov til tappevannsoppvarming er tradisjonelt blitt dekket med elektriske beredere. Disse er enkle og utprøvde, og er også relativt enkle å regulere nøyaktig. Men tappevannsbehovet i norske boliger er ofte høyt, og er den største energiposten i passivhus. Tappevannsoppvarming bør derfor vurderes dekket av andre energikilder enn elektrisitet, der dette er praktisk og økonomisk mulig. Kun bruk av elektrisitet i et passivhus medfører at kravene til fornybar energi ikke er tilfredsstilt, og huset vil ikke kunne defineres som et passivhus etter NS 3700. Elektrisk romoppvarming er akseptabelt dersom minst 50 % av energibruken til tappevannet er dekket med en fornybar energikilde

4 Biobrensel Sentrale kjelsystemer Lokale ovner Større boligprosjekter
Helautomatiske systemer Kan dekke både romoppvarming og tappevann Egen lagringsplass til brensel Lokale ovner Eneboliger og mindre boligprosjekter Utfordring med for høy avgitt effekt Høy varmekapasitet en fordel Hvis manuell: Dekker kun en liten del av varmebehovet Boligkjøpere ønsker ofte vedovn til "kosefyring" Det finnes en rekke ulike oppvarmingsløsninger som anvender biobrensel: Sentrale kjelsystemer som bruker ved, biopellets eller flis, og distribuerer varme via et vannbårent system. Kan også dekke deler av tappevannbehovet. Lokale kaminer, ovner eller peisinnsatser som bruker ved eller biopellets. For eneboliger og mindre boligprosjekter (under 8-10 boligenheter) med passivhusstandard er det vanskelig å få økonomisk lønnsomhet i et sentralt biobrenselanlegg. Slike anlegg vil også kunne være problematisk å regulere nøyaktig, med dårlig virkningsgrad og i verste fall overoppvarming som konsekvens. I større boligprosjekter kan det være aktuelt med et sentralt helautomatisk biopelletskjelanlegg som dekker tappevanns- og romoppvarmingsbehovet. Slike anlegg må planlegges og dimensjoneres nøye. De fleste vedovner passer dårlig i passivhus, fordi de avgir for mye varme i forhold til varmebehovet, men det utvikles nå ovner med lav avgitt effekt tilpasset passivhus. Biopelletskamin er en egnet løsning, siden de kan reguleres ned til en effekt på under 2 kW. Disse har også ofte termostatstyring, slik at de slår seg av og på etter varmebehovet. Biopelletskaminer har også fordelen at de kan ha et lager av biopellets som automatisk blir matet inn i kaminene. Biobrensel med varmekappe….

5 Solenergi Tre hovedprinsipper Passiv soloppvarming Solfangere
Vannbasert varmer opp tappevann Primært komfortvarme på bad og våtrom Og evt. annen romoppvarming Godt egnet til passivhus Solceller Produsere elektrisk energi Fortsatt for dyrt…. Det er prinsipielt tre måter å utnytte solenergi på i bygningssammenheng: 1. Passiv soloppvarming, dvs. soltilskudd som kommer inn gjennom vinduer 2. Solfangere som varmer opp vann som brukes til rom- eller tappevannsoppvarming 3. Solceller som omdanner solstråling til elektrisk energi. Solfangere brukes stort sett til tappevannoppvarming, men en del er også kombisystemer som dekker både tappevann og romoppvarming. Vannbårne solfangere kan ta opp i området 70–90% av den innkommende solstrålingen. Solfangere kan i nordisk klima dekke ca. 50% av varmebehovet til tappevann, men dette kan variere fra 40-70% avhengig solfangertype og antall kvadratmeter solfanger. Nødvendig solfangerareal kun for å dekke tappevannsoppvarming, er typisk i 3-10 m² for en normal bolig. Kombisystemer som både dekker romoppvarming og tappevann, kan typisk dekke 10-30% av romoppvarmingsbehovet og ca. 50% av tappevannbehovet. Problemet i lavenergiboliger og passivhus er at når det i de kaldeste periodene er behov for romoppvarming er det lite solenergi tilgjengelig, og visa versa om Sommeren da det ikke er oppvarmingsbehov. Kombisystemer som primært dekker tappevannsbehovet, og sekundært dekker vannbåren gulvvarme i bad og våtrom kan være en aktuell løsning. Solfangere bør optimalt ha orientering mot syd (+/- 20°) og ha en helning på 30-60° (vinkel i forhold til horisontalplanet). Montering på sydvendte saltak over 30° er derfor vanlig plassering av solfangere.

6 Solvarmesystem Vakuumsolfanger
To solfangere pr. leilighet, kobles direkte til varmtvannstank i hver leilighet Spesialutviklet bereder/akkumulator Solenergien går primært til tappevann (ca. 50 %), men også til baderomsvarme (15-20 %) Må ha radiatorer på tak pga. overskuddsvarme sommer

7 Kombinasjon solenergi og bio
Solfangere og biobrensel i kombinasjon med et vannbårent distribusjonssystem er en god, effektiv og miljøeffektiv løsning. Fortsettelse fra forrige foil. Solceller kan, i motsetning til solfangere, kun omdanne i området 10-20% av den innkommende solenergien og må derfor ha relativt store flater for å kunne dekke en betydelig andel av en boligs elektrisitetsforbruk. Solceller er også pr. i dag relativt dyre i investering. Med videre utvikling av solceller med høyere virkningsgrad og lavere kostnad vil solceller kunne bli en viktig del av fremtidens boliger som vil ha en stadig større grad av egenprodusert miljøvennlig energi. Siden solfangere ikke kan dekke hele det termiske energibehovet, må den ha en tilsatsvarme i de kaldeste månedene av året. Særlig kombinasjonen sol-bio er en meget miljøvennlig løsning som kan gi tilnærmet null klimagassutslipp. Det finnes allerede i dag kommersielt tilgjengelige sol-bio systemer med ferdig automatikk. For mer informasjon om solfangersystemer til passivhus, se Andresen, I. Planlegging av solvarmesystemer for lavenergi- og passivhus. En introduksjon. Prosjektrapport 22, SINTEF Byggforsk, 2008.

8 Varmepumpe Luft-til-luft Avtrekk Luft-til-vann Berg/vann/jord- vann
Gråvann Kompaktaggregater/integrert løsninger Varmepumper finnes i en rekke utførelser og systemer, og i mange kostnadsnivåer. Varmepumper blir vanligvis oppdelt etter hvor de tar varme fra (omgivelsesvarme), men også hvordan de avgir varmen til boligen. Varmepumper kan deles inn i 5 hoved systemer, avhengig hvor de henter varmen, og hvordan de angis Luft-til-luft varmepumpe Avtrekksvarmepumpe Luft-til-vann varmepumpe Berg/vann/jord- vann Gråvannsvarmepumpe Kompaktaggregater/integrert løsninger Utfordringen for ordinære varmepumpesystemer er det lave og veldig varierende varmebehovet i passivhus. Det er derfor viktig å velge og designe varmepumpesystemet spesifikt til det lave varmebehovet, og spesielt fokusere på dekking tappevannbehov som ofte er dominerende i slike boliger.

9 Varmepumpe luft til luft
Fordeler Akseptabel pris Kun varmepumpen, ingen distribusjonskostnader Relativt enkel montering Høy kapasitet Mange og velge blant Ulemper Avgir noe støy innendørs og utendørs Dårligst effekt når det er størst behov (vinterstid) Punktvarmekilde Dekker kun deler av oppvarmingsbehovet Luft-til-luft varmepumpe tar varme fra uteluften og avgir den direkte til inneluften. Prisen på slike varmepumper er de siste årene blitt betydelig redusert, og kan ha bra lønnsomhet i eksisterende boliger med høyt oppvarmingsbehov. Ulempen for denne typen varmepumper er at varmefaktoren avtar ved lave temperaturer, og effekten er liten når temperaturen nærmer seg -20°C. Man må derfor også ha en annen energikilde for å dekke oppvarmingsbehovet i de kaldeste periodene. En annen ulempe er at den er en punktvarmekilde, og derfor er avhengig av en relativt åpen planløsning for å kunne dekke en betydelig del av varmebehovet. Luft-til-luft varmepumper passer relativt dårlig i passivhus, siden den har minst effekt når det er størst varmebehov i denne typen boliger samt at den vil ikke kunne dekke kravet til fornybar energi pga. lite oppvarmingsbehov (skal tilsvare minst 50 % av netto tappevannsbehov). Varmepumpen må i så fall kombineres med en annen fornybar energikilde, og solfangere er da en aktuell kombinasjon. Men også denne har dåligst ytelse når det er kaldt (dvs. om vinteren) slik at det er behov for ytterligere en energikilde som må dekke store deler av oppvarmingsbehovet vinterstid. Dekker ikke kravet til fornybar energi siden den dekker kun deler av romoppvarmingen. Må da evt. kombineres med annen fornybar energikilde

10 Varmepumpe luft - vann Fordeler Ulemper
Dekker store deler av oppvarmingsbehovet til tappevann og romoppvarming Kravet i NS 3700 til fornybar energi tilfredsstilles Ingen støy innendørs Ulemper Avgir noe støy utendørs Dårligst effekt når det er størst behov (vinterstid) Fortsatt kostbar i forhold til lavt oppvarmingsbehov Må kombineres med vannbåren varme Denne typen varmepumper tar varme fra uteluften og varmer opp varmtvann. Varmtvannet kan brukes både til å dekke tappevannsbehov og til romoppvarming. Som for luft-til-luft varmepumper er ulempen at effekten til varmepumpa reduseres ved lave utetemperaturer. Men for steder med relativt milde vintere vil luft-til-vann varmepumper fungere godt. Luft-til-vann varmepumper er brukt som varmeforsyning i flere passivhusprosjekter. Varmepumpa må kombineres med vannbåren romvarme (radiatorer eller gulvvarme). Dekker kravet til fornybar energi og er brukt mye i passivhus.

11 ISOBO Aktiv Jadarhus Teknisk anlegg Annet Solfanger
Varmepumpe luft/vann Sløyfe rundt huset for forvarming av tilluft Annet Endring av planløsning grunnet plass for teknisk anlegg Oppvarming som dekorasjon Motorer på vinduene for krysslufting Mulighet for brukeren å se faktisk energibruk

12 Luftinntakskulvert Luftinntakskulverten er ca. 25 m lang, har et tverrsnitt på 2 m x 3 m (BxH) og betjener kontorbyggets ventilasjonsaggregater. Det er ved utforming av kulverten lagt vekt på lav lufthastighet for inntaksluften. Dette gir lavt trykktap samt relativ lang oppholdstid for luften slik at bakkens termiske masse kan utnyttes til forvarming av luft. Ventilasjonsaggregatene har felles avkastkanal som er hengt opp i kulvertens tak og ført ut i toppen av luftinntakstårnet. Avkasteluften ledes deretter inn på en reversibel luft/vann varmepumpe slik at varmepumpen jobber med litt høyere temperatur enn utetemperaturen. Anlegget er utstyrt med temperaturfølere slik at forskjellen mellom uteluft og «kulvertluft» registreres. Foreløpige registreringer for april – mai 2012 tyder på et gjennomsnittlig bidra på omlag +2° C. (Dette er basert på manuelle registreringer for automatisk logging er satt i drift). Nedgravd betongkulvert med lengde 25 m og tverrsnitt på 2m x 3m Luftinntakstårn med luftinntak vendt mot nord. Bilder: Nedgravd betongkulvert og luftinntakstårn.

13 Luftinntakskulvert Luftinntakskulverten er ca. 25 m lang, har et tverrsnitt på 2 m x 3 m (BxH) og betjener kontorbyggets ventilasjonsaggregater. Det er ved utforming av kulverten lagt vekt på lav lufthastighet for inntaksluften. Dette gir lavt trykktap samt relativ lang oppholdstid for luften slik at bakkens termiske masse kan utnyttes til forvarming av luft. Ventilasjonsaggregatene har felles avkastkanal som er hengt opp i kulvertens tak og ført ut i toppen av luftinntakstårnet. Avkasteluften ledes deretter inn på en reversibel luft/vann varmepumpe slik at varmepumpen jobber med litt høyere temperatur enn utetemperaturen. Anlegget er utstyrt med temperaturfølere slik at forskjellen mellom uteluft og «kulvertluft» registreres. Foreløpige registreringer for april – mai 2012 tyder på et gjennomsnittlig bidra på omlag +2° C. (Dette er basert på manuelle registreringer for automatisk logging er satt i drift). Bilder: RIB-tegning av kulvert og luftinntak-/avkasttårn

14 Varmesentral Varmedistribusjon i bygget
Elektrokjel. Spisslast Varmt tappevann Radiatorer Ventilasjonsvarme 55/20°C 55/45°C 55/30°C 35/30°C Innenfor bygget Gulvvamre Utenfor bygget Varmesentralen består av en reversibel luft/vann varmepumpe, med elektrokjel som spisslast, som leverer varme til forvarming av tappevann, gulvvarme, radiatorer og ventilasjonsvarmebatterier. Luft/vann-varmepumpen er koblet i serie med elektrokjelen via en «dobbelsirkulasjonstank» som gir en egen uavhengig krets mot varmepumpe, samt akkumulering. Den reversible luft/vann-varmepumpen skal i kjøledrift levere kjøling til byggets ventilasjonsaggregater. Det er kjølebehovet som er dimensjonerende for varmepumpen. Reversibel Luft/vann VP Kjølebatterier ventilasjon Utenfor bygget Innenfor bygget Avkastluft Bilder: Prinsipiell oppdeling av varmesentral

15 Varmepumper berg/vann/jord - vann
Fordeler Anlegget tar liten plass utendørs (ingen støy) Normalt høy driftssikkerhet Høy varmefaktor Høy kapasitet Ulemper Høye kostnader for installasjon (borehull, sløyfe til vann, graving) Dette er varmepumpeløsninger som tar varmen fra berg (borehull), grunnvann (borehull), jord (kollektorsløyfer i jorda) eller i sjøvann eller elver. Varmepumpen kan levere varme både til tappevann og vannbåren romvarme (radiatorer eller gulvvarme). Det er for alle disse løsningene betydelig investering forbundet med varmeopptakssystemet i form av kollektorrør, boring og lignende, og dette er derfor også den mest kostbare varmepumpeløsningen. Grunnet relativt stabil temperatur på varmekilden vil varmefaktoren kunne være relativt høy (2,5-3,5) og stabil over året. Pga. av høy investering og lite varmebehov i passivhus, er grunnvarmepumper som regel ikke lønnsomt for eneboliger. Slike systemer kan være mer aktuelt for prosjekter med mange kompakte boenheter (type blokk), eller en samling av eneboliger som går sammen om et felles system for innhenting av varme (eks. flere boenheter per borehull. Installasjonen inkl. boring el.l. kan ikke forsvares økonomisk i et passivhus pga. lite oppvarmingsbehov

16 Gråvannsvarmepumpe Utnytter varmen i avløpsvannet (ikke toalett)
Mest egnet for svømmehaller Stort vedlikeholdsbehov pga. rengjøring av basseng, og rensing av filer og varmevekslere Utprøvd på Husby Amfi (boligblokk) Ved bruk av gråvannsvarmepumper vil varmen i avløpsvannet (all avløpsvann bortsett fra toalett)som ellers ville gått ut til det kommunale avløpssystemet, hentes ut og distribueres tilbake til boenhetene i form av varmt vann. Gråvannsvarmeanlegg fungerer altså som et varmegjenvinningsanlegg, på samme måte som ventilasjonsluftvarmepumper. Den høye temperaturen på varmekildenfører til høy effektfaktor, og mulighetene for energisparing med slike anlegg er store. Gråvannvarmepumper for varmtvannsberedning er en aktuell og interessant løsning for leilighetskompleks og boligblokker med passivhusstandard. Investeringskostnadene vil imidlertid bli nokså høye grunnet varmeopptakssystemet med separat avløpssystem for gråvann, oppsamlingsbasseng, pumper og så videre. I tillegg vil det antageligvis være relativt store vedlikeholdskostnader for en gråvannsvarmepumpe. Dette skyldes blant annet kontinuerlig rengjøring av gråvannsbasseng samt rensing av filter og varmevekslere Varmtvannet kan enten brukes til tappevannsoppvarming og/eller romoppvarming. Denne typen varmepumper er primært brukt i svømmehaller og badeland, og fortsatt lite brukt i boligsammenheng. Et slikt gråvannsvarmepumpesystem har behov for en egen sentral (rom) med bl.a. oppsamlingsbasseng for gråvannet bildene over.

17 Andre former for gjenvinning av tappevannsenergi
Spesielt i boliger er energibruken til tappevann dominerende, og det er da av interesse å gjenvinne energien fra dette vannet. Det finnes et fåtall produkter på det norske markedet som varmegjenvinner gråvannet fra boliger. Et system som finnes er å plassere gjenvinneren i en nedsenket brønn i kjeller eller lignende, og koble avløpsgråvannet fra kjøkken, bad og vaskerom til berederen. Det påståes da at opptil 40 % av energien i tappevannet gjenvinnes. Systemet krever jevnlig vedlikehold i forhold til renhold for å sikre et godt resultat i forhold til virkningsgrad. Et annet mye enklere system er et system som gjenvinner varmen fra dusjvannet samtidig som man dusjer. Det vil si at varmen fra det brukte dusjvannet gjenvinnes, og tilbakeføres til nytt dusjvann. Enheten som gjenvinner det varme spillvannet plasseres under dusjkabinettet der de aktuelle vannrørene kobles på. En relativt begrensende enhet som kun dekker deler av tappevannet, men da en sentral del av tappevannet som bidrar noe i forhold til å redusere den totale energibruken. Ei heller er dette systemet er godt dokumentert, men det er et interessant løsning. Det finnes også flere systemer som gjenvinner energien fra tappevann, ved enkle varmeoverføringsprinsipper som systemet til venstre viser. Så langt har man få erfaringer med produktet, både i forhold til hvordan drift og vedlikehold oppleves, samt dokumentert virkningsgrad for systemet.

18 Fjernvarme I områder med tilgjengelig fjernvarme basert på hovedsakelig miljøvennlig energi vil dette kunne dekke både tappevannsbehov og romoppvarming i passivhus. Dette forutsatt at det brukes forenklede og kostnadseffektive vannbårne oppvarmingsanlegg tilpasset det lave varmebehovet. De fleste store fjernvarmeverk i Norge er basert på brenning av søppel (grunnlast), men har også en rekke andre energikilder som brukes som spisslast når det ikke er nok tilgang på søppel. Slike energikilder kan være olje, el, gass og biobrensel. Hvor miljøvennlig fjernvarmeleveransen er, varierer en del mellom fjernvarmeverkene, men de fleste har et mål om å dekke betydelig mer enn 50 % med fornybar energi (søppel regnes da ofte som fornybar). Varme fra fjernvarmeledningen overføres til det vannbaserte varmesystemet i bygget med en varmeveksler. I områder med konsesjonsplikt kan kommunene kreve at man kobler seg til fjernvarmenettet og bruker fjernvarme til romoppvarming. Det kan ikke kreves at fjernvarme skal brukes til oppvarming av tappevann. I praksis er det fornuftig å dekke tappevannsbehovet med fjernvarme, hvis man først er tilkoblet fjernvarme. Siden tappevannsbehovet er jevnt over året, og dermed i fase med tilgang på søppel, vil det være miljøvennlig å dekke tappevannsbehovet. Det er i praksis mindre miljøvennlig å dekke romoppvarming som har størst behov i de kaldeste periodene, hvor fjernvarmeverkene fyres med mindre miljøvennlige og forurensende energikilder (el, olje og gass). Det har vært flere boligprosjekter i Norge, der det tilsynelatende har vært konflikt mellom lavenergiboliger og bruk av fjernvarme til romoppvarming. Utbyggere har ment at det har vært for kostbart og både satse på lavenergitiltak og et relativt kostbart vannbårent oppvarmingssystem. Men det foregår arbeid og utvikling på dette området for å få fram meget kostnadseffektive vannbårne systemer som er tilpasset det lave varmebehovet i passivhus.

19 Kompaktaggregater En kombinasjon med balansert ventilasjon, varmegjenvinning og varmepumpe på avtrekksluft i samme aggregat Dekker deler av tappevann og noe romoppvarming Mye brukt løsning i Østerrike og Tyskland Så langt lite erfaring i Norge Såkalte kompaktaggregater inneholder balansert ventilasjon med varmegjenvinning, luft-vann varmepumpebasert på avtrekksluft (etter varmegjenvinner) eller uteluft og varmtvannsproduksjon. Varmtvannet kan brukes til å dekke tappevannsbehovet, men også til romoppvarming i form av gulvvarme i våtrom eller radiatorer. Siden varmemengden i avtrekkslufta etter varmegjenvinneren (vanligvis motstrømsvarmeveksler) er begrenset, er avgitt effekt fra varmepumpa til varmtvannproduksjon også ganske lav, typisk i området: 1,0-1,8 kW i sentraleuropeisk klima. Men siden det er en kontinuerlig avgitt effekt til en lagringstank på l, vil det kunne dekke en stor andel av varmebehovet (tappevann og rom) i et passivhus. Typisk 75-90%. Varmefaktoren (årsverdi) for avtrekksvarmepumpa ligger i området 2,0-2,5 i sentraleuropeisk klima. Det er også mulighet til å koble solfangere på dette systemet, for å kunne dekke en enda større del av varmebehovet med fornybar energi. I praksis vil avtrekksvarmepumpa og solfangeren ”konkurrere”om å levere varme i stor deler av året, mens begge deler har dårligst effekt i de kaldeste periodene av året når varmebehovet er størst. Dessverre er det foreløpig lite eller ingen erfaring med slike kompaktenheter i kaldt norsk eller nordisk klima i forhold til hvor stor produksjonen kan bli.

20 Distribusjonssystem for romoppvarming
Behov for vannbåren varme som distribusjon for romoppvarming Golvvarmesystem i de rommene som "krever" gulvvarme av bruksmessige forhold (bad, våtrom, entre) Øvrige rom: Radiatorer, forenklet gulvvarmesystem (eks.vis kun randsoner) og/eller viftekonvektorer Varme produsert av de fleste energikildene som defineres som fornybare energikilder må distribueres med vannbåren varme. Unntaket er varmepumpe luft til luft der varmen distribueres direkte fra varmepumpen som en punktkilde. Denne energikilden er heller ikke tilstrekkelig til å dekke hele kravet til fornybar energi alene. For at fornybar energi skal dekke hele eller deler av romoppvarmingsbehovet, kan dette gjøres enten via radiatorer eller vannbåren gulvvarme i en eller annen form. Tradisjonell gulvvarme fordelt over store deler av golvet er i passivhus ikke nødvendig, og trolig heller ikke heldig ut fra et komforthensyn heller. Effektbehovet til romoppvarmingen i et passivhus er svært lavt, noe som innebærer at det kan være vanskelig å regulere oppvarmingssystemet i et passivhus med gulvvarme siden det fort kan bli for varmt. Dette også dersom det velges et lett golvvarmesystem som har rask responstid i forhold til regulering. Det vil heller ikke være nødvendig med gulvvarme for å sikre behagelige gulvtemperaturer siden gulvene i passivhus er svært godt isolert, men den følge at de er behagelig varme så fremt det er valgt materialer med lav varmetransportkoeffisient. Dvs. ikke flis, laminat eller rett på betongen. En kan derfor vurdere gulvvarme kun i enkelte deler av bygget hvor det er "krav" til slik varme (typisk bad, våtrom, entre) samt at denne kombineres enten med en/flere radiatorer eller en/flere viftekonvektorer som ytterligere varmedistribusjon.

21 Oppvarmingsløsning Løvåshagen
Forenklet vannbårent varmesystem med gulvvarme i bad, og enkel radiator ( W) mot entre/stue. Meget korte rørføringer! Ettrørssystem med bypassløsning (mulig å kjøre varmtvann utenfor radiator gulvvarme) Samme temperaturnivå på tappevann, radiator og baderomsgulv Rør-i-rør system i baderomsgulv for å unngå ”skolding” I prosjektet Løvåshagen i Bergen ble det i 2008 ferdigstilt 52 lavenergi- og 28 passivhusleiligheter. I passivhusleilighetene ble det benyttet et såkalt forenklet vannbårent varmesystem med gulvvarme i bad, og en enkel radiator i entreen/stua. Dette innebærer svært korte rørføringer, og det er minimalt med varmetap samtidig om man reduserer kostnadene til rør. Det er et ettrørssystem med bypassløsning der det er mulighet å kjøre varmtvannet utenom radiatoren. Dette innebærer at det er samme temperaturnivå både på tappevann, radiator og baderomsgulvet (t/r 60/40). For å unngå skolding på baderomsgulvene, er det benyttet et rør-i-rørs system for å oppnå tilstrekkelig lave overflatetemperaturer på distribusjonsrørene i golvene. Det har vært gjort spørreundersøkelser i enkelte leiligheter med passivhusstandard, og det ble ikke rapport problemer med innetemperaturen på vinteren. Ref: Prosjektrapport 90. Systematisering av erfaringer med passivhus, SINTEF Byggforsk.

22 Oppvarmingsløsning Rudshagen borettslag
Varmepumpe luft til vann Vannbåren varme i badene i 1. og 2. etasje samt entre. Sentralt plassert viftekonvektor i 1. etg. I prosjektet Rudshagen borettslag fra OBOS med 17 eneboliger med passivhus-standard er det brukt varmepumper luft til vann som energikilde. Boligene er på 2 etasjer, fordelt på 118 m2. Romoppvarmingen skjer ved gulvvarme i de to badene i 1. og 2. etasje, samt i inngangspartiet i 1. etasje. I tillegg er det plassert en viftekonvektor sentralt i 1. etasje, slik at varmen spres godt i rommene i 1. etasje siden 1. etasjen er en mer eller mindre en åpen løsning. Noe av varmen vil også fordeles opp via trapp til 2. etasje med normale oppdriftskrefter. Evt. varmebehov utover det viftekonvektoren eventuelt ikke skulle dekkes på de absolutt kaldeste dagene, vil dekkes med elektriske panelovner eller lignende. Per juni 2012 er det ikke gjennomført brukerundersøkelser slik at løsningen er ikke evaluert. Dette vil det for øvrig gjøres gjennom forskningsprosjektet EBLE som ble startet opp i Det er Lavenergiprogrammet som er prosjekteier av EBLE, og SINTEF Byggforsk og flere partnere som gjennomfører prosjektet.


Laste ned ppt "Oppvarmingssystem og energiforsyning"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google