Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Funksjonelle og forvaltningspolitiske utfordringer, muligheter og konsekvenser Glåmdalregionens regionale tilhørighet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Funksjonelle og forvaltningspolitiske utfordringer, muligheter og konsekvenser Glåmdalregionens regionale tilhørighet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Funksjonelle og forvaltningspolitiske utfordringer, muligheter og konsekvenser Glåmdalregionens regionale tilhørighet

2 Problemstilling for analysen •Regionale utviklingstrekk og drivkrefter i det sentrale Østlandsområdet •Sentrale utviklingstrekk i Glåmdalregionen og regionens samkvem med sine naboregioner •Funksjonelle roller og tilknytningsstrategier for Glåmdalregionen •Sentrale trekk ved Glåmdalregionens forvaltningsmessige tilknytning •Mulige utfall av forvaltningsreformen på kort og lang sikt •Hvilke forvaltningsmessige tiknytningsstrategier bør Glåmdalregionen velge for å støtte opp under den regionale utviklingen

3 Oslo-området - Utvikling •Oslo-området, avgrenset av Oslos utflyttingsomland, har i dag vel 1.6 millioner innbyggere og nesten arbeidsplasser •Ifølge SSB’s framskriving MMMM06 ventes dette å øke med ytterligere innbyggere fram til 2020 •Samtidig ventes Oslo-området å få nye arbeidsplasser For regional utvikling i det sentrale Østlandsområdet gir denne veksten store perspektiver

4 Oslo-området som storbyregion Oslos arbeidsmarked – rød avgrensing Oslos boligmarked – blå avgrensing Oslos utflyttingsomland – grønn avgrensing Mesteparten av befolknings- veksten skjer innenfor Oslos boligmarked, men hele utflyttingsomlandet har betydelig vekst i befolkningen og i stor grad en boligstyrt utvikling

5 Utflyttingshorisonten fra Oslo •Unge familier flytter ut av Oslo på jakt etter det gode bosted og trygge oppvekstvilkår for barn. •Mange ønsker likevel fortsatt å kunne benytte seg av Oslos arbeidsmarked gjennom tilbakependling •Utflyttingshorisonten fra Oslo er avhengig av reisetiden. For tiden er den på rundt 1 time og 20 minutter, noe mer sørover enn nordover, og noe mer i høykonjunktur enn i lavkonjunktur •Utenfor utflyttingshorisonten faller utflyttingsraten og dermed også befolkningsveksten betydelig Utflyttingshorisonten avgrenser storbyområdets utstrekning

6 Tunge regionale utviklingstrekk •Oslo-området er under utvikling til et tett integrert regionalt storbyområde •Raskere kommunikasjoner og større aksjonsradius på arbeidsmarkedet gir nye bosettingsmuligheter •Jakten på det gode bosted gir en boligstyrt befolkningsutvikling i utflyttingsomlandet, der befolkningsveksten blir drivkraften i nærings- utviklingen •Befolkningsveksten gir sterk økning i kompetanse- tetthet og det menneskelige ressursgrunnlag •Det skjer en rask transformasjon fra industrisamfunn til informasjonssamfunn

7 Det gode bosted Det gode bosted karakteriseres ved : –Et bredt, variert arbeidsmarked med en akseptabel arbeidsreise, og dessuten –Et godt, men ikke altfor tett sosialt nettverk –Godt utbygget sosial service i lokalmiljøet –Gode oppvekstvilkår for barn i trygge omgivelser –Gode miljøkvaliteter –God tilgang på fritidsaktiviteter, rekreasjonstilbud –Et godt lokalt kulturtilbud Kommuner som kan tilby dette vinner kampen om den kompetanserike arbeidskraften

8 Kampen om næringskompetansen •Næringslivets krav til kompetanse øker mye raskere enn det arbeidsmarkedet kan tilby •Næringskompetanse blir dermed en betydelig knapphetsfaktor for bedriftene •Næringskompetansen søker mot det gode bosted og fellesskap med likesinnede mennesker •Kompetansekrevende bedrifter tenderer mot å flytte etter, dit næringskompetansen velger å bo Attraktive bostedskommuner vinner på alle fronter

9 Overgang til kompetansesamfunnet •Oslo-området er inne i en rask overgang fra et tradisjonelt industrisamfunn til et kompetanse- og servicesamfunn •Utflytting fra Oslo og økt pendling mot hoved- stadsområdet øker det lokale lønnsnivå og presser industrien utenfor storbyområdets grenser •I stedet etableres kompetansekrevende service- arbeidsplasser innenfor IT, elektronikk teletjenester og konsulenttjenester Befolkningsveksten er drivkraften i næringsutvik- lingen, og befolkningens behov må prioriteres

10 Glåmdalregionen - befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Fødsels- og flytteoverskudd Kilde: SSB/Østlandsforskning • 1,4% befolkningsnedgang i regionen de siste 7 år, mest i Glåmdalen • Alle kommunene har fødselsunderskudd. Særlig Glåmdalen har en aldrende befolkning • Sør-Odal er eneste kommune med tilflyttingsoverskudd og befolkningsvekst. Her er man snart innenfor Oslo-områdets utflyttingshorisont

11 Sysselsettingsutvikling • Hele 1100 færre yrkesaktive i regionen de siste 5 år. (- 4.3%) • 418 færre arbeidsplasser i samme periode (- 2,0%) • 682 lavere netto utpendling de siste 5 år som følge av dette • Industrisysselsettingen i regionen har gått ned med 847 eller 22% på 5 år • I stedet har forretningsmessig tjenesteyting vokst med 349 eller 43%

12 Glåmdalregionen - sysselsetting Sysselsatte etter arbeidssted Endring i sysselsatte etter arbeidssted Kilde: SSB/Østlandsforskning • 2% nedgang i antall arbeidsplasser de siste fem år • Store variasjoner mellom kommunene

13 Sør Odal – en typisk pendlingskommune •Eneste kommune med vekst i den yrkesaktive befolkning som følge av befolkningsvekst og innflytting •6% nedgang i sysselsettingen de siste 5 år, i hovedsak innenfor industri •Svak vekst i offentlig og privat tjenesteyting som følge av befolkningsvekst •Stor og raskt økende netto utpendling. Hver tredje yrkesaktive pendler ut av kommunen på arbeid.

14 Hvem jobbet hvor i 2000 • Kongsvinger fungerte som regionsenter med stort overskudd på arbeidsplasser (21%) og netto innpendling fra alle de andre kommunene • Våler hadde god arbeidsplassbalanse og mye tettere kontakt mot Elverum enn Kongsvinger • Stor utpendling fra regionen mot Oslo (11%),Øvre Romerike (4%) og Nedre Romerike (2%), mindre mot Hamar og Elverum (2% til sammen) • Beskjeden innpendling til regionen, mest fra Øvre Romerike (1,5%)

15 Endring i pendling fra 2000 til 2005 • Svakt økende internpendling i regionen, men generelt små endringer • Betydelig nedgang i utpendling til Oslo og i mindre grad også til Nedre Romerike, ellers stabilt • Svakt økende innpendling, særlig fra Øvre Romerike Pendlingsmønsteret er overraskende stabilt.

16 Hvem jobber hvor i 2005 • Kongsvinger opprettholder sin rolle som regionsenter med stabilt arbeidsplassoverskudd (21%) og netto innpendling fra de øvrige kommunene • Våler er noe sterkere tilknyttet Elverum, men ingen store endringer. Omvendt for Åsnes • Fortsatt dominerer utpendlingen mot Oslo og Øvre- og Nedre Romerike • 511 personer bosatt i Sverige pendler inn til regionen, de fleste til Eidskog og Kongsvinger. 75 personer pendler til Sverige, de fleste fra Eidskog Pendlingstall for Sverige er fra 2004

17 De som jobber og/eller bor i Regionen

18 Svensk ARKO - utvikling •Betydelig nedgang i befolkningen over lang tid •Stort fødselsunderskudd og aldrende befolkning •Svak sysselsettingsutvikling, særlig i primærnæringene og offentlig sektor. Litt vekst i industrisysselsetting •1660 personer fra svensk ARKO pendlet til Norge i 2004, men bare 30% til Glåmdalsregionen. Svært få pendler motsatt vei Svensk ARKO er strategisk viktig for Glåmdal- regionen, særlig i transportkorridor og interreg- sammenheng, men viktig som arbeidplass og pendlingsmål er regionen ikke.

19 Elverum Hamar-regionen - utvikling •Elverum er i betydelig befolkningsmessig og næringsmessig vekst og fungerer som regionsenter for Østerdalen og de nærmeste delene av Glåmdalen •Hamar er i vekst som fylkeshovedstad og regionsenter for Hadeland, med tette kontakter mot Elverum •Hadelands utviklingsstrategi er å øke befolkningsveksten ved å knytte seg nærmere Oslo-området gjennom utbygging av firefelts E6. Elverum spiller en viktig rolle særlig for Våler, som regionsenter og arbeidsplass. Hamar spiller en viktig rolle som fylkeshovedstad, men har oppmerksomheten mer rettet mot Oslo-området enn mot Glåmdalen

20 Utviklingsstrategier for randsonen rundt Oslofjordområdet Kommunene i randsonen rundt Oslofjordområdet, utenfor utflyttingsomlandet, kan velge ulike strategier for å dra nytte av storbyutviklingen: -Utvikle fritidsaktiviteter for storbyområdets befolkning -Spesialisere seg på produksjon av varer og tjenester til næringslivet i storbyområdet -Forsøke å hekte seg på storbyområdet gjennom bedre kommunikasjoner Mange kommuner har stor suksess med dette

21 Oslo-området, et storbyområde i vekst Bedre og raskere kommunikasjoner forkorter reisetiden mot Oslo og utvider Oslofjordområdets grenser Ønsker Glåmdalregionen å knytte seg opp mot Oslofjordområdet, blir to tiltak helt sentrale: • Utbygging av firefelts RV2 så fort som bare mulig • Et intercity/lokaltog-tilbud mot Oslo, om nødvendig subsidiert gjennom regionale utviklingsmidler • Utbedring av Rv 24 og Rv 20

22 Hovedspørsmål for forvaltnings- messig tilknytning •Hva slags regionreform kan vi vente oss? Flere utfall er mulige •Hva slags reform ønsker Glåmdalsregionen? •Hva er valgmulighetene for regionen? •Hva betyr valgene for strategisk viktige spørsmål i Glåmdalen?

23 Forståelse av region •Regionalt fellesskap gjennom økonomiske, kulturelle, sosiale, samferdselsmessige og politiske integrasjonsprosesser •Senter og omland •Identitetsmessige felleskap Nivåenes oppgaver defineres i prinsippet ut fra hva som er: •Nasjonale oppgaver •Regionale oppgaver •Lokale oppgaver •Demokratisk styring av regionale oppgaver •God ressursutnyttelse og gode tjenester •Verdiskaping, nyskaping og innovasjon •Miljø og klima Flere organisasjonsformer kan ivareta de regionale hensynene

24 Regiondannelse på Østlandet – mange muligheter •Lokal tilhørighet •Funksjonelle regioner ellers på Østlandet •Nasjonal balanse

25 Forvaltningsmeldingen •Frivillighet •Generalistorganer •Regional utvikling •Lite driftsoppgaver •Osloregionen som særtilfelle Kriterier: •Størrelse •Funksjonalitet •Identitet

26 Nye regionale oppgaver •Samferdsel (RV blir regionveger) •Næringsutvikling (INN & SIVA) •Miljøvern (fra fylkesmann) •Landbruk og mat (fra fylkesmann) •Marin sektor (sel, kongekrabbe, tang & tare) •Kultur (spillemidler til kulturbygg mm) •Forskning og utdanning (regionale fond) •Regional planlegging (båndlegge arealer)

27 Reformsituasjonen er åpen!

28 FK Utsikt til haltende regionreform, hva skjer? STAT KOMMUNER STAT FK KOMMUNER STAT KOMMUNER FK KOMMUNER STAT Region STAT KOMMUNER

29 Scenarier for forvaltningsreform Fylkeskommuner i regiondrakt Sterke regioner og kommuner Europeiske regioner svake kommuner Regulert mangfold Oppgavedifferens. Sentralstyrt kommunereform

30 Hva betyr følgende for Glåmdalen? •Status quo og lite nye oppgaver: Hedmark, Oppland, Akershus, Oslo består som nå. Ustabil løsning, hva kommer etterpå? •Osloregionen og omfattende nye oppgaver: Glåmdalen i Innlands-Norge – eller? •Kommunestyrt regionalforvaltning – nye roller og partnere for Glåmdalsregionen - nye krav til intern samhandling

31 Osloregionen? •56 kommuner •1,5 mill innb

32 Strategiske regionale temaer for Glåmdalen •Verdiskaping, innovasjon og regionale utviklingsmidler (IN, RUP, INTERREG, regionale nettverk) •Transport og kommunikasjon (veg, bane, luftfart) •Velferdstjenester (helse, utdanning) •Statlig regional tilknytning (politi, domstol, kirke, toll med mer) Hva betyr valg av regional tilknytning? I nasjonale fordelingssystemer For regional vekstkraft (politikk, kompetanse, næring)

33 Regionale utviklingsmidler

34 Regional påvirkningskraft •Utviklingspolitikken –Større virkemidler i Innlandet –Mer vellykket Interreg-satsing –Men lengre unna innovasjonsmiljøene i Oslo •Transportpolitikken –Øvrige riksveger –Jernbanekjøp –Kollektivtilbud (SL/OS til Glåmdalen?) •Velferd –Utdanning: vidg. opplæring fra Hamar eller Oslo? –Sykehuset: Innlandet, Ahus eller uendret

35 Konklusjon •Valgmuligheten: Kan melde overgang til Akershus/Oslo •På kort sikt: Større regional påvirkningskraft i nasjonale fordelingssystsmer i Innlandet •På lang sikt: Mektigere alliansepartnere for regional utviklingskraft i Osloregionen •Differensierte alliansemuligheter m kommunestyrt regionalforvaltning


Laste ned ppt "Funksjonelle og forvaltningspolitiske utfordringer, muligheter og konsekvenser Glåmdalregionens regionale tilhørighet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google