Klima, miljø, utmarksforvaltning - et viktig samspill

Presentasjon om: "Klima, miljø, utmarksforvaltning - et viktig samspill"— Utskrift av presentasjonen:

1 Klima, miljø, utmarksforvaltning - et viktig samspill
Lars Andreas Lunde USS landsmøte, Trondheim 24.april 2014

2 Våre barn skal arve kloden
Vi skal overlate kloden i minst like god stand til våre barn som vi overtok den fra våre forfedre. Dette generasjonsperspektivet er grunnlaget for regjeringens miljøpolitikk. Vi bygger for det første på forvalteransvaret som sier at vi skal ta godt vare på natur og miljø. Vi skal ikke drive rovdrift på ressursene. For det andre bygger vi på føre-var-prinsippet. Hvis vi er i tvil om noe har store skadevirkninger for miljøet, skal vi ikke gjennomføre det. Klimaendringer og tap av naturmangfold er de to store miljøutfordringene i vår tid. Foto: Marianne Gjørv Klima, miljø, utmarksforvaltning 24. april 2014

3 Må redusere klimautslipp i alle sektorer
Det er bred enighet om klimapolitikken i Norge. Likevel er vi kommet for kort. Denne grafen viser at gapet mellom forventede utslipp i 2020 (den røde firkanten) og det nasjonale utslippsmålet for 2020 (den grønne trekanten) er på 8 millioner tonn. 8 millioner tonn er 15 prosent av de samlede norske utslippene. Det er mye.  Stortinget har vedtatt et mål om at norske klimagassutslipp ikke skal være høyere enn 47 millioner tonn i 2020. Skal vi lykkes, må vi redusere utslipp i alle sektorer. Vi må redusere utslipp globalt, nasjonalt og i kommunene - i Lom, Luster og Lierne.  Kommunene kan påvirke utslipp fra mange sektorer: Transport, energiproduksjon, søppelhåndtering og bygg. Det er mange muligheter til utslippskutt, også i små kommuner. Foto : Norsk polarinstitutt Klima, miljø, utmarksforvaltning 24. april 2014

4 om verdier av økosystemtjenester
NOU 2013: 10 – Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester Tap av naturmangfold er den andre store utfordringen. Mennesket er avhengig av naturen. Vi trenger jord for å dyrke mat, og trær til brensel og bygningsmaterialer. Vi trenger ren luft og rent vann. Nesten alt vi gjør innebærer bruk av naturens ressurser. Det er disse ressursene som kalles økosystemtjenester. Spørsmålet er om vi setter stor nok pris på disse tjenestene. Kan verdien av ren luft og rent vann verdsettes i et samfunnsregnskap? Dere er kjent med ekspertutvalget som la fram utredningen Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester i august 2013. Den har vært på høring. Vi har fått inn 50 høringssvar, deriblant fra USS. Jeg har merket meg at dere er særlig opptatt av kommunenes rolle og de utfordringer som ligger i dagens regelverk og virkemidler. Departementet vil følge opp NOU’en på flere måter. Vi vil også se på utforming av virkemidler, men det er for tidlig å si noe helt konkret ennå. Foto: Eivind Marienborg Klima, miljø, utmarksforvaltning 24. april 2014

5 Levende lokaldemokrati – lokal forvaltning
Regjeringen er opptatt av lokalt og privat ansvar. Det gjelder også i klima- og miljøpolitikken. Vi vil styrke lokaldemokratiet. Arbeidet med en kommunereform ledes av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Større og mer robuste kommuner kan få større oppgaver og ta mer ansvar. Det er målet med reformen. Nasjonalpark-/ og verneområdestyrene har forvaltningsansvar for cirka 80 prosent av alt vernet areal i Norge. Kommunene sitter, som dere vet, i disse styrene. Riksrevisjonen har undersøkt modellen for lokal forvaltning av nasjonalparkene og de andre store verneområdene. Den nye modellen for lokal forvaltning har økt den lokale medvirkningen, dempet motsetninger og forebygget konflikter. Dette er veldig bra! Riksrevisjonen skal fortelle mer om undersøkelsen i morgen. Nasjonalparkforvalteren er synlig lokalt og gir et godt grunnlag for dialog i forvaltningen. Når forvalteren samarbeider med ”lokale kjentfolk” får vi det beste ut av to verdener: Lokalkjennskap kombinert med naturvitenskapelig, forskningsbasert kunnskap. Fra de første nasjonalparkstyrene fikk delegert forvaltningsmyndighet i 2010, har det på landsbasis vært cirka 60 klagesaker på styrenes vedtak. Dette er relativt få sett i forhold til alle vedtakene styrene fatter. Styrene forvalter verneområdene på en god måte. Foto: Eivind Faldet Klima, miljø, utmarksforvaltning 24. april 2014

6 Styrket forvaltning av verneområdene
Tydeligere rollefordeling God lokal forankring, også blant grunneiere Foto: Marianne Gjørv Riksrevisjonen peker på viktige punkter vi nå vil følge opp: Vi skal avklare en tydeligere rollefordeling mellom styrene, Fylkesmannen og forvalteren. Jeg vil også se nærmere på rollen til de samisk oppnevnte representantene, i samarbeid med Sametinget. Forvaltningen av verneområdene må forankres lokalt. Grunneierne er en viktig ressurs med stor kunnskap om områdene. Denne kunnskapen må benyttes. Grunneierne har derfor en sentral rolle når verneområdene skal skjøttes og forvaltes. Det er viktig at primærnæringer som for eksempel husdyrhold med beiting og støling kan fortsette innenfor verneområdene. Dette vil ofte bidra til at verneverdiene opprettholdes og vedlikeholdes. Selvfølgelig må dette skje innenfor de rammene vernebestemmelsene setter. Styrene må påse at det nedsettes faglig rådgivende utvalg, og at disse fungerer som forutsatt. De faglig rådgivende utvalgene er viktige for at både grunneiere og andre brukerinteresser skal ha innflytelse. Dette gjelder både rådgivning om styrets myndighetsutøvelse, medvirkning til forvaltningsplaner og gjennomføring av konkrete skjøtsels- og forvaltningstiltak. Jeg vil også se på tiltak som kan bidra til en mer tids- og kostnadseffektiv forvaltning, slik Riksrevisjonen påpeker behovet for. Foto: Bjørn Klauer Foto:SNO Foto: Asbjørn Børset Foto: Bente Rønning Klima, miljø, utmarksforvaltning 24. april 2014

7 Tilrettelegging for bruk i verneområdene
Kommunene skal få større mulighet til å legge til rette for miljøvennlig reiselivsvirksomhet -også innenfor vernede områder Viewpoint Snøhetta Vern og bruk står ikke i motsetning til hverandre. Men det stiller store krav til forvaltningen. En god forvaltning gjør nasjonalparkene og andre verneområder mer robuste slik at de tåler mer bruk. Det krever blant annet god tilrettelegging og informasjon. Norsk natur er i verdensklasse og et viktig grunnlag for verdiskaping i kommunene. Ikke minst innenfor reiselivet. Naturkvalitetene utgjør ”råvaren”. De må forvaltes slik at vi ikke sager av den greinen vi sitter på. Vi må se mulighetene og ikke begrensingene. Viewpoint Snøhetta på Dovrefjell som dere ser på bildet, er et godt eksempel på slike muligheter. Selve utsiktsstedet ligger utenfor verneområdet, men vi ser rett inn i nasjonalparken. Vern eller bruk? Ja takk, begge deler. Næringslivet har sett verdiskapingspotensialet og får nå resultater. Det arbeides nå med å øke kvaliteten på opplevelsen enda mer. Menneskets forhold til villrein gjennom århundrer skal synliggjøres. Attraksjoner og opplevelsestilbud må ha rot i lokalsamfunnet. Lokalbefolkningen må føle eierskap og stolthet. Slik utvikles positive holdninger til reiseliv og turisme, konfliktnivået bygges ned og muligheten til verdiskaping øker. Foto: diephotdesigner.de Foto: Tormod Amundsen Foto: Heidi Ydse Klima, miljø, utmarksforvaltning 24. april 2014

8 Nasjonalparker som merkevare
En strategi for å bygge opp nasjonalparkene som merkevarer skal utvikles i 2014 Besøksstrategier for fire piloter: Jotunheimen, Rondane, Varangerhalvøya og Hallingskarvet Nasjonalparkene er indrefileten av norsk natur. I løpet av 2014 skal vi utforme en strategi for å utvikle nasjonalparkene som merkevarer. Vi skal markedsføre de norske nasjonalparkene som en helhet, blant annet med egen logo og annen visuell profilering. Natur er og blir hovedgrunnen til at utenlandske turister kommer til Norge. Vi skal lokke enda flere hit. Fjellene er våre katedraler. Vi må vise dem fram. I tillegg skal det utarbeides besøksstrategier. Det er nå valgt ut fire pilotnasjonalparker, etter hard konkurranse: Jotunheimen, Rondane, Varangerhalvøya og Hallingskarvet. Besøksstrategiene skal: - Øke kvaliteten på kommunikasjon og informasjon - Gi de besøkende en bedre opplevelse - Øke verdiskapingen i lokalsamfunnene rundt verneområdene samtidig som natur- og kulturminneverdier ivaretas Disse satsingene vil bidra til økt verdiskaping i tilknytning til nasjonalparkene. Fuglekikking Varanger Øvre Dividal Nasjonalpark Foto: Heidi Ydse Foto: Ingunn Iversen nasjonalpark Foto: Tormod Amundsen Foto: Asbjørn Hagen Klima, miljø, utmarksforvaltning 24. april 2014

9 Fortsatt behov for nytt vern
Frivillig skogvern styrkes Positiv til lokale initiativ til andre nye verneforslag forutsatt: Lokalpolitisk enighet og forankring Oppfylling av naturmangfoldlovens faglige krav Selv om vi kan være stolte av nasjonalparkene våre, er det fortsatt behov for mer vern. Regjeringen økte bevilgningen til frivillig skogvern med 100 millioner kroner i 2014 sammenlignet med fjoråret. Rundt halvparten av våre truede arter lever i skog. Derfor er skogvern så viktig. Videre i 2014 planlegger vi vern både av flere private områder gjennom frivillig vern, og flere offentlige eide skogområder. Flere kommuner ønsker å etablere nasjonalpark. De ser at nasjonalparker kan gi positive ringvirkninger. Verneplanprosessen som nå pågår for å etablere nasjonalparkene Jomfruland og Raet i Telemark og Aust-Agder, bygger på at kommunene er enige. Vi skal ha en god dialog, og ikke verne områder som det ikke er god oppslutning om lokalt. En forutsetning for å starte nye verneplanprosesser er at det er lokal politisk forankret. Og selvfølgelig at områdene tilfredsstiller naturmangfoldlovens faglige krav. Foto: Tom Hellik Hofton Foto: Tom Hellik Hofton Foto: Tom Hellik Hofton Foto: Øystein Paulsen Klima, miljø, utmarksforvaltning 24. april 2014

10 Motorferdsel i utmark – forsøksordning med snøscooterløyper
Forsøket er innenfor rammen av forsøksloven Forutsetter god demokratisk prosess i lovarbeidet Regjeringen har satt i verk en forsøksordning der kommunene kan etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Av de 108 kommunene som søkte innen fristen har over 100 vedtatt forskriften for forsøket og sendt den inn til stadfesting. Disse kommunene vil delta videre i forsøket. Arbeidet med evaluering av forsøket starter i år og omfatter blant annet evaluering av planprosessene i kommunene. Departementet har også startet arbeidet med et høringsbrev med forslag til lovendringer for å gi kommunene permanent adgang til å etablere slike løyper. Innholdet i høringsbrevet vil blant annet baseres på erfaringer fra forsøksordningen. Jeg vil understreke at kommunene må drive en ansvarlig politikk. Her har dere som utmarkskommuner et stort ansvar. En kommune som tillater frislipp av scooterkjøring over alt, kan ødelegge for de 99 andre som følger reglene. Foto: Marianne Gjørv USS landsmøtet 2014

11 Største konfliktområde: Rovvilt
Regjeringen vil sikre levedyktige bestander av de store rovviltartene i henhold til rovviltforliket, og søke å redusere konfliktnivået. Snøscooter-saken har vært kilde til konflikt i vinter. Men det er ingenting mot konfliktene om rovvilt. I regjeringens politiske plattform står at ”Regjeringen vil sikre levedyktige bestander av de store rovviltartene i henhold til rovviltforliket, og søke å redusere konfliktnivået.” I dette ligger at denne regjeringen skal føre en politikk som er i samsvar med Stortingets enstemmige rovviltforlik fra Det betyr at vi skal føre en politikk innenfor ganske klare rammer. Vi skal sikre levedyktige bestander av bjørn, ulv, jerv, gaupe og kongeørn i norsk natur. Vi skal også arbeide systematisk for å redusere konfliktnivået og ha så effektive tiltak som mulig. Klima, miljø, utmarksforvaltning 24. april 2014 Klima- og miljødepartementet

12 Todelt målsetting – rovvilt og beitedyr
Den todelte målsetningen kom allerede i rovviltmeldingen i Den er en grunnpilar i rovviltforvaltningen. Vi skal ha ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn samtidig som vi skal ha sau og rein på beite. Dette er utfordrende. Jeg er klar over at det å leve i områder med rovdyr er krevende. Det kan by på utfordringer som det ikke er lett å sette seg inn i for de som bor i områder uten rovdyr. Dette gjelder både for de som driver med beitebruk, og andre som kan oppleve frykt. På den andre siden er det mange som mener det er en berikelse at det finnes rovdyr i Norge. Disse personene finnes både i og utenfor områder med rovdyr. Noen har også laget sitt levebrød rundt rovdyrturisme. Den todelte målsettingen og prinsippet om geografisk differensiert forvaltning ligger til grunn for rovviltforvaltningen Foto: Lars Gangås Foto: Marianne Gjørv Klima, miljø, utmarksforvaltning 24. april 2014 Klima- og miljødepartementet

13 En tydelig rovviltpolitikk
Har styrket rovviltnemndenes rolle ved færre overprøvinger Høy beredskap for å sikre at uttak av rovdyr gjennomføres, for å redusere konfliktnivået Nær dialog med rovviltnemndene Anker ikke Krokann-dommen Saksbehandlingsfrister Nytt bestandsmål for ulv Regjeringen styrer altså rovviltpolitikken innenfor tre klare rammer: Den internasjonale rammen er Bernkonvensjonen. Den andre rammen er naturmangfoldloven. Den tredje, og mest diskuterte rammen, er rovviltforliket. Innenfor disse rammene har regjeringen ambisjon om å føre en klar og tydelig rovviltpolitikk. - Vi har styrket de regionale rovviltnemndenes rolle gjennom færre overprøvinger. Siden oktober i fjor har departementet behandlet 16 klagesaker fra både direktoratet og nemndene, og vi har omgjort ett av vedtakene. Det er om lag 6 prosent. Antall vedtak under den rødgrønne regjeringen fra forliket i 2011 til ny politisk ledelse kom på plass er 47, hvorav 6 er omgjort. Det er 13 prosent. - Vi har høy beredskap for å sikre at uttak av rovdyr gjennomføres for å redusere konfliktnivået - Vi har nær dialog med rovviltnemndene - Vi har ikke anket Krokann-dommen - Vi har innført saksbehandlingsfrister i rovviltforvaltningen - Vi vil fastsette et nytt bestandsmål for ulv Denne oversikten er et konkret bevis for at det har vært en endring i rovviltpolitikken etter at Høyre/FrP-regjeringen tok over. Vårt mål er å føre en tydelig rovviltpolitikk, klart innenfor rammene som våre folkevalgte i Stortinget har satt. Klima, miljø, utmarksforvaltning 24. april 2014

14 Henvendelse fra Stortinget og brev fra rovviltnemndene
Tidlig i desember i fjor hadde klima- og miljøministeren og landbruks- og matministeren møte med lederne for rovviltnemndene og deres sekretariater for å høre deres erfaringer med dagens rovviltforvaltning. Dette var et svært nyttig møte. Departementet ønsker å ha jevnlig kontakt med nemndene. Det samme ønsker vi med andre berørte, også nærings- og miljøorganisasjoner. Flere av innspillene har nemndene fremmet i et eget brev til klima- og miljøministeren. I tillegg har vi fått flere av de samme spørsmålene fra Stortinget som ledd i behandlingen av et representantforslag fra Senterpartiet. Klima- og miljøministeren har svart på spørsmålene fra Stortinget i et brev 21. mars. Statsråden har på flesteparten av innspillene ikke funnet grunnlag for å anbefale forslagene. Begrunnelsen er i all hovedsak dyreetiske vurderinger, for eksempel prinsippet om å ikke drive jakt i yngletiden. Dessuten at forslagene ikke er i samsvar med bestemmelsene i naturmangfoldloven og rovviltforliket. Statsråden signaliserte imidlertid at hun på enkelte punkter vurderer en oppfølging: Begrepet ”skadepotensial” Bruk av snøskuter for utkjøring av åte Bruk av kunstig lys ved åtejakt. Det må foretas en grundig vurdering av dette. Vi skal, i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet, avholde et seminar med nemndene om en tydelig soneforvaltning 2. juni. Vi har også invitert sekretariatene til dette seminaret. Temaet er blant annet hvordan vi skal kunne oppnå en tydeligere soneforvaltning for å nå bestandsmålene og ha så effektive uttak og så lavt konfliktnivå som mulig. Møte med nemnds-lederne i desember 2013 Eget brev fra nemndslederne Representantforslag 23 S ( ) Seminar med nemndene 2. juni Foto: Lars Gangås Klima, miljø, utmarksforvaltning 24. april 2014 Klima- og miljødepartementet

15 Avklaringer med Sverige og sak for Stortinget om bestandsmål for ulv
I rovviltforliket av 2011 ble bestandsmålet for ulv videreført, samtidig som det ble sagt at det skal tas endelig stilling til bestandsmål for ulv i Norge når en avtale med Sverige om fordeling av grenseulv er på plass. I dag er det slik at ulvene som lever i revir på tvers av riksgrensa ikke inngår i det norske bestandsmålet for ulv. Grenserevir inngår imidlertid i sin helhet i det svenske bestandsmålet. I tråd med rovviltforliket er utgangspunktet for disse forhandlingene at grenseulv skal regnes inn i det norske bestandsmålet. I februar ble det avholdt et møte mellom min kollega i Sverige og meg. I dette møtet opplyste Miljödepartementet i Sverige at prosessen med EU om forvaltning av ulv i forbindelse med arts- og habitatdirektivet må avsluttes, før de eventuelt kan starte forhandlinger med oss om fordeling av grenserevir.  Det er vanskelig å si når dette vil skje, men vi vil fortsette å ha kontakt i saken. Vi har sendt brev 3. mars 2014 til alle de parlamentariske lederne og varslet at vi vil fremme en egen sak for Stortinget om bestandsmål for ulv. På forhånd skal vi gjennomføre prosesser der berørte interesser skal få uttale seg. Det gjelder også miljø- og næringsorganisasjoner. Foto: Erling Maartmann Klima, miljø, utmarksforvaltning 24. april 2014 Klima- og miljødepartementet

16 Forvaltningsområdet for ynglende ulv
Ulvesonen har vært uendret siden rovviltforliket i 2004. Rovviltforliket sier at det skal gjennomføres en evaluering av ulvesonen. Dette ble gjort av et utvalg i Utvalgets rapport ble sendt på høring i sommer, og fristen gikk ut 1. oktober 2013. I høringsbrevet var kun ulvesonens geografiske avgrensing høringstema.   Det har kommet inn mange gode og fornuftig innspill som vi har med oss i det videre arbeidet. Vi har fått inn 53 høringsuttalelser i saken fra miljøorganisasjoner, nærings- og interesseorganisasjoner, kommuner, fylkesmenn, fylkeskommuner og rovviltnemnder. Vi arbeider nå med å sluttføre saken. Evaluering av ulvesonen 53 høringsuttalelser Foto: Øyvind Andreassen (k) Klima, miljø, utmarksforvaltning 24. april 2014 Klima- og miljødepartementet

17 Rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder
Siden rovviltforliket i 2011 har det vært mange meninger om hva som ligger i formuleringen i rovviltforlikets punkt : ”rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder”. Ulike interesser legger ulik forståelse til grunn. Mange har utfordret oss og den tidligere regjeringen om forståelsen. Vi vil tydeliggjøre dette begrepet. Men begrepet skadepotensial vil alltid innebære en konkret vurdering av den enkelte situasjonen. Det er få situasjoner som er helt like. Foto: Marianne Gjørv Klima, miljø, utmarksforvaltning 24. april 2014 Klima- og miljødepartementet

18 Krokann-dommen Dommen ble ikke anket
Krokann, og ni andre, får sine saker vurdert på nytt av forvaltningen Dommen innebærer en tydelig plikt for forvaltningen til å vurdere og begrunne andre tapsårsaker enn rovdyr ved saksbehandlingen, når slike forhold har betydning for utfallet. Dommen betyr ikke at alt tap ut over det såkalte normaltapet skal erstattes som rovdyrtap i områder med rovdyr Jeg går ut fra at dere er kjent med Krokann-dommen. Vi besluttet i desember 2013 ikke å anke dommen. Den umiddelbare konsekvensen av dommen er at erstatningssaken til Krokann og ni andre saueeiere må behandles på nytt. Videre vil vi ta hensyn til Krokann-dommen gjennom å vurdere andre tapsårsaker enn rovvilt der dette er relevant ved beregning av erstatning. Bedre kunnskap om tapsårsaker vil gi riktigere erstatningsutbetalinger. Lagmannsrettens dom innebærer ikke at alt tap ut over det såkalte normaltapet skal erstattes som rovdyrtap i områder med rovdyr. Klima, miljø, utmarksforvaltning 24. april 2014 Klima- og miljødepartementet

19 Erstatningsordningen
Et utvalg leverte en rapport i 2011, med forslag om justeringer i dagens ordning Forslag til endring i forskrift sendt på høring oktober 2013, med frist i januar 2014 Vil avklare saken før beitesesongen starter Dette bringer oss over til erstatningsordningen for husdyr tapt til rovvilt. Et ekspertutvalg har vurdert endringer i erstatningsordningen for husdyr. Dette arbeidet var bakgrunnen for det nye forslaget til erstatningsforskrift som var på høring med frist til januar i år. Jeg forstår at det er ulike syn på høringsforslaget. Vi vil avklare saken før beitesesongen starter. Jeg vil likevel berøre noen punkter som kan være av interesse: Det foreslås at saueeier skal gi erstatningsmyndigheten tilgang til detaljerte data om besetningen, også data over tapte og skadde dyr. Det er viktig for forvaltningen å få kunnskap som gjør det mulig å vurdere andre tapsårsaker. Dagens regler krever det og Krokann-dommen legger stor vekt på det samme. Kravet er foreslått oppfylt ved at saueeier gir myndigheten tilgang til besetningsdata på individnivå, herunder data over tapte og skadde dyr. Dersom dyreeier har gitt fullstendige besetningsdata til sauekontrollen, og har samtykket i bruk av besetningsdata fra denne, anses dette kravet som oppfylt. Den nye plikten vil derfor etter mitt syn være svært lett håndterlig og lite belastende for saueeier. I en Høyesterettsdom av 10. oktober 2012 – Kleiva-dommen - klargjøres det hvilken plikt den næringsdrivende har til å forebygge rovviltap hvis han vil unngå redusert erstatning. I forskriften foreslås derfor å videreføre dagens krav til forebyggende tiltak. Vi har vanskelig for å se at det er noen dramatikk i det. Endringsforslaget legger opp til en forenklet skjønnsvurdering når det gjelder dokumentasjon av skade. Når fire grunnleggende vilkår er oppfylt, skal erstatningsmyndigheten anse alt tap over normaltap som sannsynliggjort tapt til rovvilt. Dette gir ingen innskrenkning i dagens rett til full erstatning. Klima, miljø, utmarksforvaltning 24. april 2014 Klima- og miljødepartementet

20 Kommunene er viktige medspillere
Til slutt vil jeg understreke at dere i utmarkskommunene er viktige medspillere for regjeringen. Både i klima- og miljøpolitikken. Dere forvalter noe av det beste Norge har å by på. Det gir store muligheter, men også stort ansvar. Vi ønsker minst mulig konflikt med dere, selv om det av og til kan være kryssende interesser. Jeg ser fram til et godt og konstruktivt samarbeid i framtiden! Foto: Øivind Dannevig Klima, miljø, utmarksforvaltning 24. april 2014