Research Department N ORDISKE STUDENTER I UTLANDET R ESULTATER FRA DEN NORDISKE RAPPORT Nordiske studiestøttekonferanse 1.6.2010 Island.

Presentasjon om: "Research Department N ORDISKE STUDENTER I UTLANDET R ESULTATER FRA DEN NORDISKE RAPPORT Nordiske studiestøttekonferanse 1.6.2010 Island."— Utskrift av presentasjonen:

1 Research Department N ORDISKE STUDENTER I UTLANDET R ESULTATER FRA DEN NORDISKE RAPPORT Nordiske studiestøttekonferanse 1.6.2010 Island

2 Research Department P ROSJEKTETS FASER Fase 1 : En nordisk utredning av studiestøtte for studier i utlandet Publikasjon: Studiestöd för att studera i utlandet. En nordisk model? Red. Wreber H. & Björk P. Kela, Helsingfors 2006. Fase 2: Spørreskjemaundersøkelser i Finland, Færøyene, Island og Norge. Hvert land har publisert egne rapporter Fase 3: En samnordisk rapport på engelsk (Danmark, Finland, Færøyene, Island og Norge) Publikasjon: Nordic students abroad – Student mobility patterns, student support systems and labour market outcomes. Ed. Saarikallio-Torp M. & Wiers-Jenssen J. Kela, Helsinki 2010. 24.6.2014

3 Research Department O M DEN N ORDISKE RAPPORTEN En sammenligning mellom de nordiske landene o Hoved resultatene fra undersøkelsene i de enkelte land o Sammenlinging mellom de land som deltok i syveyen o To kapitler fra Danmark (basert på registerutredning fra SU och surveydata fra CIRIUS) Har gått gjennom en referee process/fagfellevurdering (Tre fagpersoner utenfor Kela har lest og kommentert rapporten) Kommer ut i Kela's 'Studies in social security and health' publication series i August/September 2010 24.6.2014

4 Research Department B IDRAGSYTERE TIL RAPPORTEN 24.6.2014 FORFATTERE Miia Saarikallio-Torp, Kela Jannecke Wiers-Jenssen, NIFU STEP Katri Hellsten, Kela Jacob Mouritz Olsen, Stuðulsstovnurin Edda Kristjánsdóttir, LIN Anette Bjørsted, SU Stig Garsdal, Ditte Amskov, CIRIUS UTVIDET REDAKSJONSRÅD Terji á Lakjuni, Stuðulsstovnurin Erling Moe; Lånekassen Ingrid Våge, Lånekassen Margrete Søvik, SIU

5 Research Department R APPORTENS K APITLER 1.Introduction 2.The Nordic Graduate Survey (NGS) 2007 – comparative perspectives 3.Finland: Transition from higher education to work among Finns who graduated abroad 4.Norway: Mobile degree students vs. exchange students – what are the differences? 5.Iceland: Student mobility from Iceland 6.The Faroe Islands : Studying abroad: Welcome exposure or brain drain? 7.Denmark: Danish degree students abroad: what can register data tell us? 8.Denmark: Danish exchange students – who, why and why not? 9.Closing discussion 24.6.2014

6 Research Department T EMA FOR RESULTATPRESENTASJONEN Nøkkelinformasjon om surveyen Hvem er de nordiske mobile studentene? Hvorfor reiser de ut for å studere Finansiering av studiene Tilpasning til arbeidsmarkedet Reiser studentene tilbake til hjemlandet Internasjonale aspekter ved arbeidet Utbytte i forhold til forvetninger Oppsummering 24.6.2014

7 Research Department N ØKKELINFORMASJON OM SURVEYEN 24.6.2014

8 Research Department H VEM ER DE NORDISKE MOBILE STUDENTENE STUDENTENE ? 24.6.2014

9 Research Department S TUDENTENES BAKGRUNN Sammenlignet med de som har studert i hjemlandet har mobile studenter.... oftere foreldre med høyere utdanning, sammenlignet med ikke-mobile studenter oftere foreldre som har bodd i utlandet oftere bodd i utlandet selv større sannsynlighet for å fullføre studiene (SU-data) 24.6.2014

10 Research Department A NDEL KANDIDATER SOM HAR FORELDRE MED HØYERE UTDANNING 24.6.2014 Iceland: Figures correspond to both parents (mother or father).

11 Research Department A NDEL MED FORELDRE SOM OM HAR BODD I UTLANDET TIDLIGERE, ELLER SOM SELV HAR BODD I UTLANDET 24.6.2014

12 Research Department STUDIELAND, % FinlandNorwayIcelandFaroe Islands Nordic countries 2674793 * UK & Ireland 3934205 Rest of Europe (excl. Nordic countries, UK & Ireland) 2311 1 Oceania (Australia, New Zealand) 233n.a.0 North America (USA & Canada) 89201 Other countries/unknown 26n.a.0 24.6.2014 * Including Denmark (n=278)

13 Research Department H VORFOR REISER DE UT FOR Å STUDERE ? 24.6.2014

14 Research Department MOTIVER FOR Å STUDERE I UTLANDET De viktigste motivene for å studere i utlandet var:  Ønsket å studere i et utenlandsk miljø  Interesse for å oppleve en annen kultur  Eventyrlyst  Ønske om å lære språk  Forbedre mulighetene for en internasjonal karriere Det er forskjeller mellom studenter fra ulike land. Eksempelvis legger de færøyske (og i noen grad de islandske) studentene noe mindre vekt enn andre på motivene nevnt ovenfor, og mer vekt på at utdanningen de ønsket ikke fantes i hjemlandet De finske studentene legger i større grad enn andre vekt på at de ikke kom inn på det studiet de ønsket i Finland De norske og færøyske studentene legger mer vekt på god studiefinansiering enn andre 24.6.2014

15 Research Department F INANSIERING AV STUDIENE 24.6.2014

16 Research Department KILDER FOR FINANSIERING AV STUDIER, MOBILE STUDENTER, % FinlandNorwayIceland * Faroe Islands Grant from public student support institution 35,527n.a.50,8 Loan from public student support institution 16,5495612,7 Financial support from parents15,4685,6 Income from work14,95918,8 Own savings7,78106,6 Scholarship from other sources5,9281,0 Loan from a private bank2,5152,4 Scholarship from mobility programme0,9030,1 Other0,6211,9 100 24.6.2014 * Both mobile and non-mobile students included.

17 Research Department T ILBPASNING TIL ARBEIDSMARKEDET 24.6.2014

18 Research Department ARBEIDSMARKEDSSITUASJON PÅ UNDERSØKELSESTIDSPUNKTET, % FinlandNorwayIcelandFaroe Islands MobileNon- mobile MobileNon- mobile MobileNon- mobile MobileNon- mobile Employed76,978,390,792,488,886,276,387,7 Student4,64,4 3,0488,14,9 Domestic work7,06,90,80,24,31,712 Military0,10,2n.a. 00,1n.a. Unemployed5,33,22200,93,62 Other6,26,92,12,52,83113,4 24.6.2014

19 Research Department OVERUTDANNING, % 24.6.2014 Iceland: Shares for Iceland refer to all respondents.

20 Research Department BRUK AV KOMPETANSE I ARBEIDET 24.6.2014

21 Research Department T ILFREDSHET MED ARBEIDET 24.6.2014

22 Research Department K ANDIDATENES OPPFATNING HVORDAN ARBEIDSGIVERE I HJEMLANDET SER PÅ UTDANNING FRA UTLANDET 24.6.2014

23 Research Department K OMMER STUDENTENE TILBAKE ? 24.6.2014

24 Research Department A NDEL SOM HAR ARBEIDET I UTLANDET ETTER AVSLUTTET UTDANNING 24.6.2014 Iceland: Shares for Iceland refer to all respondents.

25 Research Department A NDEL SOM ARBEIDER I UTLANDET PÅ SURVEYTIDSPUNKTET 24.6.2014

26 Research Department A NDEL SOM H AR PLANER OM Å BO I UTLANDET 5 ÅR FRAM I TID 24.6.2014

27 Research Department I NTERNASJONALE A SPEKTER VED ARBEIDET 24.6.2014

28 Research Department A NDEL MOBILE OG IKKE MOBILE STUDENTER SOM ARBEIDER I EN BEDRIFT MED HOVEDKVARTER I UTLANDET ETTER BOSTEDSLAND 24.6.2014

29 Research Department A NDEL SOM BRUKER FREMMEDSPRÅK I ARBEIDET I HJEMLANDET PÅ UKENTLIG BASIS 24.6.2014

30 Research Department U TBYTTE I FORHOLD TIL FORVENTNINGER Flertallet ville gjort det samme valget om igjen (fag, studieland universitet) Det er langt flere som mener at utbyttet av utenlandsoppholdet er mer positivt enn forventet, enn som mener det er mer negativt en forventet Forhold der særlig mange mener at utbytte har overgått forventningene  Mulighet for å bruke kompetanse opparbeidet i utlandet i arbeidet  Lære om andre kulturer og samfunn  Lære et fremmedspråk Det er nokså store forskjeller i vurderingen av utbytte mellom kandidater fra ulike land. Dette kan dere lese mer om i rapporten. 24.6.2014

31 Research Department O PPSUMMERING Selektivitet. Utenlandsstudentene i alle land skiller seg fra de som har studert i hjemlandet når det gjelder familiebakgrunn og internasjonal eksponering. De har oftere foreldre med høy utdanning, oftere familie med internasjonal erfaring, og oftere egen erfaring med å bo i utlandet tidligere. Motiver for utenlandsstudier er ofte knytte til muligheter – for nye opplevelser og ny læring. Men færøyske og islandske studenter er også preget av mangel på relevante utdanningstilbud i hjemlandet. Studiestøtten er den viktigste finansieringskilden for mobile studenter. Men hvor stor betydning den har, varierer med land. De norske studentene dekker mesteparten av utgiftene med studiestøtte, mens de finnene i større grad har benyttet private kilder (støtte fra foreldre, egne arbeidsinntekter). 24.6.2014

32 Research Department O PPSUMMERING ( FORTS ) Arbeidsmarkedstilpasning. Det er tegn som tyder på at de mobile studentene har noe vanskeligere for å komme seg inn på arbeidsmarkedet, men forskjellene er ikke dramatiske og finnes ikke i alle land. Internasjonale jobber. Blant de som arbeider i hjemlandet, har utenlandstudentene mer internasjonale jobber enn de som arbeider i hjemlandet. Brain drain. Finland og Færøyene har høye andeler som forblir i utlandet, mens ”brain drain” har vært et lite problem for Norge og Island. Utbytte i forhold til forventinger. Flertallet har en svært positiv vurdering av utenlandsoppholdet, og ville valgt å gjøre det igjen. 24.6.2014