Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

LAGFLATER, STRØK OG FALL, LAGTYKKELSE, PROFILER G-100 Kartkurs 26-09-02.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "LAGFLATER, STRØK OG FALL, LAGTYKKELSE, PROFILER G-100 Kartkurs 26-09-02."— Utskrift av presentasjonen:

1 LAGFLATER, STRØK OG FALL, LAGTYKKELSE, PROFILER G-100 Kartkurs

2 I. En del vanlig brukte geologiske kartsymboler. Symboler for strøk og fall av planstrukturer, for eksempel lagflater. HellendeVertikaleHorisontaleInverterte Symboler brukt i forbindelse med folder. AntiklinalSynklinal Antiklinal med stupning Symboler brukt i forbindelse med forkastninger. Forkasting (ned i retn. strek)Relativ bevegelseSkyveplan

3 II. En del vanlig brukte geologiske kartsymboler. Vanlig kartsymboler for bergartstyper. NB, ikke alltid brukt. Leirskifer Sandstein Konglomerat KalksteinSkifer Dolomitt Vulkanitter Dypbergarter Dette er noen av de symbolene som vi kommer til å bruke mest på dette kurset. Husk imidlertid at det ikke er noen fast regel at disse symbolene alltid har samme mening.

4 EN DEL ORD OG UTTRYKK ENGELSK- NORSK •Projection - Projeksjon •Scale - Målestokk •Contour - Høydekurve, kote •Section - Profile, vertikal snitt •Bed - Lag •Bedding plane - Lagflate •Outcrop - Utgående, blottning •Thickness - Mektighet •Strike - Strøk •Dip - Fall •Dip direction - Fall retning

5 Har du problemer med ”å se i rommet”? •Et topografisk- eller geologisk kart er en todimensjonalt avbildning av et tredimensjonalt rom. For å kunne tolke et geologisk kart er det en stor fordel om du evner ”å se i rommet” og et formål med kartkurset er å trene deg opp til dette. Dersom du finn dette vanskelig bør du gå inn på hjemmesiden til Steve Reynolds, Arizona State University: Her finn du gode eksempler på bruk av V-regelen og øvelser som du kan gjøre for å bli bedre til å se i 3D. Særlig anbefales å gå inn på ”Visualizing Topography”; ”Interactive 3D Geological blocks” og ”Structure Map 3D Gallery”.http://geology.asu.edu/~sreyunolds/home.htm –I ”Structural Map 3D Gallery” anbefales ”Hill Layer Tilt Movie” og ”Valley Layer Tilt Movie” som viser utgående av lag som har forskjellig fallvinkel og som illustrerer V-regelen på en utmerket måte.

6 A. Profil tegning av topografi Profil fra A til B Kartbildet På figuren er det vist hvordan en kan lage et profil mellom punktene A og B fra et topografisk kartbilde. En bør velge å bruke samme vertikale- og horisontale-skala. Dette gir sanne fallvinkler for plater som vises i profilet. Dersom en velger å overdrive den vertikale skalaen vil alle flater få større fall enn de virkelige, og alle mektigheter bli tykkere enn den sanne mektigheten.

7 Strøk og fall til en planflate •En strøk- eller strukturkonturlinje representerer skjæringslinjen mellom en planstruktur og horisontal planet. •Fallet til et plan er vinkelen mellom planet og horisontal planet. –Dersom en har målt retningen på strøklinja og størrelsen på fallvinkelen er orienteringen av planet fastlagt. –Viktig begrep og hjelpemiddel som vi må kunne. Strøk og fall:

8 Strøk- eller struktur kontur linjer •Horisontalplanets høyde gitt som m.o.h. definerer strøklinjens verdi, som vist på figuren. –VI: vertikalt intervall mellom strøklinjene –HE:horisontal ekvivalent til det vertikale intervallet.

9 Tegning av strøklinjer for et plan Figuren viser hvordan vi tegner strøklinjene til et plan (tegnet med tykk strek) når vi kjenner skjæringspunktene med høydekurvene Høydekurver 0 m.o.h 100m o.h. Strøklinjer 300 m 200 m 100 m 0 m

10 Å bestemme fallvinkelen ved hjelp av strøklinjer Kartbildet av et lag med fall mot sør er vist på figuren. Strøklinjer er tegnet for hver hundre meter (den vertikale avstand eller ekvidistansen mellom høydekurvene). Ved hjelp av profilet til høyre kan en bestemme fallvinkelen til ca 40 o Kart Strøklinje Høydekurver 100 m 300 m Profil Målestokk: Fallvinkel

11 Blottningsmønster og kartbilder av horisontalt og vertikalt lag med lik tykkelse som skjærer en skråning med en helning på ca. 15°. Blottningsmønsteret Kartbildet

12 V-regelen •Alle plane flater som avviker i orientering fra å være vertikale eller horisontale vil skjære topografien slik at den generelle fallretning lett kan avgjøres med et raskt blikk på kartet. •Dersom V-en lukker seg innover en dal faller laget oppover dalen. •Dersom V-en lukker utover i en dal faller laget nedover dalen.

13 BlottningsmønsteretKartbildet Kartbildet illustrerer V-regelen.

14 ww’ t t t w ttt Bredde av utgående Et lag vil ha en varierende bredde på sitt utgående vist på et kart avhengig av: -Lagets mektighet -Lagets fallvinkel og retning -Topografien t = mektighet normalt på lagflatene w = Bredden av utgående ved ulike fallvinkler

15 Bestemmelse av sann mektighet T = sann mektighet V T = Vertikal mektighet W = Bredde av utgående  = Lagets fallvinkel  = Topografien skråning normalt på lagets strøk 1)Fra bredde av utgående målt normalt på strøket eller fra den vertikale mektigheten. 2)Ved hjelp av strøklinjer (struktur konturer).

16 Bestemmelse av sann mektighet 1)Fra bredde av utgående målt normalt på strøket eller fra den vertikale mektigheten. 2)Ved hjelp av strøklinjer (struktur konturer).

17 •Hold kompasset horisontalt og legg det inn mot kanten av flata du skal måle (se neste figur). •Drei kompasshuset slik at nord pilen faller sammen med pilen i kompasshuset og les av retningen. •Siden dette gir to mulige retninger, bestemmer vi at fallet alltid skal være mot høyre. (Høyrehandsregelen). •Bruk så klinometeret til å måle fallvinkelen på planet. Denne måles vinkelrett på strøkretningen. Å måle strøk og fall til en flate.

18 Mats måler strøkretning på flate

19 Fallvinkelen til flaten måles vinkelrett på strøkretningen

20 Resultat: Strøkretning:160 o Fallet: 56 o mot SV

21 Symboler for strøk og fall N Strøkretning: 110 Fall: 40 o (mot SW) Strøkretning: 290 Fall: 40 o (mot NØ) Når du gjør feltmålinger bør du tegne inn målingen i feltboka som vist under. Det hindrer skrivefeil og trener deg til å se hvordan planene faller. Bestem at nord alltid er opp på arket.

22 •Still inn kompasset på den målte strøkretningen. •Orienter kompasset slik at linjene på kompasshuset er parallelle med lengde-meridianene på kartet. •Tegn inn strøklinjen (parallelt med lengderetningen på kompasset) på stedet du gjorde målingen. •Tegn inn fallretningen (vinkelrett på strøkretningen) og angi fallvinkelen. •Ved hjelp av strøk og fall målingen sammen med V- regelen kan du nå forutsi hvor laget vil skjære terrenget. Å tegne strøk- og fall målingen inn på kartet

23 Obligatoriske øvelser •Gjør øvelse 1. Øvelsen leveres inn fredag 27 september kl 12 i kassen utenfor auditorium 1. Øvelsene rettes av hjelpelærer (Andreas Harstad) og deles ut med kommentarer på neste øvelse.

24 Grensene mellom forskjellige sedimentære bergarter er kartlagt I den nordvestre delen av kartet. 1) Hva er lagenes orientering i rommet (strøk og fall)? 2) Gjør ferdig kartet under forutsetning av at lagene har samme orientering innen kartrammen. 3) Tegn et profil langs linjen A-B. 4) Hva er mektigheten av hvert lag? Tegn en stratigrafisk søyle der hvert lag er vist i målestokk 1cm=100m. Øvelse Nr. 1.

25 Øvelse Nr. 2. De geologiske grensene mellom lagene P, Q, R, S, T, & U er trukket med hel linje på kartet. Lagflatene skjærer høydekurvene, og dette viser oss med en gang at lagene ikke er horisontale. 1) Bruk V-regelen til å avgjøre lagenes fallretning. 2) Tegn strøklinjer (struktur kontur) for hver lagflate som er vist på kartet, og regn ut fallvinkelen. Angi strøk og fall. 3) Tegn et profil langs linjen A-B. 4) Hva er hvert lags mektighet? Tegn en stratigrafisk søyle hvor lagene er vist i målestokk 1cm=100m.

26 Øvelse Nr. 4. Et kart med høyde-kurver fra 200 til 900 m er vist. Langs den nordre og østre kant av kartet er det vist to profiler. Profil linjene tilsvarer snitt lang de to kantene av kartet. I profilene er det markert et sandsteinslag (stiplet). Fullfør det geologiske kartet over utgående av sandsteinslaget.

27 Øvelse Nr. 5. A) Vis øvre og nedre lagflate til sandsteinen med forskjellige farger på kartet B) Konstruer strøklinjer (struktur-konturlinjer) for sandsteinens øvre lagflate når vi antar at lagflaten er en kontinuerlig plan flate. C) Over sandsteinen er en kalkstein som har en vertikal mektighet på 100 meter. Konstruer utgående av kalksteinen på kartet.


Laste ned ppt "LAGFLATER, STRØK OG FALL, LAGTYKKELSE, PROFILER G-100 Kartkurs 26-09-02."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google