Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Toleranser og NS 3420 Byggmesterforbundet Oslo 5. februar 2009 Jørgen Leegaard Byggenæringens Landsforening.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Toleranser og NS 3420 Byggmesterforbundet Oslo 5. februar 2009 Jørgen Leegaard Byggenæringens Landsforening."— Utskrift av presentasjonen:

1 Toleranser og NS 3420 Byggmesterforbundet Oslo 5. februar 2009 Jørgen Leegaard Byggenæringens Landsforening

2 NS 3420 Del O •Fellesbestemmelsene styrer bruken av toleranser i NS 3420, i de enkelte delene •Toleranser, grunnleggende begreper i revidert standard, NS 3461 •Skille mellom utførelsestoleranse og overflatetoleranse i noen deler, Del L Betong og Del P Metallarbeider

3 NS 3461 Geometriske toleranser i byggeindustrien

4 Del 0 Toleranser d)Toleranser •d1)Terminologi og prinsipper for toleranser og avvik skal være i overensstemmelse med NS •d2)Utsetting av mål samt kontroll av avvik og toleranser skal gjøres i henhold til pkt. e2) med mindre andre metoder er avtalt. •d3)Generelt og der dette ikke er overstyrt av andre krav, gjelder et krav til sammensatt byggtoleranse på ± 15 mm.

5 Del 0 Toleranser MERKNAD 1 Dette betyr at alle målsatte dimensjoner og avstander skal ligge innenfor dette kravet dersom ikke andre krav er stilt. Den sammensatte byggtoleransen skal forhindre fri summasjon av deltoleranser, og danner dermed en øvre grense. Imidlertid er det tillatt å skille på viktige og mindre viktige avvik, både estetisk og konstruktivt. For eksempel kan skjevhet av en lastbærende vegg være konstruktivt viktigere enn helningen på et dekke. Konsekvensene av eventuelle avvik bør vurderes i følgende rekkefølge:

6 Del 0 Toleranser 1. Avvikets betydning for utførelse og bruk. 2. Tiltak som er nødvendige for å gjøre utførelsen akseptabel. 3. Nødvendigheten av omfattende utskifting av komponenter. Avvik som ikke har noen reell eller praktisk betydning, bør aksepteres selv om de går ut over toleransene. Toleranser må ikke utnyttes når de gir et urimelig resultat for brukeren.

7 Del 0 Toleranser MERKNAD 2 Standardens krav kan endres (svekkes), dog ikke slik at kravene i dimensjoneringsstandardene underskrides. MERKNAD 3Det er innført såkalte normalkrav for innvendige overflater samt for fasader. Toleransekrav til under- eller bakenforliggende konstruksjoner er basert på disse normalkravene. Der normalkravene gjøres gjeldende vil det ikke være behov for å spesifisere toleranseklasse. Kun der man stiller andre krav vil det være behov for å spesifisere dette i postgrunnlaget.

8 Del 0 Toleranser Tabell 2 – Tillatt planhetsavvik for overflater i bygg

9 Del 0 Toleranser Tabell 3 – Retningstoleranser for bygg

10 Del 0 Toleranser e)Prøving, kontroll •e1)Dokumentasjon Det skal være dokumentert at prøving og kontroll er gjennomført i henhold til spesifisert omfang og metode. Målinger skal dokumenteres med datert og signert måleprotokoll. •e2)Måling av avvik og kontroll av toleranser Toleransekravene i NS 3420 skal kontrolleres i henhold til de etterfølgende metoder med mindre andre metoder er avtalt. MERKNAD Det foreslås å bruke ISO , se Litteratur. •e3)Tidspunkt Toleranser skal kontrolleres før etterfølgende arbeidsoperasjon igangsettes.

11 Posisjonstoleranser

12 Del 0 Toleranser Som vist på figur kan de relative posisjonene av søyler bestemmes ved bruk av målebånd og posisjonsstykker. Måling av gulvet ved hjelp av et målebånd og to vinkelhaker er vist på figur 69.

13 Del 0 Toleranser Figur viser eksempler på nivellement av gulv (B) og himlinger (C) på rutenettpunkter. Det anbefales å ha minst to høydefastmerker (A) på hvert gulv. Måleresultatet kan brukes til å bestemme både høydeavvikene og planhetsavvikene for gulv og himlinger.

14 Retningstoleranser •Ved kontroll av retning skilles det på vertikalitet (loddavvik) og helning. Loddavvik er normalt knyttet til vegger og søyler, mens helning primært gjelder gulv og dekker.

15 Loddavvik

16 Helningsavvik For dekker og gulv er det viktig at planhet og helning ikke blandes sammen. Helningsavviket måles som vist på figur, der basis er en horisontal linje eller et horisontalplan. Helningsavvik målt over hele delproduktet

17 Planhetstoleranser •Det skilles på total planhet og lokal planhet. Den totale planheten gjelder i forhold til et gjennomsnitt av hele flaten, mens den lokale planheten er knyttet til faste målelengder (vanligvis 1,0 eller 2,0 m) over enkelte deler av flaten. •Planheten er uavhengig av konstruksjonens beliggenhet og retning. Kontroll av en overflates planhet foretas derfor uavhengig av om overflaten er plassert feil og har utilsiktet helning. Kontroll av en veggs planhet foretas uavhengig av om veggen er plassert feil og ute av lodd.

18 •Avvik fra total planhet måles i forhold til et referanseplan som er middelplanet gjennom hjørnepunktene, se figur 7. •Dette middelplanet vil befinne seg S/4 over to diagonalt motsatte hjørner og S/4 under de andre to hjørnene (se figur 7) der S er graden av vindskjevhet. Total planhet

19 •På figur 7 er referanseplanet det middelplanet som går igjennom A + S/4, B – S/4, C + S/4 og D – S/4. Planhetsavvikene måles i punkter på hele overflaten og ikke bare i områder. Områdene på figuren vises bare for enkelhets skyld. Overflaten er tegnet med heltrukne linjer, mens middelplanet er stiplet. Planhetsavvik uttrykkes positivt og negativt som enhver målt avstand til et punkt over og under planet.

20 Kontroll av total planhet

21 Lokal planhet •Dette angir tillatte lokale avvik på overflaten i forhold til overflaten selv. Utgangs­punktet for måling av avviket er den tenkte linjen som går mellom to punkter på overflaten, med en innbyrdes avstand lik den angitte målelengden. For anleggsarbeider er 3,0 meter normal måle­lengde. For øvrig opererer standarden med målelengdene 0,25 m, 1,0 m og 2,0 m. •MERKNAD: Se for øvrig tabell 2 under punkt 5, d2).

22 Lokal planhet For å kontrollere lokal planhet benyttes en rettholt med knaster (ben) og en målekile. Rettholtens lengde må være tilpasset målelengden slik at avstanden mellom knastene blir 0,25 m, 1,0 m, 2,0 m eller 3,0 m. Knastene skal ha en fast høyde (i eksemplet 20 mm), nedre ende skal være kjegleformet med avrundet spiss. Rettholten bør ha en inndeling for hver 50 mm, se figur Målekilen skal ha en helning på 1:5, fra 0 til 40 mm, med markeringer for hver femte millimeter. Det vil da være 1 mm høydeforskjell mellom markeringene, som gis tilsvarende høydeangivelser, se figur 9.

23 Lokal planhet Eksempel 1:Tillatt avvik er ± 8 mm. Er kravet oppfylt? JA (Avlest avvik er henholdsvis (-)5 mm og (+)2 mm.

24 Lokal planhet Eksempel 2:Tillatt avvik er ± 8 mm. Er kravet oppfylt? NEI (Her er avlest avvik (+)12 mm på topp av bulningen).

25 Lokal planhet •I prinsippet kan rettholten plasseres hvor som helst på overflaten. Imidlertid bør den ikke plasseres med begge knastene på topper eller i groper, men slik at disse kommer på hver side av den toppen eller gropen som skal måles. Det er kun da man får målt størrelsen på denne.


Laste ned ppt "Toleranser og NS 3420 Byggmesterforbundet Oslo 5. februar 2009 Jørgen Leegaard Byggenæringens Landsforening."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google