Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Rammedirektivet for jord Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Rammedirektivet for jord Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rammedirektivet for jord Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø

2 Innhold •Kort om prosessen fram til direktivet •Mest om direktivets innhold •Min mening om hvilken betydning det bør få for Norge

3 Rammedirektiv for jord 7 tematiske strategier: • Jordkvalitet • Luftkvalitet • Marint miljø • Bærekraftig ressursbruk • Avfall og resirkulering • Pesticider • Urbant miljø Tematisk strategi for jord EUs 6. miljøhandlingsprogram

4 Høyest prioritet 2002: Meddelelse fra EU-kommisjonen Mot en tematisk strategi for beskyttelse av jord •Jordsmonnet er en livsnødvendig og ikke fornybar ressurs som må beskyttes for framtiden •8 hovedtrusler mot jord i Europa –Erosjon –Tap av organisk materiale –Jordforurensning –Nedbygging – forsegling av jord (sealing) –Jordpakking –Reduksjon i jordas biodiversitet –Forsaltning –Flom og jordskred

5 : Tekniske arbeidsgrupper •Erosjon •Organisk materiale •Forurensning •Forskning •Overvåking Sluttrapport - faglig grunnlag for EUs jordvernpolitikk

6 Videre arbeid i kommisjonen Signaler i 2004: –Politiske retningslinjer (ikke forpliktende) –Direktiver (forpliktende): •Felles informasjons- og overvåkingssystem for jord •Avløpsslam •Bioavfall (kompost) Beslutninger i 2005: –Planen om felles overvåking ble forlatt –Planen om et rammedirektiv for jord ble forsert –Omfattende spørreundersøkelse til institusjoner og personer

7 Vedtak i kommisjonen Meddelelse om prinsippene for EUs jordvernpolitikk 2.Lovforslag i form av et rammedirektiv for jord 3.En utredning (impact assessment) med en analyse av miljømessige, økonomiske og sosiale virkninger av EUs jordpolitikk og lovgivende forslag Den tematiske strategien for jord består av tre hovedelementer :

8 Meddelelse •En formidling av mål og prinsipper for beskyttelse og bærekraftig bruk av jord: –Hindre videre forringelse av jord og ivareta jordas funksjoner –Restaurere forringet jord til opprinnelig eller akseptabel tilstand •Stor variasjonen i: –prosesser for forringelse –involverte sosio-økonomiske forhold •Tiltak må settes i verk både på lokalt, nasjonalt og EU-nivå

9 Rammedirektiv for jord •Krav til medlemslandene at de setter i verk spesifikke tiltak mot truslene mot jord •De enkelte landene vil få betydelig frihet til å implementere dette kravet •Er dette en svakhet eller styrke? •Det eneste mulige –Felles EU-regler for akseptabel risiko, mål, grenseverdier og tiltak ville neppe oppnådd faglig eller politisk enighet

10 Trusler mot jord som omfatter av direktivet Regional/nasjonal tilnærming Forurensning Forsegling/nedbygging Risikoareal-tilnærming Erosjon Reduksjon av organisk materiale Forsaltning Jordpakking Jordskred

11 Direktivets innhold •Kapittel I. Generelle forskrifter •Kapittel II. Risikoforebygging, mottiltak og restaurering •Kapittel III. Jordforurensning •Kapittel IV. Kunnskapsøkning, rapportering og informasjon •Kapittel V. Avsluttende forskrifter •24 Artikler

12 Kapittel I. Generelle forskrifter

13 Artikkel 1 Temaer og omfang a)Produksjon av biomasse, inklusiv jordbruk og skogbruk b)Lagring, filtrering og omdanning næringsstoffer, andre stoffer og vann c)Biodiversitet, habitat, arter og gener d)Fysisk og kulturelt miljø for mennesker og menneskelige aktiviteter e)Kilde for råmaterialer f)Karbonlager g)Geologisk og arkeologisk arkiv Direktivet oppretter et rammeverk for beskyttelse av jord og bevaring av jordas evne til å utføre sine miljømessige, sosio-økonomiske og kulturelle funksjoner:

14 Artikkel 4. Førevar-tiltak Medlemslandene skal forsikre seg om at enhver som bruker land på en slik måte at det redusere jordas funksjoner, er forpliktet til å ta forhåndsregler for å hindre eller minimalisere slik ugunstig virkning. Artikkel 2. Definisjoner Artikkel 3. Integrering Medlemslandene skal identifisere, beskrive og vurdere sektorpolitikk som kan føre til jordforringelse: arealplanlegging, transport, energi, landbruk, distriktsutvikling, utvinning av råstoffer, handel og industri, forbruk, turisme, klimaendringer, miljø, natur og landskap.

15 Artikkel 5 Nedbygging – forsegling (sealing) Medlemslandene skal sette i verk nødvendige tiltak for å begrense forsegling/nedbygging, og motvirke negative effekter ved bruk av byggeteknikk og produkter som vil gjøre det mulig å opprettholde så mange funksjoner som mulig.

16 Kapittel II. Risikoforebygging, mottiltak og restaurering

17 Erosjon, reduksjon av organisk materiale, forsaltning, jordpakking og jordskred Felles kriterier gitt i direktivet Medlemstater definerer mål for risikoarealer Modell – empirisk overvåking Identifikasjon av risikoarealer Medlemstater definerer akseptabel risiko Medlemstater vedtar tiltak for å nå mål RAPPORT til kommisjonen

18 Artikkel 6 Identifikasjon av risikoarealer 1.Innen 5 år etter nasjonal lovendring skal medlemslandene identifisere arealer hvor det er tydelige tegn på, eller mistanke om, at en eller flere av de følgende prosessene for jordforringelse vil kunne forekomme i nær fremtid: a)Erosjon som følge av vann eller vind b)Nedbryting og reduksjon av organisk materiale i jord c)Pakking i form av økning i jordtetthet og reduksjon i porevolum d)Forsaltning i form av akkumulering av løselige salter e)Jordskred 2.Risikoarealer identifisert i overensstemmelse med avsnitt 1 skal offentliggjøres og revideres minst hvert 10. år

19 Artikkel 7 Metodikk Medlemslandene kan basere identifikasjonen av risikoarealene på empirisk dokumentasjon eller modellering. Modeller må bli validert ved sammenligning av empiriske data som ikke har vært brukt ved utviklingen av modellen.

20 Artikkel 8 Program for tiltak mot erosjon, reduksjon i organisk materiale, jordpakking, forsaltning og jordskred. 1.Medlemslandene skal med hensyn til risikoarealene identifisert i artikkel 6, sette opp et tiltaksprogram som minst omfatter: •Mål for reduksjon av risiko •Hensiktsmessige tiltak for å nå målene •Tidsplan for implementering av tiltakene •Estimat av tildeling av private eller offentlige midler for finansiering av disse tiltakene

21 Artikkel 8 Program for tiltak (forts.) 2.Ved etablering og revisjon av tiltaksprogrammet skal medlemslandene ta tilbørlig hensyn til sosiale og økonomiske virkninger av tiltakene Medlemslandene skal garantere kostnadseffektive og teknisk gjennomførbare tiltak og foreta konsekvensvurderinger, inklusiv kost-nytte analyse, før introduksjonen av tiltaksprogrammet Medlemslandene skal indikere i tiltaksprogrammet hvordan tiltakene skal gjennomføres og hvordan de vil bidra til å nå de miljømålene som er satt

22 Artikkel 8 Program for tiltak (forts.) 3.Der hvor et areal representerer risiko for flere prosesser for jordforringelse, kan medlemslandene vedta ett program hvor mål for risikoreduksjon for alle identifiserte forringelsesprosesser sammen med egnede tiltak for å nå målene. 4.Tiltaksprogrammet skal bli utformet innen 7 år etter datoen for nasjonal lovendring og iverksatt innen 8 år etter denne datoen Tiltaksprogrammet skal offentliggjøres og revideres minst hvert 5. år

23 Kapittel III. Jordforurensning Felles DEFINISJON i direktivet Medlemstater setter i gang kartlegging av forurensede steder Felles liste over potensiell forurensninger i direktivet Medlemstater vedtar tiltak for å nå mål RAPORT til kommisjonen Statusrapport jord Ordning for forurensning med ukjent eier

24 Kapittel III.Jordforurensning •Artikkel 9. Forebygging av jordforurensning Medlemslandene skal sette opp tiltak for å begrense forsettelig eller uforsettelig introduksjon av farlig stoffer til jord, med unntak av uunngåelig atmosfærisk deposisjon eller naturfenomener, for å unngå: –akkumulering av skadelig virkning på jordas funksjoner –økt risiko for menneskelig helse eller miljø •Artikkel 10. Inventering av forurenset grunn •Artikkel 11. Prosedyre for identifisering •Artikkel 12. Statusrapport jord •Artikkel 13. Remediering •Artikkel 14. Nasjonal strategi for remediering

25 Kapittel IV. Kunnskapsøkning, rapportering og informasjon •Artikkel 15. Kunnskapsøkning og offentlig (public) deltakelse •Artikkel 16. Rapportering •Artikkel 17. Utveksling av informasjon

26 Kapittel V. Avsluttende forskrifter •Artikkel 18. Implementering og tilpasning til teknisk utvikling •Artikkel 19. Komité som skal assistere kommisjonen •Artikkel 20. Rapport fra kommisjon til EUs råd og parlament •Artikkel 21. Gjennomgang av direktivet senest etter 15 år •Artikkel 22. Straff •Artikkel 23. Endring av Direktiv 2004/35/EC (ansvar for remediering) •Artikkel 24. Endring av nasjonalt lovverk (transposition) –Medlemsland skal sette i kraft lover, reguleringer og forskrifter senest 24 måneder etter EU-vedtak er satt i kraft –Medlemsland skal informere kommisjonen om teksten i hovedforskriftene i den nasjonale loven som vedtas angående dette direktivet.

27 Vann – mobilt mediumJord – stasjonært medium Resipientorientert Mål og tiltak for hver enkelt resipient •Kartlegging og tiltak mot alle kilder innenfor resipient VanndirektivetJorddirektivet Tematisk orientert Mål og tiltak mot hver enkelt trussel/prosess): •Tap av organisk materiale •Erosjon •Jordforurensning •Nedbygging •Jordpakking •Forsaltning •Flom og jordskred Desentralisert handlingsplanSentralisert handlingsplan

28 Implementering av direktivet i Norge

29 Sektoransvar ForurensningSFT - MiljøvernetaterJordskredNGU/NGI - flere dep.ForsaltningSamferdsel - veietatForsegling/nedbyggingLMD/MD - ingen endringErosjon Reduksjon av organisk materiale Jordpakking LMD, forvaltning, rådgivning, praktikere

30 Erosjon •Dagens situasjon –Erosjonsrisikokart (basert på jord og terreng) –Differensiert tilskudd til endret jordarbeiding •Rammedirektivet for jord –Forbedret erosjonsrisikokart (klima) –Mål for akseptabel erosjon (betinget av sårbarhet av vannresipient) –Nye tiltak vurderes, f. eks. strengere tiltak på svært erosjonsutsatte områder –Tiltak samordnes med vanndirektivet

31 Reduksjon av organisk materiale •Dagens situasjon –Generelt høyere innhold enn Sør- og Mellom-Europa –50 % av jordbruksarealet på Østlandet: <4,5 % humus –Stort C-tap fra dyrket myr (7-10 % av dyrket jord i Norge) –Klimaendring vil bidra til redusert humusinnhold •Rammedirektivet for jord –Kartlegging av risikoarealer (basert på jordsmonnkart, jordanalyser, modellering) –Mål for humusinnhold (betinget av naturlig innhold) –Tiltak for stabilisering/økning av C-innhold (C-sekvestrering) samordnes med klimatiltak

32 Jordpakking •Dagens situasjon –Minst like stor risiko som i EU –Indikasjoner på jordpakking (korndyrking og grasdyrking lang kysten) –Redusert forskning og kompetanse på området •Rammedirektivet for jord –Modell for jordpakking –Akseptabel risiko –Kartlegging av risikoarealer –Tiltaksplanlegging og gjennomføring

33 Sammenfallende trusler •Korndyrking på Østlandet –Reduksjon av organisk materiale –Jordpakking (redusert porevolum) –Erosjon •Grasdyrking langs kysten –C-tap fra dyrket myr –Jordpakking Felles tiltak Separate tiltak

34 Oppsummering og konklusjon •Rammedirektiv for jord er vedtatt av EU-kommisjonen •Politisk vedtak i EU-råd og parlament ventes – kanskje i 2007 •Nasjonale vedtak senest 2 år etter EU-vedtak – 2009? •Tiltaksprogram: –utviklet innen 7 år etter nasjonal lovendring (2016?) –iverksatt innen 8 år nasjonal lovendring (2017?) •Mål og tiltak besluttes av norske myndigheter •Gjennomføring/iverksetting rapporteres til EU •Beskyttelse av jord og jordkvalitet er satt på den politisk dagsorden


Laste ned ppt "Rammedirektivet for jord Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google