Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nordisk undersøkelse av internettsider for barn og unge 2003 Rapport fra de nordiske forbrukerombudenes undersøkelse av internettsider for barn vedrørende.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nordisk undersøkelse av internettsider for barn og unge 2003 Rapport fra de nordiske forbrukerombudenes undersøkelse av internettsider for barn vedrørende."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nordisk undersøkelse av internettsider for barn og unge 2003 Rapport fra de nordiske forbrukerombudenes undersøkelse av internettsider for barn vedrørende registrering av personopplysninger og skjult reklame

2 2 Innhold  Bakgrunn og formål med undersøkelsen  Hvordan undersøkelsen ble gjennomført  Personregistrering – Problemstilling – Norske regler og nordiske retningslinjer – Hovedfunn fra undersøkelsen – Resultater fra undersøkelsen – Veien videre  Skjult reklame resultater – Problemstilling – Norske regler og nordiske retningslinjer – Hovedfunn fra undersøkelsen – Resultater fra undersøkelsen – Veien videre

3 3 De nordiske forbrukerombudene gjennomførte 24 juni 2003 en undersøkelse på internett for å kartlegge dagens situasjon med hensyn til registrering av mindreåriges personopplysninger og skjult reklame på internettsider rettet mot barn og unge  De nordiske forbrukerombudene gjennomførte 24 juni aksjonen »Nordisk internett sweep 2003» med fokus på markedsføring rettet mot barn og unge.  Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge dagens situasjon med hensyn til registrering av mindreåriges personopplysninger og skjult reklame på internett for å få en oversikt over dette. På denne måten vil forbrukerombudene se hvilke områder det eventuelt er nødvendig å fokusere på fremover.  Resultatene fra undersøkelsen vil også kunne brukes som grunnlag for en diskusjon om planlegging og eventuelt iverksetting av mer omfattende tiltak på de undersøkte områdene, dersom dette skulle vise seg å være nødvendig i de respektive nordiske land.

4 4 Årsaken til at undersøkelsen ble gjennomført er at de nordiske forbrukerombudene gjennom sitt arbeid har registrert en økning i antall internettsteder som ber om mindreåriges personopplysninger, og inneholder former for reklame som i forhold til barn anses som skjult. • De nordiske forbrukerombudene registrerer at omfanget av reklame rettet mot barn og unge på internett har økt betraktelig de siste årene. • Teknologisk nyvinning muliggjør nye og mer utradisjonelle reklameformer på internett som for mindreårige kan være vanskelige å identifisere som reklame – det dreier seg m.a.o. om skjult reklame.  Markedskommunikasjon dreier mer mot »skredder- sydd» markedsføring og 1-1 kommunikasjon, og i forhold til barn og unge er kommunikasjon via sms, mms og særlig aktuelt. Til dette trenger næringsdrivende personopplysninger, og det etableres stadig flere nettsteder hvor barn og unge blir bedt om å gi fra seg dette.  De nordiske forbrukerombudene får ikke mange henvendelser om ovennevnte fordi dette er problemstillinger de fleste foreldre ikke er klar over. Derfor har de nordiske forbrukerombudene selv tatt initiativ til en undersøkelse på dette området.

5 5 Mellom 3 og 7 deltakere hos hver av de nordiske forbrukerombudene satte av en dag til å »leke barn» på internett. Dette innebar at man skulle spille spill, delta i konkurranser, melde seg inn i klubber og alt man kan tenke seg at barn og ungdommer er interessert i på internett.  Deltakerne fikk utdelt spørreskjema som skulle fylles ut for hvert nettsted som ble undersøkt. Det var her foreslått søkekriterier, bl.a »barn, spill, konkurranse, leke, barneside, ungdom, barneportal, ungdomsportal, ringetoner, chat, party». I tillegg ble man oppfordret til å søke på produsenter og leverandører av produkter/tjenester rettet mot barn og unge.  Aldersgruppen år er også mye inne på nettsteder hvor målgruppen i hovedsak er over 18 år. Disse nettstedene er ikke blitt undersøkt.  Til sammen ble 105 nettsteder undersøkt med hensyn til personregistrering og 92 nettsteder undersøkt med hensyn til skjult reklame. De norske nettstedene som ble undersøkt var i hovedsak kommersielle hjemme- sider for produkter/tjenester rettet mot barn og unge.  Pga utvelgelsesmåten av nettsteder kan disse ikke anses som et representativt utvalg for alle nettsteder rettet mot barn og unge, og det statistiske resultat må derfor sees i lys av dette. Vi mener imidlertid at resultatet gir en god indikasjon på dagens situasjon i forhold til undersøkte tema.

6 Registrering av mindreåriges personopplysninger  Problemstilling  Nordiske retningslinjer  Hovedfunn fra undersøkelsen  Resultater fra undersøkelsen  Veien videre

7 7 De nordiske forbrukerombudene har gjennom sitt arbeid registrert at nettsteder oppfordrer mindreårige til å gi fra seg personopplysninger, ofte mot løfter om små belønninger. Fordi mindreårige i mindre grad enn voksne er klar over konsekvensene av å gi fra seg personopplysninger, kan dette være uheldig.  Bedrifter registrerer ofte personopplysninger for å kunne »skreddersy» markedsføring mot eksisterende og potensielle kunder, f.eks i form av nyhetsbrev pr post eller på , eventuelt reklame på sms/mms. De kan også personalisere nettsidene ut fra opplyste interesser i kombinasjon med hva det registreres* at man bruker tid på på nettet. Dette kan gjøre markedsføringen mer effektiv, og vil i noen tilfeller grense mot skjult reklame, spesielt hvis mottaker er mindreårig.  På nettsteder for barn og unge loves »belønninger» for å registrere personopplysninger, f.eks tilgang til spill, gratis mobil-logoer/ringetoner, deltakelse i konkurranser, klubber, etc.  Barn og unge ser ikke i samme grad som voksne konsekvensene av å gi fra seg personopplysninger og er derfor mindre kritiske til dette, særlig hvis de opplever at de i bytte mot personopplysninger får noe de ellers ikke vil få. * Via cookies

8 8 Etter norske regler har myndige personer som hovedregel rett til å disponere over egne personopplysninger som de måtte ønske, men for mindreårige vil det være større begrensninger i forhold til dette. Forbrukerombudet har derfor i utgangspunktet praktisert et krav om samtykke fra foreldre for å registrere mindreåriges personopplysninger, men dette avhenger av hvilke opplysninger som registreres og hva disse skal brukes til. • Etter personopplysningsloven har myndige personer som hovedregel selv rett til å råde over sine person- opplysninger, men det ligger også implisitt i loven et prinsipp om at alle har krav på beskyttelse av sitt privatliv. Fordi mindreårige ikke er like godt rustet til å beskytte sitt privatliv som voksne, bør derfor person- opplysningsloven tolkes strengere overfor dem. Forbrukerombudet har som hovedregel praktisert et krav om samtykke fra foreldre for at mindreårige skal kunne oppgi personopplysninger, men hvorvidt dette kreves er avhengig av hvilke opplysninger som registreres og hva de skal brukes til. • Ihht loven skal formålet med registreringen av opp- lysningene oppgis, og det skal ikke registreres opp- lysninger som ikke er relevante for det oppgitte formål. • Det er et behov for klargjøring av rettstilstanden i forhold til registrering og bruk av mindreåriges person- opplysninger, og Forbrukerombudet og Datatilsynet vil derfor se nærmere på dette (se side 19).

9 9 I henhold til de nordiske forbrukerombudenes retningslinjer skal innhenting av personopplysninger bare skje fra myndige personer, eventuelt med samtykke fra mindreåriges foreldre. Næringsdrivende bør ikke oppmuntre mindreårige til å gi fra seg personopplysninger mot å tilby belønninger eller fordeler. De fellesnordiske retningslinjene sier følgende:  »Innhenting av personopplysninger kan i utgangs- punktet bare skje fra myndige personer. Næringsdrivende bør derfor ikke innhente person- opplysninger fra mindreårige som ikke kan inngå avtale. Om dette likevel skjer, skal den nærings- drivende først innhente samtykke fra foreldre.»  »Samtykket fra foreldre kan f.eks. innhentes gjennom foreldrenes underskrift som skal sendes til virksomheten pr. post. Samtykket kan også innhentes elektronisk under forutsetning av at samtykket kan kontrolleres gjennom for eksempel telefon, e-post, brev eller faks.»  »Næringsdrivende bør heller ikke sende direktereklame til barn og unge, oppmuntre dem til å gi fra seg informasjon om seg selv, sin familie eller sine kamerater, tilby belønninger til barn og unge mot at de gir fra seg personopplysninger, benytte undersøkelser, konkurranser eller liknende metoder for å samle inn personopplysninger fra mindreårige.»

10 10 Hovedfunnene fra undersøkelsen er at de fleste nettstedene oppfordrer mindreårige til å registrere personopplysninger, ofte mot tilbud om belønninger, og få av disse nettstedene ber om foreldresamtykke. Over halvparten av de innhentede opplysningene er dessuten unødvendige i forhold til hva det er oppgitt at disse skal brukes til.  De fleste av nettstedene ber mindreårige om å gi fra seg personopplysninger, men få av disse ber om foreldresamtykke. Der det faktisk bes om foreldre- samtykke vil dette i mange tilfeller lett kunne omgås av den mindreårige.  Halvparten av nettstedene tilbyr små »belønninger» som tilgang til spill, chat og konkurranser og nyhetsbrev hvis man registrerer sine person- opplysninger. Etter vår oppfatning står ikke disse belønningene i forhold til ulempen ved avgivelse av personopplysningene.  Over halvparten av de innhentede person- opplysningene er unødvendige i forhold til hva som er oppgitt at disse skal brukes til.  Nettstedene gir lite informasjon om hvordan forbruker får innsyn i og kan rette og slette person- opplysningene.

11 11 Nettstedenes målgrupper omfatter barn i de fleste aldre, med en viss overvekt av aldersgruppene og år. De vanligste aktivitetene nettstedene tilbyr er spill, konkurranser, mobiltjenester og tilgang på informasjon. Prosentandel av nettsteder (gj.snitt nordiske land) som retter seg mot ulike aldersgrupper (flere aldersgrupper er mulig). Tallene er basert på saksbehandlers vurdering av hva som antas å være nettsidenes målgruppe. Mange nettsteder retter seg mot flere aldersgrupper samtidig. Prosentandel av nettsteder (gj.snitt nordiske land) som tilbyr ulike aktiviteter (flere aktiviteter er mulig). *I kategorien ”Annet” inngår bl.a.: gratis SMS, logoer og ringetoner, chat og klubbmedlemskap. De fleste varer/ tjenester som kan kjøpes på nettsidene, er knyttet til mobiltjenester/-utstyr.

12 12 De fleste nettstedene ber mindreårige om gi fra seg personopplysninger, mens bare 30 % av disse ber om samtykke fra foreldre til dette. Dette innebærer at de fleste nettstedene bryter med de nordiske retningslinjene på dette området. Prosentandel av nettsteder som oppfordrer mindreårige til å gi fra seg personopplysninger. Prosentandel av nettsteder som ber om personopplysninger som ber om foreldresamtykke til registrering av mindreåriges personopplysninger. *Gj.snitt av de nordiske land.

13 13 Av de nettstedene som faktisk krever samtykke fra foreldre for å registrere personopplysninger, antas det at den mindreårige lett vil kunne omgå dette kravet i rundt halvparten av disse tilfellene.  Eksempler på måter nettsidene ber om foreldresamtykke på, er at barna bes merke av i en boks at samtykke er gitt, at foreldre oppfordres (på nettsiden) til å være tilstede mens barna benytter internett eller at barna bes overlevere et ”foreldre-brev” med informasjon om nettstedet. Dette kan ikke anses som tilstrekkelig for at et samtykke skal anses for gyldig.  I henhold til de nordiske retningslinjene kan samtykket fra foreldre f.eks. innhentes gjennom foreldrenes underskrift som skal sendes til virksomheten pr. post. Samtykket kan også innhentes elektronisk under forutsetning av at samtykket kan kontrolleres gjennom for eksempel telefon, e-post, brev eller faks. Det skal med andre ord ikke være enkelt for den mindreårige å omgå samtykket fra foreldre. Prosentandel av nettsteder som ber om personopplysninger som krever samtykke fra foreldre til å registrere personopplysninger, men hvor det er lett for den mindreårige å omgå samtykket. *Gj.snitt av de nordiske land.

14 14 Nettstedene ber om opplysninger om navn, e-postadresse, alder, vanlig postadresse, telefonnummer og interesser. To av fem av disse nettstedene opplyser ikke om hva personopplysningene skal brukes til. Prosentandel av nettstedene som ber om personopplysninger (gj.snitt nordiske land) som ber om ulike typer personopplysninger. *I kategorien ”Annet” inngår bl.a.: kjønn, klesstørrelse, fødselsdato, land, type mobil-tlf, tele-leverandør, hvor mye penger man bruker på mobiltjenester pr. mnd. Prosentandel av nettstedene (gj.snitt nordiske land) som ber om personopplysninger som oppgir/ikke oppgir hva opplysningene skal brukes til. Ved å gi fra seg personopplysninger uten å vite hva disse blir brukt til, risikerer man at de blir brukt på uønsket måte for forbruker, enten ved at nettstedet selv bruker opplysningene eller ved at disse blir distribuert til andre næringsdrivende.

15 15 På tre av fem av nettstedene som faktisk oppgir hva de innhentede personopplysningene skal brukes til, ser det ut til at mange av personopplysningene er unødvendige i forhold til hva opplysningene skal brukes til*. Prosentandel av nettstedene (gj.snitt nordiske land) som ber om personopplysninger hvor de innhentede personopplysningene er nødvendige/unødvendige i forhold til hva nettstedet informerer om at opplysningene skal brukes til.*  * Tallene er basert på undersøkerens vurdering av hva som er nødvendige personopplysninger ut fra hva som er oppgitt at opplysningene skal brukes til.  Enkelte nettsteder oppgir for eksempel at de trenger personopplysninger som navn og postadresse for å sende ut premier til konkurransevinnere. Nettstedet ber imidlertid samtidig om diverse andre opplysninger som for eksempel fødselsdato, eller hvilke interesser den mindreårige har. Den mindreårige blir dermed »lokket» til å gi fra seg personopplysninger som er unødvendige i forhold til det angitte formål, med motivasjonen å få delta i en konkurranse, motta en premie, eller lignende, og under inntrykk av at nettstedet behøver opplysningene.

16 16 Det er store nordiske variasjoner med hensyn til om nettstedene tilbyr belønninger dersom den mindreårige oppgir personopplysninger, men i gjennomsnitt gjør vel halvparten av nettstedene dette. Denne praksis bryter med nordiske retningslinjer som fastsetter at næringsdrivende ikke bør tilby mindreårige belønninger i bytte mot personopplysninger.  Blant de belønninger mindreårige loves er gratis produkter og tjenester som f.eks. sms, ringetoner og logoer, deltakelse i internettspill og konkurranser, informasjon, medlemseffekter og nyhetsbrev.  Ofte er nettstedets forside utrustet med en ”Logg in”-boks øverst for medlemmer. Et registreringsskjema popper opp så fort man trykker på en av sidens lenker. For å få tilgang til ”de beste sidene”, og tidvis også for å komme inn på nettstedet overhodet, må den mindreårige registrere diverse personopplysninger. Prosentandel av nettsteder som ber om personopplysninger som tilbyr »belønninger» til de mindreårige hvis de gir fra seg personopplysninger. *Gj.snitt av de nordiske land.

17 17 Få nettsteder gir informasjon om hvordan forbruker skal få innsyn i de personopplysninger som er registrert på ham/henne, samt hvordan han/hun skal få rettet og slettet sine personopplysninger dersom det skulle være behov for dette. Prosentandel av nettsteder (gj.snitt av nordiske land) som ber om personopplysninger som gir informasjon om oppbevaringstid, samt hvordan forbruker skal få tilgang til opplysningene og rettet og slettet dem ved behov. • Ihht personopplysningsloven har den enkelte krav på informasjon om behandlingen av sine personopplysninger, og har rett til å kreve retting og sletting av opplysninger. For mindre- årige må denne informasjonen være lett tilgjengelig, til tross for foreldresamtykke, slik at den mindreårige selv forstår retten til innsyn i, retting og sletting av sine personopplysninger.  På flere av nettstedene som faktisk gir informasjon om forbrukers rett til tilgang til personopplysningene samt retting og sletting av disse, er denne informasjonen ”gjemt bort” i såkalte ”Betingelser og vilkår”-bokser e.l. Dette er ofte omfattende vilkår, hvor det samtidig opplyses om andre saker, f.eks. oppførsel på nettstedet, varemerke- og opphavsrett, fraskrivelse av erstatningsansvar etc. Informasjonen kan være svært vanskelig tilgjengelig for mindreårige, både p.g.a bruk av vanskelig språk (terminologi) og plassering på nettsidene.

18 18 En tredjedel av nettstedene ber om samtykke til direktereklame, mens bare halvparten av disse gir informasjon om hvordan dette samtykket kan trekkes tilbake. Prosentandel av nettsteder (gj.snitt nordiske land) som ber om personopplysninger som ber om samtykke til direktereklame. Prosentandel av nettsteder som som ber om samtykke til direktereklame som informerer om hvordan samtykket kan trekkes tilbake.  De nordiske landene har ulike lovregler mht direktereklame. I Finland og Norge kreves det et aktivt forhåndssamtykke før den næringsdrivende kan sende ut reklame via og lignende. I Sverige kan reklame som hovedregel sendes dersom ikke personen tydelig har sagt nei til å motta reklame, og i Danmark er dette også nettopp blitt lovlig under visse betingelser. De nordiske retningslinjene sier at næringsdrivende ikke bør sende direktereklame til barn og unge i det hele tatt*.  Det var overraskende at mens 84 % av nettstedene ber om opplysning om - adresse, er det bare 30 % som ber om samtykke til utsendelse av direktereklame. Årsaken til dette kan være at opplysningene f.eks bare skal brukes til å sende premier ved konkurranser etc, men det store gapet kan tyde på at en del av nettstedene sender direktereklame uten at det i forkant innhentes samtykke. *Kilde: De nordiske forbrukerombudenes standpunkter til handel og markedsføring på internett – oktober 2002

19 19 Det er et behov for en klargjøring av rettssituasjonen i forhold til registrering og bruk av mindreåriges personopplysninger, og Forbrukerombudet og Datatilsynet har derfor startet et samarbeid for å utarbeide retningslinjer på dette området. Dersom det viser seg nødvendig kan det også bli aktuelt å foreslå endringer i lovverket.  Forbrukerombudet og Datatilsynet i Norge samarbeider nå om å utarbeide klarere retningslinjer for registrering og bruk av mindreåriges personopplysninger, samt krav til foreldresamtykke i denne sammenheng. Dersom arbeidet viser at det er behov for dette, kan samarbeidet også resultere i forslag til lovendringer på området.  Nyttig informasjon om dette temaet finnes også på internettsidene og • SAFT er et europeisk samarbeid ledet av Statens filmtilsyn med formål om å spre kunnskap om trygg bruk av internett blant barn og unge. Nettstedet er støttet av EU og Barne- og familiedepartementets tiltaksplan for barn og unge og inneholder informasjon om blant annet personvern, chat- og kontaktproblematikk, kildekritikk, seksuelle overgrep mot barn, samt vold, porno og rasisme på internett. • BarneVakten er en foreldreorganisasjon som gir gode råd om hvordan barn kan bruke mediene på en trygg og bevisst måte, og har bl.a.”nettvett-regler” for foreldre og barn som en hjelp til trygg og sikker internettbruk.

20 Skjult reklame  Problemstilling  Nordiske retningslinjer  Hovedfunn fra undersøkelsen  Resultater fra undersøkelsen  Veien videre

21 21 Tidligere forskning har vist at barns alder og reklamens form er avgjørende for barns forståelse av reklamen*. Fordi de fleste forbrukere forholder seg mer kritiske til reklame enn redaksjonelt stoff og underholdning, er det viktig at reklamen er utformet slik at dette umiddelbart kan forståes av målgruppen.  Barn har en generell forståelse av reklamens hensikt allerede i 8-9 års alderen, men selv åringer kan ha problemer med å identifisere og gjenkjenne »skjulte» former for reklame som bryter med reklamens tradisjonelle kjennetegn*.  Internett gjør det mulig for reklamen å ta i bruk helt nye former for kommunikasjon enn tidligere ved hjelp av å kombinere lyd, bevegelige bilder og interaksjon. Mange av disse reklameformene vil kunne være vanskelig for barn og unge å identifisere som reklame.  Det finnes i dag flere ulike typer nettsteder for barn og unge, f.eks kommersielle hjemmesider, startsider, klubbsider, hvor reklamen »skjules» ved å blande denne sammen med underholdning, spill og andre lekeaktiviteter.  De nordiske forbrukerombudene ønsket derfor å skaffe seg mer informasjon om reklamens omfang og form på nettsteder rettet mot barn og unge. * Kilde: Reklame rettet mot barn på internett v/Anita Borch, SIFO, 1998

22 22 I henhold til den norske markedsføringslovens § 1, 4 ledd skal all markedsføring utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring. Dersom målgruppen for markedsføringen er barn, stilles det strengere krav til utforming og presentasjon enn om målgruppen er voksne  Markedsføring skal fremstå tydelig som markedsføring og ikke være vanskelig å gjenkjenne som dette pga utforming, presentasjon, sammenblanding eller annet. Dette prinsippet er i Norge lovfestet i markedsføringsloven § 1, 4 ledd.  Prinsippet innebærer at mottaker uten videre skal kunne vite at de står overfor et reklamebudskap og at reklamen umiddelbart skal kunne identifiseres og oppfattes som reklame.  Ved markedsføring på internett kan både form og innhold i markedsføringen gjøre denne vanskelig å identifisere for barn og unge, idet den ofte blandes sammen med underholdnings- og lekeelementer.  De nordiske forbrukerombudene har i fellesskap utviklet nordiske retningslinjer for markedsføring rettet mot barn og unge på internett, og disse inneholder mer konkrete regler for hvordan slik markedsføring kan utformes.

23 23 I henhold til nordiske retningslinjer skal markedsføring mot barn og unge være utformet slik at det er åpenbart for den aldersgruppen som er målgruppen at det er tale om markedsføring. Markedsføringen bør ikke utformes som spill eller leke/aktivitetssider eller integreres i dette. De fellesnordiske retningslinjene sier følgende:  »Markedsføringen bør være utformet slik at det er åpenbart for den aldersgruppe som er målgruppen at det er tale om markedsføring»  »Den næringsdrivende bør ta høyde for målgruppens utviklingsnivå og bør derfor ikke utnytte barn og unges naturlige godtroenhet og mangel på erfaring. Markedsføring av produkter og tjenester rettet mot barn bør ikke utformes som spill eller leke/ aktivitetssider og heller ikke integreres i spill eller leke/aktivitetssider. Spill og lignende bør heller ikke avbrytes av reklameinnslag. Dersom sponsorer står bak underholdningselementer rettet mot barn, bør opplysninger om dette fremkomme, men likevel ikke slik at det fokuseres overdrevent/ hovedsakelig på dette.»

24 24 Hovedfunnene fra undersøkelsen er at de fleste nordiske nettsteder for barn og unge inneholder både reklame og underholdning. Mange av disse bruker former for reklame som kan være vanskelig for de yngste å identifisere som reklame. En del av reklamen kan derfor trolig anses som skjult markedsføring i strid med de nordiske retningslinjene.  Nesten alle nordiske nettsteder som har interesse for barn og unge inneholder både reklame og underholdning / redaksjonelt stoff, og de fleste av disse nettstedene inneholder en eller annen form for reklame uansett hvor du befinner deg på sidene.  Bruk av figurer på kommersielle hjemmesider og bruk av reklame i spill er utbredte reklameformer og kan være vanskelig for barn å identifisere som reklame.  De yngste internettbrukerne vil ha problemer med å identifisere reklamen på nettstedene som er rettet mot dem. En god del av reklamen kan derfor trolig anses som skjult markedsføring som er i strid med de nordiske retningslinjer.

25 25 Nesten alle de nordiske nettstedene for barn og unge som ble undersøkt inneholdt både reklame og underholdning / redaksjonelt stoff, med noe lavere prosentandel for de danske nettstedene. Prosentandel av nettstedene som inneholder både reklame og underholdning / redaksjonelt stoff • Ifølge tall fra MMI har ca 80 % av barn og unge i alderen 7-18 år i Norge tilgang til internett hjemme eller på skolen.* Det antas at de øvrige nordiske land har noe tilsvarende tall. • Med et økende antall internettbrukere blant mindreårige, øker også omfanget av reklame rettet mot barn og unge på internett. Mange av de største produsentene og detaljistene med produkter og tjenester for barn og unge, har egne hjemmesider med en blanding av informasjon, underholdning og reklame rettet mot barn og unge. Det finnes også enkelte nettsteder for barn og unge som er utviklet som underholdnings- konsepter, hvor inntektspotensialet er å selge annonseplasser / reklame til andre næringsdrivende. * Kilde:nettsvermere – en rapport om ungdom og internett v/Statens Filmtilsyn Gj.snitt av nordiske land.

26 26 Det reklameres mest for musikk, filmer og godterier. Felles for disse produktene er at de har forholdsvis lav pris for forbruker og derved blir det også lettere for barn og unge å kjøpe produktene med egne lommepenger uten foreldres innblanding. • Av de 40% i kategorien »Annet» var 37% reklame for fornøyelsesparker og 14% reklame for mat/drikke. • Det kan synes overraskende at prosentandelen av reklame for ringetoner, logoer og spill ikke er høyere. Barn og unges forbruk av dette er jo meget høyt og stadig stigende, samtidig som terskelen for å kjøpe disse tjenestene er lav på grunn av lave priser pr tjeneste. Årsaken til at prosentandelen ikke er høyere kan være at internettreklame for denne type tjenester stort sett finnes på kommersielle hjemmesider for mobiloperatører (og at man i undersøkelsen har en overvekt av andre typer kommersielle hjemmesider), eller at denne type reklame finnes i nettaviser etc som ikke har barn og unge som målgruppe, eventuelt at man bruker andre medier for markedsføring av dette – f.eks diverse barne- og ungdomsblader. * CD / musikk / video / film ** Ringetoner / logoer / spill etc til mobiltelefon Prosentandel av nettstedene med reklame (gj.snitt nordiske land) som reklamerer for ulike typer produkter / tjenester. Et nettsted kan vise reklame for flere typer produkter / tjenester.

27 27 På de fleste undersøkte nettstedene i Norge, Danmark og Sverige finnes en eller annen form for reklame uansett hvor du befinner deg på sidene, mens i Finland gjelder dette kun 23%. Svært få nettsteder er merket med at »reklame» eller tilsvarende fremkommer av åpningssider. Prosentandel av nettstedene med reklame som er merket ved at ordet »reklame», »annonse» eller tilsvarende fremkommer av åpningssider. Prosentandel av nettstedene med reklame som inneholder en eller annen form for reklame uansett hvor du befinner deg på sidene. *Gj.snitt av de nordiske land.

28 28 Bruk av logo og statisk bannerreklame er vanlige former for reklame på nettstedene og er en lett gjenkjennelig form for reklame. Reklame i form av gjennomgangsfigurer og reklame i spill er også utbredte reklameformer, men kan være vanskeligere for barn og unge å identifisere som reklame. • Ikke alle former for reklame på internett er like lett gjenkjennelig som reklame for barn og unge, men evnen til å gjenkjenne reklame øker etter hvert som man blir eldre. • Bannerreklame og logoer er typisk lett identifiserbar reklame – også for barn* • De nordiske forbrukerombudene antar at bruk av gjennomgangsfigurer er reklameformer som er vanskeligere å gjenkjenne for barn. Disse opptrer typisk på kommersielle hjemmesider og i reklamespill på internett (såkalt advergaming) • Kommersielle hjemmesider er dessuten i seg selv en type reklame som ofte anses som vanskelig identifiserbar reklame for barn* fordi det er vanskelig å skille mellom hva som er underholdning (f.eks spill og andre lekeaktiviteter) og hva som er reklame. * Reklame i spill kalles også advergaming ** Reklame som figurer er både bevegelige og ubevegelige figurer Prosentandel av nettstedene med reklame som benytter ulike reklameformer *Kilde: Reklame rettet mot barn på internett – en forstudie v/Anita Borch, SIFO, 1998)

29 29 Reklame i spill, såkalt advergaming, er en nyere form for markedsføring på internett hvor spill er utviklet med det formål å utsette spilleren for reklame gjennom underholdning. For barn kan dette være en form for markedsføring som er vanskelig å gjenkjenne.  »Advergaming» på internett er å forvandle spill fra rene underholdningsprodukter til merkevarebaserte, interaktive reklameinnslag i spill som du får tilgang til på internett.  Spillene kan være utviklet for et bestemt produkt eller være utviklet for salg av annonseplasser i faste og »predefinerte» vinduer i spillet.  Idèen med reklame i spill er å utsette spilleren for et positivt møte med produkter og merker gjennom underholdning. Advergaming holder derved mye lenger på oppmerksomheten til forbruker, noe som kan bidra til bedre reklameeffekt.  Barn kan ha spesielt vanskelig for å gjenkjenne advergaming som en reklameform, og dette vil da ofte regnes som skjult markedsføring som ikke er tillatt etter markedsføringsloven. Spill med reklame for frokostblanding som appellerer spesielt til barn

30 30 De fleste spillreklamene er utviklet for å markedsføre et bestemt produkt, og spillet befinner seg da ofte på den kommersielle hjemmesiden til produsenten av dette produktet. Internettspill utviklet for å selge annonseplasser ser ikke ut til å være så vanlig i Norden ennå. Ved reklame i spill: Prosentandel av spill som er laget for å markedsføre et bestemt produkt Ved reklame i spill: Prosentandel av spill laget for å selge annonseplass for forskjellige produkter som kan integreres i spillet

31 31 Undersøkelsen kan tyde på at de yngste internettbrukerne vil ha problemer med å identifisere mye av reklamen på nettstedene som er rettet mot dem*. Jo eldre man blir, jo lettere vil det imidlertid være å gjenkjenne flere reklameformer. Prosentandel av nettsidene (gj.snitt nordiske land) med reklame hvor reklamen fremstår klart som reklame for den aldersgruppen som nettsidene antas å ha interesse for. *Tallene er basert på undersøkerens kunnskaper om hva ulike aldersgrupper gjenkjenner av reklameformer. Prosentandel av nettsidene (gj.snitt nordiske land) med reklame som kan antas å ha interesse for ulike aldersgrupper Tallene er basert på undersøkerens vurdering av hva ulike aldersgrupper vil være interessert i å bruke tid på på internett.

32 32 Forbrukerombudet vil utvikle klarere retningslinjer for skjult reklame og gjøre disse lettere tilgjengelige for næringsdrivende. Eventuelle lovbrudd vil også i framtiden vurderes og følges opp.  Forbrukerombudet vil arbeide med å gjøre retningslinjene for skjult reklame klarere og mer tilgjengelig for næringsdrivende. Eventuelle behov for lovgivning på området vil også bli vurdert.  Forbrukerombudet kommer til å sende ut brev til nettstedene som ble sjekket i denne undersøkelsen og minne om retningslinjene for markedsføring rettet mot barn og unge. Lovbrudd på området vil vurderes og eventuelt følges opp også i framtiden – enten ved at Forbrukerombudet får inn klager fra forbrukere eller at det taes opp saker på eget initiativ.  Forbrukerombudet vil også fremlegge denne rapporten for de nordiske forbrukerombudene og presentere resultatene av undersøkelsen på neste internasjonale møte for tilsynsmyndighetene i alle OECD-land.


Laste ned ppt "Nordisk undersøkelse av internettsider for barn og unge 2003 Rapport fra de nordiske forbrukerombudenes undersøkelse av internettsider for barn vedrørende."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google