Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Grunnkurs gesisPLAN - Del 4

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Grunnkurs gesisPLAN - Del 4"— Utskrift av presentasjonen:

1 Grunnkurs gesisPLAN - Del 4
09:00 Presentasjon av gesisPLAN 10:00 Installasjon, update, systemdata 11:00 Menyer, bibliotek og funksjoner 12:00 Lunsj 12:45 Prosjektering i gesisPLAN 13:45 Simulering av drift - FebDOC 14:15 Oppsummering 14:30 Sertifisering - test 15:30 Evaluering - Avslutning 16:00 Slutt

2 Prosjektstart Fyll ut opplysninger om kunde, kontaktperson, prosjektnavn- og -nummer og tekniske opplysninger om installasjonshøyder og rommenes beskaffenhet. Bruk 2D i prosjekteringsarbeidet Det er lettest - og du oppnår best resultater - ved å jobbe i 2D. Det er imidlertid ikke noe i veien for at alt prosjekteringsarbeidet kan skje i 3D. Gjør fordel av å kopiere like deler av installasjonsområdet Grupper av komponenter og objekter kan merkes og kopieres på samme måte som du kjenner fra Windows Piler angir alltid hvilken vei strømmer beveger seg Pilene peker alltid fra strømkilden mot lastene Fra last til strømforsyning Kabler fester seg alltid først ved lasten og deretter til neste ledd i retning mot strømforsyningen Fargede kabler - når det er merket av for strømberegning Objekt med påsatt spenning (leverer ikke strøm)  grønn Objekt som leverer strøm  gul Overbelastet kabel eller for liten sikring  rød Fargekodede objekter HUN-kjønn (og tilsvarende skrueforbindelser)  gul HAN-kjønn (og tilsvarende skrueforbindelser)  grønn

3 Oftest starter vi prosjekteringen med å legge inn laster i henhold til konsulentens henvisninger. I dette tilfellet har vi valgt takmontert rørarmatur med 2 x 58W rør med T8 ballast. Amaturen har chassis-kontakter for tilførsel og viderekopling til neste armatur. Dernest legger vi inn en strømkilde som skal illudere uttak i tavle. Det røde feltet i strømkilden representerer sikringen. Det kan velges mellom ulike typer sikringer. Strømforsyningen er en viktig del når vi senere skal sjekke strømforholdene i installasjonen.

4 Klikk på nytt på arbeidsflaten for å "umerke" objekter.
Man merker et objekt ved å klikke på det. Dersom flere koblede objekter merkes samtidig, kan man velge ut et enkelt objekt ved å holde CTRL nede samtidig som man peker på objektet og klikker. Når objektet er merket kan du høyreklikke og får da frem en liten meny. Samtidig ser du av objektet at rotasjonssynbolikken kommer frem. Sett klikkvinkel i meny-boksen (f.eks. 90 grader) og prøv å rotere objektet. Fordelere kan roteres i alle plan (dobbel klikkvinkel). Klikk på nytt på arbeidsflaten for å "umerke" objekter. Legg merke til at kabelforbindelsen følger med når du roterer objekter. Kabel velges fra dette symbolet. Systemet velger automatisk pol-antall. Kabel festes først lengst fra strømkildes. Snap-funksjonen gjør at det fremkommer en blå vinkel når tilfredsstillende kontakt er etablert. Kabelen kan deretter føres direkte til strømforsyningen eller man kan tvinge frem forlegning ved å plassere og enkeltklikke inntil man til slutt plasserer kabelen på sikringen / strømforsyningen og dobbelklikker. Kontakt mellom armatur og strømforsyning er da etablert. Dersom man bommer og festpunkt vises dette ved at kabelen og kontakten "faller ned på gulvet". Dette synes tydelig når man velger visning i 3D. Når objektet er merket kan du via dette symbolet endre egenskapene til objektet. Her kan du velge hvilket "lag" det skal ligge i, pol-antall, effekt, tilkopling, farge, etc.

5 Deretter kopler man strøm til objektene som vist i tidligere eksempel.
Ved å merke et objekt, høyreklikke og velge kopier fra menyen kan man legge inn ønsket avtall like objekter. De egen-skapene som man har gitt objektet som blir kopiert blir replisert til de kopiene. Deretter kopler man strøm til objektene som vist i tidligere eksempel. Ved å slå på strømmen - symbolet nedenfor - styrer man strøm ut fra strømkilden og inn i kabelsystemet. Kablene skifter farge til gult som tegn på at det flyter strøm innenfor de grenseverdier som er tillatt. Når pilen føres over de ulike objektene popper det opp faktabokser som viser de elektriske forholdene i kabelen.

6 Rundkabelinstallasjon er generelt billigere enn flatkabelinstallasjon.
Vi ser her eksempler på installasjon med flatkabel og installasjon med rundkabel. Rundkabelinstallasjon er generelt billigere enn flatkabelinstallasjon. Flatkabel egner seg best i store og kombinerte løsninger med BUS-styring. Legg merke til at flatkabelen er 3-fas og at vi har full kontroll med hvilken fase hver lampekurs skal tilkoples.

7 Denn funksjonen kan slås av dersom man ønsker det.
Her viser vi samme installasjon i 3D og vi leg-ger merke til at vi har lagt inn BUS uttak på flatkabel-en og kablet denne over til den ene lampen. På lampen har vi satt inn et styringspunkt, - i dette til-fellet for EIB, og koplet disse sammen med en EIB-kabel. På samme måte kan vi BUS-styre objekter via LON, DSI, DALI, etc. Vi kan også benytte samme system for analog V dimming. Speilbildet av lamp-ene på gulvover-flaten viser lampen-es relative plasser-ing i rommet i 3D. Denn funksjonen kan slås av dersom man ønsker det.

8 Her ser vi hvordan et 5-pol adapter påsatt flatkabel, tilkoples en fordeler av typen 5 inn til 5 ut med 2 faseuttak for hver av L1, L2 og L2 (TN-nett - 230/400V) I dette tilfeller er 2 lamper tilkoplet fase L1, 2 lamper er tilkoplet fase L2 og 2 lamper er tilkoplet fase L3. 5-pol uttaket på fordeleren kan f.eks. benyttes som strømmating til neste flatkabel via en HAN-HUN 5-pol skjøtekabel.

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20 Som dere ser er det enkelt – og morsomt – å prosjektere i 3D
Som dere ser er det enkelt – og morsomt – å prosjektere i 3D. At det også er meget nyttig blir bare mer og mer klart ettersom dere gjør bruk av slik programvare.


Laste ned ppt "Grunnkurs gesisPLAN - Del 4"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google