Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forebyggende helsearbeid hos tropefugler i zoofaghandelen Ved Evert Jor, veterinær.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forebyggende helsearbeid hos tropefugler i zoofaghandelen Ved Evert Jor, veterinær."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forebyggende helsearbeid hos tropefugler i zoofaghandelen Ved Evert Jor, veterinær

2 Presentasjonens oppbygging • Viktige sykdommer og sykdoms- komplekser hos stuefugler –Forhold som berører undulater vil bli vektlagt • Monitorering av helsesituasjonen i fuglesamlinger –Tiltak zoohandleren kan utføre selv –Tiltak i samarbeid med veterinær • Smitteveier og smitteforeforebygging

3 Infeksjonstilstander • Mer eller mindre smittsomme sykdommer forårsaket av mikroorganismer • Noen forekommer naturlig i fuglenes miljø, mens andre i utgangspunktet ikke gjør det: –Bakterier –Virus –Sopp –Parasitter (utvendige eller innvendige)

4 Triaden: Individ, miljø og mikroorganisme • Forhold hos individet (immunitet, individuelle forskjeller i immunsystemet) • Faktorer ved miljøet: hygiene, smittepress, abiotiske faktorer •Sykdomsfremkallende (virulensfaktorer) egenskaper hos mikroorganismen

5 Triaden: Individ, miljø og mikroorganisme*

6 Spesifikke infeksjoner - Med hovedvekt på undulat, samt infeksjoner som forekommer hos flere arter

7 Spesifikke infeksjonstilstander: Megabakteriose** • Gir ”Going light” hos undulater, kanarifugler og dvergpapegøyer – vanligvis fra 1-2 års alder; smitter via fóring av ungene og drikkevann forurenset med avføring • Forårsaket av en gjærsopplignende organisme som per i dag ikke er nærmere karakterisert, men har fått navnet Macrorhabdus ornithogaster • Forekommer i kro, formage, mage og tarm (undulat, kanari, struts, grønnfink) • Hemmer normale fordøyelsesfunksjoner – Gir kronisk avmagring – Endestadium; gulping og slimete avføring, av og til sort avføring pga blødninger til tarmkanalen • Lidelsen kan behandles med et soppmiddel – som er eneste effektive behandling; behandlingen er effektiv tidlig i sykdomsforløpet • Forebygging er alfa og omega: – Drikkeautomater hindrer avføring i drikkevannet – helst nipler (viktigste) – Fórautomater forebygger smitte – Oppdrettsanlegg kan saneres (dvs. behandles etter et spesielt regime for å bli kvitt infeksjonen fullstendig) – Flere oppdrett i Norge er sanert i senere tid, eller er i ferd med å sanere

8 Spesifikke infeksjonstilstander: Megabakteriose (2) • Denne infeksjonen har vært omdiskutert siden begynnelsen av 1990-tallet: – Det foreligger imidlertid en sterk statistisk sammenheng mellom infeksjonen og forekomst av ”Going light” hos undulater (upublisert E. Jor) – Om det er underliggende tilstander som må være tilstede for å gi sykdom er uavklart – I infiserte flokker er vanligvis over 20 % av fuglene bærere • Diagnosen i flokker med kronisk avmagring: – Fasekontrastmikroskopi av avføringsprøver hos et antall fugler • avhengig av flokkstørrelse, sensitivitet 10% forekomst – Obduksjon av døde fugler • sensitivitet 99 %, spesifisitet 99 % • Etterkontroll i sanert oppdrett: – Fugler som dør det første året etter sanering fryses ned og obduseres for påvisning av megabakterier ved anledning – Sanerte og etterkontrollerte anlegg fortjener ekstra godtgjørelse for avlsfugler som selges fra anlegget – I internasjonal sammenheng finnes det kun et fåtall slike anlegg • Fordeler ved sanering: – Økt lønnsomhet i oppdrettet – Økt dyrevelferd (i enkelte oppdrett vil dette bety svært mye) – Økt ungeproduksjon – godt kondisjonerte fugler pga ingen ”Going light” – Økt etterspørsel grunnet kjennskap til smittefri status

9 Spesifikke infeksjonstilstander: Megabakteriose (3) Vet Rec Apr 13;116(15):406-8 Clinical and pathological aspects of 'going light' in exhibition budgerigars (Melopsittacus undulatus). Baker JR. 'Going light' is a chronic but eventually fatal disease of budgerigars. Clinically the only consistent features are weight loss while maintaining a good food intake. The signs are caused by enteritis typified by lymphocyte and plasma cell infiltration and associated villous atrophy leading to a malabsorption syndrome. Baker JR

10 Spesifikke infeksjonstilstander: Megabakteriose (4) 1: Aust Vet J Feb;76(2):92-5 Prevalence of megabacteria in budgerigar colonies. Filippich LJ, Hendrikz JK. School of Veterinary Science, University of Queensland. OBJECTIVE: To measure the prevalence of megabacteria in budgerigar-breeding colonies and to evaluate possible methods to reduce the prevalence. DESIGN: A monitoring study over several years. SAMPLE POPULATION: Two budgerigar (Melopsittacus undulatus) colonies with over 300 birds each. PROCEDURE: The prevalence of megabacteria in the faeces in two budgerigar breeding colonies, colony 1 and 2, was determined by faecal examination of each bird. Following an initial survey (1990), most of the birds that were scored 2+ or more were culled and a management practice was implemented to discriminate against positive birds. Consecutive yearly surveys (1991, 1992) were conducted on the young birds bred in these colonies. The prevalence of megabacteria in colony 2 was also evaluated in 1994 and 1996 after all the birds were treated with amphotericin B administered in drinking water. RESULTS: The prevalence of megabacteria in the two colonies was significantly (P 0.05) decrease in the following two annual breeding seasons but by inference it did significantly decrease after amphotericin B treatment. CONCLUSION: The practice of culling most birds with more megabacteria in faeces and discriminating against positive birds when selecting birds for breeding or culling birds on show quality does not decrease megabacteria prevalence in the offspring. However, a reduction in prevalence does occur with administration of amphotericin B. Birds may have amphotericin B-resistant organisms and these birds need to be identified and culled. Filippich LJHendrikz JK

11 Spesifikke infeksjonstilstander: Megabakteriose (5) Megabacteriosis in a flock of budgerigars. Christensen NH, Hunter JE, Alley MR. Department of Veterinary Pathology and Public Health, Massey University, Palmerston North, New Zealand. Megabacteriosis was diagnosed as the cause of depression and wasting in a flock of breeding budgerigars in the Manawatu. Large numbers of megabacteria were detected in direct smears from mucosal scrapings of the proventriculus of two birds and in the faeces of live birds. The diagnosis was confirmed by demonstrating a chronic proventriculitis histologically associated with megabacterial organisms. Treatment of seven individuals with amphotericin B resulted in clinically sustained weight gain over a 10-week period. Treatment of the whole flock resulted in the resumption of normal condition, behaviour and activity. Christensen NHHunter JEAlley MR

12 Spesifikke infeksjonstilstander: Megabakteriose (6)

13 Megabakteriose (til høyre)

14 Spesifikke infeksjonstilstander: Fransk felling «French molt»

15 • Beskrevet allerede i 1870-årene i franske undulatoppdrettsanlegg – Spredt til resten av Europa derfra? – Utbredt hos undulater i Europa siden den tid •Symtomer: – Tap av vinge- og halefjær hos undulatunger i aldersintervallet 4-6 uker • Fjærskaftene er deformert og fylt med størknet blod • Tap av fjær skjer i løpet av få dager • I alvorlige tilfeller tap av kroppsfjær • En betydelig del av ungene tilfriskner etter noen måneder

16 Fransk felling (2) • Ulike teorier om årsaker: – Parasitter (midd) – Arvelig – For høy/lav luftfuktighet – Ernæringsmessige mangler – For varme redekasser – Avl på for unge dyr – Avl om vinteren – Avl om sommeren – For mange kull – Forkjølelse (luftveisinfeksjner) – Virusinfeksjon

17 Fransk felling (3) • Teorier fra 1980-tallet: – Flere studier indikerte at en virusinfeksjon forårsaket av et papova (polyomavirus) var årsaken til FM – I Tyskland ble dette viruset påvist hos flere døde fugler • Symptomene avviker fra klassisk fransk felling ved at: – De er mer akutte – De gir høyere dødelighet – De omfatter yngre fugler – Fjærforandringer i liten grad er beskrevet

18 Fransk felling (4) • 1987 – Australske forskere reproduserte FM ved å overføre virusholdig materiale fra papegøyer med PBFD til undulatunger • BFDV – Navneforvirring • Budgerigar Fledgling Disease Virus – Forårsaket av fuglepolyomavirus • Beak and Feather Disease Virus – Forårsaket av Psittacine Beak and Feather Disease Virus

19 Fransk felling (5) • NUK studien fra : Innsamlet materiale fra norske oppdrettere (5 stk) med FM ble testet for APV og PBFD: – Alle ungene med FM testet positivt for PBFD virus – Ingen av ungene fra et oppdrett uten FM tilfeller testet positivt – Ingen prøver var positive for APV

20 Papegøyecircovirus • Et av de minste virus man kjenner hos ryggradsdyr (18 nm) – Reservoar i redekasser og sirkulerende i fuglepopulasjoner • Meget utbredt – regnet for å være den vanligste virusinfeksjonen hos papegøyer –Ulike stammer er tilpasset ulike papegøyearter »Afrikanere, kakaduer, lorier, undulater – Gir først og fremst klinisk sykdom hos unge individer •Ingen behandling, immunsuppresjon m/sekundærinfeksjoner •Oppdrettere må sørge for at foreldredyra har god nok immunitet mot viruset, samt ha godt renhold i kassene

21 Spesifikke infeksjonstilstander: Bakteriell dysbiose • Forstyrrelse av normal tarmflora – Diaré evt. gulping – Dårlig kondisjon • Ofte såkalte enterobakterier • For eksempel E. coli, Klebsiella spp., Aeromonas spp., Pseudomonas spp. • Diagnostikk • Diagnosen må stilles av dyrlege • Behandling •Drikkevannsbehandling etterfulgt av probiotika

22 Spesifikke infeksjonstilstander: Gjærsoppinfeksjon • Påvises av og til – vanligvis sekundærinfeksjoner – håndoppmata unger (fra klekking) • Diagnose stilles helst ved mikroskopi etterfulgt av dyrking • Behandles med et medikament mot sopp via drikkevann eller sonde

23 Spesifikke infeksjonstilstander: Salmonellainfeksjon • Vanligvis bakterien Salmonella enterica Typhimurium – Sjelden hos tropefugler i Norge – Smitte fra villfugl (pinnsvin) eller via fór • Symtomer: – Alvorlig, blodig diare – Alvorlig allmennpåkjenning – Økt dødelighet i flokken • Diagnose ved bakteriologisk dyrking • Meldepliktig sykdom gruppe B – Restriksjoner og sanering

24 Spesifikke infeksjonstilstander: Kalknebbmiddinfeksjon • Forårsaket av gravemidden Cnemidocoptes pliae – Uvanlig hos etablerte oppdrettere som ikke kjøper fra kommersielle kanaler – Relativt vanlig hos fugler fra kommersielle kanaler – Fugler som ikke viser symptomer kan være bærere • Foreldre smitter ungene – Behandles med Ivomec dråper • 2-3 behandlinger er nødvendig pga egg som ikke påvirkes av behandlingen

25 Kalknebbmidd (2) © E. Jor

26 Kalknebbmidd (3) © E. Jor

27 Spesifikke infeksjonstilstander: Røde hønsemidd • Dermanyssus gallinae – Relativt sjelden hos tropefugler – Vanlig hos høns – Kan forekomme hos ville fugler • for eksempel hos duer – mulighet for smitte fra ville fugler • Symtomer: – Tap av unger pga blodtap (midden er blodsugende) • Aktiv om natten • Vanskelig å påvise hos voksne fugler på dagtid • Behandling finnes hos tropefugler; ikke for kommersielle høns

28 Spesifikke infeksjonstilstander: Psittacose «Papegøyesyke» • Chlamydophila psittaci (syn. Chlamydia psittaci) – Intracellulær bakterie – Særpreget livssyklus – Svært vanlig hos fugler; ulike stammer – Klinisk syke fugler skiller ut mye smittestoff – Kan smitte folk, men smitter ikke mellom folk • Smitte fra fugl til mennesker forekommer sjelden •Symtomer hos fugler: – Luftveissymtomer (nysing, rennende øyne) og/eller diaré og/eller kronisk avmagring • Symptomer hos folk: –Influensalignende sykdom (feber, muskelverk, luftveissymptomer – tørrhoste) • Langtidsbehandling med antibiotika • Meldeplikt (gruppe B) til Mattilsynet

29 Spesifikke infeksjonstilstander: Giardiaiasis «Giardia» • Giardia intestinalis – Tarmparasitt – Forekommer av og til • Kan gi problemer i oppdrettet •Symtomer: – Dårlig fjærdrakt – Diaré – Dårlig tilvekst hos unger • Diagnose ved mikroskopi av avføringprøve – Krever parasittologisk ekspertise • Behandling finnes, men cystene er resistente i miljøet

30 Spesifikke infeksjonstilstander: Giardiaiasis «Giardia»

31 Spesifikke infeksjonstilstander: Trichomoniasis «Trichomonas» • Forårsaket av flagellaten Trichomonas gallinae – Forekommer av og til i undulatflokker – Av og til hos tamme undulater – Sjelden hos andre tropefugler •Symtomer: – Gulping – ”Gul knopp” • Foreldre smitter ungene • Vanlig fra kommersielle kilder • Behandling finnes – Injeksjoner mest effektivt – Behandling i drikkevannet også mulig

32 Trichomoniasis (2) Aust Vet J Sep;75(9):652-5 Trichomonas gallinae in budgerigars and columbid birds in Perth, Western Australia. McKeon T, Dunsmore J, Raidal SR. School of Veterinary Studies, Murdoch University, Western Australia. OBJECTIVE: To estimate the prevalence of infection with Trichomonas gallinae and other parasites of the alimentary tract in psittacine and columbid birds in Perth and to determine in vitro the effectiveness of drugs commonly recommended for treating trichomoniasis. DESIGN AND PROCEDURES: Samples of crop contents were collected from aviary flocks of budgerigars (Melopsittacus undulatus) and other psittacine and columbid birds in both private and commercial collections in Perth. Similar samples from wild Senegal doves (Streptopelia senegalensis) also were collected. Crop contents were examined and cultured for Trichomonas gallinae and in vitro studies were conducted on the susceptibility of isolates to several drugs used commonly. Other parasites also were detected by faecal examination and/or necropsy. RESULTS: T gallinae was recovered from birds in 1 of 13 private collections of budgerigars (2/289 birds in total). Direct wet- mount examination of crop fluid identified 36.4% of samples at four commercial bird dealers which were later determined by culture to contain T gallinae. The prevalence of T gallinae infection range from 0 to 11.4% in budgerigars. The prevalence of T gallinae infection of wild Senegal doves was 46% and from one flock of racing pigeons was 59%. The in vitro minimum lethal concentrations of metronidazole, dimetridazole and ronidazole ranged from 40 to 96, 30 to 80 and 40 to 92 micrograms/mL respectively for six isolates of T gallinae. Other alimentary parasites detected during the survey included Spironucleus sp (syn. Hexamita sp), coccidia, Ascaridia platycerci and Raillietina sp. CONCLUSIONS: Thirteen budgerigar flocks belonging to members of avicultural societies in Perth had a low prevalence of trichomoniasis and other parasitic infections. The dose rate currently recommended for ronidazole may not result in complete protozoacidal activity against T gallinae infection. McKeon TDunsmore JRaidal SR

33 Spesifikke infeksjonstilstander: Herpesvirusinfeksjon «Pacheco» • En samlebetegnelse på flere nært beslektede alfa- herpesvirusinfeksjoner (4 genotyper) – Papegøyer som overlever infeksjonen kan periodevis (stressindusert) skille ut virus og smitte mottagelige individer – Generalisert infeksjon, hepatitt – Vanligst hos amazoner, grå jacoer, kakaduer og conurer •Symtomer: – Akutt nedstemthet/slapphet; gulsott – Sykehistorien inkluderer nylig kontakt mulige smittekilder (friske eller syke) – Forekommer i Norge • Ukjent i hvor stort omfang • Finnes ingen behandling

34 Spesifikke infeksjonstilstander: Ascardiasis «Spolorm» • Svært sjelden hos papegøyer i Norge – Kun påvist hos 4 obduserte araer i Norge (av 380 obduserte papegøyer) og 2 undulater •Symtomer: – Kronisk avmagring ved massiv infeksjon – Fortoppelse evt. død • Påvisning av egg i avføring eller ved obduksjon • Kan behandles etter påvisning • Alle data per i dag indikerer at profylaktisk behandling av papegøyer i Norge vanligvis er unødvendig

35 Spesifikke infeksjonstilstander: Aviær influensa «fugleinfluensa»* • Primært en fuglesykdom – H5N1 i Hongkong 1997, Europa 2005 • Smittekilder? – Ville fugler (svaner, ender og gjess) – Påvist hos døde duer og spurv i Kina – Status for ville fugler i Norge kartlegges nå – Kommersielle kanaler og karantenetider • Symtomer hos fugler: – Påkjent allmenntilstand – Økt dødelighet i flokken • Behandling av tamfugler – Vaksine finnes kommersielt tilgjengelig • Noe i bruk i andre land bl.a. overfor fugler i zoologiske hager

36 Obduksjonsfunn hos: Undulater Hepatitter43 Degenerasjon, forfetning lever21 E. coli påvist17 Blandingsflora12 Degenerasjon, nyre11 Sepsis7 Degenerasjon myokard6 Pasteurella multocida multocida6 Chamydophila psittaci5 Ikterus, universalis5 Kroforstoppelse5 Struma5 Nekrose milt4 276 obdusert

37 Obduksjonsfunn hos: Andre papegøyer Hepatitter37 Chamydophila psittaci17 Avmagring15 Enteritter14 Peritonitt, kronisk adhesiv8 E. coli6 Ascardia4 Splenomegali4 Dehydrering4 230 obdusert

38 Smitteforebyggende tiltak - Enkle og økonomisk gjennomførbare tiltak

39 • I større fuglesamlinger må man forvente at et eller flere individer er bærere av et eller potensielt flere sykdomsfremkallende organismer –Fuglene har ofte subkliniske infeksjoner som kan spre seg til alle individene i flokken ved usanitære forhold når det gjelder: • drikkevannstildeling • fórtildeling – Høy dyretetthet øker smittepresset og kontakten mellom individer • Medfører økt produksjon av smittestoff • Medfører raskere disseminering av smittestoff i flokken Smittestatus hos fugler i butikken: Kunnskap om forekomst av infeksjonssykdommer

40 • Svært mange av sykdommene som sirkulerer i stuefuglpopulasjoner smitter ved såkalt fekal-oral smittevei – Fekal-oral smittevei: Avføring fra et sykt individ forurenser drikkevannet eller maten til øvrige individer i flokken –Eksempler på agens med fekal-oral smittevei: • Megabakterier • Giardia • Enterobakterier (E. coli, Klebsiella spp. m.fl.) • Papegøyesyke • Fugleinfluensa (mest virus i avføring) • En rekke andre virusinfeksjoner Begrense spredning av smittestoffer: Begrense fekal-oral spredning av infeksjonssykdommer

41 • I prioritert rekkefølge: – Drikkevann • Bruk nipler eller automater – ikke åpne kar – Husk tilvenningsperiode – Fór • Bruk kopper eller automater som begrenser mulighetene for at avføring forusenser fóret – Badekar • Settes inn i maksimalt 15 minutter om gangen; dusjing er å foretrekke – Gode rutiner for regelmessig bytte av bunnlag Alle tiltakene skal bidra til å redusere spredning av smittestoffer og redusere smittepresset Begrense spredning av smittestoffer: Begrense fekal-oral spredning av infeksjonssykdommer

42 • Ulik immunitet overfor enkelte infeksjoner bidrar til å opprettholde smitten i en flokk fordi det er mottagelige individer tilstede –Unngå å blande dyr fra ulike sendinger • Benytt ”alt ut – alt inn” prinsippet når dette er praktisk mulig –Å kjøpe dyr fra mindre oppdrettsanlegg kan være sikrere i smittesammenheng enn å kjøpe fra store grossister Begrense spredning av smittestoffer: Ha rutiner for å unngå å blande ulike dyresendinger

43 Hvordan oppdage at en fugl er syk?

44 Tegn på sykdom • Fugler er i utgangspunktet eksperter på å skjule sykdomstegn – Når fuglen først viser tegn på sykdom så er det gjerne alvorlig •Nedsatt matlyst og aktivitetsnivå •Brusing med fjærene •Unormal sittestilling •Sitter på bunnen •Diaré/gulping/luftveissymptomer –Slike fugler skal isoleres fra resten av flokken •Skiller ofte ut mye smittestoff og bidrar derfor til å øke smittepresset i flokken

45 Gjør det selv: Ved tegn på sykdom • Støttebehandling med varme – grader •Minimere fuglens behov for å generere varme ved muskelarbeid – Mat og vann bør være tilgjengelig på bunnen av buret • Gjerne noe som fuglen er spesielt glad i – Hirsekolber – Best med sykebur, men en bordlampe som plasseres over den ene enden av buret fungerer også bra – Næringstilskudd kan gis med pipette i nebbet (Nekton Tonic K) hvis fuglen aksepterer dette – Dyrlege kontaktes hvis indisert

46 Takk for oppmerksomheten


Laste ned ppt "Forebyggende helsearbeid hos tropefugler i zoofaghandelen Ved Evert Jor, veterinær."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google