Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Betong i bruk Av Ståle, Dat og Hans Dette vil vi sjå nærere på  Betongens historie  Hva er betong?  Bruksområder  Konsistens og kvalitet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Betong i bruk Av Ståle, Dat og Hans Dette vil vi sjå nærere på  Betongens historie  Hva er betong?  Bruksområder  Konsistens og kvalitet."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Betong i bruk Av Ståle, Dat og Hans

3 Dette vil vi sjå nærere på  Betongens historie  Hva er betong?  Bruksområder  Konsistens og kvalitet

4 Betongens Historie  Betongen har ein svært gammel historie.  Det første betongen som er oppdaget er eit golv i jugoslavia 5600år f.Kr.  Forskerane trur det allerede blei brukt for 9000 år sidan.  Romerane lærte seg å lage lettere betong slik at dei kunne byggje i høgden.  I år 80 byggde dei Colosseum.  Etter romerikets fall blei betongen nesten heilt glemt.

5  På 1100-talet begynte England og Tyskland å gjera litt forsøk med betong.  Først når John Smeaton bygde fyrtårne på Eddystoneklippene i 1759 blei betongen blei sett på som eit byggematriale.  Joseph Aspdin var den første som brukte ordet portlandsement i 1824, og han tok patent på den.  I kom den moderne portlandsementen. Betongens Historie

6  På slutten av 1800-talet kom sement og betongen til Norge.  I dag er sement og betongen eit av dei mest populære byggemateriala.

7 Vår tids mest brukte byggemateriale  Høg styrke  God brannmotstand  Lite vedlikehold  God vanntetthet  God bestandighet  Tilpasses ulike bruksområder  Lett tilgang på råmateriale  Lite miljøproblem ved riving  Lavt energiforbruk ved framstilling

8 Betongkonstruksjonen  Betongen tar opp trykkreftene i konstruksjonen.  For å ta opp stekkreftene må me armere konstruksjonen. Men da må det være heft mellom betong og armering.

9 Betongkonstruksjonen  Før når dei hadde begynnt å ta armering skikkeleg i bruk brukte dei trykkbuer i bygge slik at det sidan konstruksjonene kun kunne ta opp trykk.  På denne måten blei Pantheon bygd.

10 Bruksområder  Anlegg  Bruer  Tunneler  Dammer  Kaier  Flyplasser  Plattformer

11 Bruksområder  Husbygging  Boliger  Kontor  Industri  Elementproduksjon  Vann, avløp og renseanlegg  Vanntett betong  Avgir ikkje giftige gassa eller lukt å smakstoff

12 Bruksområder  Overflata kan gjøres spennende ved:  Mønster  Fjerneoverflatehinne  Farget tilslag  Slipte overflater

13 Betong  Betongen kan framstilles  På byggeplass  Fersk betong fra fabrikk  Ferdige betongelementer  Standarder  For sement, tilslag  prøving  kontroll av delmaterialer  kontroll av fersk, herdet betong  krav til prøveutstyr  hvordan rapporteringen skal foregå etc

14 Blandingsforholdet til betongen  Proporsjonering av betong etter ulike metoder  Betongen må lages utfra  Konsistens og støpbarhet som kreves til de støpearbeider som skal utføres  Miljømessige belastninger (miljøklasser)  Fasthetskrav

15 Delmaterialene  Sement  Vann  Tilslag  Tilsetninger

16 Sement  Finkornet pulver fra kalkstein  For det meste portlandsement  Sement+vann  Reagerer og danner sementlim (sementpasta)  Forholdet sement/vann kalles v/c-tallet  I tillegg til sement benyttes andre bindemidler som pozzolaner og nedmalt slagg  v/c-tallet erstattes derfor ofte av betegnelsen massforhold

17 Tilslag  Fine og grove grusmaterialer som blir limt sammen av sementlimet  Det er ønskelig med et høyt innhold av tilslag pga høy fasthet  Høy fasthet-lav kostnad  Fingrus  Kornstørrelser fra 0-8 mm  Grovt tilslag  Kornstørrelser fra 8-64 mm

18 Støypbarhet  Støybarheten eller konsistensen til betongen avgjør om betongen blir tilstrekelig kompakt og homogen.  3 viktige eigenskaper når det gjeld støype evnen  Formingsevna til betongen  Komprimeringsevna til betongen  Stabiliteten til betongen

19 Konsistens  For og få den ønska konsistensen kan ein  Variere v/c forholdet, ein må då ta hensyn til at betongen vert svakere.  Ein kan tilsetta ulike tilsestingstoff får å få betongen smidigere,raskere herdingsprosess, forsinka herdigsprossens, få den bløtere og fastere.

20 Måling av konsistens  Til å måle betongens konsistens, måler vi synken i betongen.  Den måles ved at vi fyller en stålkjegle med betong som beskrevet i Norsk Standard. Når vi løfter opp kjeglen, synker betongen sammen alt etter hvor bløt betongen er. Synkingen måles i mm.  2-5 mm synk, stiv plastisk.  5-10 mm synk, plastisk.  mm synk, tungt flytende.  mm synk, flytende.

21 KILDER  Betongboka, Universitetsforlaget  Byggforsk  Kvasir, søke ord :betong og betong konstruksjoner.

22 Presentasjon slutt Av: Ståle, Dat og Hans


Laste ned ppt "Betong i bruk Av Ståle, Dat og Hans Dette vil vi sjå nærere på  Betongens historie  Hva er betong?  Bruksområder  Konsistens og kvalitet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google