DEN UNØDVENDIGE SULTEN

Presentasjon om: "DEN UNØDVENDIGE SULTEN"— Utskrift av presentasjonen:

1 DEN UNØDVENDIGE SULTEN
En presentasjon utarbeidet av Aksel Nærstad og Olav Randen for Internasjonalt utvalg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag basert på boka DEN UNØDVENDIGE SULTEN (Boksmia 2012) Del 1. Sultens historie og samtid Del 2. Vår sårbare matproduksjon Del 3. Ei framtid uten sult

2 Hva er sult. De kan ikke spørre: Hva skal vi ha til middag
Hva er sult? De kan ikke spørre: Hva skal vi ha til middag? De må spørre: Får vi middag i dag? Sult er ikke bare mangel på mat: Sult er slapphet og apati Sult er sykdommer og dødsrisiko Sult er å ta sjanser Sult er familiekonflikter Sult er fornedring Sult er oppsplittede familier og folk på vandring Sult er slapphet og apati, problemer med å fungere på skole eller i arbeid, likegyldighet med personlig og familiens hygiene etc. Sult er sykdommer og dødsrisiko. En influensa eller et mageonde som de fleste kommer over i løpet av noen dager eller uker, kan ta livet av den som i utgangspunktet har svekket immunforsvar. Sult er å ta sjanser, å velge for eksempel mellom å spise mat som kanskje er fordervet eller å ikke spise, å forlate egne barn i håp om å tjene penger, å sende barn ut i gata som skopussere eller til prostitusjon. Sult er familiekonflikter. Hvem i familien skal få den knappe maten, mannen som står i usikkert arbeid, barna som skal på skole, den gravide mora? Skal medisiner kjøpes eller dokterbesøk kostes på den sjuke? Sult er fornedring. Den som mangler mat eller må tigge om mat, blir ikke behandlet med respekt, hverken av nabolag eller samfunnet, og mister selvrespekt. Sult er oppsplittede familier og folk på vandring. En svært vanlig situasjon er at mor og far er ute for å søke arbeid, ofte i hver sitt land, mens besteforeldre har ansvaret for barna. I 1874 malte Adolph Tidemand «Nød», av den magre, mørkkledde kvinna ved grua, fra Flå i Hallingdal. Foto fra boka «Hallingdal i biletkunsten» av Nils Ellingsgard (Boksmia 2011)

3 Sult i dag 846 millioner mennesker, en av åtte, er underernærte.
Fra 1970 til i dag har antallet underernærte ligget på mellom 800 og 1050 millioner. De to store sultområdene er det sørlige Asia, spesielt India, og Afrika sør for Sahara. Det store framskrittet i kampen mot sulten er Kina. Forklaringer er aktiv befolkningsregulering og mer matproduksjon etter at kollektivbruk er erstattet med familiebruk med langsiktig bruksrett til jorda. Målemetodene til FAO fanger i liten grad opp økningen i sult i industriland. Det er grunn til å tro at de reelle tallene på underernærte i Europa er vesentlig høyere enn det viste. Fordi befolkningen øker, har andelen underernærte gått ned – fra 19 % i til 12 % nå. Kilde: FAOSTAT

4 Barn rammes hardest Hver dag dør 20-30 000 mennesker av sult eller sultrelaterte årsaker
Av dem er 14 000 barn under fem år. 340 barn i timen altså, nesten 6 i minuttet. I fire land er mer enn halvparten av barna kortvokste. I Burundi er 2 ½ åringene 8-9 cm under verdensnormalen. De første leveårene vokser barn fra ulike samfunn omtrent like raskt, forutsatt at de får tilstrekkelig næring. Gjennomsnittshøyde for 2 ½ år gamle gutter er 91,9 cm, for jenter 90,7. Barns høyde og vekt er en god indikator på ernæringssituasjonen. Grafen viser andel kortvokste og undervektige barn i landene der utslagene er størst. Forskere snakker om kvinners vonde sirkel.

5 Noma Noma (cancrum oris) rammer barn mellom to og seks år. Det begynner med sår på lepper og i munnhulen eller tannkjøttet. Snart blir deler av ansiktet borte, og matinntak blir vanskelig. De fleste dør etter noen uker. Tre faktorer ligger bak, underernæring, særlig av A- og B.vitaminer, dårlig munnhygiene og svekket immunforsvar. Fram til rundt år 1900 var noma også vanlig i Europa. Sykdommen gjenoppstod under krigen i tyske konsentrasjonsleire. Noma er lett å forebygge med nok mat, variert mat og god munnhygiene. Noma kan også behandles med antibiotika for noen få kroner om behandling starter tidlig etter utbruddet. Ifølgje Verdens helseorganisasjon WHO oppstår tilfeller av noma kvart år. Men det er trolig store mørketall.

6 Den grønne revolusjon løste ikke problemene
India, Pakistan og Filippinene er tre av de landene der det internasjonale samfunnet satset mest på Den grønne revolusjon. De er fortsatt herjet av sult. Hvorfor løste ikke den grønne revolusjon problemene? Den grønne revolusjon løste ikke problemene Den grønne revolusjon, med utvikling og ensidig dyrking av høytytende planteslag, ble lansert på 60-tallet som et svar på matmangelen i fattige land. Norskættede Norman Borlaug stod for det viktigste vitenskapelige bidraget. Sentrale land for den grønne revolusjonen var Mexico, India, Pakistan og Filippinene. De fleste av disse landene er fortsatt herjet av sult. Tall for Mexico mangler, men også der er sulten fortsatt omfattende. Hvorfor løste ikke den grønne revolusjon problemene? Allsidig landbruk og allsidige bønder ble erstattet av sårbare monokulturer og innsatsfaktorer utenfra (såfrø, kunstgjødsel, sprøytemidler) og av spesialister og store konsern. Og likevel snakker politikere i dag om en grønn revolusjon av lignende slag som løsningen på Afrikas sultproblemer.

7 Sult – en historisk normalsituasjon
Gjennom det meste av historia har usikkerhet om mat vært vanlig og hungerkatastrofer hyppige. I de fleste kulturer har folk bedt til sin gud for maten, om gode avlinger, godt vekstvær og friske planter og dyr. Med ujevne mellomrom har også sultkatastrofer oppstått. Eksempler er Norge : Det var uår med sommerkulde og slagregn, og landet var en kasteball mellom stormakter og fikk ikke mat utenfra. Irland : Tørråtesoppen slo ned de irske potetavlingene. Kornet ble som vanlig eksportert til England. Minst en million mennesker døde, og like mange utvandret til Amerika Bengal : Matprisene gikk opp, arbeidslønnene ned og ledigheten økte. Selv om matproduksjonen holdet seg oppe, hadde ikke småkårsfolk mulighet for å kjøpe maten. Mellom 2 og 3 millioner mennesker sultet i hjel i den britiskstyrte kolonien. «Bridget O'Donnell og hennes barn», under massesulten i Irland Fra The Illustrated London News, 1849

8 Del 2. Vår sårbare matproduksjon
Biologiske tak Vekst i biologiske produksjoner skjer som S-formede kurver. Etter en vekstperiode flater det ut. Om bonden bruker mer kunstgjødsel eller mer vann, øker ikke avlingene. Om dyra får mer kraftfôr, melker de ikke mer. Rundt 1990 oppnådde japanske risbønder 500 kilo på målet. På nittitallet fikk franske og egyptiske hvetebønder 700 kilo hvete. Så øker det ikke lenger, tross forskning, nye arter og genmanipulering. Verdens matproduksjon nærmer seg det biologiske taket. Fram til 1950 økte jordbruksproduksjonen i hovedsak med at nye areal ble tatt i bruk. Fra 1950 har produksjonen økt mest med at det produseres mer på arealet. Fra 1950 til 1973 doblet verdens bønder kornavlingene, fra 110 til 220 kilo per dekar. Fram til 2008 har avlingene økt nesten en halv gang til, til 320 kilo. Forklaringene er Mer kunstgjødsel (tolvdoblet forbruk) Mer kunstig vatning (tredoblet areal) Sorter som gir høyere avkastning

9 Vår knappe matjord Et tynt matjordlag, i gjennomsnitt 15 cm. djupt, finnes her og der på klodens landjord. Matjord ødelegges av overbeiting, ensidig landbruksdrift, tapping av næringsstoffer, tømming av grunnvannsbassenger , forurensing nedbygging med bygninger, veier og asfalt erosjon pga. vind og vann. Globale undersøkelser i regi av FAO viser at 24 prosent av verdens matjord er skadet. FAOs tall viser at kornarealet i 1970 var 6630 millioner dekar, i og i millioner dekar. Tilsvarende tall for annen dyrket mark var 7590, 8240 og 8440 millioner dekar. Fordi innbyggertallet øker med nesten 80 millioner per år, blir det for hvert år mindre jord på hver innbygger. Åkerareal per innbygger, dekar, Kilde: Earth Policy Institute

10 Eksemplet Saudi Arabia
Noen tiår siden var det snakk om det saudiske landbruks-eventyret. Med grunnvann omdannet saudene ørken til frodig åkerjord. Nå er vannbassenget nesten tomt, og myndighetene har vedtatt å fase ut korn-produksjonen. I 2016 er det slutt. Noen tiår siden var det snakk om det saudiske landbrukseventyret. Med oljeteknologi pumpet saudene opp grunnvann fra et stort vannbasseng og omdannet ørken til fruktbar hvetejord. Landet, som tidligere importerte korn, ble selvforsynt og eksportør av hvete. Det varte ikke lenge, for grunnvannsbassenget er i ferd med å gå tomt. Nå har myndighetene vedtatt å fase ut korndyrkinga. I 2016 er det slutt. Noen tiår siden var det snakk om det saudiske landbrukseventyret. Med oljeteknologi pumpet saudene opp grunnvann fra et stort vannbasseng og omdannet ørken til fruktbar hvetejord. Landet, som tidligere importerte korn, ble selvforsynt og eksportør av hvete.

11 Når temperaturene stiger
På noen tiår brenner vi stordelen av verdens fossiler, lagret gjennom millioner år. 200 år siden utgjorde karbondioksid i atmosfæren under 280 ppm, parter per million, nå ligger det tett oppunder 400 ppm. Temperaturen har steget 0,7 grader og vil ifølge FNs klimapanel stige ytterligere 1,5-4 grader. Det gir oss varmere, så våtere og villere vær. En tommelfingerregel er at for hver grad temperaturen stiger, vil avlingene minke med 10 prosent. Isbreer smelter. Landbruk som baserer seg på smeltevann fra breer i tørkeperioder, mister dette vannet. Havnivået vil stige med mellom ¼ og 1 meter fram til 2100, kanskje vesentlig mer, og store landbruksområder, særlig i sørlige Asia, blir satt under vann. dens fossiler, lagret gjennom millioner år. Temperaturendringer med prognoser fram til 2020 (Kilde: Earth Policy Institute).

12 Økologiske fotavtrykk – ei oppsummering
Av klodens ressurser tar vi mer ut enn det blir nye, ødelegger matjord, tømmer fossile brenselslager, utrydder arter, fyller atmosfæren med avfall. Vi bruker halvannen klode, dvs. at vi tar fra generasjonene etter oss og tapper kloden for ressurser. Det er den rike verden som står for det meste av overforbruket. Derfor står vi også i økologisk gjeld til verdens fattige. Global Footprint Network har utviklet måleredskapet økologiske fotavtrykk. Det økologiske fotavtrykket til en person eller et land er de biologisk produktive ressursene man kan bruke uten at de ødelegges. Lagt sammen blir dette klodens ressurser. Vi kan sammenligne med en bankkonto med renter: Tar vi mer ut enn rentene, reduseres kontoen, og etter noen år er den tom. Vi bruker mer enn halvannen klode. Med business as usual vil vi bruke nesten tre jordkloder i viss det lar seg gjøre. Kilde: Global Footprint Network

13 Jordran – den nye kolonialismen
De siste årene har investorer i rike og nyrike lands kjøpt eller leid jord i fattige land i veldig omfang. Småbønder uten papirer på jorda blir trengt vekk. Mye av jorda blir brukt til å produsere drivstoff til biler. Sentrale investorland: Kina, India, Saudi Arabia, Sør-Korea, De forente arabiske emirater, men også investorer fra USA og EU-land som Sverige og Tyskland. Blant landene det blir investert i, er Etiopia, Sudan, Sør-Sudan, Kenya, Mali, Tanzania, latinamerikanske land som Brasil og Argentina og tidligere Sovjet-land som Russland, Kasakhstan og Ukraina. Mange av disse landene mottar også mye bistand. Alt tyder på at oppkjøp og leie av jord forsterker bistandsbehovet. Røde sirkler: Selskaper/land som kjøper/leier jord Svarte sirkler: Land som selger/leier bort jord. Kilde: Grid Arendal

14 Viss problemene ikke løses
Jimmy Carter: Det blir ikke fred uten at folk har nok å spise. Sultne mennesker er ikke fredelige mennesker. Sult fører til Sammenbrutte stater, Konflikter om jord, vann og mat, Mat- og miljøflyktninger, Matopprør og kaotiske forhold. I sammenbrutte stater er de styrende ikke i stand til å sikre befolkningens basisbehov, skolestell, samferdsel, vannforsyning og kloakkforhold forsømmes og sykdommer og kriminalitet florerer. Øverst på Failed States Index ligger Somalia, Zimbabwe, Sudan og Tsjad. Et eksempel på stridigheter om vann er konflikten om vannet i Nilen, verdens nestlengste elv, mellom Sudan, Etiopia og Egypt. Alle de tre landene har behov for vannet til matproduksjon. Eksempler på mat- og miljøflyktninger er fortvilte mennesker som forsøker å krysse Middelhavet for å komme til Europa eller å passere den brennheite Arizona-ørkenen for å bli illegale flyktninger i USA. I dag kommer de i tusentall, men hva om de kommer i millioner? Når det gjelder matopprør og kaotiske forhold, må vi spørre: Hva vil skje viss harme over urettferdighet og panikk for egen og familiens framtid blir dominerende tenking hos millioner mennesker? Da vil problemene ikke bare ramme de sultne og fattige. De vil ramme hele verdenssamfunnet. Vi har ikke noe alternativ til å arbeide for å løse problemene. løses

15 Verdens matprodusenter
Del 3 Ei framtid uten sult Verdens matprodusenter Det finnes over 1,3 milliarder bønder på kloden. De er verdens største yrkesgruppe. Antallet bønder øker. Først og fremst gjelder det i fattige land, men også i flere rike land. Minst 70 prosent av maten blir produsert av småbrukere og familiebønder. Bare 10 prosent av produsert mat krysser landegrenser. Fra 2002 til 2007 økte således antallet gårdsbruk i USA med 4 prosent. Den viktigste økningen var små, kvinnedrevne bruk nær byer. Verdens småbønder og familiebønder utgjør grunnlaget for den nødvendige økningen i matproduksjonen. Kilder: FAOSTAT (øverste figur) og ETC-group

16 Den agroøkologiske tenkemåten
Agroøkologi er en helhets-tenking basert på naturens egne premisser: resirkulering av biomasse, vekt på gunstige jordforhold for planter, minimere tap av nærings-stoffer i produksjonen, fremme biologisk mangfold, anerkjenne lokale kunnskaper og tradisjoner, langsiktig tenking, økologisk og sosial etikk. Vi skiller mellom en agroøkologisk og en agroindustriell tenkemåte. Bonde til bonde-bevegelsen (campesino an campesino).

17 Industriell matproduksjon
produserer mat til 30 % av verdens befolkning, er ansvarlig for en stor del av klimaendringene, reduserer mangfoldet i naturen, ødelegger fruktbarheten i jorda, tapper grunnvannbassenger, fører til helseproblemer for planter, dyr og mennesker, baserer seg på genmodifiserte organismer, fører til arbeidsløshet, fattigdom og slum. Når denne produksjonsmåten vokser i de fleste land, er det ikke fordi den er mer effektiv enn agroøkologisk matproduksjon, men fordi den blir favorisert politisk og fordi mange av problemene den fører med seg, ikke betales av produsentene, men av samfunnet og kommende generasjoner.

18 Agroøkologisk politikk for rike land
Det legges vekt på mangfold av planter og dyr. Også arealer som ikke er høyproduktive, tas i bruk. Så mye av maten som mulig må produseres nær forbrukerne. Jordarbeidinga må reduseres for å unngå utslipp, og bruken av diesel, kunstgjødsel, kraftfôr, sprøytemidler og medisiner som kan føre til resistens, må ned. Antallet bønder må øke.. Om mangfold: Mange planteslag og mange dyreslag gir samlet en høyere matproduksjon enn monokulturer. En kombinasjon av husdyrhold og planteprodukter gjør at gjødsel fra husdyr kan føres tilbake til produksjonsjord. Om utmarka: Klodens enorme beitearealer utgjør 2/5 av den ikke isdekte landjorda. Mye av dette er ubenyttede ressurser, og skånsom bruk vil binde store mengder karbon og således bidra til en kjøligere klode. Om kortreist mat: Kortreist mat er kontrollerbar og innebærer at miljøutslippene med transport kan reduseres. Om hvorfor flere bønder: Bare med flere hender i arbeid kan tilstrekkelig mat produseres på naturvennlig måte

19 Agroøkologisk politikk for fattige land
Det er i fattige land vel så mye som i rike land at den fruktbare jorda og mangfoldet av planter og dyr og kunnskaper finnes. Av oss kreves først og fremst evne til å lytte og forstå – og ofte å holde fingrene fra fatet. Tekniske hjelpemidler må utvikles og tas i bruk, basert på bønders og landsbygdfolks egen situasjon. Eksempler på tekniske hjelpemidler: Mobiltelefoner med rådgivnings- og værmeldingsprogrammer, elektrisk strøm til landsbyfryseri eller frysebokser, solcellepaneler der strømmen mangler, gode vanningsanlegg, sykler, lette traktorer, kontainere som holder gnagere unna. Landran og andre overgrep må stoppes. Det samme må omdanning av menneskemat til drivstoff for biler. Vårt viktigste norske og nordiske bidrag er ikke kunstgjødsel fra Yara eller WTOs handelsregler, men derimot kanskje egne erfaringer med oppbygging av samvirkeorganisasjoner på trettitallet.

20 Mat som menneskerett, matsuverenitet
Retten til mat er den viktigste av alle menneskeretter. Paragraf 25 i FNs menneskerettserklæring lyder: «Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, …» Selv om denne paragrafen er klar, ønsker vi et norsk initiativ for a) å gjøre den fundamentale retten til mat enda tydeligere, og b) å anerkjenne og implementere matsuverenitet. Begrepet matsuverenitet ble lansert av verdens småbrukerorganisasjon La Via Campesina i 1996 og er på vei inn i mange lands landbrukspolitiske tenkning. Matsuverenitet Innebærer retten for alle mennesker til nok, sunn og kulturelt akseptabel mat retten for stater og folk til å forme sin egen bærekraftige politikk for mat og landbruk at ikke noe land ødelegger matproduksjonen i andre land, og derfor at alle subsidier på eksport blir fjernet bønders rett til jord, vann, frø og andre produksjonsressurser Matsuverenitet står ikke i motsetning til handel, men innebærer, til forskjell fra WTOs regler, at folks rett til mat er det fundamentale, ikke handelen.

21 Sulten er unødvendig Den øverste figuren viser verdens matsituasjon i dag. Det produseres 4600 kalorier per person per dag. Av dette tapes 600 kalorier etter avling, og 1700 kalorier brukes til dyrefôr. De 1700 kaloriene omdannes til 500 kalorier kjøtt og melk. I distribusjon og husholdninger går 800 kalorier tapt, slik at det gir en netto til konsum på 2000 kalorier per person. Den nederste figuren viser vårt alternativ, med samme planteproduksjon. Med bedre lagrings-muligheter i fattige land og mindre sløsing i rike land halveres tapene etter avling, til 300 kalorier. Like ens halveres forbruket av mat mennesker kan spise, til dyrefôr. Det fører til noe mindre melk og kjøtt. Vi halverer tap og sløsing i distribusjon og husholdninger, og har til konsum 3000 kalorier per dag. Det vil ikke bare gi oss nok mat, men også utgjøre en buffer ved folketallsvekst og mot naturødeleggelser.

22 Lær mer, les boka I boka finnes også referanser til mye annen litteratur om landbruk og kampen mot sulten. Følg med på nettsider, for eksempel til Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Utviklingsfondet, FNs organisasjon for mat og landbruk FAO, miljøorganisasjonen GRAIN. Boka kan kjøpes fra Boksmia, Vats, 3570 Ål, Pris kr kr. 25 i sendekostnader. Kontakt forlaget ( , for spesialtilbud til organisasjoner. «Jeg vil bruke boka som oppslagsbok og hente kunnskap der.» Trygve Slagsvold Vedum, tidligere landbruksminister.