Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Energibruk i borettslag ”Modernisering av vannbårne anlegg” Bjørn Naustvik, 24. nov 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Energibruk i borettslag ”Modernisering av vannbårne anlegg” Bjørn Naustvik, 24. nov 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Energibruk i borettslag ”Modernisering av vannbårne anlegg” Bjørn Naustvik, 24. nov 2010

2 Forspill •Tveita BRL ble ”enøkanalysert” fra flere vinklinger i 2004 – •Imidlertid fikk fasade- og våtromsrehabilitering prioritet, i to omfattende prosjekt. •En viss skepsis da et begrenset forprosjekt gjennomgikk tidligere rapporter, sjekket energiforbruket på nytt og avdekket ”gull”. •Imidlertid var et svært arbeidsbelastet styre tilstrekkelig framsynt, og godtok utfordringen med nok et krevende prosjekt.

3 Fokus på disse områdene: 1.Strakstiltak – kom i gang før prosjektet var vedtatt i generalforsamling. 2.Profesjonalisering av drifts- og vedlikeholdsrutiner. 3.Energieffektivisering av varmedistribusjon – d.v.s. hovedkulvert med 6 undersentraler og 12 radiatorkurser. 4.Energigjenvinning. 5.Bestemme framtidig topplast (tas stilling til i ) 6.Øvrige enøktiltak (utenom varmeanlegget).

4 (1) Strakstiltak •Nedskalering av oljekjele fra en effekt på 3,5 MW til 1,7 – 2 MW – bedre tilpasset behovet. •Ombyggingen aktualiserte å gå over til tung biofyringsolje (BFO#3), d.v.s. resirkulert avfalls- biooljer fra industri og storkjøkken. •Avbalansering av varmefordelingen mellom 6 undersentraler åpner for å sjalte ut en hovedpumpe på 30 kW og gå over til en på 5,5 kW.

5

6 (2) Profesjonalisering •Driftsfolkene - nøkkelen til en vedvarende energieffektivisering. •Driftrutiner og -verktøy bør gi et ”læremiljø” der erfaringer vil vise hva som er energieffektiv drift. •Et sentralt driftssystem (SD-anlegg) knytter sammen 13 tekniske rom + 3 hovedtavler. •Høy kapasitet på et teknisk Intranett, gir mulighet for elektronisk FDV-arkiv, ajourført for eksisterende og nytt utstyr. •Opplæring av driftsfolkene på ulike trinn i prosjektet.

7 (3) Energieffektivisere radiatorkursene •Det er en stor investering å modernisere 3000 radiatorer. •Derfor er en annen tilnærming valgt: –Utetemperaturkompensert regulering erstattes med kontinuerlig temperaturmålinger i utvalgte referanseleiligheter, som kommuniserer de minste temperaturendringene over internett til en ”intelligent server”. Denne mottar turtemperaturen fra undersentralene og returnerer en ”virtuell” utetemperatur. –Over noen måneder lærer systemet seg varmekarakteristikken til aktuelle bygninger. –Når systemet er innkjørt vil hver radiatorkurs bli ”stresstestet” - ”bør”-temperaturen reguleres noe ned, i et aktivt samarbeid med beboerne, for å avdekke lokale varmeproblemer. –Problemene fjernes hvis mulig, for eksempel ved å utbedre kuldebroer eller øke radiatoreffekten i utsatte leiligheter. Deretter fastsettes en varig fyringskurve.

8 Opsjon på ytterligere tiltak •Strupeskiver på hver radiator og stikkledning sørget for hydraulisk balanse da anlegget var nytt (1960-tallet). •Strupeventiler har senere overtatt på stikkledningene. •Det holdes derfor åpent om det blir behov for å fornye radiatorventiler og innregulere på nytt. •Det vil også kunne vise seg behov for å fjerne sedimenter av slam hvis noen av radiatorkursene har vært utsatt for forurensning. •Originale radiatorer og røropplegg er så å si inntakt. Noen få strupeskiver er fjernet. I dette ligger muligheter til å oppnå hydraulisk balanse uten omfattende inngrep.

9 (4) Gjenvinne energi •Hovedgrepet i energiomleggingen er å gjenvinne energi fra 6 ventilasjonstårn, 2 på hver av 3 blokker. •Til sammen representerer dette en potensiell effekt på 800 kW. •Trinn 1: 3 stk. CO 2 -varmepumpe på til sammen 300 kW produserer alt varmt tappevann – anlegget leverer vann på +70° til lagertanker. COP = 4+ •Trinn 2: Konvensjonelle varmepumper (3 x 300 kW?) utnytter resten til grunnoppvarming. (800 – 240 = 560 kW effekt tilgjengelig) •Effekttilgangen er stabil hele året med noe variasjon avhengig av relativ luftfuktighet.

10

11 (5) Framtidig topplast? •Det holdes åpent om biofyringsolje (BFO#3) vil være egnet topplast for framtiden. •Varmesentralen går fra å levere 10 millioner ned til 1,5 – 2,0 millioner kWh per år (sannsynligvis mindre). –Er et areal på 500 m 2 fortsatt nødvendig? •Framtidig løsning drøftes og avgjøres i lys av oppnådde resultater i prosjektet.

12 (6) Øvrige enøktiltak •Modernisering og behovsstyring av lyskilder – forsøkes samkjørt med bygningsmessige tiltak. I garasjeanlegget tilrettelegges det for forventet økning i antallet elbiler. •31 fellesvaskerier – drøfter energieffektivisering av alle operasjoner, samtidig som tilgjengelighet tilpasses nye behov – for å unngå private løsninger, som er lite tilpasset kapasiteten i strømnettet. •Stimulere beboerne til enøktiltak. ”Gjøre energiomleggingen i borettslaget til et positivt anliggende for beboerne”.

13 Prosjektøkonomi

14 Er Tveita BRL unikt? •I høst starter tilsvarende energiomlegging i et borettslag med 80 leiligheter. Utfordringene og mulighetene er de samme. •Enøkanalyse er startet i et borettslag med 17 lavblokker og m 2 boflate. Bør være mulig å redusere innfyrt energi med 40 %. •En rekke borettslag med fjernvarme kan redusere forbruket av energi og sine kostnader: –Gjenvinning til varmt tappevann og grunnoppvarming. –Bedre regulering av radiatorkurser, og ”stresstest” for å avdekke og fjerne lokale varmeproblemer.

15 Konklusjon •Riktig gjennomført energiomlegging i bygninger representerer ”gullkantede” investeringer. •Borettslag og sameier er ikke unntak.


Laste ned ppt "Energibruk i borettslag ”Modernisering av vannbårne anlegg” Bjørn Naustvik, 24. nov 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google