Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SISSEL/historie/middelalderen MIDDELALDEREN. •1000-årsperioden fra Romerriket falt til ca. 1500 kalles Middelalderen. •Tidlig middelalder varte fra ca.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SISSEL/historie/middelalderen MIDDELALDEREN. •1000-årsperioden fra Romerriket falt til ca. 1500 kalles Middelalderen. •Tidlig middelalder varte fra ca."— Utskrift av presentasjonen:

1 SISSEL/historie/middelalderen MIDDELALDEREN

2 •1000-årsperioden fra Romerriket falt til ca kalles Middelalderen. •Tidlig middelalder varte fra ca år 500 e.Kr. f. til ca år •Høymiddelalderen varte fra ca år 1050 til ca år •Seinmiddelalderen var perioden år1300 til •Europa var delt i mange små stater etter Romerrikets fall. •I Norge varte middelalderen fra ca. år 1000 til år 1500.

3 KARL DEN STORE •Karl var konge over frankerne. •Han var en dyktig kriger og leder. •Han la under seg mange land og områder. •Riket hans lå der Frankrike og Tyskland ligger i dag. •Kong Karl ville kristne alle, frivillig eller med vold. •Han fikk bygd mange skoler. Karl krones til keiser 1. juledag år 800.

4 Karl den Store – Karolus Magnus • Karl den Store var analfabet. Dette tegnet ble brukt som hans underskrift, men han skrev det ikke selv. Han skrev bare de to små strekene i midten.

5 KARL DEN STORE •Bildet av denne statuen viser at Karl bar navnet sitt med rette. •Skjelettet hans ble funnet og målt flere hundre år etter hans død. Det målte 192 cm. •Det var en uvanlig høy mann på den tida.

6 RIDDERNE •I middelalderen kaltes krigerne i hærene ute i Europa for riddere. •De red på hester og brukte våpen som sverd og lanse. •De beskyttet kroppen med en rustning av metall. •Ridderne kom fra rike slekter. •Kongen lønnet dem ofte med store jordeiendommer. •Ridderne bodde i ridderborger. •Det ble holdt konkurranser som kaltes turnering. Da kjempet ridderne mot hverandre for å skyve hverandre ned av hesten. •Les mer om ridderne.Les mer om ridderne

7 TEGNING AV EN RIDDERBORG

8 RIDDERTURNERING

9 RIDDER I FULL RUSTNING •Ordet ridder betyr egentlig "ridende kriger". Unge adelsmenn ble trent opp til å bli riddere ved å tjeneste gjøre som væpnere for en ridder. •De fikk opplæring i riding og våpenkamp, og de lærte dessuten regler for god oppførsel, som det var ventet at riddere skulle leve etter. En ridder skulle forsvare sin kristne tro, opptre ærefullt mot fiender og beskytte svake og fattige. Ridderne i middelalderen var iført rustning når de red ut i kamp. På hesteryggen kunne ridderne angripe med en 3,6 meter lang lanse (kraftig spyd), et tohåndssverd, en stridskølle eller en krigshammer.

10 KORSTOGENE Les mer om korstogene på notatsida. Klikk Vis / Notatside.

11 KORSTOGENE •I 1095 oppfordret paven, Urban 2., alle kristne til å dra ut for å befri den hellige byen Jerusalem fra muslimene. •I 1096 dro en stor hær fra Europa mot Jerusalem, og det tok tre år før de nådde byen. •Hæren hadde røde korsmerker sydd fast på klærne, for de dro under kristendommens merke. Derfor ble de kalt korsfarere. •Paven lovet frelse for dem som falt på et korstog. •Fra 1147 til 1250 dro fem korstog til Jerusalem. Ingen var vellykket. Les om Barnekorstoget.

12 KART OVER RUTENE FOR KORSTOGENE

13 JEANNE D’ARC •Jeanne ble født i byen Arc i Frankrike i Foreldrene var bønder. •Frankrike var i krig mot England, og engelskmennene tok stadig mer av Frankrike. •Da Jeanne var 13 år drømte hun at hun skulle redde landet sitt og sørge for at kongen ble kronet. Hvordan gikk det? •Les mer på notatsida eller klikk på overskrifta.

14 MUSIKKLIV I MIDDELALDEREN • Musikklivet i middelalderen var som det meste annet preget av kristendommen. Gregoriansk kirkemusikk kom til Norge fra Sør-Europa, og ble brukt i gudstjenestene. De katolske klosterskolene hadde musikk som et av de viktige fagene, og guttekorene derfra sang både til gudstjeneste og ved verdslige tilstelninger. Sang var en svært viktig måte å formidle det kristne budskapet på.

15 FOLKEVISER OG STEV Folkevisene, eller balladene, var en vesentlig del av folkediktningen i middelalderen. Ordet ballade kommer fra det latinske ballare, som betyr dans. En del viser er oversatt fra andre språk, mens andre tydelig er laget i Norge. I tillegg til balladene hadde man stev. Denne typen sang kjenner vi helt tilbake til 1000-tallet. Tekstene til stevene kunne være spottende, moraliserende eller små kjærlighetserklæringer. Stevene var beregnet på dans, de var korte, bare fire linjer.

16 HILDEGARD Hildegard het ei jente som ble født i Tyskland like før år Hun ble gitt som tiende til et kloster. Da var hun seks år. Hildegard var veldig flink og abbedissen forstod at hun hadde evner som profet og vitenskapskvinne. Hun var synsk og kunne se inn i framtiden. Hildegard leste mye og fant løsninger på vanskelige livsspørsmål. Da abbedissen døde, ble Hildegard valgt til ny klosterleder. Hun skrev ned tanker hun hadde om viktige spørsmål i den kristne troen. Selv paven leste og syntes om arbeidet hennes. Mektige personer rådførte seg med Hildegard og hun framstod som en klok rådgiver.

17 HILDEGARDS KLOSTER BLIR BYGD UT

18 ET MODERNE KLOSTER •Hildegard utvidet klosteret sitt. Hun fikk lagt inn vann på hvert rom, noe som ikke var vanlig på den tiden. Dessuten mente en av bygglederne at klosteret lå for høyt til å få innlagt vann. Da skaffet Hildegard seg en annen byggleder som hadde tro på ideene hennes. Vannet ble lagt inn og klosteret ble Europas mest moderne på den tiden.

19 KLOSTRE I NORGE •Det første klosteret i Norge var Nidaholm kloster utenfor Nidaros (Munkholmen). Dessuten var det klostre i Bjørgvin, på Selje, på Gimsøy ved Skien, på Hovedøya ved Oslo og på Utstein utenfor Stavanger. (Munkholmen) •I Nord-Trøndelag var det klostre på Tautra og i Munkeby i Levanger.

20 MUNKHOLMEN I DAG

21 KLOSTERHAGE

22 UNDERVISNING I KLOSTERET

23 VIKINGER PLYNDRER KLOSTER.

24 OLAV HARALDSSON

25 OLAV DEN HELLIGE Les mer om Olav Haraldsson, Olav den hellige Les mer om Olav Haraldsson, Olav den hellige •Olav var sønn av Harald Grenske og mor hans het Åsta. •Han ble konge over Norge i år 1015 og prøvde stadig å kristne folket, ofte med makt. Han måtte rømme til Gardarike i 1028, men kom tilbake i 1030 for å ta tilbake landet sitt. •Trønderne samlet en hær mot kongen. •Kalv Arnesson fra Egge, Hårek fra Tjøtta og Tore hund fra Bjarkøy var med i hæren. • 29.juli år 1030 falt kongen i slaget på Stiklestad. •Etter hans død skjedde det mange under ved liket hans, og kong Olav ble utropt til helgen i år 1031.

26 NORGES KONGER I MIDDELALDEREN De første årene etter at Olav den hellige døde i slaget på Stiklestad i 1030, ble Norge styrt av sønnen til danskekongen. Detter var lite populært i Norge, så etter fem år ble Olav den helliges sønn Magnus hentet fra Gardarike (Russland). Utover i middelalderen skiftet det mellom borgerkrig og fredelige tilstander i Norge. Listen over konger som styrte i Norge i middelalderen er lang, så noen konger regjerte bare i korte perioder.Listen

27 HÅKON HÅKONSSON BLIR KRONET I BJØRGVIN

28 KIRKEN •Kirken hadde mye makt i middelalderen. •Kirken eide mye jord og mange bygninger. •Prestene tok seg av de syke. •Folk betalte tiende til kirken. •Paven i Roma var øverste leder for kirken i Europa. •Paven kunne lyse folk i bann. Da ble de fredløse. I Norge ble kirkene ofte bygd av tre, som stavkirker.

29 KIRKEN I MIDDELALDEREN •Kirkebygningene var Guds eget hus. Den skulle være vakrere enn noe annen bygning på stedet. Med utrettelig flid ble det arbeidet med å gjøre kirkene så store og praktfulle som mulig. Kirker fra middelalderen regnes i dag som fremragende byggverk. • Prestene forkynte Guds ord for menneskene. Gudstjenestene foregikk på latin, et språk som var fullstendig ukjent for de fleste.

30 SØNDAGSGUDSTJENESTE (MESSE ) •Kvinner og menn sto på hver sin side. •Syke og gamle fikk sitte langs veggene. •Presten sang og bad bønner på latin.

31 BARNEDÅP •Barnet ble regnet for ”urent” til det var døpt. •Presten renset barnet for onde ånder før det slapp inn i kirken.

32 NORSKE BYER I MIDDELALDEREN •På 1100-tallet var det ikke så mange byer i Norge. Tønsberg, Nidaros (Trondheim), Bjørgvin (Bergen), Oslo, Stavanger, Hamar, Skien og Sarpsborg er noen av de eldste byene i landet. Byene var små. De fleste hadde færre enn 2000 innbyggere. Bjørgvin var hovedstaden i Norge.

33 KAUPANG BETYR BY

34 LIVET I KAUPANGEN •En by ble kalt kaupang. Ordet har med kjøp å gjøre. Til byen kom bøndene med varer de hadde å selge. I byen bodde det håndverksfamilier, prester og kjøpmenn. Noen levde av å leide ut hus til krambuer og verksteder. Selv om folk bodde i byen, hadde de ofte husdyr på baksiden av huset. •I byene var det et yrende liv. I Norge bygde de husene sin av tre. På taket hadde de torv eller halm. Folk laget maten sin over ild inne i husene. Det kunne lett bli brann i de små husene og derfor hadde de vektere som gikk i gatene om natten og passet på. Vektere var menn som hadde til jobb å passe på gatene om natten. •En middelalderby luktet dårlig. Stank fra råtten mat, søppeldynger, åpne doer, svette og skitt fylte lufta. •Folk arbeidet så lenge det var lyst. De hadde pauser innimellom og da gikk de på kroa og drakk øl, eller de spilte spill sammen med andre.

35 HANDEL OG HANSAFORBUNDET •På denne tiden økte handelen i landet. Det ble solgt smør, skinn, fisk og tømmer til utlandet. Til Norge kom det tøyvarer, smykker, honning, korn, salt og våpen. Først ble varene byttet mot andre varer, senere begynte de å bruke mynter. Det var farlig å frakte varer over havet på den tiden. Mange mistet både penger og varer til sjørøvere. •I Tyskland hadde flere handelsbyer gått sammen for å hjelpe hverandre mot sjørøvere. De kalte seg Hansaforbundet. Båtene hadde våpen om bord, og det var få som våget å angripe dem. I Norge ble Bjørgvin den viktigste handelsbyen for hanseatene. Hansaforbundet hadde stor makt, og kongen ble tvunget til å gå med på at de var de eneste som hadde lov til å handle med spesielle varer.

36 HANSEATISK HANDELSSKIP Båtene hanseatene brukte ble kalt kogger. De kunne ta opp til 120 tonn. Et vikingskip kunne ta 20 tonn.

37 LIVET PÅ LANDSBYGDA •I middelalderen arbeidet svært mange med jordbruk. De fleste av dem var leilendinger. Det vil si at mange bønder måtte selge garden sin til storbønder, kongen eller kirken. Grunnen til det tror vi var at etter uår og år med dårlige avlinger måtte bøndene låne av storbonden. Til slutt kunne gjelda bli så stor at de måtte selge garden. De fortsatte å bo der, men de måtte betale landskyld. Det kunne være: smør, fisk, kjøtt eller annet de dyrket på garden. • På 1100-tallet bodde det omtrent mennesker i landet. 200 år etter regner vi med at tallet var fordoblet.

38 ALLE HJALP TIL I ARBEIDET

39 ÅRESTUA •Årestua var hovedhuset på middelalder-garden. Den hadde ildstedet, åren, midt på golvet. Røyken gikk ut gjennom en åpning, en ljore, i taket. •Husbondsfolket og barna deres sov i årestua. •Folk brukte klær av ull. •De vasket seg sjelden, og det kom både lopper og lus i sengehalmen. Sykdom spredte seg lett.

40 MAT OG DRIKKE •Grøt var vanlig kost. Folk spiste også flatbrød, fisk og kjøtt. De drakk vann eller melk til hverdags og øl til fest. • Kvinnene hadde ansvaret for at det var nok mat gjennom hele året. De bakte, kinnet smør, saltet, tørket, røykte og slaktet kjøtt og fisk.

41 FOLK BETALTE TIENDE TIL KIRKA

42 HÅNDTVERKERE OG LAUG •Etter hvert som byene i Norge ble større ble det bruk for bakere, snekkere, murere, skreddere, skomakere og mange andre. Etter hvert slo håndverkerne seg sammen i små foreninger eller laug. • Lauget bestemte hvilke priser de skulle ta for forskjellige tjenester. Hvert yrke hadde sitt laug. Håndverkeren måtte være mester for å få være med i et laug. De som ville bli håndverkere måtte først være lærlinger. Så ble de svenn og til slutt tok de en fagprøve. • Både kjøpmennene og håndverkerne bodde som regel i det huset de arbeidet i.

43 SVARTEDAUDEN

44 •I september kom et engelsk handelsskip til Bjørgvin. •Alle om bord var syke og døde snart. •Det var også rotter om bord. De spredte sykdommen som ble kalt Svartedauden. •Noen fikk svarte byller på kroppen, hos andre ble lungene ødelagt. •Over halvparten av alle mennesker i Norge døde av pestsykdommen.

45 PESTA •Mange trodde byllepesten var ei gammel kjerring som gikk omkring med en soplime og ei rive. •Der kjerringa brukte limen, døde alle. •Der hun brukte riva, overlevde noen.

46 ETTER SVARTEDAUDEN •Omkring halvparten av befolkningen døde av pesten. Det ble få igjen til å ta seg av buskapen på garden og dyrke jorda. Sult og nød fulgte. Det kom også nye pestepidemier. •Etter svartedauden ble det nedgangstider. Kongen fikk for lite inntekter av skatter og landskyld, og de fleste som hadde vært i kongens tjeneste, var døde. Styret i landet brøt sammen. Det tok lang tid før landet reiste seg igjen. •I 1387 døde kong Olav Håkonsson. Han var den siste kongen fra den gamle kongeslekta. Han hadde ingen arvinger, og Norge kom under dansk styre.

47 ØDEGARDER Mange garder ble forlatt etter Svartedauden. De kunne bli bebodd senere igjen etter at folketallet økte på nytt. Dette kan vi se av mange gardsnavn i dag. Navn som Ødegård og Aune viser at dette er garder som i ei tid har ligget øde.


Laste ned ppt "SISSEL/historie/middelalderen MIDDELALDEREN. •1000-årsperioden fra Romerriket falt til ca. 1500 kalles Middelalderen. •Tidlig middelalder varte fra ca."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google