SISSEL/historie/middelalderen

Presentasjon om: "SISSEL/historie/middelalderen"— Utskrift av presentasjonen:

1 SISSEL/historie/middelalderen

2 MIDDELALDEREN 1000-årsperioden fra Romerriket falt til ca kalles Middelalderen. Tidlig middelalder varte fra ca år 500 e.Kr. f. til ca år 1050. Høymiddelalderen varte fra ca år 1050 til ca år 1300. Seinmiddelalderen var perioden år1300 til 1500. Europa var delt i mange små stater etter Romerrikets fall. I Norge varte middelalderen fra ca. år 1000 til år 1500. Middelalderen begynte da det store Romerriket gikk i oppløsning. Det hadde vært mange kriger i Europa som hadde resultert i at Europa var delt i hundrevis av små stater. I løpet av middelalderen begynte det Europa vi kjenner å å ta form.

3 KARL DEN STORE Karl var konge over frankerne.
Han var en dyktig kriger og leder. Han la under seg mange land og områder. Riket hans lå der Frankrike og Tyskland ligger i dag. Kong Karl ville kristne alle, frivillig eller med vold. Han fikk bygd mange skoler. Karl krones til keiser 1. juledag år 800.

4 Karl den Store – Karolus Magnus
Karl den Store var analfabet. Dette tegnet ble brukt som hans underskrift, men han skrev det ikke selv. Han skrev bare de to små strekene i midten. Frankerne bodde der Frankrike og Tyskland ligger i dag. De hadde en konge som het Karl. Han var en flink leder og kriger. Han hadde en drøm. Han ville herske over et stort, kristent rike. Karl og hans krigere erobret store områder. Overalt hvor han kom, ville han innføre kristendommen. Han hadde alltid med seg prester som skulle omvende og døpe folk som ikke trodde på kristendommen. De som ikke ville, ble tvunget med vold. Kongen hadde enorm makt og han ble beundret og sett opp til. Han fikk tilmavnet "den store" På den tiden var det ikke så mange som kunne lese og skrive. Karl bestemte at ved hver domkirke eller ved hvert kloster skulle det være en skole. Karl selv leste mye, men han kunne ikke skrive.

5 KARL DEN STORE Bildet av denne statuen viser at Karl bar navnet sitt med rette. Skjelettet hans ble funnet og målt flere hundre år etter hans død. Det målte 192 cm. Det var en uvanlig høy mann på den tida.

6 RIDDERNE I middelalderen kaltes krigerne i hærene ute i Europa for riddere. De red på hester og brukte våpen som sverd og lanse. De beskyttet kroppen med en rustning av metall. Ridderne kom fra rike slekter. Kongen lønnet dem ofte med store jordeiendommer. Ridderne bodde i ridderborger. Det ble holdt konkurranser som kaltes turnering. Da kjempet ridderne mot hverandre for å skyve hverandre ned av hesten. Les mer om ridderne.

7 TEGNING AV EN RIDDERBORG

8 RIDDERTURNERING

9 RIDDER I FULL RUSTNING Ordet ridder betyr egentlig "ridende kriger". Unge adelsmenn ble trent opp til å bli riddere ved å tjeneste gjøre som væpnere for en ridder. De fikk opplæring i riding og våpenkamp, og de lærte dessuten regler for god oppførsel, som det var ventet at riddere skulle leve etter. En ridder skulle forsvare sin kristne tro, opptre ærefullt mot fiender og beskytte svake og fattige. Ridderne i middelalderen var iført rustning når de red ut i kamp. På hesteryggen kunne ridderne angripe med en 3,6 meter lang lanse (kraftig spyd), et tohåndssverd, en stridskølle eller en krigshammer.

10 KORSTOGENE Les mer om korstogene på notatsida. Klikk Vis / Notatside.
På 600-tallet hadde muslimene erobret Jerusalem. På 1000-tallet nektet muslimene de kristne pilegrimene å komme til Jesu grav. De kristne mente de hadde rett til å besøke stedene der Jesus hadde vært. Paven samlet en stor hær for å vinne tilbake Jerusalem. De som ble med, festet et rødt kors på klærne og malte kors på faner og skjold. De som deltok ble kalt korsfarere, og det de var med på, kaltes korstog. Paven belønnet de som var med. De trodde de gjorde en god gjerning. Barn, kvinner og menn la i vei. Spenning, eventyrlyst og belønning drev dem. Reisen ble ikke slik de hadde tenkt seg. Mange døde av sult og sykdom, eller de falt i kamper med muslimene. Til slutt klarte de å erobre Jerusalem. Korstogtiden varte i to hundre år.

11 KORSTOGENE I 1095 oppfordret paven, Urban 2., alle kristne til å dra ut for å befri den hellige byen Jerusalem fra muslimene. I 1096 dro en stor hær fra Europa mot Jerusalem, og det tok tre år før de nådde byen. Hæren hadde røde korsmerker sydd fast på klærne, for de dro under kristendommens merke. Derfor ble de kalt korsfarere. Paven lovet frelse for dem som falt på et korstog. Fra 1147 til 1250 dro fem korstog til Jerusalem. Ingen var vellykket. Les om Barnekorstoget.

12 KART OVER RUTENE FOR KORSTOGENE

13 JEANNE D’ARC Jeanne ble født i byen Arc i Frankrike i Foreldrene var bønder. Frankrike var i krig mot England, og engelskmennene tok stadig mer av Frankrike. Da Jeanne var 13 år drømte hun at hun skulle redde landet sitt og sørge for at kongen ble kronet. Hvordan gikk det? Les mer på notatsida eller klikk på overskrifta. På den tiden var Frankrike i krig med England. Krigen gikk dårlig for dem, og en av årsakene til det var at de manglet en sterk leder. Kronprinsen i landet var så engstelig og sjenert at han ikke torde å bli kronet til konge. Alt dette visste ikke lille Jeanne noe om. Hun gjette familiens sauer hver dag og bekymret seg ikke. Da Jeanne var tretten år gammel, hadde hun en spesiell opplevelse: En dag hun stelte i hagen, hørte hun tre stemmer som snakket til henne. Det var erkeengelen Mikael og de to helgenene Katarina av Alexandria og Margaret av Antiokia. De fortalte henne at hun skulle redde byen Orleans fra engelskmennene, hjelpe kronprinsen til å bli kronet til konge og jage den engelske hæren fra landet. Jeanne holdt dette for seg selv. Hvordan skulle hun klare slike heltedåder? Hun var jo bare en jentunge. Da det hadde gått to år, kom hennes tre hellige hjelpere og sa til henne at hun skulle dra til en stor general i nærheten og fortelle han at hun skulle redde Frankrike. Generalen bare lo av henne da han hørte dette. Ei ungjente kan ikke lede en hær, sa han. Jeanne dro hjem og klagde sin nød til sine tre hellige venner. De sa at hvis hun bare fikk 0vertalt generalen, skulle Gud selv lede hæren. Igjen dro hun tilbake til generalen og ble Gledelig overrasket! Han hjalp henne så hun fikk snakke med den redde kronprinsen. Kronprinsen var skeptisk. Han visste ikke hva han skulle tro om denne jenta som hadde tre usynlige, hellige hjelpere som hadde Gud som bestevenn. Prester og teologer ble tilkalt, og de ble enige om at hun snakket sant. Hun var virkelig sendt av Gud for å redde Frankrike! Slik fikk Jeanne kommando over Frankrikes styrker. Det gode humøret hennes gav soldatene motet tilbake. De var klare til å marsjere mot Orleans. Jeanne ba dem alle om å gå til skriftemål først så de skulle bli åndelig sterke. Så dro de av gårde. Det ble et langt og hardt slag. Jeanne selv ble såret av en pil, men hun lot seg ikke stanse. Frankrike vant slaget, og alle var enige om at Jeanne hadde gitt dem Guds hjelp. Den første av de tre oppgavene hun hadde fått var løst. Hun satte straks i gang med oppgave nummer to: Kronprinsen skulle krones til Frankrikes konge. Dette var ingen lett opppgave, men med Guds hjelp gikk det bra. Da den redde prinsen endelig var konge, sto Jeanne ved hans side og gråt av glede. Snart var han og Jeanne i full sving med å løse den tredje oppgaven: De engelske soldatene skulle jages fra landet. Jeanne ledet hæren fra seier til seier. Ni byer ble vunnet tilbake! Men det viste seg at mange var sjalu på den unge jenta som klarte det ingen andre hadde klart. Hun ble tatt til fange av sine egne landsmenn og solgt til de engelske fiendene. De forsøkte å få henne til å si at hun hadde diktet opp de hellige hjelperne. Jeanne holdt på sitt. De tre hjelperne hadde gitt henne oppgaven, og Gud hadde ført Hæren til seier. Dette sa hun om og om igjen. Fienden var rasende. De dømte henne til døden og brant henne på bålet. Det siste hun sa før hun døde var "Jesus"! Kirken har gjennomgått rettssaken etterpå og funnet ut at Jeanne var helt uskyldig.  Ja, hun var en helgen! Hun kan lære oss å bring håp til de håpløse, å være modige når alt er vanskelig og være ærlige selv om andre ikke er det. Jeanne viser oss at hvis vi lar Gud hjelpe oss, kan vi få til hva som helst. Hennes festdag er den 30.mai

14 MUSIKKLIV I MIDDELALDEREN
Musikklivet i middelalderen var som det meste annet preget av kristendommen. Gregoriansk kirkemusikk kom til Norge fra Sør-Europa, og ble brukt i gudstjenestene. De katolske klosterskolene hadde musikk som et av de viktige fagene, og guttekorene derfra sang både til gudstjeneste og ved verdslige tilstelninger. Sang var en svært viktig måte å formidle det kristne budskapet på.

15 FOLKEVISER OG STEV Folkevisene, eller  balladene, var en vesentlig del av folkediktningen i middelalderen. Ordet ballade kommer fra det latinske ballare, som betyr dans. En del viser er oversatt fra andre språk, mens andre tydelig er laget i Norge. I tillegg til balladene hadde man stev. Denne typen sang kjenner vi helt tilbake til 1000-tallet. Tekstene til stevene kunne være spottende, moraliserende eller små kjærlighetserklæringer. Stevene var beregnet på dans, de var korte, bare fire linjer.

16 HILDEGARD Hildegard het ei jente som ble født i Tyskland like før år Hun ble gitt som tiende til et kloster. Da var hun seks år. Hildegard var veldig flink og abbedissen forstod at hun hadde evner som profet og vitenskapskvinne. Hun var synsk og kunne se inn i framtiden. Hildegard leste mye og fant løsninger på vanskelige livsspørsmål. Da abbedissen døde, ble Hildegard valgt til ny klosterleder. Hun skrev ned tanker hun hadde om viktige spørsmål i den kristne troen. Selv paven leste og syntes om arbeidet hennes. Mektige personer rådførte seg med Hildegard og hun framstod som en klok rådgiver.

17 HILDEGARDS KLOSTER BLIR BYGD UT

18 ET MODERNE KLOSTER Hildegard utvidet klosteret sitt. Hun fikk lagt inn vann på hvert rom, noe som ikke var vanlig på den tiden. Dessuten mente en av bygglederne at klosteret lå for høyt til å få innlagt vann. Da skaffet Hildegard seg en annen byggleder som hadde tro på ideene hennes. Vannet ble lagt inn og klosteret ble Europas mest moderne på den tiden.

19 KLOSTRE I NORGE Det første klosteret i Norge var Nidaholm kloster utenfor Nidaros (Munkholmen). Dessuten var det klostre i Bjørgvin, på Selje, på Gimsøy ved Skien, på Hovedøya ved Oslo og på Utstein utenfor Stavanger. I Nord-Trøndelag var det klostre på Tautra og i Munkeby i Levanger. I middelalderen var det klostrene som tok seg av mange av de tingene staten og kommunene gjør i våre dager. Det var ingen selvfølge at folk skulle få hjelp hvis de ble syke eller kom i nød. I middelalderen fantes det ikke skoler. Derfor kunne folk vanligvis ikke verken lese eller skrive. Det de trengte å lære, lærte de hjemme av de voksne. En som ville bli munk eller nonne måtte først bli novise i klosteret. Det var både en prøvetid og en opplæringstid. Skolene i klostrene var først og fremst for novisene, men andre unge kunne også komme dit å lære. Både gutter og jenter kunne lære å lese og skrive i klosterskolene. Guttene kunne få utdanning til å bli prest, mens jentene kunne lære håndarbeid. Frem til Gutenberg oppfant trykkekunsten på midten av 1400-tallet var det munkene og nonnenes oppgave å skrive av bibelen. Dette var et tidkrevende og møysomlig arbeid som resulterte i flotte, pent dekorerte bøker. I klostrene ble det også drevet vitenskaplig arbeid. De dyrket også kunst, litteratur og musikk. En del av oppfinnelsene som ble gjort i middelalderen, ble gjort i klostrene. For eksempel vindmøllen og seletøyet til hester ble oppfunnet i klostrene.

20 MUNKHOLMEN I DAG

21 KLOSTERHAGE I Middelalderen hadde Norge 28 klostre. I et kloster levde mennesker sammen for å tjene Gud. Det var klostre for kvinner eller nonner som de kaltes. I klostrene for menn bodde munkene. De måtte leve i fattigdom, og de kunne ikke gifte seg. Livet i kloster dreide seg om å be og å arbeide. Sju ganger i døgnet samlet nonnene og munkene seg til bønn. Klokka i klosterkirken varslet om bønnestundene Nonnene og munkene kunne mye. De leste mye og kunne mye om legekunst. Klosterhagen var full av urter som ble brukt som medisiner. Syke og gamle mennesker kom til klosteret for å få pleie. I middelalderen ble også klostrene brukt til vertshus. Folk som var på reise kunne overnatte i klosteret.

22 UNDERVISNING I KLOSTERET
Klostrene drev også skoler. Jenter og gutter kunne komme og lære seg å lese og skrive. Lenge var klosterskolene de eneste som fantes. Fremdeles har vi skikker som stammer fra klosterskolen. På den tiden varte en undervisningstime i tre kvarter. Det siste kvarteret skulle munken eller nonnen be. Slik fikk elevene frikvarter. I klostrene utviklet de stadig nye måter å drive jordbruk og fiske på. Munkene og nonnene fant også opp nye byggemetoder. Folk fra forskjellige klostre besøkte hverandre for å utveksle erfaringer og ideer. Slik spredte kunnskapen seg over store områder. Noen nonner og munker arbeidet med å skrive av Bibelen og andre skrifter. Håndskrevne bøker var selvsagt dyre. Bare de rike hadde råd til å kjøpe dem. Det var som regel et bibliotek i klosteret. Mange kom dit for å studere.

23 VIKINGER PLYNDRER KLOSTER.

24 OLAV HARALDSSON

25 OLAV DEN HELLIGE Les mer om Olav Haraldsson, Olav den hellige
Olav var sønn av Harald Grenske og mor hans het Åsta. Han ble konge over Norge i år 1015 og prøvde stadig å kristne folket, ofte med makt. Han måtte rømme til Gardarike i 1028, men kom tilbake i 1030 for å ta tilbake landet sitt. Trønderne samlet en hær mot kongen. Kalv Arnesson fra Egge, Hårek fra Tjøtta og Tore hund fra Bjarkøy var med i hæren. 29.juli år 1030 falt kongen i slaget på Stiklestad. Etter hans død skjedde det mange under ved liket hans, og kong Olav ble utropt til helgen i år 1031.

26 NORGES KONGER I MIDDELALDEREN
De første årene etter at Olav den hellige døde i slaget på Stiklestad i 1030, ble Norge styrt av sønnen til danskekongen. Detter var lite populært i Norge, så etter fem år ble Olav den helliges sønn Magnus hentet fra Gardarike (Russland). Utover i middelalderen skiftet det mellom borgerkrig og fredelige tilstander i Norge. Listen over konger som styrte i Norge i middelalderen er lang, så noen  konger regjerte bare i korte perioder. Dansk styre: Eirik og Svein Håkonsson, Ladejarler  Olav 2 (Haraldsson) den hellige Dansk styre: Håkon Eiriksson Jarl  Knut den mektige Svein Knutsson (Alfivason) Magnus 1 (Olavsson) den gode Harald 3 (Sigurdsson) Hardråde Magnus 2 Haraldsson Olav 3 (Haraldsson) Kyrre Håkon Magnusson (Toresfostre) Magnus 3 (Olavsson) Berrføtt Olav Magnusson Øystein 1 Magnusson Sigurd (Magnusson) Jorsalfare Magnus 4 (Sigurdsson) Blinde  Harald 4 (Magnusson?) Gille Sigurd Munn Inge 1 (Haraldsson) Krokrygg Øystein 2 Haraldsson  Håkon 2 (Sigurdsson) Herdebrei   Magnus 5 Erlingsson Sverre Sigurdsson Håkon 3 Sverresson Inge 2 Bårdsson Håkon 4 Håkonsson  Magnus 6 (Håkonsson) Lagabøte   Eirik 2 Magnusson Håkon 5 Magnusson (den eldre) Magnus 7 Eriksson  Håkon 6 Magnusson (den yngre) Olav 4 Håkonsson Margrete Erik av Pommern Christoffer av Bayern Karl 1 Knutsson Bonde Christian Interregnum Hans Christian 2   Frederik 1

27 HÅKON HÅKONSSON BLIR KRONET I BJØRGVIN

28 I Norge ble kirkene ofte bygd
av tre, som stavkirker. Kirken hadde mye makt i middelalderen. Kirken eide mye jord og mange bygninger. Prestene tok seg av de syke. Folk betalte tiende til kirken. Paven i Roma var øverste leder for kirken i Europa. Paven kunne lyse folk i bann. Da ble de fredløse. Kirken betydde svært mye for folk i middelalderen. Ble noen syke, eller hvis det var krig trodde folk at det var Gud som straffet dem. Da var det bare prester og biskoper som kunne hjelpe ved å be Gud se i nåde til menneskene. Inne i kirkerommet hadde ingen lov til å bære våpen. Alle måtte legge økser, sverd og kniver i våpenhuset. Folk kunne være trygge i kirken. Kirken i Norge hørte til den kristne kirken i Roma. Det var paven som ledet den. Kirken fikk mye makt i middelalderen. Den var på sitt høyeste på 1200-tallet. Den eide store landområder og bygninger. Kirken fikk gaver av fattig og rik. Folk måtte også betale tiende til kirken. Det betydde at de måtte gi en tidel av alt de tjente til kirken. Paven bestemte over både kirke, folk og fyrster/konger. Hvis noen satte seg imot, fikk de raskt merke det. Den verste straffen en kunne få, var å bli lyst fredløs. Da kunne hvem som helst ta livet av dem. Også i Norge hadde prestene fått stor makt. Det ble bygget mange kirker. De fleste var i tre. De kaltes stavkirker fordi de ble bygget på en spesiell måte. Etter hvert ble landet delt inn i flere bispedømmer. I hvert bispedømme var det en biskop som var den øverste lederen for prestene. Biskopens kirke ble kalt domkirke. Den største og mest kjente var Nidarosdomen. I Nidaros (i dag heter byen Trondheim) bodde erkebiskopen. Han var den øverste kristne leder av kirken i Norge og han hadde ofte kontakt med paven. Biskopene hadde tjenere som stelte for seg, og levde som stormenn. Hvert bispedømme var delt inn i sokn som hadde hver sin kirke og prest. Presten fikk egen gard som han kunne drive. Mange prester tenkte mer på jordbruk enn på å forkynne.

29 KIRKEN I MIDDELALDEREN
Kirkebygningene var Guds eget hus. Den skulle være vakrere enn noe annen bygning på stedet. Med utrettelig flid ble det arbeidet med å gjøre kirkene så store og praktfulle som mulig. Kirker fra middelalderen regnes i dag som fremragende byggverk. Prestene forkynte Guds ord for menneskene. Gudstjenestene foregikk på latin, et språk som var fullstendig ukjent for de fleste.

30 SØNDAGSGUDSTJENESTE (MESSE)
Kvinner og menn sto på hver sin side. Syke og gamle fikk sitte langs veggene. Presten sang og bad bønner på latin. Hver søndag ringte kirkeklokkene for at folk skulle komme til gudstjeneste eller messe som folk kalte den. Messen begynte med at korguttene sang. Levende lys på alteret lyste opp kirkerommet. Presten hadde åpnet alterskapet slik at alle kunne se bildene av for eksempel Jesusbarnet og Maria Messen varte ikke lenge så folk sto. Kvinnene på den ene siden, mennene på den andre. Syke og gamle fikk sitte på benker langs veggene. Presten leste bønner og sang på latin, men han holdt preken på norsk I varmestua ved kirken kunne folk som kom til gudstjeneste hvile og snakke med de andre i bygda.

31 BARNEDÅP Barnet ble regnet for ”urent” til det var døpt.
Presten renset barnet for onde ånder før det slapp inn i kirken. Før et barn ble døpt mente folk at barnet var "urent". Djevelen kunne få makt over barnet og gjøre det noe vondt. Derfor måtte slekt eller venner få barnet til kirken så fort som mulig. De som sørget for dette kaltes faddere. Før barnet kunne bæres inn i kirken måtte presten rense barnet fra onde ånder. Presten strødde noen saltkorn på barnets tunge og bad en bønn. Så gjorde han korsets tegn og leste fra Bibelen. Det samme leses under barnedåp i dag også. Døpefonten stod rett innenfor kirkedøra. Udøpte fikk ikke komme lenger inn i kirken. Barnet ble dyppet tre ganger under vann og etterpå fikk det på seg hvite klær. Hvitt betyr renhet. Etterpå reiste følget hjem og holdt fest.

32 NORSKE BYER I MIDDELALDEREN
På 1100-tallet var det ikke så mange byer i Norge. Tønsberg, Nidaros (Trondheim), Bjørgvin (Bergen), Oslo, Stavanger, Hamar, Skien og Sarpsborg er noen av de eldste byene i landet. Byene var små. De fleste hadde færre enn 2000 innbyggere. Bjørgvin var hovedstaden i Norge.

33 KAUPANG BETYR BY

34 LIVET I KAUPANGEN En by ble kalt kaupang. Ordet har med kjøp å gjøre. Til byen kom bøndene med varer de hadde å selge. I byen bodde det håndverksfamilier, prester og kjøpmenn. Noen levde av å leide ut hus til krambuer og verksteder. Selv om folk bodde i byen, hadde de ofte husdyr på baksiden av huset. I byene var det et yrende liv. I Norge bygde de husene sin av tre. På taket hadde de torv eller halm. Folk laget maten sin over ild inne i husene. Det kunne lett bli brann i de små husene og derfor hadde de vektere som gikk i gatene om natten og passet på. Vektere var menn som hadde til jobb å passe på gatene om natten. En middelalderby luktet dårlig. Stank fra råtten mat, søppeldynger, åpne doer, svette og skitt fylte lufta. Folk arbeidet så lenge det var lyst. De hadde pauser innimellom og da gikk de på kroa og drakk øl, eller de spilte spill sammen med andre.

35 HANDEL OG HANSAFORBUNDET
På denne tiden økte handelen i landet. Det ble solgt smør, skinn, fisk og tømmer til utlandet. Til Norge kom det tøyvarer, smykker, honning, korn, salt og våpen. Først ble varene byttet mot andre varer, senere begynte de å bruke mynter. Det var farlig å frakte varer over havet på den tiden. Mange mistet både penger og varer til sjørøvere. I Tyskland hadde flere handelsbyer gått sammen for å hjelpe hverandre mot sjørøvere. De kalte seg Hansaforbundet. Båtene hadde våpen om bord, og det var få som våget å angripe dem. I Norge ble Bjørgvin den viktigste handelsbyen for hanseatene. Hansaforbundet hadde stor makt, og kongen ble tvunget til å gå med på at de var de eneste som hadde lov til å handle med spesielle varer.

36 HANSEATISK HANDELSSKIP Båtene hanseatene brukte ble kalt kogger
HANSEATISK HANDELSSKIP Båtene hanseatene brukte ble kalt kogger. De kunne ta opp til 120 tonn. Et vikingskip kunne ta 20 tonn.

37 LIVET PÅ LANDSBYGDA I middelalderen arbeidet svært mange med jordbruk. De fleste av dem var leilendinger. Det vil si at mange bønder måtte selge garden sin til storbønder, kongen eller kirken. Grunnen til det tror vi var at etter uår og år med dårlige avlinger måtte bøndene låne av storbonden. Til slutt kunne gjelda bli så stor at de måtte selge garden. De fortsatte å bo der, men de måtte betale landskyld. Det kunne være: smør, fisk, kjøtt eller annet de dyrket på garden. På 1100-tallet bodde det omtrent mennesker i landet. 200 år etter regner vi med at tallet var fordoblet.

38 ALLE HJALP TIL I ARBEIDET

39 ÅRESTUA Årestua var hovedhuset på middelalder-garden. Den hadde ildstedet, åren, midt på golvet. Røyken gikk ut gjennom en åpning, en ljore, i taket. Husbondsfolket og barna deres sov i årestua. Folk brukte klær av ull. De vasket seg sjelden, og det kom både lopper og lus i sengehalmen. Sykdom spredte seg lett. Middelaldergarden hadde mange hus. Hovedhuset ble kalt årestuen. Det var der ildstedet var. Det sto midt på gulvet, og røyken gikk ut gjennom en åpen luke i taket. Huset hadde en dør, men ingen vinduer. Husbondsfolket og barna sov i stua, mens ungdommene og tjenestefolka sov over fjøset. Grøt var vanlig kost. Folk spiste også flatbrød, fisk og kjøtt. De drakk vann eller melk til hverdags og øl til fest. Kvinnene hadde ansvaret for at det var nok mat gjennom hele året. De bakte, kinnet smør, saltet, tørket, røykte og slaktet kjøtt og fisk. Bøndene og tjenestefolkene brukte klær av ull. Når de skulle pynte seg hadde de side skjorter og kapper på seg. Folk skiftet sjelden klær. De vasket seg heller ikke så mye som vi gjør. I sengene hadde de halm som de byttet ut av og til. I sengene var det både lopper og lus. Dette gjorde at sykdom lett spredde seg. I kampen mot sykdom brukte de forskjellige urter som de dyrket. På 1100-tallet bodde det omtrent mennesker i landet. 200 år etter regner vi med at tallet var fordoblet.

40 MAT OG DRIKKE Grøt var vanlig kost. Folk spiste også flatbrød, fisk og kjøtt. De drakk vann eller melk til hverdags og øl til fest. Kvinnene hadde ansvaret for at det var nok mat gjennom hele året. De bakte, kinnet smør, saltet, tørket, røykte og slaktet kjøtt og fisk.

41 FOLK BETALTE TIENDE TIL KIRKA

42 HÅNDTVERKERE OG LAUG Etter hvert som byene i Norge ble større ble det bruk for bakere, snekkere, murere, skreddere, skomakere og mange andre. Etter hvert slo håndverkerne seg sammen i små foreninger eller laug. Lauget bestemte hvilke priser de skulle ta for forskjellige tjenester. Hvert yrke hadde sitt laug. Håndverkeren måtte være mester for å få være med i et laug. De som ville bli håndverkere måtte først være lærlinger. Så ble de svenn og til slutt tok de en fagprøve. Både kjøpmennene og håndverkerne bodde som regel i det huset de arbeidet i.

43 SVARTEDAUDEN 1349 kom det en fryktelig pest til landet. Svartedauden ble den kalt. Den kom fra Kina og spredte seg langs handelsveiene mot Europa. Det fortelles om et skip som kom til Bjørgvin. Ombord i skipet var det syke mennesker. Pesten smittet ved loppebitt. Loppene hadde fått smitten fra rotter. Fra Bergen spredte pesten seg raskt langs kysten, inn i dalene og over fjellet til Østlandet. Det var en forferdelig sykdom. Folk fikk store byller i lysken, i armhulene og på halsen. Lungene ble også angrepet, og folk kastet opp blod. Etter grusomme smerter i noen dager døde de fleste. Pesten smittet fort, for folk bodde tett, og de visste lite om hvordan smitten bredte seg. Mange prester døde etter å ha passet de syke og begravd de døde. Omkring halvparten av befolkningen døde av pesten. Det ble få igjen til å ta seg av buskapen på garden og dyrke jorda. Sult og nød fulgte. Det kom også nye pestepidemier. Etter svartedauden ble det nedgangstider. Kongen fikk for lite inntekter av skatter og landskyld, og de fleste som hadde vært i kongens tjeneste, var døde. Styret i landet brøt sammen. Det tok lang tid før landet reiste seg igjen. I 1387 døde kong Olav Håkonsson. Han var den siste kongen fra den gamle kongeslekta. Han hadde ingen arvinger, og Norge kom under dansk styre

44 SVARTEDAUDEN I september kom et engelsk handelsskip til Bjørgvin.
Alle om bord var syke og døde snart. Det var også rotter om bord. De spredte sykdommen som ble kalt Svartedauden. Noen fikk svarte byller på kroppen, hos andre ble lungene ødelagt. Over halvparten av alle mennesker i Norge døde av pestsykdommen.

45 PESTA Mange trodde byllepesten var ei gammel kjerring som gikk omkring med en soplime og ei rive. Der kjerringa brukte limen, døde alle. Der hun brukte riva, overlevde noen.

46 ETTER SVARTEDAUDEN Omkring halvparten av befolkningen døde av pesten. Det ble få igjen til å ta seg av buskapen på garden og dyrke jorda. Sult og nød fulgte. Det kom også nye pestepidemier. Etter svartedauden ble det nedgangstider. Kongen fikk for lite inntekter av skatter og landskyld, og de fleste som hadde vært i kongens tjeneste, var døde. Styret i landet brøt sammen. Det tok lang tid før landet reiste seg igjen. I 1387 døde kong Olav Håkonsson. Han var den siste kongen fra den gamle kongeslekta. Han hadde ingen arvinger, og Norge kom under dansk styre.

47 ØDEGARDER Mange garder ble forlatt etter Svartedauden
ØDEGARDER Mange garder ble forlatt etter Svartedauden. De kunne bli bebodd senere igjen etter at folketallet økte på nytt. Dette kan vi se av mange gardsnavn i dag. Navn som Ødegård og Aune viser at dette er garder som i ei tid har ligget øde.