Digitalisering av offentlig sektor

Presentasjon om: "Digitalisering av offentlig sektor"— Utskrift av presentasjonen:

1 Digitalisering av offentlig sektor
Utfordringer for samhandling

2 Hva skal jeg snakke om Innledning Den fragmenterte offentlige sektor
Mål og utfordringer i digitaliseringen av offentlig sektor

3 Difi på Grev Wedels plass i Oslo
Difi i Leikanger

4 Noen av Difis oppgaver Strategisk IKT-kompetanse toppledere
Digitaliseringsrådet Medfinansierings-ordningen Kompetansemiljø for innovasjon / stimuleringsordningen Innovative anskaffelser / Leverandørutviklings-programmet Digitalt førstevalg

5 Direktoratet for forvaltning og IKT
Difi er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), og er departementets fagorgan for forvaltnings- og IKT-politikken i offentlig sektor Difi skal utvikle og fornye offentlig sektor ved å se ulike elementer i forvaltningsutviklingen i sammenheng, på tvers av sektorer, virksomhetsgrenser og mellom stat og kommunal sektor

6 Photo by NASA on Unsplash

7 Offentlig sektor er ikke en enhet
Stortinget, Sametinget, departementene, direktorat og tilsyn, fylkesmennene, fylkeskommunene, kommunene, domstolene, høgskoler og universitet, forsvar, politi og helsevesenet 16 departementer 19 fylkeskommuner 426 kommuner (blir færre) Ca 300 statlige virksomheter

8 Direktoratet for forvaltning og IKT
Dato Direktoratet for forvaltning og IKT

9 Kilde SSB

10 Ansatte i det offentlige
ansatte i helseforetakene Direktoratet for forvaltning og IKT

11 Hva bruker det offentlige penger på?
Direktoratet for forvaltning og IKT

12 Fra vugge til grav

13 Direktoratet for forvaltning og IKT
Gjeldende politikk Digital agenda for Norge IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet Meld. St. 27 (2015–2016) Publisert Direktoratet for forvaltning og IKT

14

15 Hovedprioriteringer i IKT-politikken
Brukeren i sentrum IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet Styrket digital kompetanse og deltakelse Effektiv digitalisering av offentlig sektor Godt personvern og god informasjonssikkerhet Kilde: Meld. St. 27 (2015–2016)

16 Noen forskjeller fra tidligere
Brukernes behov er drivkraften for utvikling Større oppmerksomhet på kommunene Tydeligere på deling og gjenbruk av data Tydeligere på behov for samarbeid Direktoratet for forvaltning og IKT

17 Hva ønsker vi å oppnå? Gode og brukervennlige offentlige tjenester for borgere og næringsliv. Der det er mulig skal den primære kanalen for tjenesten være elektronisk. Frigjøre ressurser Digitalisering av forvaltningen skal bidra til å frigjøre ressurser til områder hvor behovet er stort Ofte glemmer vi at det er noe vi ønsker å oppnå. Samhandling blir et mål i seg selv. Samhandling er et middel for å nå et mål.

18 Del 2 IKT-politikk for en brukerrettet og effektiv forvaltning
Offentlige tjenester med brukeren i sentrum Informasjon til forvaltningen skal leveres kun én gang Styring og samordning av digitalisering i offentlig sektor Én digital offentlig sektor – samhandling mellom kommune og stat Felles byggeklosser for digitalisering i offentlig sektor Bedre styring av digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor Direktoratet for forvaltning og IKT

19 Direktoratet for forvaltning og IKT
Brukeren i sentrum Digitalt førstevalg skal sluttføres Brukernes behov skal være en drivkraft for utviklingen Digitale tjenester skal fremstå helhetlige for brukerne Tjenestedesign Direktoratet for forvaltning og IKT

20 Regjeringene vil (utdrag)
Ta arbeidet med digitalt førstevalg et skritt videre ved å kartlegge og legge planer for hvordan digitalt førstevalg best kan fullføres innenfor hver sektor, og på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer At virksomhetene bestreber seg på å finne løsninger sammen der vellykket digitalisering forutsetter et nært samarbeid Direktoratet for forvaltning og IKT

21 Informasjonsforvaltning
Data (informasjon) og kompetanse er råvaren i all myndighetsutøvelse. Informasjonen må ha god kvalitet, sikres tilstrekkelig og være tilgjengelig. Ledelsen må forstå at det å ta vare på dataene er nøkkelen til å løse oppgavene godt og effektivt. Virksomheten må vite hva den har, hva andre har og hva du må hente inn og brukeren må slippe å sende inn samme data flere ganger.

22 Forvaltningen er storbruker av informasjon
I papirverdenen var det tungvint å dele informasjon. I en digital verden er det enkelt å dele informasjon. Forvaltningen må tenke nytt når det gjelder innhenting og bruk av data/informasjon. For å effektivisere må vi endre prosessene Direktoratet for forvaltning og IKT

23 Regjeringens mål er at informasjon til forvaltningen skal leveres kun én gang
Hvordan skal vi få til dette prinsippet? Direktoratet for forvaltning og IKT

24 Hva er ”egentlig” problemet?
Hvorfor er det så vanskelig å få til samarbeid og utveksling av data mellom offentlige virksomheter? Har vi organisert oss galt? Er ikke teknologien moden? Ønsker vi noe som ikke kan oppnås? Vil vi virkelig ha samhandling og utveksling overalt? Kan det være andre mulige måter å få til forenkling enn gjennom utveksling av data? Er problemet teknisk, semantisk eller organisatorisk? (eller alle)

25 European interoperability framework
Direktoratet for forvaltning og IKT

26 Generelle utfordringer
Noen ganger trenger vi tjenester fra flere offentlige virksomheter for å få en ”helhetlig tjeneste”. Ved dødsfall, etablering av ny virksomhet, etc. Vi sender (tilnærmet) den samme informasjonen til flere offentlige virksomheter. Dette tar tid. Regelverkene som regulerer tjenestene kan være komplekse og fragmenterte, og vanskelig å samordne og forstå. Mange tjenester kan ikke utføres elektronisk Renovasjon, pleie og omsorg, barnehager, … Administrasjonen av disse tjenestene kan gjøres elektronisk De fleste tjenester administreres og utføres av en offentlig virksomhet. Noen ganger trenger vi tjenester som administreres av flere virksomheter for å få en helhetlig tjeneste. Eksempel på en slik tjeneste er ved dødsfall (melde dødsfall, skifte, arveoppgjør)

27 Flere utfordringer.. Variasjon i modenhet mellom offentlige virksomheter når det gjelder elektroniske tjenester Både forståelse av digitalisering som fornyingsvirkemiddel og gjennomføring av IT-prosjekter Ref. IT i praksis , SSB IKT i staten og Difis egne kartlegginger Varierer fra avanserte tjenestetilbydere – til papirbaserte skjema Innbyggergrupper er skeptiske De unge vil ha elektroniske tjenester, med de eldre er skeptiske Svak IT-styring i linjen Ref Arild Jansen og Berg-Jacobsen, UiO (2011) Krever samarbeid på tvers Økonomi – det koster penger Lovverk

28 Installert base og gamle systemer
Sluttbrukerne er hele befolkningen Mange av systemene går over 50 år tilbake Det offentlige må opprettholde tjenestetilbudet Mange offentlige tjenester er unike Heterogen base av virksomheter Informasjonen i løsningene skal ofte brukes av andre IT-systemer Løsningene understøtter lover og annet regelverk Hele befolkningen er brukere av infrastrukturen. Det offentlige kan ikke lage løsninger som utelukker spesielle grupper eller grupper med spesielle behov. Folk må bruke løsningene. Det finnes ingen private som utbetale trygder, sosialstøtte eller krever inn skatt Offentlig sektor var tidlig ute med bruk av EDB. Arven fra disse systemene må tas hensyn til ved utviklingen av nye systemer. SSB var veldig tidlig ute. Mange ulike teknologier. Løsninger basert på forutsetningene som fantes da de ble utviklet. Offentlige løsninger er ofte unike. Det finnes bare et system for for eksempel skatt, folkeregister, matrikkel eller trygdesystem Offentlige løsninger spenner fra helse til trygd til forvar til utdanning. Områdene dekker alle deler av samfunnet og skal virke sammen Det offentlige kan ikke stoppe å levere en tjeneste hvis systemet skal byttes ut. Forvaltningen utøver myndighet. Systemene er basert på de lover og retningslinjer som vedtas. Ofte har man kort tid på seg for å gjøre endringer i løsningene basert på nytt regelverk

29 Puslespillet For å få til en god samhandling og utveksling av data i offentlig sektor er det mange brikker som må på plass. Det må være lovlig å utveksle og innhente data. Det må legges til rette teknologisk slik at vi kan utveksle og innhente data. Vi må ha oversikt over hvilke data som finnes hvor, en oversikt over betydningen av dataene og rammene for bruk av dataene. Virksomhetene må ha insentiver slik at de tilrettelegger for bruk av egne data for andre. …

30 Virkemidler for digitalisering
Prosjektveiviseren.no Digitaliseringsrådet Medfinansieringsordningen Skate (samarbeidsorganet) Digitaliseringsrundskrivet Direktoratet for forvaltning og IKT

31

32 Felles byggeklosser for digitalisering i offentlig sektor
Direktoratet for forvaltning og IKT

33 Direktoratet for forvaltning og IKT
Kilde: Meld. St. 27 (2015–2016) Direktoratet for forvaltning og IKT

34 Hva bør være felles? Hva mener dere?
Felles registre eller felles informasjonsressurser framstår som noe som bør være felles. Samordning av tjenester er ikke nødvendigvis løsningen vi søker. Bruk av «tekniske» felleskomponenter er fornuftig, men er svært utfordrende og videreutvikle. Hva mener dere?

35 Stat – kommune samarbeid
De fleste tjenester leveres av kommunene Undersøkelser viser at kommunene henger etter Riksrevisjonens rapport, kvalitet på nett fra Difi Staten er tilbakeholden med å styre kommunene Hva bør vi gjøre? Direktoratet for forvaltning og IKT

36 Direktoratet for forvaltning og IKT
Innovasjon Direktoratet for forvaltning og IKT

37 Direktoratet for forvaltning og IKT
Gode endringer Skatt – Fra at innbyggerne fylte ut selvangivelsen til at vi får den ferdig utfylt. Frikort – Fra å måtte samle opplysningen selv og søke til at vi får tilsendt når vi har nådd taket. Direktoratet for forvaltning og IKT

38 Direktoratet for forvaltning og IKT
Samordning A-ordningen – samlet innrapportering basert på virksomhetenes prosesser Samordna opptak – felles søknad til alle offentlige høyskoler og universitet Direktoratet for forvaltning og IKT

39

40 Direktoratet for forvaltning og IKT
Det er ikke IKT-politikken det er noe galt med, det er gjennomføringen som er utfordringen Direktoratet for forvaltning og IKT