E TISKE GRUNNLAGSPROBLEMER Mandag 17.11.08 Foreleser: Petter Hagen.

Presentasjon om: "E TISKE GRUNNLAGSPROBLEMER Mandag 17.11.08 Foreleser: Petter Hagen."— Utskrift av presentasjonen:

1 E TISKE GRUNNLAGSPROBLEMER Mandag 17.11.08 Foreleser: Petter Hagen

2 H VA ER DU MEST OPPTATT AV VED EN HANDLING ? Plikt Konsekvenser Sinnelag (gode hensikter)

3 E TIKK OG MORAL Etikk: den teoretiske refleksjonen om hva som er rett og galt, godt og ondt Moral: den praktiske gjennomføringen av de etiske valgene

4 E TIKK Har å gjøre med handlinger og holdninger Hvordan skal vi leve sammen som mennesker? Hva er et rettferdig samfunn? Hvordan få et rett forhold til naturen? Sier også noe om hvordan livet bør være

5 N OEN ETISKE BEGREPER Norm Verdi Holdning Plikt Ansvar Samvittighet

6 E TISKE MODELLER – ULIK ETIKK Pliktetikk Konsekvensetikk Sinnelagsetikk Hvilke av disse kategoriene hører du under?

7 P LIKTETIKEREN Noe er absolutt godt og noe er absolutt ondt. Alt er ikke tidsbestemt og kulturbetinget. Mer opptatt av å gjøre det rette og unngå det gale. Handlinger kan være rette eller gale i seg selv, hinsides konsekvenser

8 P LIKTETIKEREN Pliktetikk i mange religioner Rett og galt er avgjort for alle av en høyere moralsk autoritet (Gud, guddom) Bibelen, Koranen, religiøse ledere Lydig mot autoriteter Immanuel Kant!

9 P LIKTETIKK I FEM PUNKTER 1 Vekt på selve handlingen 2 Spør om handlingen følger eller bryter med etiske regler. 3 Eksempler: Du skal hjelpe andre mennesker og dyr. Nei til aktiv dødshjelp! 4 Detaljetikk som har detaljerte regler for den enkelte situasjon. (Et eksempel: spiseregler i jødedommen.) 5 Generell etikk som bare opererer med etiske hovedregler. (Et eksempel: den gylne regel i humanismen.)

10 K ONSEKVENSETIKKEREN I en situasjon er man opptatt av størst mulig nytte og minst mulig smerte Analysere de ulike handlingsalternativene Eksempel: Det var riktig å drepe diktatoren Saddam Hussain for å spare befolkningen i Irak for mer lidelse og undertrykking!

11 K ONSEKVENSETIKK I FEM PUNKTER 1 Legger vekt på virkningene av handlingen 2 Spør om virkningene av handlingen er slik man ønsker de skal være. 3 Et eksempel: Det kan være riktig å ta livet av en mulig massemorder for å hindre at mange bli drept. 4 Utilitarisme en type konsekvensetikk som legger vekt på at virkningene skal være best mulig for flest mulig (Humanisme, marxisme). 5 Etisk egoisme en annen form for konsekvensetikk som legger vekt på at handlingen skal føre til best mulig resultat for en selv.

12 S INNELAGSETIKK Hvilket sinnelag er handlingen gjort med? Er handlingen gjort med viten og vilje eller ikke? Strafferett – forsettelig – uaktsomt Sentralt i relasjoner mellom enkeltmennesker Aktuelt kan være barn og deres handlinger

13 S INNELAGSETIKK I FIRE PUNKTER 1 Vekt på personen som utfører handlingen 2 Spør om handlingen springer ut av den rette holdning eller det rette sinnelag. 3 Et eksempel: Du skal elske din neste. Viktig i flere religioner og er formulert i kristendommens nestekjærlighetsbud. 4 Idealet vil kunne være det totalt motsatte av nestekjærlighet, nemlig ondskap for eksempel innenfor visse retninger av Satanismen!

14 N ÆRHETSETIKK – L ØGSTRUP OG L EVINAS Forholdet til min neste og meg Møte med den andre Knut E. Løgstrup - Den etiske fordring: ”Et kall til moralsk handling som du som menneske møter fra andre mennesker”

15 L ØGSTRUP Det finnes kulturforskjeller, men allikevel en universell etikk. Sørge for den andre og være uselvisk og opptatt av den andres liv Mennesker er innvevd i hverandres liv Sentralt begrep hos Løgstrup er tillit!

16 T ILLIT Innebærer å gi noe av seg selv, noe som oppleves som verdifullt Tillit – risiko - Det å gi av seg selv gjør oss sårbare Tillit – moral og etikk - Det som utleveres til oss i tillit, må også bli ivaretatt av oss Tillit – frivillighet - Å gi noe av sitt liv til andre, gir igjen makt til den andre (gjør dette i troen om at den andre personen vil meg vel).

17 T ILLIT En livsytring, andre livsytringer er barmhjertighet, kjærlighet, håp. Motsetninger er det Løgstrup kaller kretsende tankefølelser: misstillit, hat, frykt. Meg selv og mitt eget i sentrum! Finnes et universelt grunnlag for etikken. Otologisk! Tilhører den menneskelige væren, er overalt der det lever mennesker

18 D EN ETISKE FORDRING Du skal elske din neste som deg selv. Like sterkt i alle kulturer. Like aktuell i alle kulturer, universell. Ikke betinget av gjennytelse fra andre Hvem er min neste? Hvem skal jeg bry meg om? Handler om å tenke på andre enn seg selv!

19 E MANUEL L EVINAS Fokuserer på jeg – du forholdet Det er dette forholdet som gjør oss til mennesker Uavhengig av livssyn er møtet med den andre grunnleggende etisk. Møtet tvinger frem en respons fylt med tillit, respekt, åpenhet og ansvar. Se den andres ansikt og la seg berøre

20 B ARN OG ETIKK Et barn er ikke fritt og uavhengig Opptatt av tilgivelse – møter dette på et tidlig tidspunkt i sine liv Barn sier ofte: ”Jeg gjorde det ikke med vilje” og ”Om forlatelse”. 15 jenter og 8 gutter skrev anonyme brev om sine tanker omkring tilgivelse. De var i alderen 9 – 11 år! (Forestillinger om moral blir til over tid!)

21 B ARN OG ETIKK – NOEN AV FUNNENE 4. Klasse: Konflikter mellom venner Tilgivelse og tid – å tilgi kan ta lang tid Tilgivelse avhengig av om handlingen var utført med overlegg - vilje (sinnelagsetikk) og alvorlighetsgraden. Tilgivelige handlinger/oppførsel er i følge barna: erting, slag, mobbing, tyveri. Tilgivelse i forbindelse med handlinger rettet mot personer

22 B ARN OG ETIKK 5.Klasse: Rause med tilgivelse Barna nevner at tilgivelsen hører hjemme mellom mennesker Ikke fokus på tilgivelse mellom grupper/folk, eller om man kan tilgi seg selv!

23 B ARN OG ETIKK Fortelles mye om kjæledyrene (stjålet, plaget) Lite om drap, vold og overgrep Konflikter med venner At det er vanskelig å tilgi når ting har foregått over lenge tid (år). Kobler tilgivelse til samvittighet Anger grobunn for tilgivelsen

24 B ARN OG ETIKK Noe kan imidlertid ikke tilgis og det er krig! Tilgivelse som en vei til nytt vennskap. Tilgivelse i forholdet ”jeg” og ”du”. Barna viste en egen utviklet moralsk dømmekraft. Knyttet til samlivsforhold de selv var del i. Var mange kompetente etikere blant barna som skrev brev. Barna hadde en sterk rettferdighetssans

25 M ENNESKEVERD Menneskerettighetene (1948) Menneskeverd = menneskets verdi Kan ikke rangere menneskeverdet Menneskeverd hevet over religion og livssynsskiller. At alle mennesker har et menneskeverd innebærer at de også har rettigheter Menneskerettigheter

26 M ENNESKEVERD Retten til liv som den mest grunnleggende Å få barn, en rettighet? Aktiv dødshjelp, en rettighet? Når får et menneske en verdi? Abort? Menneskesynet får konsekvenser for holdninger til rett og galt. Holocaust, overgrepet mot Taterne/Romanifolket (1934-1977) osv.

27 M ENNESKEVERD I barnehager, skoler med flere, møter man ofte: ”Her gjør vi det slik” Sosialisert inn i kollektivets ideologi Rutine og erfaring overføres til den enkelte Problematisk når menneskesynet tenderer mot undertrykkelse, urettferdighet og etiske gråsoner. Dine etiske standarder vil bli utfordret og kanskje også radikalt endret! Er barn voksne? Eier mor eller far barna?

28 N ATUREN OG MENNESKET Mennesket er en del av naturen – men vi har valgt å distansere oss fra den! Skjebnefellesskap med dyr og planter Barn har mange tanker om naturen Noen er redde for ødeleggelser, angst. Mediene sprer frykt og angst!

29 N OEN AKTUELLE OVERSKRIFTER Helvete er løs En tsunami av konkurser To uker i helvete Nå kommer den neste krisen Finanskrise kan gi klimakrise Klimakrise gir astma-rekord Slår alarm om global oppvarming Det blir et blodbad Halve Norge kan dø i en pandemi Asteroide vil ramme Norge hardt Ny dato for dommedag Advarer mot atomkrig Ozonhullet er større enn i fjor Ny istid fra 2055 ”Det vil være uansvarlig å la finanskrisen overskygge klimakrisen” (Erik Solheim). Slukes av havet Finanskrise kan gi klimakrise ”Jorden kan rammes av verste klimakrise på over 30 millioner år, sier ekspert” (Tv2). Klimakrise rammer barna Klimakrise gir astma-rekord - Gjør deg klar for ragnarokk ”Alle bør lagre mat hjemme for ti uker, mener ernæringsfysiolog”.

30 B ARNEHAGEN SOM MOTPOL Etikk med håp – muligheter for forandring L.Salvesen(2008): Barnehagen som en håpsinstitusjon.