Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvordan lykkes med å bli seg selv i 2010?. Det tradisjonelle samfunnet Som medlem i det tradisjonelle samfunnet ble hver enkelt tildelt en fast og stabil.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvordan lykkes med å bli seg selv i 2010?. Det tradisjonelle samfunnet Som medlem i det tradisjonelle samfunnet ble hver enkelt tildelt en fast og stabil."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan lykkes med å bli seg selv i 2010?

2 Det tradisjonelle samfunnet Som medlem i det tradisjonelle samfunnet ble hver enkelt tildelt en fast og stabil identitet. Du behøvde ikke å være den samme hele livet, men livsløpet var staket ut allerede fra fødselen av på forutsigbart vis.

3 Tradsisjonssamfunnet Livets ulike stadier var strengt tilskrevet bestemte roller, og overgangen mellom de ulike rollene ble bestemt gjennom ritualer som gjorde rolleskiftet meningsfulgt. Slik ble du som individ koblet til tradisjonen. Samfunnet var som et kretsløp hvor man gjentok forfedrenes liv i et teater som ble iscenesatt om og om igjen. Man strebet etter en ærefull oppfyllelse av de sosialt tilskrevne rollene og bidro dermed til å binde individet tett sammen med samfunnet (Nilsen 2006)

4 Det moderne I moderniteten har dette endret seg radikalt. Menneskene gjennomgår fortsatt ulike faser i sine livsløp, men disse fasene er ikke lenger entydig gitt, med tilskrevne roller basert på ferdigskrevne manuskripter overlevert fra tradisjonen.

5 Vær deg selv! Ja men hvordan blir jeg meg selv? Begrepet person stammer fra det latinske ordet persona - maske Det var en ustyrtelig mengde lag! Kommer ikke kjernen snart for en dag? Nei -- Gud om den gjør! Til det innerste indre er altsammen lag -- bare mindre og mindre. Henrik Ibsen: Peer Gynt

6 Selvet og identitet  Å være seg selv innebærer ikke å være den samme gjennom hele livet.  Selvet uten andre er en utenkelighet.

7 Hvem skal jeg bli?

8 Ungdom og identitet 1.Jeg vil være meg selv  Finne min egen stil 2.Jeg vil være et kult, medlem av gjengen  Jeg vil være som de andre i gjengen Hvem skal jeg bli?

9 Ungdom og identitet 1.Jeg vil være meg selv  Finne min egen stil 2.Jeg vil være et kult, medlem av gjengen  Jeg vil være som de andre i gjengen Hvem skal jeg bli?

10 Påvirkning: Sterk påvirkning fra tenåringskulturen Sterk påvirkning fra venner Sterk påvirkning fra media Sterk påvirkning fra mote

11 Media / populærkulturen Media og populærkultur blir det nye skattekammer for postmoderne identitetskonstruksjon

12 Identitet, mote og livsstil: Det som kjennetegner vår tid er at forbrukerkulturen står mye sterkere enn tidligere I dag må du ha mye for å være sosialt med. Og være som alle andre og dermed høre til, handler i dag om kjøp av ting som er moderne (Livsstil).

13 Hvem bestemmer hvem jeg skal være? Hvordan finner jeg ut om jeg er bra nok? Hvem bestemmer om jeg er kul? Hvem bestemmer om jeg er pen?

14 Hvem bestemmer hvem jeg skal være?

15 Hvem bestemmer hvem jeg er?

16 Hvem bestemmer hvem jeg skal være? Jarle velger å være ærlig met seg selv og sine egne følelser og havner dermed inn i ett nett av løgner overfor den gamle gjengen. Men spillet går over styr og Jarle går på trynet så blod og spy skvetter rundt han.

17

18 Førstereisgutt, 15 år gammel. CA 1910 versus Kari Nordmann Ca 2010 ? Hva har skjedd på 100 år?

19 Kulturell frisetting Den enkelte må skissere, utprøve og omformulere sin egen identitet. Ved at tradisjonen plukkes fra hverandre svekkes orienteringen og det oppstår forandring i forholdet mellom generasjonene, i forholdet til autoriteter og i forholdet til moral.

20 Sosialisering & Populærkultur T. Ziehe  Subjektivering  Sterk lengsel etter nærhet, relasjoner, intimitet, autentisistet. Drivkraften er å finne sek selv gjennom følelser og andres aksept, bekreftelse og gjenkjennelser  Ontologisering  Ønske om fast grunn og alternativ til det etablerte ”tomme” overfladiske liv. Drivkraften er en søken etter dypere mening gjennom livsprosjekter der individet settes inn i større sammenhenger og helheter, som for eksempel new age  Estetisering  Søker intense opplevelser, spenning. Kjedsomhet må for all del unngås. Man søker å skape seg selv gjennom det rette selvutrykket, eller intense opplevelser (Goth, vampyrisme, Bersærk.)

21 Livsstil Det å finne og danne sin egen identitet. Etter at individet nå i større grad er koblet fra tradisjonen og dens strukturer, forflyttes det identitetskapende arbeidet mer og mer til overflaten, til tegnenes og symbolenes verden, til livsstil og mote.

22 Livsstil Valg av livsstil gir identiteten en form. Det skjer en utvendiggjøring av identiteten.  Hvordan man kler seg  hvem er dine venner og hvor møtes dere  hva man gjør, musikken man lytter til  filmene man ser, spillene man spiller,  maten du spiser, hvor du tar ferien osv. Eksemplene ovenfor bidrar på hver sin måte til å kommunisere hvem man vil være.

23 Frihet x 2 Frihet x 2 (opprør mot den sosialdemokratiske orden). Frihet 1968 Frihet 1981 Individuell frihet via markedet Fra passiviserte og ufrie klienter til frie og aktive kunder Individuell frihet opp mot den autoritære og teknokratiske stat. Opprør mot den borgelige kulturs konformitet, og mot materialisme, karrierejaget og mot kjernefamilien

24 Fra Gud til Gucci

25 Media og livsstil Fra Gud til Gucci Mediene foreslår forskjellige livsstiler og påvirker vårt syn på kropp, seksualitet, følelser osv. I dette identitetsarbeidet får vi hjelp via konsum. Vi kjøper oss identitet!  En livsstil er derfor noe man i større grad kjøper, enn noe som blir gitt oss fra forrige generasjon.  Konsum blir derfor for mange en kontinuerlig del av arbeidet med å skape sin egen identitet.  Identitet er derfor i denne sammenhengen ikke noe i seg selv som er en fast størrelse, men noe som hele tiden er i forandring. Religion er på hell? Forbruk gir menneske ny mening

26 Offentlig versus det private Før: Skille mellom det offentlige rom og det som angikk det private Nå: Du må være privat i det offentlige for å lykkes sosialt. Ingen ting er helt privat mer! Vi bruker intimitet til å knytte relasjoner til hverandre. Når du tilbys intimitet blir du inkludert Intimitet er tegn på sterke relasjoner, men når man f.eks er intim på nettet er det heller snakk om en kvasi intimitet! Før: Redsel for at det offentlige blander seg inn i privatsfæren. Nå: Det private og intime innvandrer det offentlige rom

27 Hvordan vet jeg at jeg lykkes? Vi blir selvopptatte og mangler ideer som er større en oss selv? Vi trer ikke lenger frem som individer med forskjellig typer meninger. Det å ha sterke meninger kan i dag være tabu. Spørsmål om politikk, religion, liv & død osv. erstattes av spørsmål om livsstil, individualisme og privatsfærens banaliteter Kritisk tenkning?

28 Hvordan blir jeg vellykket? Svaret på om jeg lykkes med mitt liv søkes i populærkulturens symbolske univers. Spørsmålet er hva som symboliserer at jeg er bra nok, mer en om jeg faktisk selv opplever at jeg er bra nok. «Paradise»-Niklas antyder at han og Tine gjorde mer enn å bare kysse i første episode av «Paradise Hotel»... Kritisk tenkning?

29 Hvem er dagens unge? Hvem er dagens unge? “Curlingforeldre gjør alt for å koste rent foran sine barn slik at de raskt, lett og smertefritt skal ta seg fram i livet. Men prisen er høy: Vi får foreldre som ikke klarer å sette grenser og barn som verken viser respekt for voksne eller andre barn.” Servicebarn/unge? Kritisk tenkning?

30 Selvkontroll Makt – maktesløshet Hvordan sørge for at barn/unge utvikler selvkontroll og selvstendighet? Hvordan forvalte den enorme friheten og alle valgene i vår tid uten selvkontroll. Marshmallow eksperimentet Kritisk tenkning?

31 Utdanning: I dag må du lykkes i utdanningsløpet for å få jobb Mange barn/unge sier at de ikke trenger skole fordi de skal bli kjendiser Alle jobber i dag stiller krav til deg  Skolen muliggjør at du kan svare på disse kravene. Kritisk tenkning?

32 Individualismens lenker. Oppdragelse til det alminnelige Det individuelle versus det alminnelige Hva vil det si å være et helt (alminnelig) menneske? Finnes det noe som er større enn en selv? Nye fellesskap?

33 Du og jeg har det til felles at vi er forskjellig. Ved å være åpen og tolerant for at andre er annerledes en deg selv, hjelper du den andre til å bli seg selv Kritisk tenkning?

34 Rotløs, egosentrisk og skravlete? Beskrivelsen av barn og unge som rotløse kan bunne i at de i stedet er tvunget til å utføre kompleksitetsreduksjoner ved stadig å velge, og stadig avstemme seg selv etter de ulike sammenhengene de inngår i. Beskrivelsen av barna som egosentriske kan bunne i at de stadig må referere til seg selv for å avstemme seg etter de omgivelsene de for øyeblikket inngår i. Når barn og unge defineres som skravlete kan det være at de gjennom stadig kommunikasjon kan korrigere sine valg og seg selv (J. Rasmussen 98:57). Kritisk tenkning?

35 S l u t t

36 Kilder: Castells.M i Le Monde diplomatique august. Rasmussen. Terje 2002 :Prosjektet: Internett i endring) Rasmussen Sten. K. 2000: Mediekonvergens. Mediernes sammensmeltning – konsekvenser for journalisters roller og kvalifikationer. CFJE Rapport nr.3. September 2000 – 2 opplag Aakvaag Gunnar.C: Moderne Sosiologisk Teori. Abstrakt Forlag Arntzen.T Sosialiseringsteorier. Internettside lest høst 08: Berger, Peter Religion, samfund og virklighed, Oslo: Vidarforlaget Berger, Peter, Luckmann, Thomas 2006, Den Samfunnsskapte Virkelighet, Fagbokforlaget. Bourdieu, P. 1995: Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraften, Pax, Oslo. Engelstad, F. 2002: Hva har skjedd med makten i Norge? Internett UIO. Lest høst 2008: Giddens, Anthony 1991: Modernity and Self-Identity. Self and Society in Late Modern Age.Cambridge: Polity Press Giddens, Anthony. 1996: Modernitet og selvidentitet. København: Hans Reitzels Forlag. København Giddens, Anthony. 2003: Intimitetens forandring. Hans Reitzels Forlag. København Prieur, Annick (2002): Frihet til å forme seg selv? En diskusjon av konstruktivistiske perspektiver på identitet, etnisitet og kjønn. Kontur: 5– 12. Slagvold,Marit og Lange,Birgitte 2003;Venner for harde livet.Aschehoug. Tveit. B. 2008: Ny ungdom i sykepleieryrket – muligheter og utfordringer for et modernisert helsevesen I: Søkelys på Arbeidslivet nummer 2.


Laste ned ppt "Hvordan lykkes med å bli seg selv i 2010?. Det tradisjonelle samfunnet Som medlem i det tradisjonelle samfunnet ble hver enkelt tildelt en fast og stabil."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google