Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ulike typer snøskred Karsten Müller. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Snøskred ■ Typer snøskred ■ Flakskred ■ Brudd og bruddforplantning.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ulike typer snøskred Karsten Müller. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Snøskred ■ Typer snøskred ■ Flakskred ■ Brudd og bruddforplantning."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ulike typer snøskred Karsten Müller

2 Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Snøskred ■ Typer snøskred ■ Flakskred ■ Brudd og bruddforplantning ■ Farlige (lag-) kombinasjoner ■ Skredstørrelse

3 Norges vassdrags- og energidirektorat Skredtyper LøssnøskredFlakskred SLF

4 Norges vassdrags- og energidirektorat Løssnøskred Flakskred Foto: SLF

5 Norges vassdrags- og energidirektorat Vått løssnøskred Sørpeskred Foto:SLF Foto: Jon Eeg

6 Norges vassdrags- og energidirektorat TØRRE SKRED

7 Norges vassdrags- og energidirektorat Flak Svakt lag Glideflate Bruddkant Flakskred

8 Norges vassdrags- og energidirektorat Flakskred

9 Norges vassdrags- og energidirektorat Utløsningsområde Skredbane Utløpsområde Flakskred

10 Norges vassdrags- og energidirektorat Bevegelse i snøen ■ Bevegelsen er raskest øverst i snødekket ■ Stor sigehastigehet ved ■ Lav tetthet ■ Høy temperatur ■ Stor snøhøyde ■ Fører til skjærspenninger Kilde: Lied & Kristensen 2003

11 Norges vassdrags- og energidirektorat Kilde: Lied & Kristensen 2003 Involverte krefter

12 Norges vassdrags- og energidirektorat Involverte krefter Skjærkraft Kompresjonskraft Tyngdekraft

13 Norges vassdrags- og energidirektorat Involverte krefter Skjærkraft Kompresjonskraft Tyngdekraft

14 Norges vassdrags- og energidirektorat Brudd og bruddforplantning ■ Skjærbrudd langs et lag ■ Strekkbrudd ved bruddkanten

15 Norges vassdrags- og energidirektorat Løsner et skred? ■ Etter brudd og bruddforplanting må friksjonen mellom bruddflaten overkommes før det går skred (helning må være stor nok) ■ Bruddet kan også initieres i flat terreng og forplanter seg i bratt nok terreng slik at et skred løsner der – fjernutløsning. ■ Tykkelsen av flaket spiller også inn. Bruddet forplanter seg lettere under et tykk flak (mer energi tilgjenglig), men sannsynligheten for bruddinitiering er lavere enn ved et tynt flak.

16 Norges vassdrags- og energidirektorat Variabilitet av stabilitet i terrenget Skala – gunstig/ugunstig Kombinasjonen ”flak + svakt lag” må ha en stor nok utbredelse Ujevnt fordelt Jevnt fordelt Etter Harvey, 2012 GunstigUgunstig

17 Norges vassdrags- og energidirektorat Flak vs. løssnø ■ Snø som danner flak: ■ Fokksnø ■ Tørr snø nær nullgradsgrensen ■ Snø som ikke danner flak ■ Kantkornet snø ■ Nysnø uten vindpåvirkning

18 Norges vassdrags- og energidirektorat Farlig blanding! ■ Fokksnø over løs nysnø ■ Fast nysnø eller fokksnø over løs, gammel snø ■ Kald snø over varm (særlig våt) snø ■ Kompakt, gammel snø over kantkornetsnø eller begerkrystaller

19 Norges vassdrags- og energidirektorat Typiske faretegn for tørre flakskred Du løser ut et snøskred Lange skytende sprekker Snøen setter seg med et drønn Mye nysnø/fokksnø på ustabil snødekke Betydning

20 Norges vassdrags- og energidirektorat Løssnøskred I løs snø er forbindelsen (kohesjon) mellom krystallene liten, altså typisk i ny eller våt snø. Løssnøskred blir utløst når terrenget er bratt nok til at friksjonen og kohesjonen mellom snøkrystallene blir overvunnet. Løssnøskred initieres i et punkt og sprer seg ut nedover henget. Oppstår oftest under eller etter intense snøfall eller oppvarming.

21 Norges vassdrags- og energidirektorat VÅTE SKRED

22 Norges vassdrags- og energidirektorat Flakskred i våt snø  Løsner i terreng ned til 20°  Tidsvindu for ustabil snø kortere enn tørre flakskred  Løsner oftest naturlig  Krever stor tilleggsbelastning å løse ut  Vanskelig for skikjørere å løse ut  Eksplosiver lite effektive  Krever riktig timing  NB: Store skredbaner: tørt oppe, vått nede

23 Norges vassdrags- og energidirektorat Våtsnøskred i løssnø  Bratt terreng  Oppvarming av nysnø  Snø triller fra toppen, skavl, …

24 Norges vassdrags- og energidirektorat Sørpeskred  Løsner i terreng ned til 5°  Naturlig utløsning  Følger terreng, som vann

25 Norges vassdrags- og energidirektorat Skredklima og våtsnøskred ■ Maritimt klima: Mye nedbør, varmt, mange stormer Våtsnøskred hyppig problem gjennom hele vinteren Nedbør ofte utløsende faktor ■ Interkontinentalt klima: Varierende problem, mest på våren Lagdeling er kritisk

26 Norges vassdrags- og energidirektorat Viktige indikasjoner på ustabile forhold ■ Vanntilførsel i snødekket, spesielt OBS hvis raskt ■ Lagdelt snø

27 Norges vassdrags- og energidirektorat Lagdeling  Islag som stopper vann fra i renne vertikalt gjennom snødekket  Lagdeling med små korn (RG) over store korn (FC/DH) bremser vannets nedsynkning  Kapillær barriere  Tap av styrke i RG laget  Økt spenning pga oppsamling av vann i snødekket (ikke drenering)

28 Norges vassdrags- og energidirektorat Typiske faretegn for våte flakskred Du løser ut et snøskred Mye regn på kald, tørr nysnø Innsynkning til kne Mye regn på gammel, tørr snø Betydning

29 Norges vassdrags- og energidirektorat Belastning og instabilitet Økende belastning gjennom: ■ Nysnø ■ Snøfokk ■ Regn Avtagende styrke gjennom: ■ Oppbyggende omvandling ■ Vanntilførsel © Bruce Tremper

30 Norges vassdrags- og energidirektorat Tørre snøskred vs. våte snøskred

31 Norges vassdrags- og energidirektorat Skredstørrelser

32 Norges vassdrags- og energidirektorat basics/glossar-en/ Skredstørrelser


Laste ned ppt "Ulike typer snøskred Karsten Müller. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Snøskred ■ Typer snøskred ■ Flakskred ■ Brudd og bruddforplantning."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google