Marte Blikstad-Balas FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI?

Presentasjon om: "Marte Blikstad-Balas FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI?

2

3 Utfordringer med tradisjonell skoleskriving: Handler ofte om å "finne rett svar" Mange skriveoppgaver har historisk sett manglet et reelt mål eller formål, og kan ofte oppleves som meningsløse Mange skoletekster har ikke noe brukspotensial Det eneste "formålet" er å gjøre oppgaven? Mye fragmentert skriving

4 NORSKE STILER AV L.S.CHRISTENSEN «Fortell om en helt vanlig dag» «Selvtillit, en fordel eller en ulempe?» «Grei ut om FN» Karikert, men vi kjenner igjen utfordringen: kontekstløs skriving uten formål og retning

5 SJANGERFORMALISME Å «treffe sjangeren» er det eneste målet? - oppskrifter og instrumentell skriving? - vanskelig å vurdere sjangerbrudd (i for eksempel noveller) - noen av sjangrene finnes knapt slik de er beskrevet (for eksempel drøftingsartikkel og essay)

6 «Hvis elevene ikke forstår formålet med det de gjør, vil hver aktivitet fremstå som en enkeltstående hendelse, og de vil ikke ha mulighet til å se det langsiktige læringsperspektivet» (Skrivesenteret)

7 MEN ER FORMÅL NOK? «Hvis du har gått deg bort i Jotunheimen, hjelper det fint lite å vite at formålet med turen din er å komme seg til Glitterheim – hvis du ikke aner hvordan du skal gå frem for å komme deg dit»

8 EKSEMPEL FRA EKSAMEN 10. TRINN VÅR 2014 Hva vil det si å ha det man trenger? Skriv en tekst til et blad eller et nettmagasin der tittelen skal være Det gode liv i Norge. Teksten skal ha som formål å underholde leseren. (Tidligere har du kanskje blitt spurt om å skrive fortelling, novelle, kåseri eller andre mer kreative, sakpregede tekster. Oppgaven åpner opp for flere typer tekster. Det viktige er at du svarer på det oppgaven spør om).

9 MOTTAKER Redaktør av blad eller nettmagasin

10 ELLER… OK, NÅ ER JEG ALTSÅ REDAKTØR I ET BLAD ELLER ET NETTMAGASIN

11 SJANGERANARKI! Dikt? Fortelling? Essay? Brev? Kåseri? Uspesifisert tekst etter innfallsmetoden? En spontan blanding av alle de nevnte? Alt er lov! - Men er alt like lurt?

12 FLERE MOMENTER (ENN FORMÅL) MÅ ALLTID MED: Hva er det den faktiske leseren forventer her? Hvilke sjangre/tekstnormer egner seg i denne teksten? Hva er det reelle formålet (i tillegg til det som står i oppgaven)? Vil det lønne seg med sjangerbrudd? Hvis ja: hvorfor og hvordan?

13 Det å gi elever støtte i form av faste mønstre og eksplisitt vise hva som er typisk i en sjanger, er god gammeldags scaffolding eller stillasering. Det handler om å synliggjøre hvordan man kan lykkes med en tekst, og å få frem de valgene man som skriver alltid har.

14 HVA BØR GODE SKRIVEOPPGAVER HANDLE OM? Fleip eller fakta?  Det blir lettere å skrive hvis oppgaven handler om noe eleven er interessert i

15 - Hvis eleven mangler kunnskap om hvordan teksten skal skrives, hjelper det lite med engasjement. -Dersom vi gir elevene oppgaver som er nært knyttet til deres egen ungdomskultur uten samtidig å gi dem mønstre for hvordan de skal skrive, vil de være overlatt til ungdomskulturens språk også i sin egen tekst.

16 Foto: Torbjørn Rønning/Dagbladet

17 Skriv en tekst til et nettmagasin der du drøfter Justin Biebers kvaliteter som et potensielt forbilde for dagens unge. + = ?

18 Hvorfor har vi egentlig sidemål? Skriv en informativ tekst der du belyser hvorfor vi i Norge har både hovedmål og sidemål.

19 UANSETT HVA OPPGAVEN HANDLER OM: Synliggjør mottakeren, selv om det er deg selv! Si hva du forventer, si noe om hvordan du kommer til å lese elevens tekst. (VFL)

20 KONKLUSJON – GOD SKRIVEOPPLÆRING ER Å: Bevisstgjøre eleven på at tekstene deres skal oppfylle et overordnet formål Få frem at skriving handler om en rekke valg, ulike formål kan oppfylles på mange ulike måter og i ulike sjangere

21 REFERANSER Blikstad-Balas, M. og Hertzberg, F (2015): Fra sjangerformalisme til sjangeranarki? I Norsklæreren (1) 2015 Evensen, L. S. (2010). En gyldig vurdering av elevers skrivekompetanse? I J. Smidt, I. Folkvord & A. J. Aasen (red.), Rammer for skriving: om skriveutvikling i skole og yrkesliv (s. s.13-31). Trondheim: Tapir akademisk forlag Freedman, A., & Pringle, I. (1988). Why Students Can't Write Arguments. I N. Mercer (red.), Language and Literacy from an Educational Perspective (Vol. II, s. 233 ‐ 242). Milton Keynes: Open University Press Hertzberg, F. (2009). Skolen og grunnleggende ferdigheter. I J. Møller, T. S. Prøitz & P. Aasen (red.), Kunnskapsløftet - tung bør å bære? (Vol. 42/2009, s. 137-146). Oslo: NIFU STEP. Løvland, A. (2011). På jakt etter svar og forståing: samansette fagtekstar i skulen. Fagbokforlaget. Smidt, J. (2011). Ti teser om skriving i alle fag. I J. Smidt, Solheim, R., Aasen, A. J. (red.), På sporet av god skriveopplæring (s. S. 9-41). Trondheim: Tapir akademisk forlag. Smidt, J. (red.). (2010). Skriving i alle fag. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Skrivesenteret : Skrivehjulet ‐ http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skrivehjulet/ Skrivesenteret: Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med skriving på ungdomstrinnet. Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2012 ‐ 2017. Vedlegg 4. Skjelbred, D. &Veum, A. (2013.), Literacy i læringskontekster. Cappelen Damm Akademisk. Utdanningsdirektoratet, Informasjon om eksamen 2014: http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-videregaende/Endringer-og- overgangsordninger/Endringer/Eksamensoppgaver-i-norsk-2014-for-Vg3-og-pabygging-til-generell-studiekompetanse-/