Fremtidens kino Foredrag Fagforbundet, Trondheim torsdag 18. September Jørgen Stensland.

Presentasjon om: "Fremtidens kino Foredrag Fagforbundet, Trondheim torsdag 18. September Jørgen Stensland."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fremtidens kino Foredrag Fagforbundet, Trondheim torsdag 18. September Jørgen Stensland

2 Film & Kino Hybridorganisasjon. Eid av norske kommuner. Fungerer som interesseorganisasjon for kino og videobransjen. Forvalter en avgift på vegne av regjeringen (Norsk – kino- og filmfond), avgift på kinobilletter og DVD. Ca 50 mill. årlig.

3 Film & Kinos Oppgaver Midlene brukes til å støtte bransjene og opprettholde politiske kulturelle mål. Filmdistribusjon Filmfestivaler Design, konstruksjon av kinoer og kinoteknologi. Markedskampanjer Statistikk Bygdekinoen. Filmtreff Konferanser/seminarer m.m.

4 Norske kinoer 200 kinoer/422 saler. 50 kinoer står for 50 prosent av markedet. Unik kinostruktur med kinoer over hele landet. Politiske myndigheter ønsker folk og kinoer over hele landet.. Hel-digitaliserte kinoene som første land i verden.

5 Sentrale utviklingstrekk de siste 30-årene For å si noe om fremtidens kinolandskap må vi ha en forståelse av hvordan kinoen har utviklet seg. Ser man tilbake i historien virker utviklingen av kinoene som en lineær prosess. Vanskelig å forutsi fremtiden fordi vi ikke kan se alle parametrene som styrer utviklingen.

6 Frem til 1970-tallet En sals kinoanlegg 2 maskinister pr. sal før 1968 Relativt små lerreter Nye formater kom da fjernsynet kom: -70 mm. Film -Widescreen og Cinemascope -Fargefilm og Stereolyd

7 1980-tallet Flerkinobyggene ble til på grunn av ønsket om rasjonell drift og kanskje som et svar på utfordringene fra video. Det første var Saga kino i Oslo i 1981. Oppdeling av store saler til flere små. (Saga) Innredning av andre rom til kino (Soria Moria) Tilbygg med nye saler (Colosseum) Nybygde flerkinoanlegg (Stavanger).

8 1990-tallet Større anlegg (1988 skapes Kinepolis i Brussel. 22 Saler og 5000 plasser, vi får begrep som multiplex og megaplex.) Større bilder Bedre komfort Bedre lyd (THX først i Sandvika i 1997)

9 2000-2014 Enda større bilder Større foajeer Større fokus på kiosksalg og alternative inntektskilder Går på kino for å se en bestemt film Luksus-saler. Digitalkino – 3D

10 Kinobesøket

11 Besøket på norske filmer

12 Omsetning billettsalg

13 Antall kinobygg og saler

14 Eierskap

15 KinoerKinohusSalerBesøkAndel Selvstendige kinoer163 2463 779 72032,5 % Sevstendige1651662643 779 72032,5 % Kommunale kjeder67321 158 54310,0 % Kinonor67321 158 54310,0 % Private kjeder24321506 704 11757,6 % SF Kino910692 879 16724,7 % Nordisk Film1522813 824 95032,9 % Totalt19320242811 642 380100,0 % Basert på 2013-tall, men kjedestruktur så langt i 2014

16 Kinostruktur Noen store – mange små Besøk over 200.000 i året Besøk under 10.000 i året

17 Digitaliseringen Små kinoer fikk en kraftig besøksvekst

18 Teknologi 170 av landets 200 kinoer kan vise 3D-film

19 Konkurranse fra andre medier

20 Andre forhold Den kollektive filmleieavtalen er borte Konsesjonsvilkår mindre strenge Sensur – økt fleksibilitet Filmfestivaler – flere enn noen gang Filmproduksjon i Norge: – økt regionalisering – digital revolusjon Økt krav til service – rekruttering av ansatte

21 Oppsummert Kinobransjen er en moden bransje (100 år+) Nettopp gjennomført en stor teknologisk revolusjon Begrenset styring over innhold Avgjør innpakning og service lokalt: – Kapitalkrevende – må oppfattes som «larger than life» – Effektiv drift og god ledelse – (Pro)aktiv markedsføring Folk konsumerer mer og mer film, men stadig større konkurranse. Økt konkurranse mellom kinoaktører, men ikke nødvendigvis mye mer enn i dag

22 Fremtiden Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden

23 Utfordringer Stor konkurranse fra stadig bedre hjemmeutstyr for eksempel plastskjermer som kan rulles på veggen. Tidsklemme og mange kultur- og underholdningstilbud Sterkere krav til ”ferskvare” og populær film Markedsføring og medieomtale avgjørende Prisene høye (mens prisene på film levert via nett synker) Kortere vinduer mellom kinovisning og annen visning.

24 Flere utfordringer Investeringer i bygg og anlegg ( fortløpende ) nødvendig. Ulike befolkningsgrupper krever ulike tilbud, segmentering av markeder viktigere Markedsføring stadig viktigere ”for å bli hørt” (CRM og sosiale medier)

25 Demografi Folketallet vil fortsette å vokse fram til 2060, med mindre både innvandring og fødselstall avtar kraftig, viser den nye befolkningsframskrivingen. Befolkningen blir raskt eldre, særlig etter 2013, og vi bosetter oss stadig mer i sentrale strøk. Folketallet vil sannsynligvis fortsette å stige de neste 55 årene – fra 4,6 millioner i 2005 til mellom 4,8 og 7,5 millioner i 2060. Den viktigste årsaken til veksten er forventninger om høy innvandring i årene som kommer. Store ungdomskull på 2020-tallet.

26 Fremtidens kino Enda større krav til komfort og kvalitet grunnet større konkurranse fra VOD tjenester, bedre skjermer – HD-tv. Større fokus på publikum og de forskjellige gruppenes behov. (Se demografi). Andre typer innhold? Sportsbegivenheter, konserter. Eksklusive tv-premierer på kino.

27 Digital Kino Bedre programmeringsmuligheter Lettere å vise film andre steder enn på kinoen. (Utendørsvisninger, spesialvisninger). Kan bruke kinoen til andre formål. Kinoen enda viktigere som forsamlingshus på små steder. Viktig for å opprettholde bosetning. Formatet forandres. 3-D kino. Opplevelseskino.

28 Fremtidens kulturpolitikk Vi er godt rustet til fortsatt kinodrift i Norge grunnet betydelige investeringer de siste årene. Privatiseringen gir nye utfordringer i forhold til legitimitet og samarbeid. Fortsatt kommunale kinoer som et kulturelt nav rundtomkring i det ganske land. Fortsatt politisk støtte rundt i landet. Filmmeldingen legger føringer.