Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertAmanda Nygaard Endret for 7 år siden
1
side 1 Need for competence in the social- and health sector of today and the future CEO Lars Erik Flatø Lovisenberg Hospital, Oslo
2
side 2 Hva har kjennetegnet utviklingen av arbeidsstyrken i norske sykehus de senere 20 år?
3
side 3 Økende formalkompetanse og reduksjon av personell med lavere grads utdanninger
4
side 4 Endret personellmiks
5
side 5 Universiteter og høgskoler (university colleges) har fått mer ansvar. Utdanninger som tidligere ble organisert i sykehusene er overført til høyere utdanningsinstitusjoner
6
side 6 Innholdet i utdanninger er blitt mer akademisk/teoretisk De som underviser er blitt ”akademisert” Mindre praksis/erfaringslæring
7
side 7 Utdanningsløp utvides i tid. ”Alle” må ha mastergrad
8
side 8 Skyggesider ved utviklingen Svekket rekruttering av unge til ”practical nurse” og andre lavere grads helseprofesjonsutdanninger
9
side 9 Sykepleiere og andre med utdanning på bachelor nivå er dårlig forberedt på det arbeid som venter i helsetjenesten Personell med høy akademisk utdanning ivaretar i noen grad oppgaver som ikke krever avansert formalkompetanse
10
side 10 Kan vi føre utviklingen videre i samme spor? Stor ubalanse mellom etterspørsel og tilbud av kvalifisert arbeidskraft i helsetjenesten dersom vi ikke korrigerer kursen
11
side 11
12
side 12 Men kan utviklingen påvirkes da? Analyser av variasjoner i arbeidsstyrkens sammensetning og produktivitet i ulike europeiske land kan illustrere spørsmålet
13
side 13
14
side 14 Variasjoner internt i Norge og Danmark Norske sykehus har en andel ”practical nurse” som varierer fra 4- 7% av de ansatte På Herlev Hospital i København er ca 50% av pleierne ”practial nurse” på enkelte avdelinger
15
side 15 Sammenheng utdanningsnivå og produktivitet?
16
side 16 Har sykehus med den høyeste formalkompetanse på sine ansatte høyere kvalitet? Ikke grunnlag for å hevde dette om en ser på kavitetsmålinger i norske sykehus
17
side 17 Altså: Dimensjonering av profesjoner er ingen eksakt vitenskap Vi må ha evne til å omstille den eksisterende arbeidskraft til de oppgaver som skal løses til enhver tid Vi må sikre at det også er attraktivt for unge å søke lavere grads helseprofesjonsutdanning
18
side 18 Derfor: Det synes å være en voksende trend i vest-europeiske land å satse på større dynamikk i hvordan arbeid fordeles mellom profesjoner ”Oppgaveglidning” eller ”task shift”
19
side 19 Sykepleiere med bachelor/master må avlaste legeoppgaver framfor å overta jobben til ”practical nurse”
20
side 20 Radiografer kan bidra til å løse mangel på radiologer
21
side 21 Personell med lavere grads utdanning kan avlaste bacelorutdannede med oppgaver. Paradoks: Som assistenter for norske primærleger tar helsesekretærer blodprøvene, mens samme oppgave er strengt forbudt for andre enn bioingeniører ved sykehus
22
side 22 Oppgaveglidning øker tilfredshet og kvalitet ”En oppgave som er blitt rutine for en profesjon kan bli en spennende utfordring for en annen” Fysioterapeuter som blir spesialister på å undersøke skuldre med ultralyd kan bli dyktigere til denne avgrendede oppgave enn radiologene
23
side 23 Implikasjoner Mer ”on the job training”. Sykehus og primær helsetjeneste selv ta større ansvar for utvikling av sine medarbeidere Alle profesjoner vil kunne finne sin plass, ikke alle må ha ”mastergrad” Men – også mer fleksible overganger til høyere grads utdanning for de med lavere grad
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.