Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Erfaringer med Linux on Enterprise 2007 - Danmark Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 2. mai 2007 Lysark kun til fri kopiering. Krediter opphavsperson.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Erfaringer med Linux on Enterprise 2007 - Danmark Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 2. mai 2007 Lysark kun til fri kopiering. Krediter opphavsperson."— Utskrift av presentasjonen:

1 Erfaringer med Linux on Enterprise Danmark Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 2. mai 2007 Lysark kun til fri kopiering. Krediter opphavsperson ved bruk en del av Debian-edu...

2 Knut Yrvin ● Telenor in 1986 – teleteknisk assistent ● Høgskoleingeniør elektronikk – 1992 ● Telenor – planlegging (fiber, PDH/SDH) ● Cand.Scient systemutvikling ● Verdipapirsentralen ● Konsulent ● Startet Skolelinux in 2001 med Petter Reinholdtsen – En del av DebianEdu ● Trolltech, direktør utviklersamfunn

3 Unngå at PC-ene knekker budsjettet ● Situasjonen i skolen – faglig-pedagogiske krav – økonomi ● Erfaringer med sentralisert drift – arkitektur og bredbånd – erfaringer med brukerprogram Advarsel: Noe er spissformulert

4 Skolelinux er: ● En komplett IT-løsning for skolene – nettverkstjenester ut av boksen – driftkonsept (ITIL) – digital brukerprofil – OpenOffice og 75 brukerprogram ● Laget for elevenes morsmål med hensyn på bruk av IT i skolefagene ● Laget for skolens budsjett ● Installasjon 1-2 timer ( klienter) – Prøv det med RedHat eller Windows Server

5 Skolelinux i Europa >450 skoler

6 Hva sier eksperter? «Skolelinux har tatt handlingsplanen for IKT i skolen på alvor og laget et helhetlig produkt som er tilpasset skolehverdagen og de ressursene skolen har» Statskonsult 2003:24 s28 «Det er ikke grunnlag for å si at en overgang fra Windows til Linux ikke vil gi et fullverdig pedagogisk tilbud» Utredningen av Linux-alternativet Utdanningsetaten i Oslo «Etter vår vurdering er Skolelinux velegnet i skolen» Vurderingstjenesten Trondheim kommune Fri programvare virker, sier de som har prøvd

7 La oss rydde to ting unna ● Skolelinux passer ikke i skolen forteller ordføreren i Arendal til toppfolk i Nittedal kommune i ● Skolene i Nittedal startet å rulle ut Skolelinux i bruker systemet på alle skolene. Systemene driftes sentralt fra kommunehuset. ● IT-veileder har søkt kommunestyret i Nittedal om en dobling av antall PC-er fra 500 i dag, til 1000 i ● På spørsmål om IT-tjenesten i Arendal har evaluert andre alternativer, er svaret nei! Arendal har nylig brukt 16 millioner på Windows i skolen. Linux ble utelatt fra anbud.

8 Forholdet mellom ferdigheter lært med FOSS og en profesjonell karrière Rishab Aiyer Ghosh International Institute of Infonomics University of Maastricht, The Netherlands

9 Faglig-pedagogiske forhold

10 Kort demonstrasjon ● GCompris ● StopMotion ● Film ● Matematikk ● Skifte av språk

11 Faglig-pedagogiske verdier Tar man førerkort lærer man å ferdes i et trafikkbilde i stadig endring. Det har ingen hensikt å kjøre BMW-en til sjåførlæreren fortest mulig.

12 Trafikkbilde i stadig endring Elevene må kunne lese veiskiltene når de ferdes på den elektroniske landevei Veiskilt på et språk elevene forstår

13 Et grunnlag for framtiden Læring med IKT handler om at elevene sender tegninger til skoleklasser i utlandet, eller lager musikk på PC-en i faget musikkforming. Det handler om kreativitet, skaperevne og læring, ikke produktopplæring i program beregnet på kontoradministrasjon. Læring med IKT fremfor læring om IKT

14 Økonomiske realiteter

15 Mange rektorer er i ferd med å måtte velge mellom maskiner og mennesker. For de fleste skolene er det snakk om utgifter som tilsvarer én eller to lærestillinger,...

16 Store forskjeller ● 4 ansatte og 2 lærlinger som drifter 400 PC-er i Nittedal kommune. Årlige MS-lisenser til ● Sykehuset i Akershus betalte kr årlig for hver PC (2001) (Kostnaden pr. PC i Telenor = ) ● 10 skoler i Nittedal har ½ stilling til drift av 500 PC-er. IKT-veileder har 1-4 timer i uka til «brukerstøtte» for 280 elever og 21 lærere. Totalt 1 – 1½ stilling til drift... ● Li ungdomsskole har kr 666 i årlig til utstyr, 400 kr til bredbånd, og 1500 til drift. Utstyr, bredbånd og drift = 2566 kroner årlig pr. PC. Administrasjonen har ganger mer til IKT

17 Erfaringer

18 Erfaringer fra kommuner KommuneBrukereTot. PC-er (2008) ● Hurum ● Kongsvinger ● Nittedal ● Oslo ● Akershus

19 Bemanning Kommune Sentral driftIT-kont.skole Ant PC-er* ● Hurum½ stilling2:40 t/uke 30 ● Kongsvinger ½ stilling3:20 t/uke50 ● Nittedal½ stilling1-2 t/uke 50 ● Osloekstern 12 t/uke 150 ● Akershus0,8 stilling 230 * per skole

20

21 Maskinvare og drift ● Skolelinux er velegnet for sentralisert drift ● Linux krever mindre av maskinvaren. Flere datamaskiner for pengene ● Driftskostnadene med Skolelinux halvtykke (lav- kalori) klienter er minst 40% rimeligere enn alle andre alternativ

22 Tekniske forhold

23 Hvor kjører programmene - egentlig? Sentralt Lokalt Datanett

24 En FreeNX eller Citrix-PC? Programmene kjører lokalt og sentralt ● Gjenbrukte maskiner PC (> 300 MHz) med liten harddisk ● Fungerer som grafisk terminal på en lokal tykk klient ● Brukerprogram kjøres sentralt på program-tjener ● Betydelig administrasjon lokalt og sentralt ● FreeNX krever kun halve båndbredden av Citrix

25 Sentralisert drift FreeNX eller Citrix ● Ingen støtte for multimedia- program med grafiske terminaler når skolen har lav båndbredde (2 Mbps) ● Man må ha tykke klienter på hver skole for å støtte multimedia- programmer ● For å sikre oppgradering av programmer, fil-lagring og Internett er det satt opp 2 tjenermaskiner lokalt på hver skole. Sentrale tjenere kommer i tillegg «Dobbel» struktur for kjøring av brukerprogram ~ kroner i driftskostnad pr arbeidsplass (IKT-ansvarlig på skolen, nettverk og maskinvare ikke regnet inn) Gjerne > 100 arbeidsplasser GT Fil/innlogging lokalt AS Citrix TK-tjenerpark sentralt e-post, Fronter 2-8 Mbit/s til og fra GT = Grafisk terminal AS = Arbeidsstasjon (Tykk klient)

26 Ekte tynnklient ● En eldre PC ( MHz) uten harddisk ● Programmene kjøres på en tjenermaskin (Flash, Java osv.) ● Tynnklienten håndterer kun tastetrykk og fremvising på skjermen. ● Ingen lokal administrasjon Programmene kjører sentralt

27 Lav-kalori klient ● Nyere gjenbrukte maskiner PC (> 700 MHz) med liten harddisk ● Klienten kjører video, Java og Flash-spill ● Ingen lokal administrasjon (like lite som med tynnklient) Programmene kjører lokalt, filene hentes og lagres sentralt

28 Sentralisert drift med Skolelinux ● Full støtte for multimedia- program som nettbasert eksamen på tynnklienter ● Kjører tynnklienter (u/harddisk), halvtykke klienter (m/harddisk), bærbare PC-er, og arbeidsstasjoner ● Reduserte krav til båndbredde til skolen. Full utnyttelse av gjenbrukte maskiner Enkel struktur for kjøring av brukerprogram ~ kr i årlig driftskostnad pr arbeidsplass (IKT-ansvarlig på skolen også regnet inn. Maskinvare og datanett ikke med) TK 1 x Fil-/ TK-tjener ASHK AS Sentrale tjenester e-post, Fronter osv. 1-8 Mbit/s til og fra Gjerne > 100 arbeidsplasser TK = Tynnklient HK = Halvtykk klient AS = Arbeidsstasjon (Tykk klient)

29 Tjenere, båndbredde og klienter 5 skoler, 90 klientmaskiner på hver skole. 450 bruker. *Fordel at maks 60% av elevene bruker tynnklienter samtidig

30 Antallet tjenermaskiner 5 skoler. 90 klientmaskiner og 450 elever og lærere på hver skole. * FreeNX eller Citrix sentralt mangler støtte til medierike program

31 Markedspriser 2005

32 Båndbredde, utstyr og plassering ● Leverandører har sterke egeninteresser når de anbefaler en IKT-løsning til skolene ● Funksjonaliteten til brukerprogram avhenger sterkt av hvor utstyret plasseres ● Det viktigste er å satse på videreutdanning av lærere i IKT

33 Hva forteller dette oss? ● Andre leverandører må kutte antallet maskiner og/eller kostnader for å komme på nivå med Skolelinux. Hvorfor betaler mer for mindre? ● I anbud kan det ikke benyttes tekniske spesifikasjoner som omtaler varer av et bestemt fabrikat eller opprinnelse, eller angir en særlig produksjonsmetode, dersom dette favoriserer enkelte foretak. Kilde: §5-2 forskriftene om offentlige anskaffelser ● Det er laget flere skjema for å regne ut hva IKT-løsningen for skolene koster å anskaffe og drifte: ● Pengene i kommunen sitter langt inne. Jo mindre penger man ber om som alternativt til dyrere løsninger, jo større er sjansen for å få bevilget pengene. Fordi en rimeligere IKT-satsingen gjør mindre skade på budsjettet.

34 Hva er mest kostbart ved innføring?

35 Ikke-materielle kostnader «Størst kostnad ligger i tidsbruk til overtalelse av dem som sitter på pengesekken og andre i administrative ledd som rådgir dem» Frode Stiansen, IT-ansvarlig lærer Birkenlund barneskole i Arendal...

36 Advarsel ved innføring! ● Lag en realistisk brukermedvirket plan med kurs ● Unngå underbudsjettering gjennom realistisk budsjettering ● Øk innkjøpskompetansen ● Bruk elektroniske fora for innhenting av erfaringer ● Kjøp ferdig sammeskrudd og testet utstyr, enten det er gjennbrukt eller nytt ● Tenk sentralisert drift, gjerne med driftsavtale ● Det er forskjell på IT-utbredelse og en plan for faglig- pedagogisk bruk av IT..

37 Støtte for kryssplattform «Vi utvikler it's learning - en webbasert applikasjon. For oss er det viktig at denne fungerer på ulike plattformer (OS) og nettlesere. I den forbindelse tester vi også med ulike linux- distribusjoner.» IT-solutions august 2005 Forretningsmessig uklokt å droppe Linux.

38 Spørsmål?


Laste ned ppt "Erfaringer med Linux on Enterprise 2007 - Danmark Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 2. mai 2007 Lysark kun til fri kopiering. Krediter opphavsperson."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google