1. 2 Velkommen til en nytt barnehageår Tjønnstuggu Friluftsbarnehage ligger idyllisk til oppe ved Solemstjønna på Reppe i Trondheim. Her har vi en liten.

Presentasjon om: "1. 2 Velkommen til en nytt barnehageår Tjønnstuggu Friluftsbarnehage ligger idyllisk til oppe ved Solemstjønna på Reppe i Trondheim. Her har vi en liten."— Utskrift av presentasjonen:

1 1

2 2 Velkommen til en nytt barnehageår Tjønnstuggu Friluftsbarnehage ligger idyllisk til oppe ved Solemstjønna på Reppe i Trondheim. Her har vi en liten foreldreeid barnehage med barn i alderen 0 til 6 år og sammensetningen av gruppen varierer. Barnehagen er foreldreeid, noe som innebærer at alle foreldre som har barn i barnehagen er medeier. Et styre bestående av fem foreldre utgjør det høyeste styrende organ. Barnehagen har fem ansatte; daglig leder/styrer, pedagogisk leder, to pedagogiske medarbeidere og en vasker. Vi har også noen faste vikarer som gjør at stabiliteten i barnehagen er godt ivaretatt. Reppe skiklubb eier lokalene og de sørger også for oppkjørte skiløyper i vinterhalvåret. Inne har barnehagen normale barnehagelokaler bestående av et stort oppholdsrom, bad med stellerom, kontor og personalrom, kjøkken, trapperom og gang. De siste årene har barnehagens lokaler blitt malt lysere, fått nye vinduer og generelt fått en liten ansiktsløftning sånn at vi trives svært godt med å være inne når forholdene krever det. Ute har vi fantastiske friluftsmuligheter som vil benytter så mye vi kan. Både barn og voksne ser fram til et nytt barnehageår med mange nye opplevelser ute og inne på Tjønnstuggu!

3 Innholdsfortegnelse 1.Forside 2.Velkommen 3.Innholdsfortegnelse 4.Styre og stell 5.Planleggingsdager 6.Overgang mellom barnehage og skole 7.Visjon og voksenrollen 8.Danning – gjennom omsorg, lek og læring 9.Barns medvirkning 10.Friluftsliv 11.Fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form 12.Tradisjoner 13.Årshjul 3

4 Styre og stell Under kan du se hvilke styringsorganer som fins i Tjønnstuggu Friluftsbarnehage. Tjønnstuggu Friluftsbarnehage er en foreldreeid barnehage hvor foreldre blir valgt inn i styret på generalforsamling. Mer og oppdatert informasjon om både styre og stell og barnehagen generelt fins på barnehagens hjemmeside barnehage@tjonnstuggu.nobarnehage@tjonnstuggu.no Styret består av Styreleder Nestleder/sekretær Økonomiansvarlig Personalansvarlig Dugnadsansvarlig Samarbeidsutvalget består av Styreleder Styrer (uten stemmerett) En personalansvarlig En foreldrerepresentant Foreldrerådet består av Alle foreldre/foresatte til barn i Tjønnstuggu Friluftsbarnehage 4

5 Planleggingsdager 14.8.2015 8.10.2015 9.10.2015 29.1.2016 22.6.2016 5

6 6 Overgangen ~ oppstart i barnehagen~ Barnehagen legger stor vekt på at alle barn skal få en god mottagelse i barnehagen. Vi vil etterstrebe å gi god informasjon på forhånd og ha tett dialog med foreldre. Den første tiden har nye barn og foreldre en kontaktperson og vi vil ha oppstartsamtale hvor vi utveksler informasjon og går igjennom ulike skjemaer som er utfylt. ~ mellom barnehage og skole ~ Dersom barnehagen har skolestartere i barnehagegruppen vil disse ha egen gruppe gjennom året. Der vil de ha egne opplegg som blant annet innebærer lengre turer, overnatting på våren, utvidet fokus på bokstaver og tall. I tillegg vil vi etterstrebe å besøke skolene til alle barna som går i Tjønnstuggu Friluftsbarnehage. I hvilken utstrekning samarbeidet med skolen blir avhenger litt av den enkelte skole, men vi legger til rette for å gjøre overgangen så god som mulig. Vi har gjerne samarbeid med andre barnehager for at de eldste barna skal bli kjent med flere barn som de kommer på skole med.

7 Voksenrollen Visjon: ”Vi skal gi barna gode opplevelser hver dag gjennom hele året” Personalet i Tjønnstuggu Friluftsbarnehage har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. En omsorgsfull reaksjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. En omsorgsfull voksen setter også grenser og hjelper barnet med å regulere følelsesuttrykk. Den voksne skal være en trygg og sikker base som støtter utviklingen til barnet. En av de viktigste faktorene når det gjelder kvalitet er vi voksne som arbeider i barnehagen. Det hjelper ikke med store og “fine” ord hvis ikke vi er “gode” voksne for barna og dere foreldre. Rammeplanen stiller store krav til de ansatte, og det kreves stor og bred kompetanse hvis man skal klare å mestre alt. Vi kan heller ikke klare å mestre alt til enhver tid, men vi jobber mot de målene som vi selv og rammeplanen har fastsatt. En annen viktig faktor i denne sammenheng er at vi voksne må fungere godt både hver for oss og sammen. Den enkelte voksne må kunne reflektere over sine sterke og svake sider både i samvær med barna og de andre voksne. Og med selvinnsikt og bevisstgjøring i forhold til egen kapasitet kan man utnytte sine sterke sider, og samtidig jobbe med sine svake sider. Noe som igjen gir et godt grunnlag for arbeidsglede og et godt samarbeid rundt barna. 7

8 Danning ~ gjennom omsorg, lek og læring Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. På Tjønnstuggu, og i alle andre barnehager har personalet en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt ovenfor alle barn i barnehagen. Barn har rett til omsorg og nærhet. En av primæroppgavene hos oss ansatte i barnehagen er å gi barna omsorg og nærhet, og gi rom for barnas utøvelse av empati og omsorg i hverdagen. I barnehagen skal vi sørge for helhet og sammenheng i omsorgs- og læringstilbudet. Vi legger opp til lek og læring slik at barna får en mulighet til å skaffe seg erfaringer og opplevelser, både alene og i samspill med andre. På Tjønnstuggu har leken en betydningsfull plass gjennom barnas dag. Vi støtter barnas lærelyst og nysgjerrighet, og leker, lærer, og utforsker sammen med barna. Lekens egenverdi er en viktig side ved barnekulturen. I leken legges grunnlaget for samspill og vennskap, og er videre grunnlag for læring og sosial kompetanse. I barnehagen skal vi gi barna troen på seg selv og på andre. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. I samarbeid og forståelse med hjemmet skal barnehagen ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for en allsidig utvikling. 8

9 Barns medvirkning Vi skal la oss lede av barns nysgjerrighet og forskertrang. Vi legger tilrette for barns medvirkning både i lek og aktiviteter, under måltid, påkledning eller som ledere av samlingsstund. Det er viktig at voksne har den innstillinga at ”det passer” når barn tar initiativ. Å kunne påvirke innholdet i egen hverdag bidrar til å legge et grunnlag for et godt samarbeid mellom barn og voksne. Likevel: barn skal ikke bli utslitt av å ta valg. Vi som voksne har ansvar. Barns medvirkning omhandler at vi i møte med barn er i dialog, inngår avtaler, erfarer konsekvenser av avtaler og innimellom kompromisser. Viktige erfaringer for barna er også å lære seg å takle at noen ganger blir svaret nei. Hvordan skal vi fange opp de minste barnas ønske om medvirkning? De voksnes evne til å fange opp barnas kroppslige og verbale uttrykk, prøve å tolke dem, og å svare på uttrykkene på en tydelig og ansvarlig måte, er avgjørende for små barns medvirkning. De minste uttrykkerfølelser, intensjoner og tanker med kroppen og verbalspråket. De trenger å få kjenne mulighetene i egne krefter, lyster og mot. Medvirkning handler for eksempel om å respektere det minste barnets markering når dytter matfatet bort på bordet som en beskjed om at: ”Jeg er mett”. 9

10 Friluftsliv Et av barnehagens fokusområdet er friluftsliv, noe som forholdene rundt oss legger til rette for. Vi har naturen rett utenfor døren og benytter oss av alt det gode den har å by på hver dag. Her klatrer vi i trær og på berg, vandrer over røtter og steiner og ikke minst – en pinne og en kongle kan forvandles til så mangt. For mange barn vil deres aller første møte med friluftsliv finne sted i barnehagen og det blir derfor viktig for oss og kunne gi barna gode og positive møter med friluftsliv. Det å vise positive sider ved friluftsliv i tidlig alder er med på å skape holdninger hos barna og er med på å forme deres tanke og bruksmåte rundt naturen og friluftsliv. Her i distriktet er vi så heldige at vi har mange ulike årstider og forandringene utendørs er store og mange, noe som gjør friluftsliv spennende og innholdsrikt. Det å kunne følge forandringene ute i naturen og benytte seg av de ulike årstidene til lek og læring er en sentral rolle hos oss. I tillegg vil barna benytte seg av kroppen sin på en annen måte enn på en asfaltflate noe som gjenspeiler seg i motorikk og kroppsbeherskelse hos det enkelte barn. Når en har naturen som lekearena blir kreativiteten større hos barna, da ikke alt dreier som om ferdige leker men om å benytte seg av det naturen tilbyr. En forutsetning for at barn får gode opplevelser til friluftsliv er at de har bruksvennlige klær og utstyr som er i tråd med årstid, vær og temperatur samtidig som foreldre og personell viser en positiv holdning til friluftsliv og legger til rette for en flott, opplevelsesrik og lærerik dag dag ute i all slags vær. 10

11 Fagområdene 11 Rammeplan for barnehagen deler arbeidet i barnehagen inn i sju fagområder. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt, og de vil sjelden opptre isolert. Målene i rammeplanen er formulert som prosessmål og retter seg mot barnas opplevelser og læring. Det er opplevelsen, læringsområdet og prosessen som er viktig. Rammeplanen slår fast at alle barn skal få like muligheter til å møte utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå og at noen barn vil trenge spesialpedagogisk hjelp. I de kommende sidene vil vi gå inn på hvert enkelt fagområde og vise progresjon ved pyramideformen. Her ser vi 1 åringen nederst i pyramiden, deretter 2 åringen, 3 åringen, 4 åringen og 5 åringen på toppen. Her vil vi konkretisere noe og vi ser da for oss at de suksessivt lærer og utvikler seg sånn at det for eksempel for fireåringen er de fire trinnene i pyramiden som gjelder. Rammeplanen sier: ” Hvordan fagområdene blir tilpasset det enkelte barns og gruppens interesser og det lokale samfunnet, skal avgjøres i den enkelte barnehage og nedfelles i barnehagens årsplan. Her må progresjon tydeliggjøres.”

12 12 Kommunikasjon, språk og tekst Fokus på kommunikasjon, motta og tolke et budskap. Utvikle større begrepsforståelse. Få et positivt forhold til tekst og bilde. Bli kjent med bøker, sanger, bilder, regler med mer Benytte kjente eventyr som ”Bukkene Bruse”, ”Gullhår” og ”Skinnvotten Videreutvikle begrepsforståelse og ordforråd Lytte, observere og gi respons i samhandling med barna og voksne Fremme bruk av språket under sosial samhandling, eksempelvis konfliktløsning og evnen til å sette ord på følelser Lytteleker, sang, rim, regler og ellinger Bruke språket til å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, løse konflikter og skape positive relasjoner Gi barna kjennskap til tall, symboler, bokstaver og lyder Bruke steg for steg Bruke tekst, bilde og natur som kilde til estetiske opplevelser og samtaler Inspirere til fabulering og nyskaping Videreføre bruk av steg for steg Skrive eget navn Fortellerstubbe Videreføre steg for steg Benytte tras for å kartlegge videre fokus

13 13 Kropp, bevegelse og helse Grunnleggende basisferdigheter: lære å beherske kroppen gjennom å prøve og feile og stadig beherske nye ting. Krabbe, gå, klatre Utforske ved bruk av kropp og bevegelse Godt med hvile og pustepauser Utvide horisonten og bygge på de grunnleggende ferdighetene Få positive opplevelser gjennom kroppslig mestring Bruke daglige gjøremål som selvstendighetstrening i forbindelse med påkledning, smøremåltid, matlaging, dotrening Legge til rette for å fremme et godt selvbilde, som fremmer læring og selvstendighet Utvikling av kroppskontroll, fin og grovmotorikk Utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp. Bidra til forståelse for at vi alle er forskjellige Aktiv bruk av uteområdet og nærmiljøet Gi barna kjennskap til hvorfor det er viktig med et sunt og variert kosthold Hinderløype Lengre turer i nærmiljøet, større forventninger til utholdenhet og mestring Utfordre hver enkelt innenfor mestringsnivå Forvente å kle seg selv hurtig Selvstendig ved bla dobesøk Hjelpe andre

14 14 Kunst, kultur og kreativitet Gi barna mulighet til å utrykke seg gjennom ulike formingsmateriell Bruke musikk og drama i hverdagen og i lek Turer til TIP Eksperimentere med farger og ulike typer materiell Eventyr og fortellinger Bevegelsessanger og leker Videreutvikle utforskning med ulike formingsmateriell Bruke naturen som inspirasjon til kreativitet Besøk hos TIP Barneregler og ellinger Utforske ved bruk av sansene, føle, smake, lukte, se, høre Gi barna nye inntrykk, inspirasjon, impulser og opplevelser for at barna skal kunne uttrykke seg Bruke musikk og drama i hverdag og lek Utforske og inspirere til ytterligere kreativitet’ Besøk på bibliotek Prosjektarbeid Bruke kreativitet både ute og inne, som bla maling ute, maling på snø, fryse og farge is mm Prosjektarbeid Lære om ulike kulturer, FN Bruke klassisk musikk som inspirasjon Samarbeid med andre skolestartere

15 15 Natur, miljø og teknikk Oppleve naturen og naturens mangfold Oppleve glede ved bevegelse i naturen Få begynnende kunnskaper og erfaringer med dyr og vekster Få erfaringer med ulike årstider Videreutvikle et godt forhold til natur og friluftsaktiviteter Få ytterligere erfaringer med dyr og planter Få begynnende erfaringer med miljøvern La barna få innblikk i produksjon av matvarer Gi inspirasjon til estetiske uttrykk ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger og stimulere dem til å oppleve med alle sanser, iaktta og undre seg over fenomener i naturen og teknologien Gi barna begynnende kunnskaper om fødsel, vekst, aldring og død Få begynnende erfaringer med begrepet bærekraft Ruskenaksjon Benytte teknologi for å tilegne seg kunnskaper Få ytterligere kunnskaper om planter, dyr, landskap, årstider og vær

16 16 Etikk, religion og filosofi Få begynnende erfaringer med samfunnets grunnleggende normer og verdier Begynnende utvikling av toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn Eventyr Erfaring med kristne høytider, jul, påske Skape rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler Skape interesse for og bidra til forståelse og toleranse for forskjellige kulturer og ulke måter å leve på Hjelpe barna med å finne konstruktive løsninger i konfliktsituasjoner Møte hverandres tro, spørsmål og undring med alvor og respekt Gi grunnlag for respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet Gi rom for undring og tenkning Utvikle verdier i forma av nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet Begynnende kunnskap om mangfold og flerkulturelt samfunn Delta i julegudstjeneste ”Steg for steg” samlinger Rollelek, samtale og undring Barnemøter

17 17 Nærmiljø og samfunn Bidra til at barna møter livet utenfor familien med tillit og nysgjerrighet Begynnende erfaringer med at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap Utvikle tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet Begynnende erfaring med medvirkning og demokrati Styrke kunnskap om og deltakelse i lokalsamfunnet Bidra til at alle barn erfarer at de er verdifulle og viktige for felleskapet bidra til at barna får erfaringer med at deres valg og handlinger påvirker situasjoner for seg selv og andre Arbeid for likestilling Sørge for et miljø som motvirker mobbing og rasisme Kjennskap til ulike tradisjoner og levesett Bruk av kollektivtransport Få kunnskap ved å delta i samfunnet gjennom opplevelse og erfaringer i nærmiljøet Kjennskap til ulike mediers betydning Barnemøter Få erfaringer med demokrati og demokratiske prosesser Bli kjent med Norges urbefolkning, samene

18 18 Antall, rom og form Erfare, utforske og leke med form og mønster Erfare plassering og orienering og på den måten utvikle evner for lokalisering Få erfaringer med ulike størrelser, former og mål Puslespill Videreutvikle matematisk kompetanse Resonere og under om likheter og ulikheter, størrelse Bidra til å utvikle matematikkglede Oppmuntre barns utforskning Mønster og former landart/naturbilde, naturvev Få erfaringer med begrepet tid Få erfaringer med vekt, volum bla gjennom matlaging Erfaringer med tall, telling bruke språket til logisk tenking støtte barnas matematiske utvikling med utgangpunkt i barnas interesser og uttrykksformer bevisst bruk av matematiske begreper, sirkel, kvadrat, trekant mm Delta på eksperimenter Få erfaring med bruk av kart Få utvidede erfaringer med tall og mengde, alder, tid

19 Tradisjoner Foreldresuppe på høsten: hver høst har vi foreldresuppe hvor vi inviterer foreldre, søsken og besteforeldre til å spise høstsuppe ute sammen med oss. Brannvern: hver høst har vi en periode hvor vi jobber ekstra mye med brannvern. Vi treffer da Eldar og Vanja som lærer oss mye viktig. Lucia: vi feirer Lucia i barnehagen. Vi har variert litt hvordan vi markerer det, blant annet avhengig av barnegruppen, men det som alltid gjelder er lussekatter og varm drikke. Nissefest: på nissefest kler vi oss ut i nisseklær, spiser nissegrøt, setter ut grøt til nissen og kanskje får vi besøk også.. Julebord: Barnas julebord feires med velkomstdrink og tradisjonell julemat. Det blir polonese og dans, og da er det lov til å stille i finstasen. Samefolkets dag: feirer vi med samisk mat, lassokasting, tegning av flagg og vi lærer litt om samiske tradisjoner. Fastelavensfeiring: fastelaven markeres med fastelavensboller Karneval: I februar har vi karneval hvor vi kler oss ut, har leker, slår ”katta ut av sekken” og koser oss med god mat Vinterfestival: Hvert år har vi vinterfestival hvor vi setter opp en plan med diverse vinteraktiviteter og avslutter perioden med ski- eller skøyterenn. Da får foreldre, søsken og besteforeldre invitasjon til å heie og spise sammen med oss. Påskelunsj: Rett før påske har vi påskelunsj for barna med litt ekstra godt å spise som egg og rundstykker. Vi pynter med gult og alt som hører påske til. 17. mai: Vi feirer 17. mai den siste arbeidsdagen før. Da går vi i tog, spiser pølse og is, vifter med flagg og synger nasjonalsangen. Sommerfest: Vi har sommerfest hvert år for å markere et barnehageår som går mot slutten. På sommerfesten vil vi gjerne ha foreldre, søsken, besteforeldre med oss på å grille og være litt sammen før sommeren kommer. 19

20 Årshjul August 2015 ~ juli 2016 20