Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen

2 Spisekurs BARNEHABILITERINGENS SPISE- OG ERNÆRINGSTEAM Teamet vårt består av: Spesialpedagog Logoped Ergoterapeut Fysioterapeut Sykepleier Klinisk ern.fysiolog

3 SKT- Spisekompetanseteamet Klinisk ernæringsfysiologer Psykiater Familieterapeut Spesialpedagoger Oppstartsamtaler Konsultasjoner inne og ambulant 3

4 Lavterskeltilbud Et spiseproblem blir raskt et alvorlig samspillsproblem om man ikke får nok og riktig hjelp og støtte til riktig tid. Når månedene går er det noen som kommer inn i onde sirkler med press og tvang i desperasjon over barnet som vegrer, vekten som står stille eller går ned o.s.v. Når ønsket dere egentlig å få hjelpen? 4

5 Lavterskeltilbud Foreldre med barn fra 0-3år med alvorlig spiseproblematikk Opptil 6 familier om gangen. Inviterer med helsesøster og barnehage Tidligere en fredag i måneden.Nå ca hver sjette uke, torsdager kl 9:30-11:00/11:30. En runde hvor foreldrene forteller om barnet sitt og hva de strever med, lytter til andre foreldre. Jeg viser videosnutter og snakker om spiseutviklingen m.m. Ny runde- Hvor tenker de sitt barn er i utviklingen og er det noen råd som passer for deres barns spiseproblemer? 5

6 6 Marte meo metoden Marte meo som betyr av egen kraft er en kommunikasjonsbasert løsningsorientert veiledningsmetode som benyttes i arbeid med familier og med personale i barnehager,skoler og institusjoner. Marte meo metoden ble utviklet av Maria Arts fra Nederland. I veiledning i denne metoden brukes videofilmer som arbeidsredskap. Ulike samspillssituasjoner mellom barn og voksne filmes Filmene analyseres ved å se på øyeblikk av samspillet der de voksne kommuniserer hensiktsmessig og støttende - man tar tak i det positive, for å fremme mer av det - steg for steg.

7 «Klineterapi» Med det menes ikke det at alle barn må få kline, søle mens de lærer seg spiseferdigheter og foreldre må tåle det en periode! Dette gjelder små barn som ikke er i gang med å spise, eller har sluttet å spise p.g.a av uheldige opplevelser, medisinske årsaker. Flere er født ekstremt premature under 1000gr ned rundt 500gr, hjertebarn, sekundær problematikk etter kreftbehandling, vegring m.fl. Mange med nesesonde eller PEG Flere av disse barna har ikke noe forhold til å spise. Vi må gå tett på som voksenmodell for å få de minste i gang ! 7

8 8 Lære å spise selv Redd for at barnet ikke får seg nok,fortsetter å mate,men må avledes,underholdes- slitsomt for den voksne og barn kan bli svært krevende på hva de skal ha for å være villige til å gape. I en overgang er det vanlig at den voksne gir noen skjeer i en overgang mens barnet øver seg og får til noe selv. Man kan også snu barnet mot seg når det har holdt på en stund og si nå skal jeg hjelpe deg med resten! Noen tåler ikke klin tørker barnet hele tiden,noen av barna tåler ikke klin avgjørende for vider spiseutvikling- klineterapi! Viktig å la barnet delta så snart det har mulighet til i måltidet.

9 9 Det gode ”måltid” for de som fullsondes ? Et måltid er mer enn maten-,et sosialt fellesskap. Det er hyggelig i familieselskap og bursdager at barnet viser glede over middagen el sjokoladekaken selv om det bare spiser noen biter most eller oppbløtt. Selv for de som ikke skal spise gjennom munnen er det viktig å lukte, få litt på leppene.Det stimulerer fordøyelsen.

10 10 Barn som får hovednæringen gjennom sonden og kan begrense spisingen til det de selv vil ha. Selv de svakeste barna kan være deltagende i det å spise når vi legger til rette for det. Det er avgjørende å holde skjeen i sentrum,føre mot leppene og vente……..til barnet viser det er klar til å ta i mot Ikke følg etter barnet. Et barn fastspent i stol har ingen annen mulighet enn å snu seg bort. Noen må få litt smaksprøve på leppen for å forstå at nå er det mat og komme i gang.

11 11 Sondeavvenning En gruppe barn har sonde fordi de har trengt det av medisinske årsaker,ikke klart å ernære seg godt nok selv. Når de er i gang med å spise og drikke en del lager klinisk ernæringsfysiolog en plan for nedtrapping med tett veiledning med hjem og barnehage.

12 12 Sondebarn NB! Det er viktig med alle barn med sonde at det legges en plan for hva man tenker rundt sonden. Viktig at det er tydelig for alle nærpersoner når det ikke er tilrådelig å spise og drikke selv. Videofluorskopi-Sunnaas rapporter. Viktig for alle nærpersoner å kjenne til når barnet bare skal spise noen konsistenser,kanskje skal ha tykningsmiddel i drikke o.l. Videofluorskopi-Sunnaas rapport. En nedtrappingsplan for de som skal lære seg å spise og drikke selv!

13 13 Hvor lenge kan et måltid vare ? Hovedregel ikke mer enn en halvtime. Finne en balanse med å begynne med smaksprøver, spise selv men ha gjort klart til sondingen så man setter i gang etter 15min Slik at barnet blir ferdig omtrent med de andre og at barnet blir mett under måltidet.

14 14 Tvangsmating Fortvilte desperate foreldre som ikke ser noen annen løsning. Kulturforskjeller-tospråklighet Hva legger vi i begrepet tvangsmating?

15 15 Overgang til nye konsistenser For de fleste går det steg for steg og ukomplisert med innføring av tynn grøt-litt tykkere grøt- yougert- fruktpure’ og middagsglass m.m. Andre trenger lengre tilvenning og mer gradvis overganger takler ikke å gå fra 4mnd grøt til 6mnd. Må kanskje ha tre skjeer av den kjente og en skje med ny konsistens o.s.v. Barn trenger å kjenne nye smaker mange ganger for å vende seg til dem som yougert,alle ser grimasene,men fortsetter til de liker det,mens med annen mat Selv om barnet mates kan det være med å bestemme når det er klar for å ta imot skjeen,holde den i senter ikke følge etter med skjeen så barnet føler seg presset!

16 16 Overgang til nye konsistenser Det er viktig at det er samsvar mellom munnmotorikk, konsistens og spisefunksjon Mer gradvise overganger og lengre på hvert stadium Forsiktig med å blande konsistenser for de som strever,ulik konsistens krever ulik bearbeiding som tomatsuppe m/makaroni el yougert med gryn.

17 17 Hamstring Trenger voksenstøtte -med ordsetting bit av og legg på tallerknen Lære rytme på drikke –spise Tid til å bearbeide maten,lurt med en bit brød,en bit agurk…. Legge brødbitene på tyggeflaten! (Bare brød? Konsistens)

18 18 Oppkast Lese barnets signaler Avgjørende at barnet føler kontroll Må barnet være oppe og i aktivitet før det er klar for frokost (noen barn har mye slim etter natten) Tempo for barnet -maten for raskt Temperatur på maten Ikke trigge oppkast !

19 19 Småspiste barn Noen ”smører” seg bort og kommer i selv i gang med å spise og trenger voksenstøtte og ordsetting for å få begynt. Konsentrasjon? Eller uvilje mot å spise? Noen strever med konsistensen og bruker så lang tid på den halve brødskiven at de bli sittende altfor lenge. For at disse barna skal få i seg nok er det viktig å gi dem noe med lettere konsistens å spise i tillegg, som yougert, fruktpure’, noen skiver gulost,havrefras, cheerios,kjeks,druer,rosiner o.l. Jeg kaller dem ”Tapas” barna! Da kan måltidet totalt gi nok næring.

20 20 Småspiste barn Lurt å spise sammen med som voksen modell Lurt å ordsette det du selv gjør og barnet gjør Ikke stille spørsmål der barnet kan si nei! Ha litt ”Tapas” finn frem litt forskjellig som er lett for barnet å få i seg. La barnet delta på det utviklingsnivå det er

21 21 Spisevegring Barn vi møter har en medisinsk forhistorie for sin alvorlige spiseproblematikk En del av barna har mange operasjoner m.m. bak seg,så får jeg oppdrag lære dette barnet å spise- totalt uinteressert,tar ingenting til munnen, ikke med i familiens måltider o.s.v. Viktig å finne noe barnet kan godta å holde på med så barnet kan bli inkludert i den sosiale settingen et måltid er igjen. La barnet delta i å dekke på,matlagning m.m. Ikke press barnet til å spise! Ting tar tid, men barnet skal være glad i maten resten av livet!

22 «Spisematter» Bilder fra nettet av yougerten, smoothie, egg,grøt, brød m.m. Symboler osv 22

23 23 Kompetente barnehager er et av de beste tiltakene vi har! Foreldrene får et pusterom og noen å dele ansvaret med. Færre måltider hjemme kan gi mer overskudd til de måltidene som er igjen. Noen som ser barnet med ”friske ”øyne og lettere ser mulighetene


Laste ned ppt "Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google