Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 4 God helse for personer med utviklingshemming 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 4 God helse for personer med utviklingshemming 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 4 God helse for personer med utviklingshemming 1

2 Helse God helse medfører velvære, gode relasjoner og deltakelse i aktiviteter God helse er en ressurs som gir motstandskraft og styrke 2Del 4

3 Å fremme helse og forebygge sykdom 1 Livshistorien vår, måten vi lever på, sammen med arv, påvirker helsa. Livsstilsfaktorer som virker negativt inn på helsa er røyking, bruk av rusmidler, stress og dårlige søvnvaner. 3Del 4

4 Å fremme helse og forebygge sykdom 2 Vesentlige for god fysisk og psykisk helse er:  gode boforhold  gode venner  gode relasjoner til familie  jobb og aktiviteter en trives med  tjenesteytere som viser respekt og omtanke  sundt kosthold og fysisk aktivitet 4Del 4

5 Kosthold, mat og måltider Mat og måltider har andre viktige dimensjoner i tillegg til å få i seg mat og drikke:  tradisjoner  måltider strukturerer dagen  skille på hverdag, helg og høytid  måltider og matlaging gir anledning til fellesskap  aktiviteter knyttet til matlaging, borddekking og måltider 5Del 4

6 Små grep, stor forskjell – råd for et sunnere kosthold 1 Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet 6Del 4

7 Små grep, stor forskjell – råd for et sunnere kosthold 2 Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag Spis grove kornprodukter hver dag Spis fisk til middag to til tre ganger i uken, bruk gjerne fisk som pålegg Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt 7Del 4

8 Små grep, stor forskjell – råd for et sunnere kosthold 3 Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlagning og på maten Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags Velg vann som tørstedrikk 8Del 4

9 Kosthold – rolle som tjenesteyter:  er rollemodell og veileder tjenestemottakerne evt. bistå ved innkjøp  må kjenne til hva den enkelte liker  må kjenne til om tjenestemottakeren er allergisk mot matvarer som for eksempel nøtter, melk eller skalldyr  må kjenne til den enkeltes behov knyttet til religion og kultur  må følge opp tiltak knyttet til ernæring og væske som 9Del 4

10 Fysisk aktivitet 1 Begrepet fysisk aktivitet er betegnelse på å bevege seg - å bruke kroppen Fysisk aktivitet kan være dagligdagse aktiviteter som å gjøre morgenstellet, gå i trapper, gjøre husarbeid, hente posten og gå til butikken, til jobb… Fysisk aktivitet kan være trening og mosjon 10Del 4

11 Fysisk aktivitet 2 Personer med utviklingshemming er ofte avhengig av at tjenesteytere legger til rette for aktivitet Tjenesteyterne må ta utgangspunkt i den enkeltes helsesituasjon, interesser og dagsform Det viktig å finne aktiviteter den enkelte liker og mestrer 11Del 4

12 Fysisk aktivitet 3 Å være i aktivitet og bruke kroppen i hverdagen er viktig for helsa. 30 minutter med moderat fysisk aktivitet gir god effekt Fysisk aktivitet er en viktig del av miljøarbeidet Du må ha på deg / med deg klær og skotøy slik at du kan bistå i fysisk aktivitet En treningskontakt er et alternativ til støttekontakt 12Del 4

13 Tannhelse 1 Et godt munnstell morgen og kveld forebygger sykdom og dårlig lukt fra munnen – tenner pusses hver morgen og kveld God munnhelse viktig for ernæring, velvære og sosialt samvær En god leppepomade gir lindring for såre lepper – noe spesielt personer med Down syndrom ofte har 13Del 4

14 Tannhelse 2 Behov for bistand i forbindelse med daglig tannstell vil være individuelt - noen kan ta ansvar selv, noen trenger veiledning, noen trenger at du hjelper Munnen er et privat område og personer med utviklingshemming forstår ikke alltid at det er viktig med tannstell Daglige tannstell kan, for noen få, kun bli fluortabletter, og at tannbehandling gis i narkose 14Del 4

15 Observasjon og oppfølging av tegn på helsesvikt 1 Personer med utviklingshemming opplever helsesvikt oftere enn andre. Det kan være vanskelig for personer med utviklingshemming å forstå sammenhenger som f. eks. at smerter i magen eller en føflekk som endrer seg, kan være symptomer på sykdom 15 Et symptom er tegn og ubehag knyttet til sykdom som den enkelte selv opplever eller andre oppdager Del 4

16 Observasjon og oppfølging av tegn på helsesvikt 2 Det første symptomet på sykdom er ofte endringer i atferd som uro, nedsatt matlyst og nedsatt evne til å konsentrere seg Endringer i atferd kan skyldes både fysisk og psykisk sykdom Opplever du at personen endrer atferd, må du ta kontakt med ansvarlig på jobb og endringer må rapporteres 16Del 4

17 Observasjon og oppfølging av tegn på helsesvikt 3 Tjenesteyteres observasjoner og initiativ til helsehjelp er avgjørende for at personer med utviklingshemming får undersøkelser, behandlinger og hjelpemidler de har behov for For personer med utviklingshemming er det som regel vanskelig å bestille time hos lege, tannlege eller fysioterapeut- de må ha bistand 17Del 4

18 Individuell tilpasning – fra dag til dag Dagsformen, mestringsevnen og behovet for bistand kan variere Kroniske sykdommer som epilepsi gir varierende energinivå Søvnvansker, bivirkninger av medisiner eller over- og understimulering påvirke dagsformen Endringer i dagsform må formidles mellom skole, foreldre, botilbud, dagtilbud, SFO, jobb 18Del 4

19 Legemidler 1 Mange personer med utviklingshemming bruker legemidler daglig, og mange får hjelp av tjenesteytere til å ta dem For å gi en tjenestemottaker legemidler må en ha gjennomgått kurs i legemiddelhåndtering eller ha legemiddelhåndtering som en del av utdanningen 19Del 4

20 Legemidler 2 Alle tjenesteytere må få informasjon når tjenestemottakeren endrer på eller får nye legemidler Dette er nødvendig for å observere og rapportere mulige virkninger eller bivirkninger 20Del 4

21 Seksuelle overgrep Dessverre er personer med utviklingshemming oftere enn andre, utsatt for seksuelle overgrep Ved mistanke om overgrep må ansvarlig leder varsles Handlingsplaner og retningslinjer for hva ansatte skal gjøre ved mistanke om overgrep finnes i alle virksomheter Se : 21 Nedsatt_funksjonsevne/ Retningslinjer_seksuelle_overgrep_utviklingshemmede/

22 Immunforsvar Personer med utviklingshemming har oftere enn andre nedsatt immunforsvar Immunforsvaret skal hindre at mikroorganismer som virus, bakterier, sopp og parasitter trenger inn i kroppen og vi blir syke Søvn, hvile, aktivitet og ernæring påvirker immunforsvaret Andre sykdommer påvirker immunforsvaret negativt 22Del 4

23 God hygiene 1 Den beste måten å redusere sannsynligheten for infeksjonssykdommer på er å forhindre smitte Bakterier eller virus kan smitte fra en person til en annen Store mengder smittestoff gjør det vanskeligere for kroppens immunforsvar å hindre sykdom Smitte skjer ved ar vi puster inn bakterier eller virus, eller at vi er i kontakt med gjenstander syke har tatt på/brukt 23Del 4

24 God hygiene 2 Host/nys i albuen, eller aller helst et papirlommetørkle du kaster God personlig hygiene – å vaske seg er viktig. Rekkefølgen er: Hår, ansikt, hender, brystkasse, mage, rygg, bena og underlivet. Underlivet vaskes først foran- så bak En del personer med utviklingshemming trenger veiledning eller hjelp med personlig hygiene 24Del 4

25 Håndvask 1 God håndhygiene er det viktigste tiltaket for å forhindre smitte God håndhygiene er viktig både for tjenesteytere og tjenestemottakere Hendene skal under arbeid være uten smykker som ringer, armbånd og klokke Vask hendene grundig Hånddesinfeksjon med alkoholbasert desinfeksjonsmiddel er svært effektivt om håndvask ikke er mulig 25Del 4

26 Håndvask 2 Vi må vaske hendene:  etter WC-besøk  etter å ha vært i kontakt med skittentøy  etter å ha pusset nesa  før vi håndterer mat  før og etter vi at bistår tjenestemottakere  med personlig hygiene  før og etter vi har redd senger  etter vi har håndtert skittentøy 26Del 4

27 Fysiske helseplager og sykdommer knyttet til:  Hørselsvansker  Synsvansker  Aldersrelaterte endringer i syn og hørsel  Epilepsi  Hygiene og nedsatt immunforsvar  Luftveisinfeksjoner  Urinveisinfeksjon (UVI)  Diabetes  Lavt og høyt stoffskifte  Muskel- og skjelettplager  Forstoppelse 27Del 4

28 Hørselsvansker Mange personer med utviklingshemming har medfødte defekter i høreorganene som gir nedsatt hørsel Personer med utviklingshemming kan ha «hjernehørselshemming» - hjernen ikke gjenkjenner og tolker lyd korrekt. Personen hører, men forstår ikke det han/hun hører Tilrettelegging:  bakgrunnsstøy må fjernes – fra TV, radio etc.  duk på bordet, gardiner og teppe på gulvet demper skarpe lyder  snakk tydelig, hold deg til et tema av gangen, bruke få ord  vedkommende må se munnen din for å kunne støtte seg til munnavlesning  følg opp bruk av hjelpemidler som høreapparat, samtale- forsterker etc.  hørselsutredning/kontroll/ undersøkes for evt. ørevoks 28Del 4

29 Synsvansker Minimum 10 prosent av personer med utviklingshemming har medfødte synsproblemer Mange har «hjernesynshemming» En skade som innebærer vansker med å motta, bearbeide, tolke og forstå informasjon gjennom synsinntrykk. Dette fører til at personen ser, men i varierende grad kan å nyttiggjøre seg synet Synsvansker for eldre Personer med utviklingshemming får også aldersrelaterte endringer i syn og hørsel Eldre trenger mer enn dobbelt belysningsstyrke i forhold til unge De trenger mer tid for å venne seg til endret lysstyrke 29Del 4

30 Tilrettelegging syn:  god belysning  gode kontraster  unngå bledending  ting på faste plasser  bistand til bruk/tilvenning av briller  bistand til å holde briller rene  bruk av lesebriller – ved alder 40+ til «nærarbeid»  bruk av evt. hjelpemidler Synskontroller 30Del 4

31 Epilepsi 1 Blant voksne med utviklingshemming har ca. 20% epilepsi Sykdom eller skade i hjernen kan gi både nedsatt aktivitet og overaktivitet som kan medføre epileptiske ulike anfall Beskrivelser av anfallene og nøyaktig registrering er viktig Medisiner mot epilepsi er som regel nødvendig, de kan påvirke humør, atferd, aktiviteter og søvnbehov Status epileptikus er sammenhengende anfall som ikke går, eller som gjentar seg uten at bevisstheten gjenvinnes 31Del 4

32 Epilepsi 2 Det er ulike typer anfall  tilstivning og kramper i hele kroppen  kortvarig tilstivning i kroppen  fjernhetsanfall, som oftest har disse en gradvis start og slutt  plutselige fall i spenningen i kroppen – faller sammen  Muskelrykninger, ofte bare i deler av kroppen Anfallsforebyggende behandling  tett oppfølging med legekontroller  regelmessig inntak av medisiner  Mulige belastninger (triggere) må kartlegges og om mulig unngås Trigger kan være: flimrende lys, søvnmangel, sult, tørst, alkohol og andre rusmidler 32Del 4

33 Epilepsi 3 Akutt anfallsbehandling:  bestemmes av lege  klare prosedyrer  medisiner mot epilepsianfall tas med ved aktiviteter utenfor hjemmet  grundig opplæring av tjenesteytere er nødvendig Et individuelt, oppdatert behandlingsskjema fra lege oppbevares sammen med medikamentet som brukes ved anfallsbehandling 33Del 4

34 Luftveisinfeksjoner 1 Infeksjoner i nese og munn, svelg, strupehode, luftrør og lunger Årsaken til luftveisinfeksjoner er ofte virus eller bakterier Dersom immunforsvaret ikke har motstands-kraft til å kjempe imot smitten blir vi syke Vaksinasjon, for eksempel influensavaksine, stimulerer kroppen til å danne antistoffer mot en bestemt mikroorganisme 34Del 4

35 Luftveisinfeksjoner 2 Hoste er en refleks hvor kroppen forsøker å fjerne fremmede elementer fra luftveiene Nedsatt hosterefleks er vanlig hos personer med alvorlig og dyp utviklingshemming, hos eldre og syke Forkjølelse KAN utvikle seg til øre, hals og lungebetennelse. Spesielt utsatt er personer med alvorlig og dyp utviklingshemming, eldre og syke. 35Del 4

36 Urinveisinfeksjon (UVI) 1 Bakterier i urinveiene, som oftest tarmbakterier Kvinner har oftere urinveisinfeksjon enn menn. Symptomer:  tisse ofte, tisser på seg  har grumsete og illeluktende urin,  har svie ved vannlating og  smerter eller trykkfølelse i nedre del av magen.  feber  nedsatt matlyst og  atferdsendringer som økt uro og forvirring 36Del 4

37 Urinveisinfeksjon (UVI) 2 Dette forebygger UVI:  god håndhygiene  tørke seg forfra og bakover ved toalettbesøk.  ved vask av underlivet vaskes og tørkes alltid foran først, deretter bak.  skifte klut og håndkle etter hver nedentilvask  skifte undertøy dersom det er fuktig eller skittent  skifte innlegg eller bleier hyppig, spesielt ved avføring rikelig drikke  legemidler kan tas forebyggende mot urinveisinfeksjoner Urinveisinfeksjon behandles med antibiotika. Urinprøve leveres ved legebesøk. 37Del 4

38 Diabetes 1 Skiller på diabetes type 1 og diabetes type 2 Alle med diabetes har for mye sukker (glukose) i blodet:  Diabetes type 1 fordi bukspyttkjertelen ikke lenger produserer insulin  Diabetes type 2 fordi bukspyttkjertelen produserer for lite insulin Insulin fungerer som en «døråpner» slik at cellene i kroppen kan ta til seg sukkeret- energi (glukosen). 38Del 4

39 Diabetes 2 Vanlige symptomer på diabetes er:  nedsatt allmenntilstand  tørste  økt vannlating  vekttap  hyppige urinveisinfeksjoner og kløe nedentil (spesielt hos kvinner) 39Del 4

40 Diabetes 3 Diabetes type 1  ingen sammenheng med livsstil.  de fleste som har diabetes type 1, må ha Insulin flere ganger om dagen  Insulin tilføres kroppen ved injeksjoner gjennom huden ved sprøyte, insulinpenn eller insulinpumpe  Blodsukker måles ofte  Insulindose tilpasses blodsukker, matmengde, aktivitet  Målet ved insulinbehandling er at blodsukkeret er mest mulig stabilt mellom 4 og 7 (millimol per liter) 40Del 4

41 Diabetes 4 Diabetes type 2  har ofte sammenheng med måten vi lever på, lite aktivitet, overvekt, usunt kosthold, men også arv  bukspyttkjertelen fungerer ikke tilfredsstillende  mange bruker tabletter som stimulerer bukspytt- kjertelen til å produsere mer insulin  Insulin kan bli aktuelt  økt fysisk aktivitet, vektreduksjon og sund kost er viktig, en del slipper å da bruke legemidler 41Del 4

42 Diabetes 5 Tegn på for høyt blodsukker:  magesmerter, kvalme, brekninger  rødlig ansiktsfarge  dyp og hurtig pust som lukter aceton Tegn på for lavt blodsukker («føling»):  hodepine  sultfølelse  kald, klam og blek hud  uro og nedsatt bevissthet 42Del 4

43 Diabetes 6 For begge typer diabetes, 1 og 2, er det viktig:  med et sunt kosthold, små og regelmessige måltider, rikelig med fiber, flerumettet fett og kun små mengder sukker og sukkerholdig mat  fysisk aktivitet  Regelmessig oppfølging av lege; behandling tilpasses hver enkelt Diabetes 2 kan for de fleste forebygges gjennom god livsstil 43Del 4

44 Diabetes 7 Dårlig kontrollert blodsukker over lang tid kan gi skader i kroppens blodårer og medføre sykdom i øynene, nyrene, hjertet, hjernen og sår. For personer med diabetes er det også viktig med:  Fottøy som passer godt for å unngå sår  God fot- og hudpleie, faste rutiner – gjerne hos fotpleier  God munn- og tannhygiene, regelmessig oppfølging 44Del 4

45 Lavt og høyt stoffskifte 1 Skjoldbruskkjertelen produserer hormonet Tyroksin Hormonet Tyroksin regulerer stoffskiftet og virker på alle cellene i kroppen Nivået av hormonene måles ved en blodprøve Ved for lite stoffskiftehormon i blodet går alt treger i kroppen Ved for mye stoffskiftehormon går kroppen på «høy gir» 45Del 4

46 Lavt stoffskifte (hypotyreose) 2 Symptomene er: Psykiske: manglende energi, utmattelse, tiltaksløshet, deprimerthet, nedsatt sexlyst, at en sensibel og lettrørt, søvnproblemer, redusert konsentrasjon og hukommelse Fysiske: heshet, vektøkning, tørt hår, tørr hud, sprø negler, forstoppelse, muskel- og leddsmerter, at en fryser lett, økt sensitivitet for lyd, lys og støy 46Del 4

47 Lavt stoffskifte (hypotyreose) 3 Ved mistanke om lavt stoffskifte tas blodprøve hos lege, symptomene kommer ofte snikende Det anbefales testing av stoffskifte hos alle med utviklingshemming ved årlig helsesjekk Lavt stoffskifte behandles med vanligvis med Tyroksin i tablettform Dosen legemiddel reguleres etter svar på blodprøvene 47Del 4

48 Høyt stoffskifte (hypertyreose) 4 Symptomene er: Psykiske: uro i kroppen, søvnproblemer, humørsvingninger og nervøsitet Fysiske: rask puls, hjertebank, skjelving på hendene, økt varmeproduksjon, økt appetitt, vekttap, diaré, muskelsvakhet, varierende øyeproblemer med tårer eller fremstående øyne med stirrende blikk 48Del 4

49 Høyt stoffskifte (hypertyreose) 5 Ved mistanke om høyt stoffskifte tas blodprøve hos lege, symptomene kommer ofte snikende Det anbefales testing av stoffskifte hos alle med utviklingshemming ved årlig helsesjekk Høyt stoffskifte behandles med vanligvis med et legemiddel som reduserer skjoldbrusk-kjertelens produksjon av Tyroksin. Nivå av stoffskiftehormoner kontrolleres jevnlig ved blodprøver hos fastlege, og dosen av legemiddel reguleres etter svar på blodprøven 49Del 4

50 Muskel- og skjelettplager 1 Personer med utviklingshemming er utsatt for å få muskel- og skjelettplager pga.:  CP medfører ofte feilstillinger i ledd, og det disponerer for slitasjegikt og smerter  Overvekt kan gi nedsatt bevegelighet og slitasjegikt  De som sitter i rullestol, får ikke vektbelastet knokler og ledd, og de er derfor utsatt for å få svakere beinbygning - da er det viktig å bruke ståbenk eller ståstol daglig 50Del 4

51 Muskel- og skjelettplager 2 Smerter og stram muskulatur er vanlig for dem som har:  balanseproblemer  problemer med å gå  syn- eller hørselsproblemer  en hverdag med stress og høye krav 51Del 4

52 Muskel- og skjelettplager 3 Tiltak som kan gi bedre livskvalitet kan være:  fysisk aktivitet  bad i varmtvannsbasseng  avslapningsøvelser  Hjelpemidler  aromaterapi  reduksjon av krav i hverdagen  smertelindrende legemidler Personer med utviklingshemming har rett på gratis fysioterapi 52Del 4

53 Forstoppelse 1 Forstoppelse (obstipasjon) kan være svært plagsomt og medføre:  smerter  atferdsendringer som irritasjon, nedsatt konsentrasjonen og uro  dårlig matlysten  endringer i opptaket av legemidler fra tarmen 53Del 4

54 Forstoppelse 2 Det er normalt å ha avføring mellom flere ganger hver dagen til tre ganger i uka. Det bør ikke gå mer enn tre dager mellom hver avføring Noen har forstoppelse selv om de har noe avføring, da siver litt avføring forbi den delen av tarmen som er forstoppet – dette kalles obstipasjonsdiaré 54Del 4

55 Forstoppelse 3 Tiltak:  ved mistanke om forstoppelse må tidspunkt for avføring registreres  fiberrik kost som grovt brød, grønnsaker, frukt  drikke minst 1,5 liter daglig  fysisk aktivitet  lege bestemmer om avføringsmidler eller klyster skal benyttes 55Del 4

56 Psykiske helseplager og sykdommer knyttet til:  Symptomer på sykdom  Depresjon  Angst og tvang  Psykose  Demens 56Del 4

57 Symptomer på psykisk sykdom 1  viser fysisk eller verbalt sinne eller aggresjon  snakker med seg selv  er blitt var på eller reagerer på lyder  har begynt å slurve med personlig hygiene  skader seg selv  begynner med fakter og selvstimulering  er urolig eller rastløs 57Del 4

58 Symptomer på sykdom 2  virker trist og lei, gråter eller har humørsvingninger  tar mindre initiativ med tanke på aktiviteter og kontakt med andre  har unormal seksuell væremåte (tale,aktivitet)  samler eller hamstrer gjenstander  har vanskelig for å samhandle med andre personer  isolerer eller trekker seg tilbake 58Del 4

59 Hendelser som kan utløse psykiske helseproblemer Endringer i familien: alvorlig sykdom, dødsfall, skilsmisse, flytting, nye familiemedlemmer… Endringer i personalet: nye tjenesteytere eller at noen slutter, bytte av primærkontakt…. Endringer i livssituasjon: flytting, ny jobb, ny skole, nye naboer… Tap: av venner, kjæreste, naboer eller kollegaer… 59Del 4

60 Psykiske helseproblemer har også sammenheng med:  kommunikasjonsvansker  en krevende livssituasjon nå eller i fortiden  fysiske helseproblemer  arv 60Del 4

61 Depresjon 1 Ofte er depresjon knyttet til negative opplevelser Følelse av hjelpeløshet og håpløshet er typisk Dersom det er flere krevende hendelser i livet samtidig, er en mer utsatt for å utvikle en depresjon 61Del 4

62 Depresjon 2 Tap av tidligere interesser og energitap er de vanligste symptomene på depresjon hos personer med utviklingshemming Andre symptomer kan være; skyldfølelse, mindreverdighetstanker, nedsatt selvtillit, sosial tilbaketrekking, konsentrasjonsvansker, rastløshet, uro, irritabilitet og sinne, søvnforstyrrelser, selvmordstanker, nedsatt appetitt og vekttap eller økt appetitt og vektøkning 62Del 4

63 Depresjon 3 Fysiske forhold som lavt stoffskifte, smerter, mangel på dagslys, lite aktivitet og mangel på signalstoffer i hjernen kan medvirke til depresjon Symptomene på depresjon varierer med alder, intellektuelt funksjonsnivå og språkferdigheter Det kan være vanskelig å oppfatt at atferdsendringer er symptomer på depresjon 63Del 4

64 Depresjon 4 Forebygge og behandle: legge til rette for aktiviteter som gir gode opplevelser og mestringsfølelse ikke la hverdagen være en rekke av gjøremål som er i grenseland av hva en makter å oppleve at jeg er gode nok, og at menneskene jeg er sammen med, aksepterer meg Dette er en viktig del av miljøarbeid 64Del 4

65 Depresjon 5 Aktuell behandling: Samtaleterapi Miljøarbeid /miljøterapi Legemidler En kombinasjon av miljøtiltak og/eller samtaleterapi og legemidler mot depresjon kan være aktuelt 65Del 4

66 Angst 1 Angst og frykt er noe alle mennesker opplever Når en får en slik fryktreaksjon i situasjoner eller for ting som en normalt ikke tenker er farlige, er det «falsk alarm». Når slike «falske alarmer» dukker opp til stadighet, kan det være en angstlidelse Det nytter ikke å be personer med angst om «å ta seg sammen» 66Del 4

67 Angst 2 Personer med utviklingshemming har økt risiko for angst Angsten kan se «rar» ut, og kan feiltolkes som stahet, eller at personen vi ha et gode Angst medfører at personen er på vakt, er irritabel og kan bli aggressiv 67Del 4

68 Angst 3 Behandling: Sette ord på vanskelige opplevelser og følelse Gradvis utsettes for det som gir angstreaksjon sammen med en fagperson og siden alene Noen må skjermes fra situasjoner som utløser angst 68Del 4

69 Tvang Tvangstanker er ubehagelige ideer eller forestillinger som stadig og ufrivillig dukker opp i bevisstheten Tvangshandlinger er samme atferd som blir gjentatt gang på gang Tvang forekommer ofte sammen med angst Dersom personen slutter med tvangs- handlingene, kan angsten bli verre 69Del 4

70 Psykose 1 Personer med psykose mister taket på virkeligheten, de kan ha symptomer som:  å hører stemmer andre ikke hører  å se det andre ikke ser  å føle ubehag på kroppen som at det går dyr på dem  å ha tankekaos, uro og angst  følelsen av å være forfulgt  å ha fastlåste misforståelse, vrangforestillinger 70Del 4

71 Psykose 2 Psykose kan være akutt og forbigående, ofte i forbindelse med kritiske livshendelser eller fysiske sykdom som infeksjoner, da kalles det; akutt forvirring/delirium Symptomer på psykose er lettest å observere i situasjoner personen vanligvis mestrer De vanligste symptomene er stor grad av forvirring og kaos 71Del 4

72 Psykose 3 Behandling / oppfølging: Miljøterapi – gi mer hjelp med ADL Fjerne personen fra steder det er mye inntrykk Tjenesteytere må være tålmodige, rolige og tydelige, gi trygghet ved å være tilstede Legemidler er vanlig ved psykoser Innleggelse i og/eller veiledning fra spesialist- helsetjenesten er som regel nødvendig 72Del 4

73 Demens 1 Mange personer med utviklingshemming oppnår i dag høy alder, og flere vil få demens Demens er en fellesbetegnelse på en rekke sykdommer som rammer hjernen, der hjernecellene gradvis dør, tilslutt dør personen Personer med Downs syndrom er spesielt utsatt for å utvikle demens ved Alzheimers sykdom 73Del 4

74 Demens 2 Personer med utviklingshemming må blir utredet ved mistanke om demens Symptomer på demens kan forveksles stoff- skiftesykdom, hjernesvulst, depresjon, angst Behandling: Miljøtiltak – gradvis tilpasset mer bistand og hjelp Noen har en periode hjelp av legemidler mot demens, noen trenger smertestillende legemidler 74Del 4


Laste ned ppt "DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 4 God helse for personer med utviklingshemming 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google