Skrive for web 2009. Dagens temaer  Hvordan vi leser på skjerm  Hensikt og behov  Selve skrivingen:  Å skrive scannbart: disposisjon og gode overskrifter.

Presentasjon om: "Skrive for web 2009. Dagens temaer  Hvordan vi leser på skjerm  Hensikt og behov  Selve skrivingen:  Å skrive scannbart: disposisjon og gode overskrifter."— Utskrift av presentasjonen:

1 Skrive for web 2009

2 Dagens temaer  Hvordan vi leser på skjerm  Hensikt og behov  Selve skrivingen:  Å skrive scannbart: disposisjon og gode overskrifter  Å skrive lettlest  Lenkeplassering  Språkstil  Bildebruk

3 Hvordan vi leser på skjerm Vi leser ikke på skjerm – vi skumleser Vi bruker mesteparten av tiden i skummemodus, og først når vi har funnet det vi leter etter går vi i lesemodus Det er 2 hovedgrunner til dette:

4 Hvorfor skanner vi? Skjerm har dårligere oppløsning enn papir De fleste synes det er mindre behagelig å lese på skjerm enn på papir ≠ Skjermer ikkepapir

5 Hvorfor skanner vi? Internett er et brukerdrevet medium hvor brukerne ønsker å være aktive Vi er gjerne på nett for å oppnå noe, og sjeldnere bare for å kose oss Mange har dårlig tid når de er på nett –Dette gjelder også blinde – som ”skum-hører” nettsider ≠ Datamaskiner ikkebok

6 Omtrent slik scanner vi en webside

7 Fra Don’t make me think av Steve Krug Derfor er nøkkelordene ofte alt vi ser Jeg vil kjøpe en billett Hvordan sjekker jeg bonuspoengene mine? Hvilke nøkkelord vi legger merke til kommer an på oppgaven vi har tenkt å utføre Det originale nettstedetDet brukerne ser

8 Dagens temaer  Hvordan vi leser på skjerm  Hensikt og behov  Selve skrivingen:  Å skrive scannbart: disposisjon og gode overskrifter  Å skrive lettlest  Lenkeplassering  Språkstil  Bildebruk 

9 Før du begynner å skrive bør du ha et forhold til målgruppen Hvem skriver jeg for? Alle? Eller bare enkelte grupper? Hva er deres behov og motivasjon? Hva er nyttig, viktig og relevant informasjon i deres situasjon?

10 Hva vil jeg si – hva er hovedbudskapet? ? Og før du begynner å skrive bør du vite hva hensikten din er Hvordan ønsker jeg at leserne skal reagere?

11 Det er ikke sikkert målgruppen reagerer som ønsket, selv om du får sagt det du vil si. Skolen ser faglig kompetanse, kulturell forståelse og fysisk aktivitet som grunnleggende og motiverende faktorer for å utvikle vår temaprofilen. Grunn: Når vi vet for mye får vi lett avsenderfokus ?

12 Hvis en tekst har forskjellige målgrupper og disse gruppene har forskjellige mål er det lurt å dele teksten i to. Dvs et budskap til hver. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit. Morbi convallis, turpis ac interdum convallis, mauris nibh vestibulum urna, at ullamcorper metus nulla eget felis. Sed fringilla suscipit augue. Praesent elit augue, pellentesque non, rhoncus at, suscipit ut, lectus. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit. Morbi convallis, turpis ac interdum convallis, mauris nibh vestibulum urna, at ullamcorper metus nulla eget felis. Sed fringilla suscipit augue. Praesent elit augue, pellentesque non, rhoncus at, suscipit ut, lectus.

13 Dagens temaer  Hvordan vi leser på skjerm  Hensikt og behov  Selve skrivingen:  Å skrive scannbart: disposisjon og gode overskrifter  Å skrive lettlest  Lenkeplassering  Språkstil  Bildebruk  

14 Det var en mørk og stormfull aften. Veien var full av snø, vinden ulte og blåste i de mørke grantrærne. I det fjerne kunne man høre en ugle tutet ”U-huuuu!”

15 Den omvendte pyramiden: I hver setning: Start med det viktigste poenget, start med hva Utdypning og detaljer Bakgrunns- informasjon Leseretning Synkende relevans/ viktighet …det er ikke en kriminalroman vi skriver (stort sett), så si hvem som gjorde det allerede i overskriften og ingressen. Budskap og konklusjon I hvert avsnitt: Start med viktigste setning Tenk på hva som kommer nedenfor skjermbildet

16 Bruk 10 sek på å finne ut hva følgende tekst handler om

17 Nordmenn kjøper aviser – leser dem ikke Mens vi nordmenn kjøper flere aviser enn noe annet folkeslag, bruker vi stadig mindre tid på å lese dem, viser en ny undersøkelse. Grunnen er at overskriften og ingressen forteller det viktigste. AV KNUT NÆRUM Her i landet har vi lenge sett på oss selv som et avislesende folk. Det er en myte som nå begynner å slå sprekker, i følge en ny undersøkelse foretatt av MMI for NAL (Norske Avisers Landsforening). Undersøkelsen viser at selv om avissalget i Norge de siste årene fortsatt holder seg langt over nivået i de fleste land, så bruker vi stadig mindre tid på å lese de avisene vi kjøper. Overskriften er ofte nok På spørsmål om hvorfor de ikke leser avisen grundigere, svarer 60% at de ikke trenger å lese en hel artikkel når overskriften forteller det viktigste. Men hva med behovet for fordypning? Når overskriften ikke forteller nok går leseren ofte videre til ingressen. - Ingressen forteller resten Analytiker Hilde Svor ved MMI uttaler: - Avisoverskrifter er ofte såpass kortfattede at man også må lese ingressen for å skjønne hva saken handler om. Mellomtitler er nyttige Svor forteller videre at ved å kaste et raskt blikk på mellomtitlene, kan man raskt avgjøre om resten av artikkelen er interessant, eller om den bare forteller det du allerede visste. Slutten lite lest Man har også kommet fram til at slutten av en avisartikkel sjelden blir lest, antakelig fordi journalistene vet at slutten sjelden blir lest og dermed sørger for at den ikke inneholder vesentlig informasjon. Altfor store pupper Det finnes riktignok enkle metoder for å holde på leserens interesse. Men disse metodene er lette å gjennomskue. Det lukter av desperasjon, og er ikke noe for seriøse aviser.

18 Hvordan gikk det?

19 Nordmenn kjøper aviser – leser dem ikke Mens vi nordmenn kjøper flere aviser enn noe annet folkeslag, bruker vi stadig mindre tid på å lese dem, viser en ny undersøkelse. Grunnen er at overskriften og ingressen forteller det viktigste. AV KNUT NÆRUM Her i landet har vi lenge sett på oss selv som et avislesende folk. Det er en myte som nå begynner å slå sprekker, i følge en ny undersøkelse foretatt av MMI for NAL (Norske Avisers Landsforening). Undersøkelsen viser at selv om avissalget i Norge de siste årene fortsatt holder seg langt over nivået i de fleste land, så bruker vi stadig mindre tid på å lese de avisene vi kjøper. Overskriften er ofte nok På spørsmål om hvorfor de ikke leser avisen grundigere, svarer 60% at de ikke trenger å lese en hel artikkel når overskriften forteller det viktigste. Men hva med behovet for fordypning? Når overskriften ikke forteller nok går leseren ofte videre til ingressen. - Ingressen forteller resten Analytiker Hilde Svor ved MMI uttaler: - Avisoverskrifter er ofte såpass kortfattede at man også må lese ingressen for å skjønne hva saken handler om. Mellomtitler er nyttige Svor forteller videre at ved å kaste et raskt blikk på mellomtitlene, kan man raskt avgjøre om resten av artikkelen er interessant, eller om den bare forteller det du allerede visste. Slutten lite lest Man har også kommet fram til at slutten av en avisartikkel sjelden blir lest, antakelig fordi journalistene vet at slutten sjelden blir lest og dermed sørger for at den ikke inneholder vesentlig informasjon. Altfor store pupper Det finnes riktignok enkle metoder for å holde på leserens interesse. Men disse metodene er lette å gjennomskue. Det lukter av desperasjon, og er ikke noe for seriøse aviser. Ha god overskrift og ingress/oppsummering

20 Nordmenn kjøper aviser – leser dem ikke Mens vi nordmenn kjøper flere aviser enn noe annet folkeslag, bruker vi stadig mindre tid på å lese dem, viser en ny undersøkelse. Grunnen er at overskriften og ingressen forteller det viktigste. AV KNUT NÆRUM Her i landet har vi lenge sett på oss selv som et avislesende folk. Det er en myte som nå begynner å slå sprekker, i følge en ny undersøkelse foretatt av MMI for NAL (Norske Avisers Landsforening). Undersøkelsen viser at selv om avissalget i Norge de siste årene fortsatt holder seg langt over nivået i de fleste land, så bruker vi stadig mindre tid på å lese de avisene vi kjøper. Overskriften er ofte nok På spørsmål om hvorfor de ikke leser avisen grundigere, svarer 60% at de ikke trenger å lese en hel artikkel når overskriften forteller det viktigste. Men hva med behovet for fordypning? Når overskriften ikke forteller nok går leseren ofte videre til ingressen. - Ingressen forteller resten Analytiker Hilde Svor ved MMI uttaler: - Avisoverskrifter er ofte såpass kortfattede at man også må lese ingressen for å skjønne hva saken handler om. Mellomtitler er nyttige Svor forteller videre at ved å kaste et raskt blikk på mellomtitlene, kan man raskt avgjøre om resten av artikkelen er interessant, eller om den bare forteller det du allerede visste. Slutten lite lest Man har også kommet fram til at slutten av en avisartikkel sjelden blir lest, antakelig fordi journalistene vet at slutten sjelden blir lest og dermed sørger for at den ikke inneholder vesentlig informasjon. Altfor store pupper Det finnes riktignok enkle metoder for å holde på leserens interesse. Men disse metodene er lette å gjennomskue. Det lukter av desperasjon, og er ikke noe for seriøse aviser. Bruk mellomoverskrifter

21 Nordmenn kjøper aviser – leser dem ikke Mens vi nordmenn kjøper flere aviser enn noe annet folkeslag, bruker vi stadig mindre tid på å lese dem, viser en ny undersøkelse. Grunnen er at overskriften og ingressen forteller det viktigste. AV KNUT NÆRUM Her i landet har vi lenge sett på oss selv som et avislesende folk. Det er en myte som nå begynner å slå sprekker, i følge en ny undersøkelse foretatt av MMI for NAL (Norske Avisers Landsforening). Undersøkelsen viser at selv om avissalget i Norge de siste årene fortsatt holder seg langt over nivået i de fleste land, så bruker vi stadig mindre tid på å lese de avisene vi kjøper. Overskriften er ofte nok På spørsmål om hvorfor de ikke leser avisen grundigere, svarer 60% at de ikke trenger å lese en hel artikkel når overskriften forteller det viktigste. Men hva med behovet for fordypning? Når overskriften ikke forteller nok går leseren ofte videre til ingressen. - Ingressen forteller resten Analytiker Hilde Svor ved MMI uttaler: - Avisoverskrifter er ofte såpass kortfattede at man også må lese ingressen for å skjønne hva saken handler om. Mellomtitler er nyttige Svor forteller videre at ved å kaste et raskt blikk på mellomtitlene, kan man raskt avgjøre om resten av artikkelen er interessant, eller om den bare forteller det du allerede visste. Slutten lite lest Man har også kommet fram til at slutten av en avisartikkel sjelden blir lest, antakelig fordi journalistene vet at slutten sjelden blir lest og dermed sørger for at den ikke inneholder vesentlig informasjon. Altfor store pupper Det finnes riktignok enkle metoder for å holde på leserens interesse. Men disse metodene er lette å gjennomskue. Det lukter av desperasjon, og er ikke noe for seriøse aviser. Kun et tema per avsnitt Korte avsnitt Luft mellom hvert avsnitt

22 Ved hjelp av omstrukturering lager vi en scannbar tekst

23 Oppgavetid 1 Hvert avsnitt skal ha 1 tema Mellomoverskrift til hvert avsnitt Stokk avsnittene så det viktigste kommer først Tittel og ingress som forteller det viktigste Punktlister ved oppramsing

24 Bruk tid på overskriftene Overskrifter og ingress får mye oppmerksomhet, så bruk dem til å si noe

25 Når du lager overskrifter for nett gjelder i tillegg: –De må fungere med ingress i nyhetslister –De skal ofte gi mening som lenke til Relaterte sider –Skal gi hjelp når man skanner siden –Bruk primær nøkkelord eller frase i hovedoverskriften –Bruk sekundære nøkkelord /fraser i mellomoverskriftene Overskriftene må være selvforklarende Ordene i overskriftene brukes av søkemotorer Tittelen på siden blir overskrift i søkemotorer

26 To typer overskrifter Spørsmål: Mulig streik? Utsagn: Slik søker du om penger til videregående opplæring Imperativer: Besøk biblioteket! Slagord: Jessheim videregående skole - det mangfoldige alternativet Tips: tenk at mellomoverskriftene alene skal fortelle en historie Etikett-overskrifter Demonstrasjonsskole Litteraturfestival på Lillehammer Setninge r

27 Skrivetips til overskrifter: Lag overskrifter med innhold Stå for noe, påstå noe, prøv å overdrive Setningsoverskriften er vanskeligst å lage, men også den hvor du kan uttrykke mest ? ? ? ? ? Formuler egne, originale budskap Vekk med fraser og klisjeer Og vekk med adjektivoverskriftene Jo mere vi er sammen Kreativ og nyskapende

28 Oppgavetid 2 Jobb med overskrift og ingress fra i stad – hvordan vil dette fungere alene på en navigasjonsside eller i mega-dropdown menyen? Jobb med mellomoverskrifter

29 Dagens temaer  Hvordan vi leser på skjerm  Hensikt og behov  Selve skrivingen:  Å skrive scannbart: disposisjon og gode overskrifter  Å skrive lettlest  Lenkeplassering  Språkstil  Bildebruk   

30 Slik skriver du lettlest tekst Bakgrunnsinformasjon Instruksjoner pludring Svært, veldig, meget, spesielt, særdeles Fjern unødvendige ord i setningene Bruk korte setninger Bruk aktivt språk fremfor passivt Hvis en setning er veldig lang er den sannsynligvis to setninger eller en punktliste Passivt:Flere brudd på FNs våpenresolusjon ble funnet av våpeninspektørene Aktivt:Våpeninspektørene fant brudd på FNs våpenresolusjon

31 Slik skriver du lettlest tekst Bruk eksempler Bruk ord du vet leseren forstår, forsiktig med: Revider, revider, revider forkortelser fremmedord moteord interne begreper vitenskapelige ”påfuglord” Og hvis du må bruke et vanskelig ord er det jo lov å forklare det Ikke tro at førsteutkastet er det beste du kan få til!

32 Tungt leselig: ”I en ny forskningsrapport som Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo la frem i forrige uke, kommer det frem at norske studenter er mye dårligere i informasjonsteknologi enn studentene i andre nordiske land.” Lettlest: ”En ny forskningsrapport viser at norske studenter er mye dårligere i informasjonsteknologi enn studenter i andre nordiske land.” ”Norske studenter er dårligst på IT i Norden” viser Vi forenkler sammen IT I Norden Bakgrunnsinfo

33 Vær forsiktig med lenker i løpende tekst – det gir brudd i leseflyten –Bruk lenker i løpende tekst hvis du vil at brukeren skal klikke på lenken, framfor å lese ferdig teksten Plasser ellers lenker til høyre for teksten eller mellom/under avsnitt. Hvor plasserer man lenker? Ikke her eller les mer Fortell bruker hvor lenkene fører ved hjelp av tydelig lenketekst Dette er en støtte både for blinde og for søkemotorer Hva bør lenketeksten være?

34 ”Følgende spørsmål er laget for å sikre oss informasjon som vil hjelpe oss i å optimalisere nettstedet til dine behov. Besvar spørsmålene ved hjelp av radioknappene og nedtrekksmenyene nedenfor. Spørsmålene tar bare 2-3 minutter å besvare. I bunn av dette skjemaet kan du legge igjen navn, adresse og telefonnummer. Hvis du legger igjen navn og telefonnummer kan det være vi kontakter deg i fremtidige undersøkelser. Kontakt kundeservice hvis du har kommentarer eller spørsmål som krever tilbakemelding.” Eksempel

35 Følgende spørsmål er laget for å sikre oss informasjon som vil hjelpe oss i å optimalisere nettstedet til dine behov. Besvar spørsmålene ved hjelp av radioknappene og nedtrekksmenyene nedenfor. Spørsmålene tar bare 2-3 minutter å besvare. I bunn av dette skjemaet kan du legge igjen navn, adresse og telefonnummer. Hvis du legger igjen navn og telefonnummer kan det være vi kontakter deg i fremtidige undersøkelser. Kontakt kundeservice hvis du har kommentarer eller spørsmål som krever tilbakemelding. Pludring De fleste trenger ikke hjelp til å fylle ut et skjema på nett. De som trenger det vet likevel ikke hva radioknapper og nedtrekksmenyer er. Nyttig Dette er ikke nyttig NÅ. Det hører hjemme på slutten av skjemaet så man kan nyttiggjøre seg informasjonen. Nyttig – men hvordan kontakter man kundeservice? Eksempel

36 ”Følgende spørsmål er laget for å sikre oss informasjon som vil hjelpe oss i å optimalisere nettstedet til dine behov. Besvar spørsmålene ved hjelp av radioknappene og nedtrekksmenyene nedenfor. Spørsmålene tar bare 2-3 minutter å besvare. I bunn av dette skjemaet kan du legge igjen navn, adresse og telefonnummer. Hvis du legger igjen navn og telefonnummer kan det være vi kontakter deg i fremtidige undersøkelser. Kontakt kundeservice hvis det er noe du lurer på.” ”Hjelp oss med å lage et bedre nettsted! Undersøkelsen vil ta 2-3 minutter. Bruk ikke skjemaet ved spørsmål som krever tilbakemelding, kontakt heller kundeservice.” FØR: 76 ord ETTER: 24 ord Eksempel

37 Eksempel: Forskningsetisk utvalg versjon 1 Universitetet i Oslo vedtok 13.september 2005 opprettelse av et Forskningsetisk utvalg. Utvalgets mandat finner du her.her Utvalgets rolle er todelt: 1) Utvalget skal behandle og gi uttalelse i forskningsetiske enkeltsaker som har sitt utspring i konflikter eller klager knyttet til brudd på vitenskapelig redelighet og god vitenskapelig praksis ved Universitetet i Oslo. Saksbehandlingsregler for utvalget ved behandling av forskningsetiske enkeltsaker ble fastsatt av rektor 13. desember 2005. Reglene finner du her. 2) Utvalget skal behandle og gi uttalelse i forskningsetiske saker av generell karakter forelagt for utvalget av rektor. Universitetet i Oslo har i sitt regelverk lagt opp til at en sak om brudd på vitenskapelig redelighet og god vitenskapelig praksis først skal behandles av fakultet eller tilsvarende enhet. Hvis saken ikke løses på fakultetsnivå kan saken bringes inn for Forskningsetisk utvalg. Forskningsetisk utvalg ble oppnevnt 20. desember 2005. Ett av medlemmene er ekstern jurist. Oversikt over utvalgets medlemmer og varamedlemmer finner du her.her Putt det viktigste øverst!

38 Eksempel: Forskningsetisk utvalg versjon 2 Utvalget skal behandle og gi uttalelse i forskningsetiske enkeltsaker som har sitt utspring i konflikter eller klager knyttet til brudd på vitenskapelig redelighet og god vitenskapelig praksis ved Universitetet i Oslo. Utvalget skal behandle og gi uttalelse i forskningsetiske saker av generell karakter forelagt for utvalget av rektor. Universitetet i Oslo har i sitt regelverk lagt opp til at en sak om brudd på vitenskapelig redelighet og god vitenskapelig praksis først skal behandles av fakultet eller tilsvarende enhet. Hvis saken ikke løses på fakultetsnivå kan saken bringes inn for Forskningsetisk utvalg. Forskningsetisk utvalg ble oppnevnt 20. desember 2005. Ett av medlemmene er ekstern jurist. Oversikt over utvalgets medlemmer og varamedlemmer finner du her. Utvalgets mandat finner du her. Saksbehandlingsregler for utvalget ved behandling av forskningsetiske enkeltsaker ble fastsatt av rektor 13. desember 2005. Reglene finner du her. Lang setning Alt dette er relaterte lenker Lag lettlest tekst!

39 Eksempel: Forskningsetisk utvalg versjon 3 Forskningsetisk utvalg behandler forskningsetiske enkeltsaker ved Universitetet i Oslo. Disse kan ha sitt utspring i konflikter eller klager knyttet til brudd på vitenskapelig redelighet og god vitenskapelig praksis. Utvalget behandler også forskningsetiske saker av generell karakter. Brudd på vitenskapelig redelighet og god vitenskapelig praksis ved Universitetet i Oslo behandles først av fakultet eller tilsvarende enhet. Hvis saken ikke løses på fakultetsnivå kan saken bringes inn for Forskningsetisk utvalg. Forskningsetisk utvalg ble oppnevnt 20. desember 2005. Ett av medlemmene er en ekstern jurist. Utvalgets medlemmer Utvalgets mandat (pdf) Regler for behandling av forskningsetiske enkeltsaker

40 Oppgavetid 3 Vi skriver dagens tekster enda mer lettlest

41 Er utgangspunktet tekst på papir? Du skal ikke redusere meningsinnholdet, men antall ord og setninger Tommelfingerregel: reduser all papirbasert tekst med 50% når den skal legges ut på nett Gjør typografiske eller juridiske omstendigheter omskriving umulig/lite hensiktsmessig? legg dokumentene tilgjengelig for nedlasting For å gjøre innhold mest mulig tilgjengelig anbefaler vi å skrive om innhold for web fremfor å legge ut dokumenter ment for trykk

42 Dagens temaer  Hvordan vi leser på skjerm  Hensikt og behov  Selve skrivingen:  Å skrive scannbart: disposisjon og gode overskrifter  Å skrive lettlest  Lenkeplassering  Språkstil  Bildebruk     

43 Språkstil: Vi ser på et eksempel Rekrutteringsnettsted ”Gi elever i 3.klasse på vgs lyst til å studere ved UiO”

44

45 Om UiO UiO er landets største og eldste universitet. Hovedsetet er campus på Blindern, et steinkast unna Majorstua. Over 30.000 studenter studerer alt fra litteratur, jus, teologi, medievitenskap, kjemi, kunsthistorie, informatikk, statsvitenskap og molekylærbiologi – for å nevne noen veldig få eksempler. Man finner med andre ord alle slags mennesker med alle slags interesser på UiO. Man trenger ikke være redd for å drukne i mengden. Fagmiljøene er relativt små, og som student forholder man seg i stor grad til folkene på faget sitt. Samtidig har man også gode muligheter til å bli kjent med folk fra andre studieretninger og klassetrinn, gjennom samarbeid, felles forelesninger og foreninger på de forskjellige fagene. Studentforeninger UiO har nærmere 300 studentforeninger. Så enten man er interessert i film, sjakk, politikk, eller bare generell hygge, finnes det antakelig en forening som passer. Universitetet har også flere studentmedier, blant annet studentavisa Universitas og Studentradioen Radio Nova, som samler skribent- og journalistspirer fra forskjellige fagretninger. Velferdstilbud UiO har også landets største og beste velferdstilbud, som dekker alt fra lege og tannlege, til studentboliger, og et stort treningstilbud som dekker alt fra svømmehall til fotball og capoeira. Lenker til mer informasjon om livet på UiO finner du i margen til høyre. Distansert Upersonlig Lite selgende

46 Velg UiO til høsten! Du bryr deg vel om framtiden? Glem de andre universitetene UiO er landets største og eldste universitet. Over 30.000 studenter, studerer alt fra litteratur, jus, teologi, medievitenskap, kjemi, kunsthistorie, informatikk, statsvitenskap og molekylærbiologi – for å nevne noen veldig få eksempler. UiO har tross alt landets største studietilbud. Høyt oppe i internasjonale rankinger Universitetet i Oslo ble i Academic Ranking of World Universities i 2007 rangert som det beste universitetet i Norge, det 19. beste i Europa og det 69. beste i verden. UiO er det eneste norske universitetet som oppnår høye plasseringer i internasjonale rangeringer. Selgende Mindre distansert Upersonlig

47 Velkommen til UiO Lurer du på hva du skal gjøre til høsten? Kom til oss – det er bare å begynne å glede seg Vi er nemlig landets største og eldste universitet. For ikke å glemme sentralt beliggende i hovedstaden. Blindern der de fleste forelesningene er, er bare et steinkast unna Majorstua. Vi lover studietilbud som passer deg Uansett hva du er interessert i, har vi garantert et studietilbud som passer deg: litteratur, jus, teologi, medievitenskap, kjemi, kunsthistorie, informatikk, statsvitenskap og molekylærbiologi – for å nevne noen veldig få eksempler. 30 000 nye venner …er kanskje å ta hardt i. Men du finner garantert alle slags mennesker med alle slags interesser på UiO. De du først møter er dine medstudenter som tar samme fag som deg. Men selvfølgelig utvider du også kretsen med folk fra andre studieretninger gjennom samarbeid, felles forelesninger og et vell av sosiale aktiviteter. Det er bare å hoppe i det! Personlig Vennlig Voksen Skaper nærhet

48 Skjer til høsten a’? Veit ikke med deg – men en gjeng på 30 000 stikker til UiO. Bli med a! UiO ruler! Hva er det som gjør UiO så fett? Et poeng er seff at UiO størst. Det er SÅ mange fag å velge mellom at du bare nødt å finne noe du digger: litteratur, jus, teologi, medievitenskap, kjemi, kunsthistorie, informatikk, statsvitenskap og molekylærbiologi. Geddit? Dessuten er det dritsentralt. Jusen ligger jo midt på Karl Johan, og Blindern er nabo med Majorstua. Stinn brakke m bra folk Vi er bare DEN gjengen her! Seriøst – med 30 000 folk å velge mellom skal du jobbe bra for å ikke få venner as. Vi snakker felles forelesninger, samarbeidsprosjekter og ikke minst alle foreningene på fritida og timesvis utti sola på plenen. Vi kødder ikke – kjapp deg! Personlig Uformell (krampe-) ungdomm elig Karikert?

49 Hva ligger i språkstil? Formell Uformell UpersonligPersonli g Har minstegutt sølt på sofaen? Ikke noe problem! Hei Henrik, Viser til hyggelig samtale… Fett kompis, snx senere;-) Weee! Se hva vi (B-E, Julia og jeg, og Cathrine seff) har laget! Tar gjerne i mot innspill på plasseringen Enheter under dette nivået er ikke tatt med. Høsten 2008 Våren 2009 Høsten 2009

50 Hvordan blir verdiene til språkstil? Hvordan snakker vi til andre? JaVi snakker direkte til noen, til ”du” Ikke man, mange, folk eller De Hvordan omtaler vi oss selv? Ja”Vi i Halogen” ”Her i Halogen mener vi at…” ”Hos oss i Halogen …” Ikke”Halogen mener at” Hvem snakker? Og hvem snakker vi til? Personlig

51 Hvordan blir verdiene til språkstil? Vi bruker eksempler og historier Konkrete eksempler og historier er morsommere enn generaliseringer, dessuten er de enklere å forstå. Overskriftene våre ønsker oppmerksomhet Ja til setningsoverskriften! Det kan være et spørsmål, et utsagn, et slagord. Gjerne en overraskende vending eller noe annet som får leseren til å feste seg ved det. Verb heller enn substantiveringer Substantivering er når man lager et substantiv av noe som er et verb – det både krongler til språket og er passiviserende. Tekst er lettlest, forståelig og fengende Inkluderende

52 Hvordan blir verdiene til språkstil? Vi har rom for muntlige utrykk og slang light Elevene var enige i at det hadde vært en fet tur Digge dager i sola Etter lunsjen var det alle mann og ”chicks” til kanoene. Høvdingene ville at 1IFA skulle jobbe med padleteknikken…uvisst av hvilken grunn. Alternativ rettskriving og raus tegnsetting er lov Mendustorealpakka Hva.I.All.Verden??? M å h a m a t. KANTINA. NÅ! Språket er slentrende og uformelt Avslappet

53 Dagens temaer  Hvordan vi leser på skjerm  Hensikt og behov  Selve skrivingen:  Å skrive scannbart: disposisjon og gode overskrifter  Å skrive lettlest  Lenkeplassering  Språkstil  Bildebruk      

54 Bruk av grafikk og bilder De må komplimentere teksten eller gi merverdi til innholdet Bilder som ikke er relatert til teksten, oppleves som forstyrrende Ettersom et bilde sier mer enn 1000 ord bør du være sikker på at du bruker de riktige 1000 ordene God bruk av bilder øker leserens interesse men grafikk og bilder må være relevant i sammenhengen

55 Portretter vs bilde av en person Når personen er i fokus bør personen se i kamera Når oppgaven personen gjør er i fokus bør personen ha blikket på oppgaven.

56 Bildetekster er viktige og er noe av det første vi leser på en nettside

57 Fordeling og inndeling: tabeller eller kakediagrammer Statistikk og data kan brukes for å understøtte innholdet eller gi perspektiv på saken: Utvikling over tid: linjediagrammer Presentasjon i flere dimensjoner: tabeller

58 Gode eksempler på bildebruk

59 Forbedringspotensiale Hvem er dette? Hva har han med treplanting å gjøre? Synes vi dette bildet drar i samme retning som overskrift og ingress? Dette bildet snakker samme språk som artikkelen

60

61 Til slutt: Vil grafikk forsterke eller forstyrre temaet? Er det korte setninger? Er fonten riktig? Er det mellomrom mellom avsnitt Les korrektur og ta stavekontroll. Stavekontroll alene er ikke nok! Sjekk siden når den er lagt ut på nett:

62 En historie fra virkeligheten