Elsertifikatmarkedet etter 2020: Hvor går prisen?

Presentasjon om: "Elsertifikatmarkedet etter 2020: Hvor går prisen?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Elsertifikatmarkedet etter 2020: Hvor går prisen?
Kraftdag1, Bodø 10/11-14 Elsertifikatmarkedet etter 2020: Hvor går prisen? Marius Holm Rennesund, Seniorkonsulent, THEMA Consulting Group

2 Resultater fra THEMAS siste prisprognose (Oktober 2014)
Basert på THEMAS egenutviklede sertifikatmodell Alle priser i reelle 2014-verdier

3 Agenda Hvordan fungerer markedet? Investeringsfasen: Utfordringer mot 2020 Balansefasen: Utviklingen etter 2020

4 Markedsbasert støttesystem for fornybar
HVORDAN FUNGERER MARKEDET? Markedsbasert støttesystem for fornybar Tilbud Ny kapasitet basert på fornybar energi får sertifikater for faktisk produksjon Etterspørsel Sluttbrukere (leverandører) pålagt å kjøpe sertifikater for en lovpålagt andel av forbruket Pris Elsertifikatsystemet er markedsbasert og teknologinøytralt Markedsbasert: Markedsaktørene bestemmer samlet kapasitet og pris Teknologinøytralt: All godkjent kapasitet har rett til sertifikater Felles marked: Myndighetene garantist for samlet etterspørsel Styringseffektiviteten ivaretas ved justering av kvotekurven Subsidien bestemmes i markedet: Ingen garanti mot overinvesteringer Prisrisiko for investor Bakgrunn: EU’s fornybarmål i 2020… …men ingen 1:1 sammenheng mellom EUs fornybarmål og målsettingen i sertifikatmarkedet Kilde: THEMA Consulting Group

5 Elsertifikatmarkedets ABC
HVORDAN FUNGERER MARKEDET? Elsertifikatmarkedets ABC Sammenhenger i sertifikatmarkedet Tilbud Sertifikatberettigede teknologier: vann, vind, bioenergi, sol Ett sertifikat = 1 MWh kraft produsert Sertifikater utstedes etterskuddsvis pr. måned Anlegg mottar sertifikater i 15 år Sertifikater kan spares, men ikke lånes Etterspørsel Hvert lands forbrukere finansierer TWh x 15 = 198 TWh Sertifikatpliktig forbruk: NO: Forbruk som pålegges el-avgift SE: Alt forbruk, men store deler av industrien unntatt (kvoteplikt = null) Sertifikatplikten gjøres opp årlig Myndigheter Tilbud Sertifikatberettiget produksjon Elsertifikatmarkedet Etterspørsel Sluttbrukerselskaper Utsteder sertifikater Kvoteplikt Kjøper sertifikater Selger sertifikater

6 Etterspørsel = kvotekurve: Utledes av Kvotepliktig kraftforbruk
HVORDAN FUNGERER MARKEDET? Etterspørsel = kvotekurve: Utledes av Kvotepliktig kraftforbruk Kvotekravet skal sikre tilstrekkelig etterspørsel til å oppfylle avtalen 1: Kvotekrav i TWh / 2. Electricity demand in TWh = 3. Kvotekurver i prosent Kvotekurven bestemmes ut fra prognose for utviklingen i kvotepliktig forbruk Hvert land betaler for 198 TWh + produksjon fra anlegg under overgangsordning Kvotekurven justeres i henhold til avvik i realisert forbruk og justering av prognosene for kvotepliktig forbruk THEMA Consulting Group

7 investeringer i henhold til tilbudet av ny fornybar produksjon (lRMC)
HVORDAN FUNGERER MARKEDET? investeringer i henhold til tilbudet av ny fornybar produksjon (lRMC) Tilbudskurven i elsertmarkedet Kostnadseffektivitet: Markedet realiserer de billigste prosjektene «først» gjennom konkurranse mellom prosjekter Langsiktig likevekt: Prisen bestemmes av kostnadene for det dyreste prosjektet som trengs for å nå 26,4 TWh i 2020 NB! Idealisert tilbudskurve Kostnader? Potensialer? THEMA Consulting Group

8 Investeringer avhenger av forventninger om fremtidige balanse
HVORDAN FUNGERER MARKEDET? Investeringer avhenger av forventninger om fremtidige balanse Markedsbalanse Balanse over systemets levetid Total produksjon av sertifikater = total etterspørsel over systemets levetid Nok sertifikater hvert år Sertifikatproduksjon pluss sparing må dekke etterspørselen Straffeavgift dersom sertifikatplikten ikke oppfylles Markedsdynamikk: Hvis markedet tror på overskudd: Lave priser Investeringer blir utsatt eller skrinlagt Sertifikater spares Hvis markedet tror på knapphet: Høye priser Nye prosjekter realiseres

9 To faser for prisdannelsen
HVORDAN FUNGERER MARKEDET? To faser for prisdannelsen Investeringsfasen: Balansefasen Norge: anlegg må settes i drift innen utgangen av 2020 for å få rett til sertifikater Sverige: Anlegg som kommer i drift etter 2020 får sertifikater for en avkortet periode Hovedspørsmål: Investere eller ikke investere? Sertifikatprisen er linket til kraftprisforventningene Omfanget av sertifikatberettiget produksjon er gitt Variasjoner fra år til år – produksjon basert på vind, vann og biobasert kraftvarme Hovedspørsmål: Hvordan bestemmes prisen når tilbud og etterspørsel er gitt? Hva skjer når vi nærmer oss systemets endepunkt? Kilde: THEMA Consulting Group

10 Agenda Hvordan fungerer markedet Investeringsfasen: Utfordringer mot 2020 Balansefasen: Utviklingen etter 2020

11 INVESTERINGSFASEN: UTFORDRINGER MOT 2020
Investeringsfasen: langsiktig sertifikatpris avhenger av LrMc og kraftprisforventning Markedsbestemt pris Prinsippskisse av prisdannelsen LRMC = Pel+k*Pgc, Pel er langsiktig kraftpris k er en faktor som korrigerer for antall år med sertifikater Usikkerhet LRMC Kostnader Potensialer Nettilgang Diskonteringsfaktor Sertifikatetterspørsel SRES Pel+k*Pgc= LRMC Sertifikatpris* Pel Kraftpris *annualisert *Long Run Marginal Cost

12 Utfordringer mot 2020: er dagens priser høye nok?
INVESTERINGSFASEN: UTFORDRINGER MOT 2020 Utfordringer mot 2020: er dagens priser høye nok? Langsiktig vs. kortsiktig prisdannelse Investeringsfasen: Sertifikatprisen reflekterer markedets forventinger til fremtidige sertifikatpriser og kostnaden ved det marginale prosjektet Men prisene preges også av kortsiktig balanse i markedet Sparing = investering, og investering krever avkastning Overskudd gir lave priser – jo større overskudd, desto lenger perspektiv på spareinvesteringen Lav likviditet og stor usikkerhet presser prisen ytterligere Selgere som må selge, går med på en lavere pris Lav transparens øker usikkerheten

13 stigende priser i «Best Guess» scenariet
INVESTERINGSFASEN: UTFORDRINGER MOT 2020 stigende priser i «Best Guess» scenariet

14 Når og hvor realiseres investeringene?
INVESTERINGSFASEN: UTFORDRINGER MOT 2020 Når og hvor realiseres investeringene? Gradvis mer investeringer i Norge... ...men Sverige går av med seieren Sverige: 14.8 TWh Norge: 11.6 TWh

15 Agenda Hvordan fungerer markedet Investeringsfasen: Utfordringer mot 2020 Balansefasen: Utviklingen etter 2020

16 Vil prisene bli tilstrekkelig høye etter 2020?
BALANSEFASEN: UTVIKLINGEN ETTER 2020 Vil prisene bli tilstrekkelig høye etter 2020? Balansefasen: Elsertifikatprisen dekobles fra kraftprisen? Forventning om langsiktig balanse Hvor lenge til knapphet? Hvilket avkastningskrav på sparingen? Likviditet og usikkerhet påvirker prisene Men høyere kraftpriser kan gi mer behagelig likviditetssituasjon for produsentene

17 Sveriges nye regjering vil endre systemet: Balansefasen utsettes
BALANSEFASEN: UTVIKLINGEN ETTER 2020 Sveriges nye regjering vil endre systemet: Balansefasen utsettes Forslaget Øke 2020-målsettingen med 5 TWh Forlenge systemet til 2030 med en høyere målsetting i Sverige Siste sertifikat deles ut i 2045 Utsetter balansefasen: Svenskene har allerede gjort dette to ganger (2007 og 2010) Markedet klarerers (antakelig) av et dyrere vindkraftverk «Sikrer» verdien for de som allerede har investert Mer villighet til å investere også på norsk side Svenskene må bestemme seg før 2020 Vil redusere sannsynligheten for at investorer på norsk side blir sittende med verdiløse sertifikater mot slutten av systemets levetid

18 En forlengelse av systemet i Sverige øker også norske investeringer
BALANSEFASEN: UTVIKLINGEN ETTER 2020 En forlengelse av systemet i Sverige øker også norske investeringer Prisutvikling Investeringer (TWh) Antar forlengelse av systemet med 13 TWh i økt svensk målsetting i 2030 Prisen holdes høyere lengre Positive priser i hele perioden Sverige: 23.7 TWh Norge: 15.7 TWh

19 Dersom Sverige ikke forlenger: Balansen styrer prisen etter 2020
BALANSEFASEN: UTVIKLINGEN ETTER 2020 Dersom Sverige ikke forlenger: Balansen styrer prisen etter 2020 Underliggende dynamikk Usikkerhet og variasjoner Ved utgangen av 2020: Produksjonsparken er gitt Kvotekravet over hele perioden er gitt To restriksjoner på prisdannelsen: Balanse tilbud og etterspørsel i hele perioden: Normalårsproduksjon ≥ sertifikatetterspørsel Tilstrekkelig tilbud i hvert år: Årlig etterspørsel ≤ årlig utstedelse + beholdning Usikkerhet Årlig sertifikatproduksjon Årlig sertifikatetterspørsel Prisdynamikk Nye reguleringer? Tre mulige situasjoner ved utgangen av 2020 Underutbygging – målet nås ikke i 2020 Balanse eller overutbygging med knapphet i enkeltår Overutbygging uten knapphet i enkeltår

20 Underutbygging gir høy pris i hele perioden
BALANSEFASEN: UTVIKLINGEN ETTER 2020 Underutbygging gir høy pris i hele perioden Markedsvirkninger Mulige konsekvenser Ikke tilstrekkelig med sertifikater perioden under ett Høyt prisnivå gjennom hele perioden Knapphet i (flere) enkeltår Volatile priser med ekstremprising i år med underskudd / negative avvik Leverandørene må betale straffeavgift for manglende sertifikater: Konkurrerer om å kjøpe knappe sertifikater – mer handel Hvor høy kan straffeavgiften bli? Lønnsomt å bygge ut mer kapasitet i Sverige etter 2020? Begrenser knappheten Målet for 2020 nås ikke – mulige konsekvenser for oppfyllelse av fornybardirektivet Mulige tiltak Reduksjon i kvotekurven og/eller endring i straffeavgiften for å skjerme sluttbrukerne Pristak Lånemuligheter

21 Overutbygging, men knapphet i enkeltår
BALANSEFASEN: UTVIKLINGEN ETTER 2020 Overutbygging, men knapphet i enkeltår Markedsvirkninger Mulige konsekvenser Positive priser som stiger fram mot år med knapphet Høy pris i år med knapphet Prisvariasjoner knyttet til avvik rundt knappe år Leverandørene mer interessert i å handle ved økt sannsynlighet for knapphet Nullpris mot slutten Investorene får kanskje dekket sine kapitalkostnader – kanskje ikke Avhenger også av kraftprisutviklingen Ikke åpenbart at myndighetene vil gripe inn så lenge prisen er positiv – kan skylde på markedsaktørene

22 OVERUTBYGGING UTEN KNAPPHET I ENKELTÅR GIR (NÆR) NULLPRISER
BALANSEFASEN: UTVIKLINGEN ETTER 2020 OVERUTBYGGING UTEN KNAPPHET I ENKELTÅR GIR (NÆR) NULLPRISER Markedsvirkninger CO2-prisutvikling Aktørene må ha tro på fremtidig knapphet Overskudd i hele perioden: Prisen går mot null Usikkerhet om kortsiktig balanse kan holde prisene på et positivt nivå en stund, jf. ETS- markedet Lønnsomt for kraftvarmeverk å skifte fra biobrensel dersom sertifikatene er null verd? Mulige konsekvenser Produsenter går konkurs Myndighetene justerer kvotekurven Sette prisgulv (= feed-in) «Backloading»

23 Oppsummering Elsertifikatmarkedet er et markedsbasert støttesystem som gir stor usikkerhet for investor Det marginale prosjektet og forventningen til fremtidig kraftpris setter elsertifikatprisen Men prisene preges også av kortsiktig balanse i markedet Det er stor usikkerhet om prisutviklingen etter 2020 – rent balansemarked Svensk forlengelse av markedet reduserer usikkerheten Endringer i rammevilkårene kan stabilisere prisen

24