Familien II. Barnet og familien i det senmoderne velferdssamfunn

Presentasjon om: "Familien II. Barnet og familien i det senmoderne velferdssamfunn"— Utskrift av presentasjonen:

1 Familien II. Barnet og familien i det senmoderne velferdssamfunn
Oppsummering av forhistorien: Om myter v.s. historisk forskning

2 forts. Christoffersen og Schultz Jørgensen
Sentrale temaer og problemstillinger knyttet til familieutpvilkling og samfunnsutvikling Fra den symmetriske til den asymmetriske familien Komplementær rolledeling mere like roller De tre revolusjonene (Schultz Jørgensen m. fl.) viser at det er i kjernefamilien at de viktigste forandringene har funnet sted!!! (Nye familietyper = først og fremst nye kjernefamilietyper:) Fremveksten av kjernefamilien på tallet Lønnsarbeiderfamilien Den postmoderne familie

3 forts. Kjernefamilien(s omsorgsfunksjoner) Velferd(sstatsutvikling)
(Qvortrup, 1999) Ca. 1700 Ca. 1800 Ca. 2000 Sentrale faktorer som spiller inn på fremveksten av den moderne barndommen i vestlig kultur (Qvortrup,1999) - handler om velferdsstatens utvikling Økonomiske faktorer Industrialisering / økonomisk vekst, mekanisering, urbanisering, proletarisering

4 Faktorer forts. Sosiale (velferdsstatlige) Begynnende pensjonssystem
Demografiske Faldende fertilitet og dødelighet Barndomsrelaterte faktorer Opphør av barnearbeid, universell skolegang, familieideologi, barnevitenskap / barneforskning

5 Gir følgende stadig mer markante trekk ved den vestlige barndommen opp igjennom 1900-tallet (ibid.)
Redusert barnebefolkning Stigende institusjonalisering mangfoldiggjørelse av familieformer Relativ forarmelse av barndommen Barns styrkede status som (enkelt)personer

6 Barn 0-5 år etter foreldrenes sivilstatus, (%).
Basert på tall fra “Barn og unge. Aktuell statistikk” SSB, 1999.

7 Den komplementære (asymmetriske) familien og den symmetriske familien (fig.) (Schultz Jørgensen, 1999) M M F s d d s F

8 Konsekvenser av endringene i kjernefamilien: Den postmoderne familie (Hæstbæk, 1999)
Avtalefamilien Parforholdet: Intimitet, ikke økonomi Oppdragelsesmønstre: Mindre autoritære, tenker mer på sine barn Tett samspill med service-institusjoner

9 Familiens ulike plan (Schultz Jørgensen, 1999)
Offentlig plan Privat plan 1. Det off. Plan: Forbindelsen til det ikk-private - til alle relasjoner utenfor familien “familiens koplinger til samfunnsutviklingen”… - Grunnlag for konflikter, frustrasjoner og gleder innad i familien 2. Utviklingen av et “et relativt lukket, avgrenset fellesskap” Tilbakevendende regler / normer (strukturer) hvordan alt ting gjøres (“slik gjør vi det her…”), alle ritualene (turene, samlende begivenheter, bilder, minner… tillatt / ikke tillatt, fortrolighet, intimitet, opplevde kontrasten på godt og vondt - til det offentlige (f. eks. vises gj. reaksjoner på normbrudd) 3. Familiens personlige registreringer av relasjoner Ressurssted for overlevelse i de andre planene + distansegarantist. Planene kan være mer eller mindre integrert i hverandre, kan fortrenge hverandre, (gi følelsen av det), arenaer for hverandre. Totalt sett resulterer vekselvirkningen mellom de ulike plan en dobbelthet: 1. Innholdet og rammene oppleves som påvirkelige gjennom organisering og forhandlinger.. 2. Kan oppleves som trengsel og stengsel. Personlig plan

10 Familiens strategier: hvordan ordner familiene seg i hverdagslivet
Familiens strategier: hvordan ordner familiene seg i hverdagslivet? (Kristiansson, 1999) Tidens rolle i det postmoderne samfunn Vi har sannsynligvis aldri vært så opptatt av tid som nå! Foreldres tidsmessige bekymring 5 år er 2000 dager! Tid ble sett på som et større problem enn penger

11 En ettermiddag i en BASUN-familie
(Sitat - Kristjansson, 1999)

12 Tidsstrategier Den praktiske forberedelsen Oppdelingen av arbeidet
Annen-hver-prinsippet (annen hver gang eller oppgave) Barnas selvhjulpenhet Rutinisering / ritualisering av hverdagslivet Stafettløpet

13 Hva så med foreldreskapet? (Hæstbæk, 1999)
Livsformer virker inn på foreldreskapet Selvstendige Lønnsarbeiderlivsformen Karrierebundne livsform

14 Barn i skilsmissefamilier (Moxnes, 1999)
I undersøskelsen Moxnes referer til (obs: generaliserbarheten er usikker) Regionsundersøkelse Vanlig å flytte ved skilsmisser 2 av 3 får sin økonomi svekket Alle hadde mistet kontakten med en eller fler av sine foreldre 3 av 4 fikk familiesystemet sitt utvidet Delt foreldremyndighet - mange og store forandringer

15 Forts. Det går bra for de aller fleste barn som opplever skilsmisse mellom foreldrene En eller fler negative endringer for 1 av 3 av barna Flytting øker risikoen for negative virkninger på barna Det samme gjelder forringelse av økonomien ved en skilsmisse Dårlig samarbeid mellom foreldrene virker negativt - fører ofte til at barnet mister kontakten med en av foreldrene + risiko for negativ utvikling hos barnet Steforeldrene ser ut til å virke positivt for barna, men bedre å bo sammen fast sammen med en av steforeldrene Vi vet lite om barn i nye kjernefamilier / 2-kjernefamilier