Antikvariske prinsipp i fartøyvernet

Presentasjon om: "Antikvariske prinsipp i fartøyvernet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Antikvariske prinsipp i fartøyvernet
NFF – Horten Sverre Nordmo, seniorrådgiver Riksantikvaren

2 Hvorfor verne / frede? Bygningshistorisk verdi Bygningsteknisk – historisk verdi Arkitekturhistorisk verdi Samfunnshistorisk verdi Sosialhistorisk verdi Personhistorisk verdi Fartøyhistorisk verdi Opplevelsesverdi Symbolverdi «Ammonia» og «Storegut»: Industri-, krigs- og samferdselshistorisk verdi

3 Antikvariske prinsipper
Restaurering er tiltak for å setje i stand eit bygg eller ein gjenstand slik at det får attende opphavleg skapnad og utsjånad. Omgrepet vert nytta på ulike måtar i ulike fagmiljø. Innanfor vernerørsla har ein nytta omgrepet både om gjenoppretting til opphavleg tilstand og gjenoppretting til ynskt tilstand. Omgrepet vert i dag helst berre bruka om antikvarisk restaurering. Det inneber at arbeidet vert utført etter ein antikvarisk plan, og gjennomført med tradisjonelle material og tradisjonelt verktøy, av handverkarar som kjenner dei tradisjonelle handverkteknikkane. Restaurering vil likevel innebere betydelege inngrep og forandringar, og skil seg slik frå konservering, som i antikvarisk samanheng ofte blir halde fram som idealløysinga. I folkeleg språkbruk kan ordet feilaktig bli bruka om all slags vøling, også den som inneber modernisering. Innan kulturminnevernet vert ordet bruka om reparasjonar med vekt på å følgje antikvariske prinsipp. Praktisk restaureringsarbeid vil likevel vere et kompromiss mellom det å gjenskape ein opphavleg utsjånad og det å gjere gjenstanden eller byggverket tenleg for framtidig bruk. (Wikipedia)

4 Hovedprinsipp: Bytte likt mot likt
Bruk samme materialer Bruk samme arbeidsteknikk Samme overflatebehandling Malerrull kom ca 1950 Vinkelsliper gir feil merker og spor Ikke forbedringer eller standardhevinger!

5 Vern gjennom bruk Verneverdi Brukshensyn
kontra Brukshensyn = konflikt? Bevaring motiveres gjerne gjennom et sett kulturhistoriske verdier. Bruken tar utgangspunkt i funksjonelle, tekniske, økonomiske og sosiale hensyn

6 En tett vev Løsningene vil ofte måtte begrunnes i lovverk, forskrifter, sikkerhetsanalyser og økonomi. I mange tilfeller vil løsningen måtte baseres mer på verdivalg og skjønn Til sammen kan dette bli en ganske tett vev, ofte med mange kryssende hensyn

7 Autentisitet Historiske autentisitetsverdier kan ikke økes. Alle fysiske inngrep vil nødvendigvis redusere autentisiteten, som igjen lett vil berøre aldersverdi og sjeldenhetsverdi. Ikke minst er autentisitetsverdiene også knyttet opp mot kulturminnets vitenskapelige verdi. Gode dokumentasjonsmetoder og rutiner kan til en viss grad kompensere for dette, men ikke fullt ut. Autentisitet brukes om et objekts grad av ekthet og/eller opprinnelighet. Autentisitet må alltid sees i forhold til noe, for eksempel tidsperiode, stilart, materialbruk eller byggemåte. Se også Gunnar Eikli:

8 Noen valg Bevare i tilstand fartøyet hadde ved opphør av ordinær drift
Tilbakeføre til siste, sikre dokumenterbare driftsperiode Tilbakeføre eksteriør, men beholde / endre innredning Tilbakeføre til stadium for ombygging Tilbakeføre til byggeåret

9 «Gamle Kragerø» og fredningsvedtak
Noen eksempler på bevaring og betingelser / konsekvenser ved tilbakeføring «Gamle Kragerø» og fredningsvedtak Bilferga «Kragerø» ble bygget i Kragerø i 1960. Originaltegninger finnes, god bildedokumentasjon og historier. Del av bok om fergene i Kragerø. Ved overtakelse og tilbakeføring fra Bastøy, inneholdt fredningsbestemmelsene en oversikt over endringer som var gjort fra den forlot Kragerø, og tillatelse til tilbakeføringer når slikt arbeide var aktuelt. Den største jobben var å dette om bord en Alpha diesel 403 – 26 VO, montert i Fredrikshavn etter de samme tegninger som da den opprinnelige motoren ble montert. En vellykket tilbakeføring!

10 «Gamle Kragerø»

11 Bremsnes-krysser, fiskernes «Mercedes»
«Toma» ble bygget i 1972 og overtatt i 2005 Riksantikvaren uttalte da: I 1991 ble det påbygd trålerbakk og egnehus i aluminium, men minimale inngrep ble gjort utover dette. Alle rekkestøttene på forskipet er således fortsatt intakte, og den opprinnelige nedgangskappen til lugaren står på sin opprinnelige plass. Fartøyet er videre i meget god stand. Som følge stadige endringer og moderniseringer av fiskeflåtens eldre fartøyer, pleier Riksantikvaren å forutsette at fartøyene eventuelt bevares slik de var da de sist gikk Ut av aktivt fiske. Dette for at autentisiteten skal bli ivaretatt best mulig, idet dokumentasjonen av tidligere stadier pleier å være mangelfull. Når det gjelder "Toma", er dette ikke tilfelle. Fartøyets opprinnelige utførelse er godt dokumentert og stort sett intakt. Man har derfor nå en mulighet til å få bevart et fiskefartøy fra 1970-tallet, slik de ble bygd på Nordmøre, i opprinnelig stand.

12 Fiskebåt – standard i dag - og tilbakeført til 1972

13 «Folkvang», en av 4 gjenværende Skandferbåter
Tilbakeført eksteriørmessig til 1911 etter tegninger, foto, beskrivelse og bestillingsbrev. Arbeidet godt dokumentert Interiøret tilpasset ny bruk, men lugar bygget i tradisjonell utførelse. En av svært få tilbakeføringer til original fiskebåt for seil.

14 «Folkvang» 1911

15 Kystrutebåt, fredes Båten ble bygget for kystruta Oslo – Bergen, seinere hurtigruten Stavanger – Oslo så nattruten Sandnes/Stavanger – Bergen, sist godsruten Oslo – Bergen Representerer et rutetilbud fra 1884 Ble skadet i eksplosjon på Bergen havn i april 1944, kondemnert, men satt i stand og i drift igjen. Styrhuset forsvant og er i dag i forkant av salongen under det opprinnelige styrhuset Dampmaskin byttet ut med dieselmotor i 1950. Ei eventuell tilbakeføring til damp forutsetter at også de andre elementene tilbakeføres. Vi krever en historisk sammenheng av alle elementer ved ei tilbakeføring av fartøy til et tidligere nivå

16 M/S «Rogaland» 1929

17

18 M/S «Grytøy» 1954

19 D/S «Hestmanden» - symbolverdi