Klart og enkelt – tilgjengelighet og brukervennlighet på nett

Presentasjon om: "Klart og enkelt – tilgjengelighet og brukervennlighet på nett"— Utskrift av presentasjonen:

1 Klart og enkelt – tilgjengelighet og brukervennlighet på nett
Sigrun Hovatn informasjonsrådgiver Fylkesmannen i Vest-Agder Konferanse om universell utforming mars 2011

2 Fylkesmannen i Vest-Agder
Ass. fylkesmann Fylkesmann Administrasjonsavdelingen Samfunnsavdelingen Helse- og omsorgsavdelingen Utdanningskontoret Landbruksavdelingen Miljøvernavdelingen

3 Alle skal kunne kommunisere
Klart og enkelt språk er grunnlaget Staten skal informere innbyggerne om rettigheter, plikter og muligheter Nettsidene må følge retningslinjene for god tilgjengelighet Kvalitetskriterier fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) ++

4 Klart språk er viktig for rettssikkerheten
Kongeriget Norges Grundlov § 100 sjette ledd: «Det paaligger Statens Myndigheder at legge Forholdene til Rætte for en aaben og oplyst offentlig Samtale» Offentlig innsyn i forvaltningen (offentleglova) Tilgjengelighet for alle (universell utforming)

5 Statens kommunikasjonspolitikk
Statlige virksomheter skal føre et korrekt, godt og klart språk som kan forstås av alle. Staten skal sørge for at relevant informasjon når fram til alle berørte parter.

6 Klart språk i staten Prosjektet «Klart språk i staten» er et samarbeid mellom Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Språkrådet. Nettstedet inneholder bl.a. starthjelp til språkprosjekter og verktøy.

7 Klart språk hos Fylkesmennene
Fellesprosjekt har gitt resultater: Utkast til språkveileder Etablert god kontakt med Språkrådet Språkturne

8 Klart språk hos Fylkesmannen i Vest-Agder
Prosjektgruppe bestående av informasjonsrådgiver og tre saksbehandlere Gruppen utarbeidet: språkveileder (med utgangspunkt i felles mal for fylkesmennene) gikk gjennom et par brev fra hver avdeling prosjektet avsluttet med språkdag

9 Klart språk hos Fylkesmannen i Vest-Agder
Språkveileder Språkverktøykasse på intranettet vårt Klarspråktips på intranettet Klart språk er tema på embetsledermøte to ganger pr. år Endring i serviceerklæring

10 Serviceerklæring Under kundebehandling har vi tatt med et nytt punkt:
For å sikre din rettssikkerhet lover vi deg kvalitetsmessig god saksbehandling upartisk avgjørelse vedtak med grunnlag i lov og forskrifter og et saklig skjønn vedtak utformet i et forståelig språk

11 Språkveileder Legges i informasjonsmappe til alle nytilsatte

12 Høflig, vennlig og inkluderende
Vi bruker Fylkesmannen og vi Vi henvender oss direkte til mottakeren og skriver du/dere Før: En part har rett til å se sakens dokumenter …… Nå: Du har som part i saken rett til å se sakens ……  

13 Rett, klart og tydelig Vi skriver aktive setninger. Vi skriver enkelt.
Helsetilsynet skal kontrollere… Ikke: Det skal gjennomføres kontroll av…. Vi skriver enkelt. Vi bruker vanlige ord. Vi forklarer ordet innledningsvis dersom vi må bruke et vanskelig ord eller faguttrykk.

14 Struktur som tjener leseren
Overskriften skal gjenspeile innholdet. Formatering (fet, STORE BOKSTAVER kursiv, og understrekning) har større effekt jo sjeldnere de blir brukt. Essensen først – utdyping etterpå Vi starter med oppsummering med konklusjon. I lange tekster bruker vi mellomtitler.

15 Annet fra språkveilederen
Standard skrivemåter på tall og tegn Forkortelser Bruker du forkortelser som ikke alle kjenner til skriver du forkortelsen i parentes første gang du omtaler den i et dokument. Ordvalg

16 Lesbarhetsberegner (Liks)
Liks står for lesbarhetsindeks

17 For mye av det enkle kan bli for enkelt
Liksberegneren har sine begrensninger. Overforenkling kan føre til at nyanser går tapt. Klarspråk er ikke alltid «enklere», men det er tydeligere!

18 Å skrive for Internett Utdrag fra Statsspråk nr. 1 – 2011:
Dess mindre du skriv på ein nettstad, dess meir får lesaren med seg. Skriv for dei som kan minst om saka.

19 Kvalitet på nett Difis kvalitetskriterier er delt i tre:
Tilgjengelighet Brukertilpasning Nyttig innhold Vi skal se på noen av kriteriene under punkt 1 og 2.

20 Hvem har ansvar for hva? For fylkesmannen.no er oppgavene fordelt på:
Drift- og utviklingsavdeling i Sogn og Fjordane Hvert embete (nettredaktør) Alle som publiserer

21 Tilgjengelighet Offentlige nettsteder skal være tilgjengelig for alle

22 Alternativ bildetekst
Alle bilder skal ha alternativ tekst. Teksten skal være likeverdig med innholdet til bildet. Person som kjører bil

23 Lenker Skal skille seg ut fra vanlig tekst med understreking eller utheving Bare tekst som er lenker skal understrekes

24 Skriftstørrelse Brukeren bør kunne endre skriftstørrelse etter eget ønske. Viktig for brukere med en mildere grad av nedsatt syn, som ikke bruker datatekniske hjelpemidler.

25 Kontrast Tilstrekkelig kontrast mellom bakgrunn og tekst
Logoer og lignende har ikke krav til kontrast Viktig for personer med nedsatt syn

26 Brukertilpasning Presentere informasjon og tjenester på en måte som gjør det: enkelt å orientere seg lett å finne og lett å forstå

27 Viktig for brukeren Innhold merket med dato
Nettstedet har søkefunksjon Søkeresultatet blir presentert på en god måte Hovedmeny skal være lik på hele nettstedet Nettstedskart

28 «Brødsmulesti» Et nettsted kan ha mange undernivå.
Det er viktig at brukeren vet hvor i nettstrukturen han er.

29 Beskrivende sidetekster og adresser

30 Teksten er enkel å lese Språket på nettsidene skal være enkelt å lese (lesbarhetsindeks). Orddeling og overdreven bruk av punktum kan påvirke resultatet.

31 Dokumentformat Fra 1. januar 2009 ble ODF og PDF innført som obligatoriske dokumentformat i staten. Tilbakemelding fra Difi: Siden ODF foreløpig har begrenset utbredelse anbefales det at man de gangene man må publisere redigerbare dokumenter på statlige nettsider også parallellpubliserer i ett eller flere tilleggsformater for å sikre allmenn tilgjengelighet til publisert materiale.

32 Kvalitetskriteriene Difi sier bl.a. dette om sin testmetode: Kriteriesettet er ikkje uttømmande i forhold til kva som utgjer ein nettstad med god kvalitet. Vi gjer for eksempel ingen praktisk testing med verkelege brukarar.

33 Lytt til teksten Telefonnummer – bruk standard skrivemåte
Bedre å få lest opp trettiåtte sytten sekstisyv trettisyv enn trettiåttemillioneretthundreogsyttisekstusensyvhundreogtrettisyv

34 Lenker Prøv å unngå å bruke lenketekster i selve artikkelen.
Bruk meningsbærende lenketekster, ikke her Lenken skal kunne løftes ut av sammenhengen og likevel gi mening.

35 Enkle regler Det enkle er ofte det beste. Forandring fryder ikke.

36 Verktøy Statens kommunikasjonspolitikk:
Språkrådet: Språkrådets klarspråkside: Klar, men aldri ferdig:

37 Verktøy Lesbarhetsberegner:
Språknytt 1/2011 – på plakaten – nettkjenning i staten: Difi - Kvalitet på nett – kriteriesett: Difi – Universell utforming: Deltasenteret - Hvem trenger universell utforming?

38 Ta gjerne kontakt Fylkesmannen i Vest-Agder tar gjerne i mot tips og gode råd. Vi deler gjerne vår kunnskap med andre. Min e-postadresse er: