HUMIT1730 2005/36aKåre A. Andersen1 HUMIT1730 Hypermedier ”Konvergensenes divergens” Uke 36a.

Presentasjon om: "HUMIT1730 2005/36aKåre A. Andersen1 HUMIT1730 Hypermedier ”Konvergensenes divergens” Uke 36a."— Utskrift av presentasjonen:

1 HUMIT1730 2005/36aKåre A. Andersen1 HUMIT1730 Hypermedier ”Konvergensenes divergens” Uke 36a

2 HUMIT1730 2005/36a Kåre A. Andersen 2 Perspektiv på utviklingen av datamaskinen 1. "Tradisjonell" teknologihistorie 2. Som foreløpig siste steg i skriftkulturens utvikling 3. I et medieperspektiv

3 HUMIT1730 2005/36a Kåre A. Andersen 3 "Tradisjonell" teknologihistorie På 80-tallet snakket man ofte om EDB (elektronisk databehandling). Denne betegnelsen ble etter hvert erstattet med IT (informasjonsteknologi) og senere IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi).

4 HUMIT1730 2005/36a Kåre A. Andersen 4 "Tradisjonell" teknologihistorie Forkortelsen EDB knyttes til "datamaskinen som verktøy", og denne siden er det som først og fremst som blir beskrevet med en tradisjonell teknologihistorisk innfallsvinkel. Anlegger vi et slikt perspektiv, kan det være fruktbart å følge datamaskinens utvikling innenfor tre (hoved)problemområder (Håkon With Andersen, i Revolusjonen som forsvant?, Oslo 1988):

5 HUMIT1730 2005/36a Kåre A. Andersen 5 Problemområder Beregningsproblemet Massedataproblemet Reguleringsproblemet

6 HUMIT1730 2005/36a Kåre A. Andersen 6 Beregningsproblemet 1800-tallet: Behov for utregninger i tabellform Babbage: "Calculating Engine", "Analytical Engine" Ikke gjennomførbar pga. manglende finmekanikk... Burrough 1890-årene: "Adding and Listing Machine" Kommersiell suksess i storkonsernene... 1920-årene: MIT (Massachusetts Institute of Technology) - Differensialanalysatorene: Differensialgir og nye måter å sette sammen mekaniske bevegelser på... Stort sett bare bygd for vitenskapelige formål

7 HUMIT1730 2005/36a Kåre A. Andersen 7 Massedataproblemet Jacquard 1801: Første hullkortstyrte vevstol Herman Hollerith: Folketellingene i 1880 og 1890 på hullkort Holleriths virksomhet resulterte i IBM (Internasjonal Business Machines), 1924. 1935: en IBM-maskin som tok både tall og bokstaver: modell 405 flere kjente datafirmaer oppstod i denne "mekaniserte" perioden

8 HUMIT1730 2005/36a Kåre A. Andersen 8 Reguleringsproblemet Eksempler: Wasa-skipet som sank like etter sjøsetting Dampmaskinen som løper løpsk... Styring av større skip og fly "Hylende" radio Problem: styre input på bakgrunn av output: "negativ tilbakekopling" For radioen var det snakk om en svært komplisert prosess som krevde et teoretisk apparat for å kunne løses Kybernetikk: vitenskapen om stabilitet, styring og kontroll av komplekse systemer

9 HUMIT1730 2005/36a Kåre A. Andersen 9 Datamaskinen - som foreløpig siste steg i skriftkulturens utvikling Fra muntlig til skrift i antikken Kritikk: Platon... (Dialogen ”Faidros”) ”Man kan ikke diskutere med en tekst…”

10 HUMIT1730 2005/36a Kåre A. Andersen 10 Fra manuskript til boktrykkerkunst Kritikk: Holberg, Epistel 3: «[...] den Lethed og Magelighed, som Trykken fører med sig, foraarsager adskillige Uleiligheder. Derved bebyrdes Verden med en uhørlig Mængde af unyttige Skrifter, og studerende Folk opfylder deres Hierner med vitløftig Erudition, givende sig hverken Tiid eller Middel til at reflectere paa hvad de læse.»

11 HUMIT1730 2005/36a Kåre A. Andersen 11 Fra bok til web Det mangler ikke på kritiske røster i synet på bl.a. web som publiseringssted: mye tvilsomt lite kontroll ”råtne lenker” dokument endres m.m.

12 HUMIT1730 2005/36a Kåre A. Andersen 12 Medieperspektivet Punktene nedenfor refererer/kommenterer først og fremst noen hovedpunkt fra artikkelen - Jensen: Multimedier, Hypermedier, Interaktive medier.

13 HUMIT1730 2005/36a Kåre A. Andersen 13 Multimedia Her kan en peke på at begrepet har/har hatt ulike betydninger i ulike tidsperioder: 70-årene - bl.a. "skolepakker" til undervisningsbruk bestående av: tekst, bilder/lysbilder - kanskje knyttet opp mot radio- og TV-program. 80-årene - brukt om det meste innenfor trykk, film, plateutgivelser, performance-kunst, "rockmusik og lysshow"- Maradonna tegnet (1992) en 60. mill "multimedia-contract". 90-årene - datamaskinen får en sentral plass, men ingen entydig definisjon. Betegnelsen "new media" rommer det meste...

14 HUMIT1730 2005/36a Kåre A. Andersen 14 Multimedia Jensen mener at følgende to krav må være oppfylt for at vi skal kunne snakke om multimedia: Mediet skal involvere to eller flere uttrykkssystemer, og disse uttrykk skal være integrert i og kontrollert av en datamaskin eller et digitalt miljø.

15 HUMIT1730 2005/36a Kåre A. Andersen 15 Digitalisering "Fremtiden er digital!" høre vi stadig.... "Leve digitalt" skrev Negroponte i 1995 - og utga bok! Nye medier: PC, Internett o.l - har selvfølgelig alltid vært digitale....

16 HUMIT1730 2005/36a Kåre A. Andersen 16 Digitalisering Forandringene/utviklingen skjer imidlertid i stor grad innefor gamle medieformer: "Nye medier" kan derfor kanskje like godt brukes om gamle medier som framstår i ny, digital form: Tekst: tekstbehandling, desktop publishing, elektronisk publisering, onlinetjenester, elektroniske aviser. Musikk: På forbausende kort tid ble de gamle LP-platene erstattet med CD'er. I dag truer Internett og MP3-formatet CD-enes hegemoni? Tele: hele det norske telefonnettet er i dag digitalt og tilbudene utover de rene telefonsamtalene blir stadig flere... Bilder, video: Digitalisering av bilder har kommet svært langt - kanskje med trykkeribransjen som viktigste pådriver (paradoks?). Nå selges nesten utelukkende digitale stillbilde- og videokamera Radio/TV: Er/skal digitaliseres.... Faktum er at så si samtlige medieformer fra ca. 1500-tallet av er i ferd med å finne sin digitale form

17 HUMIT1730 2005/36a Kåre A. Andersen 17 Digitalisering Alle ”mediefomene” kan altså etter hvert representeres som sekvenser av 0 og 1 - og datamaskinen kan romme, behandle og framvise alle...

18 HUMIT1730 2005/36a Kåre A. Andersen 18 Konvergens Begrepet ”konvergens” brukes ofte på prosessen hvor tidligere ulike medieformer etter hvert har funnet sin digitale form…

19 HUMIT1730 2005/36a Kåre A. Andersen 19 Konvergens Teknologisk: tidligere atskilte medieteknologier (trykk, kringkasting, telefoni m.m.) baseres på samme teknologiske prinsipper gjennom digitaliseringen. De beveger seg mot hverandre - og alle mot datamaskinen. Konvergens og digitalisering er to sider av samme sak på dette nivå.

20 HUMIT1730 2005/36a Kåre A. Andersen 20 Konvergens Produksjon: ulike medieuttrykk kan nå "vises"/produseres i kombinasjon - som multimedium. Hva angår medieproduktet er konvergens og multimedier to sider av samme sak.

21 HUMIT1730 2005/36a Kåre A. Andersen 21 Konvergens Distribusjon: Tidligere atskilte tjenester og mediesystemer kan nå samles i samme distribusjonskanaler - gjerne såkalte full service networks. Konvergens og digitale nettverk er i denne sammenheng to sider av samme sak.

22 HUMIT1730 2005/36a Kåre A. Andersen 22 Konvergens Industrielt: Pga. konvergensen på feltene over, må også tidligere (svært) ulike bransjer nå inngå i stadig nye samarbeidsformer. Oppkjøp av bedrifter, fusjoner og interne omveltninger blir dagens orden... Konvergens og (nye) industrielle allianser er to sider "af samme profitable mønt". (Jfr. fusjonen Time Warner og America Online, Telenors kjøp av 15%(?) av aksjene i Arbeiderpressen...)

23 HUMIT1730 2005/36a Kåre A. Andersen 23 Konvergens og divergens Så er spørsmålet: all denne konvergens og sammensmeltning, fanger den egentlig dynamikken på området? Går vi fra mangfold i mediespekteret til snevre datamaskinapplikasjoner? I noen tilfeller kanskje ja, men hovedpoenget er at konvergensen legger grunnlaget for en eksplosjon i mangfoldighet i distribusjon, transport, behandling og presentasjon: Konvergensen rydder grunnen for stor divergens...

24 HUMIT1730 2005/36a Kåre A. Andersen 24 Hypermedier Vi skal bare kort nevne Jensens definisjon av Hypermedia: Mediet skal være organisert i en struktur av noder og lenker, informasjonsenheter og (ikke- lineære) sammenkjedninger. Det skal involveres to eller flere forskjellige uttrykssystemer. Informasjonsenhetene skal være integrert i og sammenkjedningene understøttet av en datamaskin eller et digitalt miljø.

25 HUMIT1730 2005/36a Kåre A. Andersen 25 Interaktive medier Jensens definisjon av interaktive medier inneholder tre elementer: Mediet skal (ut over en output fra mediesystem til bruker) åpne mulighet for at brukeren kan involveres som input-kilde til mediesystemet. Denne bruker-input skal ha signifikante konsekvenser for meddelelsens uttrykksside (ordning, forløp, varighet etc.), som igjen skal ha signifikante konsekvenser for mediepresentasjonens innholdsside.

26 HUMIT1730 2005/36a Kåre A. Andersen 26 Oppsummering Vi har her sett på ulike momenter som vil være sentrale i en definisjon av hypertekst I pensumartikkelen på web: Hypertekst: Et elektronisk medium for kommunikasjon i et hypermedieunivers, kommenteres flere sider Selv om denne artikkelen tas opp ved en senere anledning, kan det være nyttig å lese gjennom denne i tilknytning til dagens tema.