Laste ned presentasjonen
1
Digital representasjon
Om biter og bytes, tekst og tall Litt mer XHTML Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
2
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
I dag Tallsystemer Om biter og bytes: hvordan tall og tekst er representert i datamaskinen Flere tagger Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
3
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Biter og Bytes En bit (engelsk= bit) er en 1 eller en 0 Datamaskiner arbeider ofte med grupper på 8 biter. En slik gruppe på 8 biter kalles en byte. (Engelsk: ’bite’ = munnfull) Innholdet i en byte skrives enklest ned i form av to heksadesimale siffer. Eksempel: = A6 Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
4
Men først: Tallsystemer
Titallsystemet Totallsystemet Oktale og heksadesimale tall Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
5
Posisjonstallsystemer
10-talls-systemet er et posisjonssystem: 34567 = 30000 + 4000 + 500 + 60 + 7 eller: 34567 = (3 x 104) + (4 x 103) + (5 x 102) + (6 x 101) + (7 x 100) Potenser av 10 100 =1 101 =10 102 =10x10=100 103 =10x10x10=1000 104 =10x10x10x10=10000 Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
6
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Titallsystemet Vi leser tall fra høyre mot venstre, i motsetning til når vi leser tekst. I titallsystemet leser vi "egentlig" slik: Tallet 125 (etthundreogtjuefem) finner vi ved å legge sammen 5 enere + 2 tiere + 1 hundrer. For hver ny posisjon fra høyre mot venstre, multipliserer vi posisjonsverdien med ti. 1000-ere 100-ere 10-ere 1-ere 1 2 5 Posisjon: Verdi Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
7
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Totallsystemet I det binære tallsystemet har vi bare to ulike sifre, 0 og 1. Hver gang man flytter et siffer en posisjon mot venstre, multipliserer vi posisjonsverdien derfor med to. Tallet : Titall 64 32 16 8 4 2 1 Posisjonsnummer 7 6 5 3 Verdi Dette binære tallet leser vi slik: 1 ener + 0 toere + 1 firer + 1 åtter + 0 seksten-er + 1 trettito-er, tilsammen 45 (i titallsystemet). Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
8
Konvertering fra desimal til binær
Eksempel: Konverter tallet 53 til et binærtall: 53 : 2 = 26 rest 1 26 : 2 = 13 rest 0 13 : 2 = 6 rest 1 6 : 2 = 3 rest 0 3 : 2 = 1 rest 1 1: 2 = 0 rest 1 Svar: 53 = M Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
9
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Konvertering forts. 53, største 2er-potens er 32 = 25, altså et bit i 5. posisjon 53 – 32 = 21 21, største 2er-potens er 16 = 24, altså et bit i 4. posisjon 21 – 16 = 5 5, største 2er-potens er 4 = 22, altså et bit i 2. posisjon 5 – 4 = 1 1, største 2er-potens er 1 = 20, altså et bit i 0. posisjon altså: 53 (10) = (2) Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
10
Konvertering fra binære til desimale tall
(1x2^5) + (1x2^4) + (0x2^3) +(1x2^2) + (0x2^1) +(1x2^0) 110101(2) = 53(10) Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
11
Oktale og hexadesimale tall
Det er tungvint og lett å gjøre feil når vi skriver en bitsekvens ved hjelp av 0 og 1. To mye brukte alternativer : gruppere sammen bitene tre og tre og skrive ned de tilsvarende oktale verdiene. (Grunntall 8). gruppere sammen bitene fire og fire, og skrive ned de tilsvarende heksadesimale verdiene. (Grunntall 16). Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
12
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Fra binær til oktal Eksempel: = Oktale tall begynner ofte med 0 Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
13
Fra binær til heksadesimal
Eksempel: = 0x34A94F Heksadesimale tall skrives ofte med en ledende 0x Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
14
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Hva bruker vi dette til? Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
15
Litt om Internett igjen: Addresser
Hver eneste datamaskin og hver eneste ruter på Internett har en IP adresse som er 32 biter lang (IP versjon 4). Feks:: Hver eneste datamaskin har en unik MAC adresse – dvs en fysisk adresse som er brent inn på nettverkskortet. Adressen består av hexadesimale tall. For eksempel: 8:0:2b:e4:b1:2 – den lesbare utgaven av nettverksadressen (En binær adresse er ikke lesbar for oss mennesker, derfor brukes det hexadesimale tallet.) Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
16
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Litt mer om adresser IP adresser kan ikke brukes til å sende datapakker – maskinvaren forstår ikke Internettadresser. ’Address Resolution Protocol (ARP) (ARP) konverterer IP adresser til en MAC- adresse (maskinadresse) Denne mappingen lagres i en tabell. Man finner ut av MAC adressen og den tilsvarende IP adressen med kommandoen arp -a Internet addresse: Fysisk addresse: c-5a-cd-90 Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
17
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Kommandoen arp -a arp -a Viser gjeldende ARP-adresser ved å kontrollere gjeldende protokolldata. Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
18
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Eksempel C:\Documents and Settings\kirsten ribu>arp -a Grensesnitt: x10003 Internett-adresse Fysisk adresse c0-02-ef-d3-8a Type dynamisk Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
19
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
IP adresser På en Windows maskin: Kommanoen ’ipconfig’ gir Ip-adressen til maskinen du sitter ved, nettverksmasken og gatewayadressen = ruteren ut fra nettverket. IP-adresse ….. . : Nettverksmaske : Standard gateway : Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
20
Datamaskiner forstår bare 1-ere og nuller:
Konverter IP- adressen til et binært tall: Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
21
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Hvordan? IP adresser består av 32 biter, eller 4 ganger 8 biter. 89 = 89:2 = 44, rest :2 = 22, rest :2 = 11, rest :2 = 5, rest :2 = 2, rest :2 = 1, rest :2= 0, rest 1 Dvs: 0x2^7 + 1x2^6 + 0x2^5 + 0x2^4 + 1x2^3 + 1x2^2 + 0x2^1 + 1x2^0 128 64 32 16 8 4 2 1 Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
22
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Oppgave Gjør om hele IP adresser til binære tall: = ? = ? = ? Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
23
Sending av data fra maskin til maskin på Internett
Vi sender egentlig en strøm av biter, Det er opp til programvaren hos mottakeren å sette bitene sammen til forståelige meldinger. Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
24
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Tekst TEGNSETT ASCII kode -Unicode Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
25
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Tegnsett Tegnsett er ikke det samme som alfabet Datamaskinen kan ”egentlig” bare tall Men vi bruker tall til å representere tegn og bokstaver Tegnsett er slik en tabell over et slikt sett av tegn og bokstaver og hvilke tall som representerer hvert tegn eller bokstav Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
26
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Tegnsett-standarder Moderne representasjoner bruker et fast antall bit for hvert tegn Vanlig brukte antall biter: 7 biter, 27 = 128 mulige kombinasjoner – ASCII, ISO 646 8 biter, 28 = 256 mulige kombinasjoner – ASCII 8bit, ISO 8859 16 biter, 216 = mulige kombinasjoner – Unicode 32 biter, 232 = mulige kombinasjoner – Unicode, ISO 10646 Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
27
Representasjon av tegn
Kode = Noe som representerer noe annet. Eksempel: ASCII-koden 0x41 = representerer tegnet A Kodetabell: En ordnet liste av koder og hva de representerer Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
28
Et tegn kan vises på flere måter
Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
29
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
ASCII ASCII = American Standard Code for Information Interchange Opprinnelig: 7-biters koding Ble en standard i 1963 Kunne dengang bare kode det amerikanske alfabetet Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
30
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Kodepunkt Et tegns ”numeriske” verdi Eksempel: 0x41 er kodepunktet for A i ASCII Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
31
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
ASCII kodetabell ASCII-koden 0x41 = representerer tegnet A Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
32
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Norsk ASCII Det var et problem med norske/nordiske tegn Dermed kom det en ny standard: ISO som inkluderer ÆØÅ - æøå Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
33
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
ISO Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
34
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Utvidet ASCII Ny standard - ISO 8859 8-bits koding Gir 128 nye muligheter for tegn Det finnes flere varianter ISO mest brukt (Latin 1) Latin 1 inkluderer vesteuropeiske tegn Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
35
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
ISO 8859 Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
36
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
I dag Unicode = ISO 10646 Får med ”alle tegn” i samme tegnsett Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
37
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
38
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Litt flere tagger Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
39
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Generelt om lister Det finnes ulike typer lister: Uordnete lister. Det er lister der hvert strekpunkt starter med et standard tegn eller egendefinert ikon. Ordnete lister. Hvert strekpunkt er nummerert med med vanlige tall, romertall eller store eller små bokstaver. I tillegg kan alle listetyper blandes. Du kan ha uordnete eller ordnete lister som som igjen har underlister av ulik type. Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
40
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Uordnete lister En uordnet liste starter med <ul> og må avsluttes med </ul>. Mellom disse taggene starter og avslutter du strekpunktene med <li> og </li>. Slutt-taggen </li> er valgfri i HTML siden <li> vil starte et nytt strekpunkt uansett. I XHTML må den være med. Her har jeg lagt inn en uordnet underliste med underpunkter. Punkt 1. Punkt 2. Koden for denne delen kan du se her: <ul> <li>Her har jeg lagt inn en uordnet underliste med underpunkter. <ul> <li>Punkt 1.</li> <li>Punkt 2.</li> </ul> </li> Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
41
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Ordnete lister En ordnet liste starter med <ol> og må avsluttes med </ol>. Mellom disse taggene starter og avslutter du underpunktene med <li> og </li>. Slutt-taggen </li> er valgfri i HTML siden <li> vil starte et nytt underpunktpunkt uansett. I XHTML må den være med. Her har jeg lagt inn en ordnet underliste med underpunkter. Punkt 1. Punkt 2. Koden for denne delen kan du se på neste foil -> Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
42
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Eksempel: <ol> <li>Her har jeg lagt inn en ordnet underliste med underpunkter. <ol> <li>Punkt 1.</li> <li>Punkt 2.</li> </ol> </li> Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
43
Tagger for fet, og kursiv skrift
Tegntaggene for fet og kursiv skrift er <b> og <i>. Disse taggene må avsluttes med sluttaggene </b> og </i> der du vil gå tilbake til normal skrift igjen. Du kan få både fet og kursiv skrift med sekvensen <b><i>, men da må rekkefølgen for sluttagene være </i></b>. NB! Den som ble åpnet sist må lukkes først! Koden for fet, kursiv og fet og kursiv skrift kan du se her: Koden for <b>fet</b>, <i>kursiv</i> og <b><i>fet og kursiv</i></b> skrift kan de se her. Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
44
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Hevet og senket skrift Taggene <sub> og <sup> gir hhv. senket og hevet skrift. Disse må avsluttes for å gå tilbake til normal skrift. Et eksempel kan være H2O og y = x3 + 2x2, og koden kan du se her: H<sub>2</sub>O og y = <sup>3</sup> + 2x<sup>2</sup> Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
45
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Pekere Taggen for pekere er <a href=" Parameteret href forteller hvilket dokument som skal vises (avisen VG). Det som befinner seg mellom starttaggen og sluttaggen </a> blir klikkbart og bringer deg til det nye dokumentet. Det blir mer om denne taggen senere. <a href=" VG</a> Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
46
Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO
Neste gang Flere tagger: Pekere (lenker). Litt mer om tegn. Ukeoppgaver: (Publiser svarene på websiden din, bruk de taggene du har lært hittil): Skriv kort om historien til Internett. Søk på nettet etter informasjon. Oppgi kilden(e) og lag peker (lenke) til websiden(e) du har hentet stoff fra. Finn ut IP adressen på maskinen din på skolen eller hjemme Finn den fysiske adressen til datamaskinen du sitter ved. Skriv ligningen 2x3 + 5x2 +6x = y. Bruk hevet skrift Gjør følgende binærtall om til titall: , , , , Gjør følgende IP adresser om til binærtall: , , , Webpublisering Kirsten Ribu - HiO
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.