Norske paradokser: Gapet mellom avlønningssystem og framtidige kunnskapsbehov Eli Moen BI.

Presentasjon om: "Norske paradokser: Gapet mellom avlønningssystem og framtidige kunnskapsbehov Eli Moen BI."— Utskrift av presentasjonen:

1 Norske paradokser: Gapet mellom avlønningssystem og framtidige kunnskapsbehov
Eli Moen BI

2 Punkter Den verden vi lever: Den kunnskapsbaserte, globaliserte økonomien Norske politiske utfordringer og paradokser: Det sentraliserte lønnsforhandlingssystemet Ny økonomisk logikk og det norske systemet

3 Verden vi lever i: En globalisert, kunnskapsbasert økonomi
Et kontinuerlig press om å innovere og kutte kostnader Endringstakten, historisk ny

4 Verden vi lever i: En globalisert kunnskapsbasert økonomi
Kunnskapskomponenten viktigste ’input’ faktor Drivkrefter: Ny teknologi (IKT, biotek, nano) Ny organisasjonsmessig struktur (vertikal disintegrasjon, desentralisert) Ny måter å innovere på, ’åpne systemer’, nye og flere aktører (globale verdikjeder)

5 Verden vi lever i: En globalisert, kunnskapsbasert økonomi
Global konkurranse: Utviklingsland med i ’racet’ Land som Kina og India med betydelige investeringer i utdanning og FoU Betydelig overføring og utvikling av teknologi Kampen om hjernekrafta

6 Den globale konkurransen
EU Kommisjonens president José Manuel Barroso: ’Europe’s economic future depends on having the best educated and trained people with the full range of skills and the adaptability required in a ’knowledge economy’.

7 EU Nå: Utdanning, FoU og innovasjon de viktigste politikkområder
Betydelige økning i bevilgningen fra 6. til 7. RP, fra € 18,5 mrd til € 54,6 mrd. Etableringen av European Research Area Etableringen av European Institute of Technology: knytte sammen forskning, utdanning og innovasjon, nettverksbasis

8 Respons i EUs medlemsland
Bologna-prosessen og Lisboa-agendaen: De beste i klassen: Sverige og Finland Høye investeringer i FoU Scorer høyt på EIS: Sverige, Finland og Danmark Universitetsreformer Økt konsentrasjon, eliteinstitusjoner Begrunnelse: bevare konkurransekraften

9 Kunnskapspolitikken i Norge
Høye investeringer i grunnutdanningen Relative lavere investeringer i høyere utdanning FoU-investeringer betydelig under OECD-gjennomsnittet (pga lave investeringer i privat sektor ) Offentlige FoU-midler mindre orientert mot industriell forskning

10 Offentlig FoU, fordeling på sektorer

11 Norske næringsmessige forhold
Dominert av oljeøkonomien 20-25% av BNP, 60-70% av vareeksporten Verdensledende teknologisk innen offshore (seismikk, boring, logistikk, undervannsteknologi) Software, biotek i emning Men kunnskapsbaserte næringer utgjør kun en liten del av eksporten (på bunn i OECD-sammenheng Olje og fisk for smalt grunnlag til å bygge framtidige kunnskapsbaserte næringer

12 Norske svar på utfordringene
Høyere utdanning: post-Stjernøutvalget? FoU: 3 prosent målet, neppe Visjoner, målsettinger, strategier?

13 Synlige utfordringer FoU og utdanning:
Lav rekruttering til teknologi- og realfag Får ikke lenger rekruttert de beste til akademia (G. Høgsnes) Få attraktive forskningsmiljøer

14 Svikt i rekruttering til kritiske fag og forskning
Et norsk paradoks: Politisk retorikk om å utvikle et kunnskapssamfunn/økonomi Unnlater å gjøre nødvendige investeringer Et hovedvirkemiddel: Lønn

15 Det norske paradokset Sammenheng med blant annet lønnsforhandlingssystemet og dets underliggende ideologi Sentralisert, solidarisk lønnsforhandlingsmodell Fungerer etter prinsippene gitt i Aukrust-modellen 1970 (frontfagsmodellen)

16 Frontfagsmodellen Viktig målsetting: moderasjon
Lønnsdannelsen skjer ut fra situasjonen i konkurranseutsatte næringer (frontfagene) Frontfagene lønnsledende i forhold til lønnsdannelsen i offentlig sektor Effekt over tid: enkelte grupper med høyere utdanning i offentlig sektor har lønnsmessig sakket akterut, særlig innen akademia

17 Frontfagsmodellen Professorlønn i 1975 utgjorde over det dobbelt av en industriarbeider I 1996 lå en professorlønn kun 50 % over en industriarbeider Reallønnsvekst , fast vitenskapelige ansatte: 5%, 12% for normalårsverk. Lav privatøkonomisk avkastning på lang utdanning Signal: Høyere utdanning lønner seg ikke Svekket beredskapen for framtidig kompetansebehov

18 Forfordeling i lønnsdannelsen over tid
Utsikter til endring? Til dels sterk motstand i lønnsforhandlingssystemet: De tre hovedaktørene LO, NHO og staten har alle interesse av at systemet opprettholdes Oljeinntekter sikrer stabiliteten

19 Sammenfall av interesser
LO: bevarer sin sentrale rolle og politisk innflytelse til tross for synkende medlemstall NHO: ønsker lavest mulig lønnskostnader, samt lave lønninger til høyt utdannede, et konkurransefortrinn Staten: holde utgiftene nede og dermed kontroll over budsjettbalansen, ett av to styringsredskaper

20 Frontfagsmodellen og en kunnskapsbasert økonomi
Er frontfagsmodellen i samsvar med dynamikken i en kunnskapsbasert økonomi? Nei Ny type dynamikk Åpne grenser, arbeids- og kapitalmarkeder ikke lenger skjermet Representanter for FF-modellen: Åpent spørsmål i hvilken grad de ulike formene for lønnsdannelsene påvirker produktiviteten og dermed reallønnen

21 Frontfagsmodellens økonomiske logikk
Solidariske lønnsforhandlinger begrenser de mest effektive næringer fra å betale høye lønninger. Overskuddet vil dermed øke og gjøre det mer lønnsomt å investere i nye bedrifter og nye produksjonsanlegg Samtidige vil for høye lønnskostnader i lite produktive bedrifter føre til tidlig nedleggelse Grunnidé: Bedrer produktivitet og fremmer omstillingstakten i en nasjonaløkonomi

22 Dynamikken i den kunnskapsbaserte økonomien
Innovasjon er knyttet til nye former for arbeidsorganisering (team, prosjekter) Karakterisert ved konstante endringer Skjer gjennom nye kombinasjoner av kunnskap og ferdigheter i prosjekter (prosjektbaserte bedrifter) Krever desentraliserte styringsformer og høy grad av fleksibilitet

23 Den nordiske modellen

24 Den nordiske modellen

25 Ulike former for økonomiske logikk
Kunnskapsbasert økonomi Konstant endring Konkurranse basert på nye produkter og nye prosesser Effektivitet gjennom ansattes evne til å endre roller og kontinuerlig oppgradere kompetanse/kunnskap For lave lønninger/sentralisert styring kan virke kontra produktivt på evnen til endring (agility) Det fordistiske produksjonssystemet Standardisering Konkurranse basert på faktorpriser Produktivitet oppnådd gjennom optimalisering av standardisert operasjoner Ingen incentiver til endring utover optimalisering

26 Desentralisering Svekke arbeidstakerne posisjon?
Fører til nedgang i lønn? Fare for opportunisme? Svekke konkurranseevnen? Ikke nødvendigvis

27 Danmark - desentralisert sentralisme
Rangert som en av verdens mest innovative økonomier Høy økonomisk vekst Samtidig: Høyest lønnsvekst Økt konkurransekraft Mest egalitære lønnsstruktur blant de nordiske land (Norge minst egalitær, i Danmark er forskjellen mellom ulike grupper på 40 %, i Norge 60%)

28 Norge En situasjonsbeskrivelse:
Ulik fleksibilitet på tvers av sektorer, privat mer fleksibel enn offentlig sektor Likelønnsprinsippet har ført til større ulikhet på tvers av sektorer og enkelte grupper sterkt forfordelt (fare for økt misnøye med den egalitære modellen) Ikke nødvendigvis sammenheng mellom reallønn og produktivitet

29 Produktiviteten i Norge over tid

30 Norge – alternative løsninger
Økt potensial med større desentralisering? Øke produktiviteten i offentlig sektor Øke omstillingstakten i økonomien i retning av å skape en sterkere kunnskapsøkonomi Stabilisere den nordiske/norske modellen