Helse Sør-Øst og Høgskolen i Telemark – Status og muligheter for bedre samspill? Marianne Hedlund.

Presentasjon om: "Helse Sør-Øst og Høgskolen i Telemark – Status og muligheter for bedre samspill? Marianne Hedlund."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helse Sør-Øst og Høgskolen i Telemark – Status og muligheter for bedre samspill?
Marianne Hedlund

2 Perspektiv sett fra om Fakultet for helse og sosialfag
Først litt om HS Hovedsete ved Campus Porsgrunn og har store kull i våre grunnutdanninger: sykepleiere (hel og deltid), vernepleiere (hel og deltid), barnevernspedagoger, barnevern i et flerkulturelt samfunn Populære videreutdanninger: aldring og eldreomsorg, demens og psykisk helse hos eldre, psykisk helsearbeid, helsesøster, samspill og tilknytning mellom barn og nære omsorgspersoner, barn i minoritetsperspektiv HS fakultet har ca 1000 studenter, og er blant de store utdanningene i vernepleie og sykepleie i landet Campus Porsgrunn Campus Rauland Marianne Hedlund

3 Vektlegger kritisk reflekterte profesjonsarbeidere
Arnhild Lauveng: Klinisk samfunnspsykolog og doktorgradstipendiat, som selv har tilbrakt 10 år som alvorlig syk med diagnosen schizofreni har sagt noen kloke ord om kritisk reflekterte profesjonsarbeidere som kan illustrere målsetting ved mye av HS utdanninger (teori/praksis og kritisk refleksjon): ” Jeg vil egentlig at verden skal bli bitte litt bedre når jeg går enn da jeg kom. Det trenger ikke være noe stort, og folk kan gjerne glemme at det var jeg som gjorde det. Vi må hele tiden vaske i egne holdninger og slutte med ”oss og dem”-tankegangen. Vi må tenke over hva vi gjør og hvem som støtes ut og sånne ting. Vi må gjøre det til et felles prosjekt å lykkes og jobbe sammen for å oppnå det.” Marianne Hedlund

4 Studenter deltar i ulike fellesskap med praksisfelt ( kommuner i hele Telemark, helseforetak), studentgrupper i klinisk ferdighetssenter i tillegg til ressursforelesninger og gruppearbeid ed Høgskolen Kombinere god handlingsberedskap og kompetanse med evne til kritisk refleksjon Marianne Hedlund

5 Mange interessenter i samspillet i HS utdanningsprogram i praksis
Spesialisthelsetjenesten og helseforetak (praksisfelt) Skole og oppvekst, Nav Kommuner i Telemark og Østlandsregionen Marianne Hedlund

6 Struktur og innehold i sykepleiefaglig utdanning ved HIT
sykepleieutdanning heltid Marianne Hedlund

7 Nye forventinger for våre utdanningsprogram
Marianne Hedlund

8 Hovedbudskap i st meld nr 13
Marianne Hedlund

9 Andre forventinger framover knyttet til høyere utdanning i helsefagene
høyere utdanning fra st meld nr 13 Historisk har de helse- og sosialfaglige profesjonsutdanningene blitt til som svar på konkrete behov i gitte situasjoner. Nye behov har gjerne ført til nye utdanninger heller enn tilpasning av de eksisterende; et eksempel fra de senere årene er etableringen av en egen velferdsviterutdanning forut for NAV-reformen. I lys av behovene som beskrives fra tjenestene, er det imidlertid lite hensiktsmessig med flere smale grunnutdanninger som retter seg inn mot avgrensede deler av tjenesteområdene. Slike utdanninger vil gi liten fleksibilitet både for arbeidstaker og arbeidsgiver i framtidig bruk av kompetanse, og vil kunne medføre små og lite robuste fagmiljøer. I stedet må de bestående utdanningene være i endring slik at de tar opp i seg nye kompetansebehov. Lærestedene må kontinuerlig vurdere det faglige innholdet i hver enkelt utdanning i lys av utviklingen i tjenestene og i samfunnet. Marianne Hedlund

10 Nye utfordringer som kan påvirke samspillet i HS utdanninger
Nye reformene: NAV reformen Samhandlingsreformen Barnevernsreformen Skjer en tyngdeforskyvning mot at den kommunale delen av helse og omsorgstjenestene skal ha høy og ”sluttkompetanse” for å handtere mer komplekse problem Hvordan skal forventinger fra yrkeslivet og kompetansekrav forenes? Hvilke krav skal innvirke på utdanningene ? Marianne Hedlund

11 Noen erfaringsmessige utfordringer
Praksisplasser på dugnad, veiledningskompetanse på dugnad Ikke penger pr hode student i praksis Kontaktsykepleiere og veiledningskompetanse Samspill faglærere og praksisveiledere Ingen formalkrav til å veilede studenter eller uteksaminerte i yrker Skape en felles forståelse av at utdanning og kompetanse er en felles oppgave for helseforetak (og kommunene) ikke bare en oppgave for høgskolen å få relevant kompetanse ut av studentene Utdanning av helsepersonell er ikke en prioritert oppgave det gis penger til Marianne Hedlund

12 Spesielle utfordringer for samspill med helseforetakene
Får penger via rammebevilgninger til å utdanne Dette fortolkes ofte til å gjelde for å utdanne leger, ikke andre Utdanning av sykepleiere en tilleggsbelastning/ekstraoppgave Samhandlingsreformen og avtaler mellom foretak og kommuner inkluderer ikke avtaler med høgskolen om kompetanse Høgskolen som kan utdanning og kompetanseoverføring ikke med i vurderingene mellom foretak og kommuner? Vi sertifiserer og autoriserer våre studenter Hjerte og lungeredning hjerte defibrillator Vi har mulighet til å øve og simulere ulykker oa. Men ses dette som et mulighetsrom eller neglisjeres?

13 Utdanning av helsepersonell
Utdanningene sorterer under Utdannings- og forskningsdepartementet Praksisplassene er en del av helsetjenesten og sorterer under Helse- og omsorgsdepartementet Det erkjennes at praksisstudier er en nødvendig del av helsefaglige utdanninger, og alle parter ønsker å bidra til å utdanne gode fagpersoner i alle helseprofesjoner, men dette er utfordrende i praksis

14 Grunnlag for praksisvurderinger i klinisk virksomhet
- er knyttet til utdanningens premisser Rammeplaner f.eks. rammeplan for sykepleierutdanning - §5 Praksisvurdering Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning § 4 vurderingskriterier for helse- og sosialfagutdanningene

15 Vurdering av studenter i klinisk praksis:
Juridisk sett: Utdanningsstedets ansvar Likevel: Praksisstedet opplever – og har i realiteten ansvar for å Gjøre seg kjent med kravene utdanningen har til studenten Legge forholdene på praksisstedet til rette for studenten Bidra til at studenten finner aktuelle læringssituasjoner Veilede studenten før, under og etter læringssituasjoner Orientere seg om studentens faglige nivå og gi tilpasset veiledning Holde læreren informert om studentens faglige utvikling Vurdere studentens skikkethet for fagområdet Men dette opplever blir mangelfullt fulgt opp i praksis i Telemark

16 Hvor store krav kan stilles til praksisveiledere om å tilegne seg kunnskap om rammer og krav i utdanningen og gjøre vurderinger om hva som er godt nok for å anses skikket? Der finnes det betydelig forbedringspotensial og muligheter for bedre samspill med Helseforetaket i Sør-Øst i Telemark

17 Studenters kliniske praksis
Praksisveileder må vurdere studenten ut fra faglighetskravet i helsepersonelloven - sammen med rammeplan og skikkethetsforskrift

18 Studenters kliniske praksis
Praksisveileder må vurdere studenten ut fra faglighetskravet i helsepersonelloven - sammen med rammeplan og skikkethetsforskrift

19 Skal vi utdanne morgens dagens helter i Telemark i omsorgsyrkene
Praksisplasser eller mer simuleringsmuligheter (Klinisk Ferdighetsenter- velferdsteknologi og vitenlab Praksisveiledere som er faglig kyndige og veiledningskompetent Bedre samspill mellom de som jobber i helseforetakene Mer forskning Fra ferdighet til praksis Læringsmiljø osv. Marianne Hedlund

20 Noen spørsmål HS utdanninger og samarbeidet om praksis skjer i hele Telemark: alle kommuner trenger kompetanse på dette framover- bærebjelke i HITs utdanninger som regionen og fylket har stor bruk for HVORDAN SKAPE ET BEDRE EIERSKAP TIL DET I kommunene? I helseforetakene ? I samfunnet for øvrig? Nye arbeidsplasser og kunnskap i velferdsteknologi? Marianne Hedlund

21 Samspill om helse blir viktig
Et velfungerende helsevesen og tjenestene er viktig, også for de som ikke har bruk for de til ”eget bruk” Marianne Hedlund