14/10/10 Rett før det er like etter… Sparebanknæringens muligheter fremover.

Presentasjon om: "14/10/10 Rett før det er like etter… Sparebanknæringens muligheter fremover."— Utskrift av presentasjonen:

1 14/10/10 Rett før det er like etter… Sparebanknæringens muligheter fremover

2 Vi lever i et av de mest spennende tiårene 2

3 Sjelden har så mange brydd seg om oss… 3 IMF •Ingen reell rolle under finanskrisen •Aktiv i oppryddingen i statenes økonomi i etterkant IMF •Ingen reell rolle under finanskrisen •Aktiv i oppryddingen i statenes økonomi i etterkant FN • Ingen reell rolle FN • Ingen reell rolle IOSCO (International Organization of Securities Commissions) •Ingen reell rolle under finanskrisen IOSCO (International Organization of Securities Commissions) •Ingen reell rolle under finanskrisen IAIS (International Association of Insurance Supervisors) •Ingen reell rolle under finanskrisen IAIS (International Association of Insurance Supervisors) •Ingen reell rolle under finanskrisen G-20 ” We have agreed that all systemically important financial institutions, markets and instruments should be subject to an appropriate degree of regulation and oversight.” •Bankliknende virksomhet reguleres som banker •Ratingselskaper og hedgefond skal reguleres •Regnskapsreglene skal samordnes bedre •Tiltak mot risikoøkende lønnsmodeller •Financial Stability Board (FSB) med sekretariat i Basel. FSB samarbeider med IMF og følger opp G20-anbefalingene G-20 ” We have agreed that all systemically important financial institutions, markets and instruments should be subject to an appropriate degree of regulation and oversight.” •Bankliknende virksomhet reguleres som banker •Ratingselskaper og hedgefond skal reguleres •Regnskapsreglene skal samordnes bedre •Tiltak mot risikoøkende lønnsmodeller •Financial Stability Board (FSB) med sekretariat i Basel. FSB samarbeider med IMF og følger opp G20-anbefalingene G-8 • Overlot hovedscenen til G-20 •Varsel om at dette var en bankkrise, men ville bli en finanskrise G-8 • Overlot hovedscenen til G-20 •Varsel om at dette var en bankkrise, men ville bli en finanskrise BIS (Bank of International Settlements) • Nye kapitaldekningsregler, høring til medio april •Strammere krav, spesielt til likviditet •Ansvarlige lån og hybridkapital endres •Forutskuende tapsavsetninger •Særkrav for systemviktige institusjoner BIS (Bank of International Settlements) • Nye kapitaldekningsregler, høring til medio april •Strammere krav, spesielt til likviditet •Ansvarlige lån og hybridkapital endres •Forutskuende tapsavsetninger •Særkrav for systemviktige institusjoner EU • Ingen finansiell rolle, men begynnende reguleringsmakt •European Systemic Risk Board •European System of Financial Supervisors •Kilde for Solvency II •Kilde for Kapitaldekningsdirektivene (CRD) EU • Ingen finansiell rolle, men begynnende reguleringsmakt •European Systemic Risk Board •European System of Financial Supervisors •Kilde for Solvency II •Kilde for Kapitaldekningsdirektivene (CRD) G-20 G-8 Hovedutfordring: Manglende politisk overbygning

4 Vi trodde vi var gjennom omstillingsfasen… 4

5 DN 26/8-2010: ”Hesteeierne fant ikke opp bilen” 5

6 De fleste endringskreftene har bankene skapt selv 6

7 Hvor vanskelig er det egentlig å bygge en bank? 7 IT Elektronisk og fysisk betalingsformidling Risikohåndtering og - styring Prosedyrer og retningslinjer Kredittvurdering De gode folkene De gode kundene De billige pengene De beste produktene Den gode kulturen

8 Utfordring nummer en: Kompetansen 8

9 Utfordring nummer to: Kundene 9

10 Utfordring nummer tre: Pengene 10

11 Utfordring nummer fire: Den gode kulturen 11

12 I krisetider er Norge stedet å være… 12

13 13

14 Vi gjorde “investeringen i voksenopplæring” for 20 år siden… 14 Kilde: Erling Steigum (2002) 14

15 Dermed ble Norden preget av moderate tiltak denne gangen 15 * Justert for prisstigning 1988-2009. Kilde: Erling Steigum (2002), Statistisk Sentralbyrå, Statens Finansfond, det danske Økonomi- og erhvervsdepartementet og den finske finansnæringens hovedorganisasjon 15 State capital injections 1988-1992* (EUR mill) State capital injections 2008-2009 (EUR mill) 109% 335% 238% 8% 2%1%0% 20%

16 Verden er ikke lik for de største nordiske bankene 16 Danske 74 Nordea 73 Swedbank 104 DnBNor 73 SEB 103 Sweden 34 SHB 62 Før finanskrisen finansierte de nordiske storbankene seg stort sett likt Gjennom finanskrisen var de også like – takket være myndighetene Men finanskrisen har aksentuert forskjellene, og situasjonen fremover tyder på økt forskjell Når forskjellene blir så store mellom de største, blir de ikke mindre blant de små Figuren til venstre: Spread for 5-års CDS

17 Det er fortsatt banken som er viktigste rådgiver 17 Forbrukerrådets kundeundersøkelse 2008

18 …selv om rådene før viste seg ikke å stemme helt 18 61 pst av de kundene som er investert i aksjefond ønsker egentlig ingen eller liten risiko Da er det kanskje ikke rart at krakk i aksjemarkedet skremmer dem unna en stund? Forbrukerrådets kundeundersøkelse 2008

19 19 Endringene skaper nye muligheter, ikke bare trusler Krav om økt kapitaldekning i sektoren under ett Høyere kostnader av det samlede finansielle systemet – alle setter prisene opp Kapitaldekningskravet blir for høyt for enkelte typer virksomheter En del balanseforretninger vil bli søkt lagt utenfor bankenes balanse likevel Både innskudd og utlån kan finne seg best til rette utenfor balansen Mulige koblingsforretninger for dem som kjenner kundene Generelle kapitalkrav appliseres bredt; ”kjente” årsaker til finanskrisen rammes som planlagt Store utfordringer for deler av den internasjonale investment banking-modellen Nye kapitaldekningsregler prioriterer opp den ”enkle” kjernekapitalen Mindre vekt på hybrider – og nye muligheter for ”contingent capital” Interne og eksterne kapitalkrav som begrenser internasjonal ekspansjon Flere banker som konsentrerer seg om egne kjerneområder – i noen år 14,5 15,0 15,5 0,0 11,5 13,0 13,5 11,0 12,0 14,0 16,0 12,5 Total lending/total EQ

20 I krisetider er Norge stedet å være… …og sparebankene sektoren å være med i 20

21 21

22 22 Mer og høyere kvalitet i bankenes ansvarlige kapital Kilde: SEB, Credit Suisse

23 23 DnB NOR-stiftelsen viser hvor man ser lyset Eierskap og struktur vurderinger Stiftelsesformen er en effektiv og fornuftig måte å organisere eierskapet i banken Flere banker vil følge SpareBank 1 Ringerike Hadeland i organiseringen av eierskapet. Store banker vil gjøre dette gjennom konvertering, med ønske om en mer åpen eierstruktur. Flere andre vil få stiftelser som følge av strukturendringer Oversikt over eksisterende og potensielle stiftelser Kilde: DnB NOR Stiftelsen

24 Man har valgt forskjellig tilnærming til kapital- markedene 24 Kilde: Factset pr. 22/09/10

25 Tiden er inne for strukturendringer i sparebankvesenet 25 Finansielle årsaker Strukturelle årsaker Muligheter •Soliditet •Likviditet •Funding •Kostnadsnivå •Egenkapital- avkastning •Soliditet •Likviditet •Funding •Kostnadsnivå •Egenkapital- avkastning •Kompleksitet i rapportering og drift •Konkurrenters ambisjoner •Nettbank •Kundelojalitet •Kompleksitet i rapportering og drift •Konkurrenters ambisjoner •Nettbank •Kundelojalitet •Bedre prising av EK-bevis •Bruk av lokale stiftelser - eksternbuffer •Endret lokal- patriotisme •Bedre prising av EK-bevis •Bruk av lokale stiftelser - eksternbuffer •Endret lokal- patriotisme

26 26 0 En fremtidig kamp om kapital – og oppmerksomhet For å tiltrekke seg institusjonelle samt andre profesjonelle investorer er det viktig med en betydelig fri flyt. Oslo Børs har som krav til selskaper som er notert at de skal være 25 prosent fri flyt. -I den rettede emisjonen til Sparebanken Vest kunne man klart se en interesse fra investorer da selskapet var villig til å øke eierbrøken, samt sikre økt fri flyt blant de noterte egenkapitalbevisene -Men det vil aldri være egenskapene i verdipapiret som er mest avgjørende for prisen – det vil være egenskapene i den institusjonen som har utstedt papiret SR-BankSMNRingerike Hadeland SandnesØstVestAurskogBuskerud- Vestfold 6.198 MøreRygge- Vaaler Helgeland 4.650 Nord- Norge PlussTotens 1.841 Nes Prestegjelds NøtterøMelhusKleppHøland og Setskog Indre Sogn Hol 1.809 1.228

27 27 3 …og markeder: Strategiske konfliktområder på Vestlandet Haugesund Stavanger Rogaland Sparebank Allianse Forv. Kap Fana Sparebank-12,058m Kvinnherad SparebankSP1 3,482m Sparebanken HardangerSP1 3,373m Voss Sparebank- 2,345m Etne SparebankTerra 1,285m Tysnes SparebankTerra 780m Hordaland Sparebanken Vest Fana Sparebank Kvinnherad Sparebank Sparebanken Hardanger Voss Sparebank Etne Sparebank Bergen Tysnes Sparebank Sparebank Allianse Forv. Kap SpareBank 1 SR-BankSP1113,728m Sandnes Sparebank- 32,135m Haugesund Sparebank- 5,628m Klepp SparebankTerra 5,623m Time SparebankTerra 4,359m Skudenes &Aakra Sparebank- 3,741m Hjelmeland SparebankTerra 2,270m Sparebanken Vest

28 28 l Man prises likt – men nå er egenkapitalbevisrabatten tilbake 2011E 2010E 12,3 Danske 8,4 18,6 Swedbank 13,2 SEB 11,8 17,9 Handelsbanken 11,4 12,6 Nordea 11,4 13,3 DnB NOR 9,8 11,2 Sparebanken Øst SpareBank 1 Ringerike Hadeland 4,6 Sparebanken Vest 9,0 8,3 Sparebanken Møre 9,0 7,7 SpareBank 1 Nord Norge 7,5 7,6 SpareBank 1 SMN 8,8 9,8 SpareBank 1 SR 8,8 9,1 22,5 15,5 7,7 P/E– 2010-2011e Norske sparebanker Nordiske banker P/BV– 2010-2011e 2011E 2010E 2,0 1,5 1,0 0,0 Danske 0,86 0,93 Swedbank 1,08 1,14 SEB 1,03 1,08 Handelsbanken 1,44 1,54 Nordea 1,24 1,32 DnB NOR 1,12 1,20 Sparebanken Øst 0,79 0,81 Sparebanken Vest 0,82 0,87 Sparebanken Møre 0,94 1,00 SpareBank 1 Nord Norge 0,95 0,5 SpareBank 1 SMN 0,97 1,06 SpareBank 1 SR 1,00 1,13 SpareBank 1 Ringerike Hadeland 1,00 0,91 1,06 Norske sparebanker Nordiske banker Kilde: FactSet per 21. september 2010 Markedsoppdatering

29 29 6 Dette er et norsk instrument – og det er Norge som er kapitalkilden Melhus Aurskog 2.536 Totens 45.067 1.986 11.988 Nes Prestegjelds 9.380 SR-Bank 8.134 6.247 3.770 1.476 3.581 Nord-Norge 2.573 Øst 2.533Helgeland 1.842 Vest Buskerud-Vestfold Pluss Klepp Ringerike Hadeland DnB NOR Nøtterø SMN Indre Sogn Møre Rygge-Vaaler Sandnes Høland og Setskog Hol Nes Prestegjelds DnB NOR Sandnes SMN Buskerud-Vestfold SR-Bank Høland og Setskog Nord-Norge 1.316 Møre Rygge-Vaaler Øst Totens Nøtterø Vest Helgeland Pluss Indre Sogn Aurskog Ringerike Hadeland Hol Melhus Klepp Norske aksjonærer og EKB eiereUtenlandske aksjonærer og EKB-eiere Kilde: Oslo Børs per 31.desember 2009

30 30 Sparebanker gir langsiktige investorer mulighet for å hente likviditetspremie Sparebanker har gitt bedre avkastning enn indeksenUtbyttet har vært betydelig bedre enn NIBOR Men likviditeten er lav……og forskjellen mellom bid/ask-priser er betydelig Kilde: Arctic Securities Equity Research Likviditetsvurderinger

31 31 Fremtidig P/E-konsensus under 10 – bedre for investorer enn utstedere

32 32 P/BV 10E (x) 5y Senior CDS Spread (bps) 32 Source:Nordea: Basert på Datastream, FactSet, Bloomberg and company reports as at 11 June 2010 = EUR 20bn Market capitalisations: area P/BV, CDS & Market Cap Comparison – selected banks  Selv om spreadene har gått ut, har nordiske banker beholdt gode finansieringsvilkår  Greske banker er mest utsatt; spanske deretter  Bare syv banker besto ikke stress-testen DnB NOR SEB SHB Swedbank Raiffeisen BBVA Santander HSBC Barclays NBG Intesa UCI Alpha Danske Erste CBK ING KBC CASA BNPP SocGen Lloyds RBS Nordea 0,3x 0,4x 0,5x 0,6x 0,7x 0,8x 0,9x 1,0x 1,1x 1,2x 1,3x 1,4x 1,5x 4065901151401651902159001,000 Og de nordiske konkurrentene er i “det gode hjørnet”

33 Tøft, ja – men det er jo det som skaper sunn forandring 33