Demens og atferdsmessige – og psykologiske symptomer

Presentasjon om: "Demens og atferdsmessige – og psykologiske symptomer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Demens og atferdsmessige – og psykologiske symptomer
Introduksjon om demens og APSD for basiskurset i TID Oppdatert BL Disse to timene, 2x45 min. vil gi dere en oversikt over hva demens er, hva som menes med utfordrende atferd eller atferdsmessige og psykologiske symptomer, og kort om miljøbehandling og medikamentell behandling ved demens.

2 Demensbegrepet ”Demens er et hjerneorganisk syndrom og en fellesbetegnelse på en rekke sykelige tilstander som er kjennetegnet ved ervervet kognitiv svikt, svikt av emosjonell kontroll, og sviktende funksjonsevne i forhold til dagliglivets funksjoner.” Knut Engedal, Urunde hjul, 2000 Demens er et syndrom dvs. et samling av symptomer som er felles for flere hjernesykdommer. En god definisjon er den som vises her. Det finnes svært mange ulike demenssykdommer opptil rundt 100 forskjellige, men bare 5-6 av dem er vanlige. Av disse er demens ved Alzheimers sykdom den vanligste. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

3 ICD-10 kriteriene definerer demens
Svekket hukommelse, især for nyere data - og svikt i minimum en kognitiv funksjon i tillegg Klar bevissthet Svikten skal virke inn på evne til å klare seg i dagliglivet Svikt av emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial atferd: minst ett av følgende: emosjonell labilitet irritabilitet apati unyansert sosial atferd Varighet av symptomer min. 6 måneder For å stille diagnosen demens kreves det at alle de såkalte ICD-10 kriteriene for demens er oppfyllt. Samtidig gir det en god beskrivelse av hva demens er. ICD står for International Classification of Diseases og brukes over hele verden for å klassifisere og beskrive sykdommer. MEN: husk demens er også en personlig erfaring – hver person opplever dette forskjellig. Vi må sankke personen for å funne ut av dette. Kunnskapen her er kun generell og på gruppenivå GÅ igjennom hvert punkt i ICD-10. Kognitive funksjoner skal jeg beskriver grundigere senere Klar bevissthet er tatt med for å skille demens fra delirium der våkenhetsgrad og oppmerksomhet er redusert (bevissthet) Varighet på min. 6 måneder er tatt med for å skille demens fra forbigående tilstander som delirium, kognitiv svikt etter slag, depresjon osv. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

4 4 symptomgrupper ved demens
Kognitiv svikt Atferdsmessige – og Psykologiske Symptomer ved (APSD) Motoriske symptomer (kommer oftest sent i forløpet): stivhet sviktende gangfunksjon falltendens inkontinens Medfører: svikt i ADL-funksjoner (en konsekvens av kognitiv svikt) Å dele symptomene ved demenssykdommene i fire grupper gjør det lettere å huske disse. Gå gjennom disse. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

5 Hva er svikt i ADL (Aktiviteter i Daglig Livet) ?
Svikt i ADL-funksjoner er en del av demenssyndromet Instrumentell ADL: utadrettede aktiviteter: innkjøp, håndtere medisiner, økonomi, telefon, sosiale aktiviteter osv. Personlig ADL: Lage seg mat Spise selv Personlig hygiene Kle på seg Kontinens (urin/avføring) – klare seg på toalettet Bevege seg alene Som vi så i diagnosekriteriene er det en forutsetning at det er en svekkelse i ADL-funksjonene for å stille demensdiagnosen. Denne svikten er noe som er endret fra et tidligere høyere funksjonsnivå og skal skyldes den kognitive svikten. Oppdeling i I-ADL og P-ADL. Reduksjonen kommer først i I-ADL, og kan noen ganger være vanskelig å fange opp. ADL-funksjoner kan måles med ulike kartleggingsverktøy TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

6 Hva er svikt i kognitive funksjoner ?
hukommelse tenkning/planlegging (eksekutive funksjoner) orientering (tid –sted) forståelse regning innlæringsevne språk dømmekraft Svekket hukommelse er det de fleste forbinder med demens, men som kriteriene viser kreves det svikt i minst en funksjon til for å stille demensdiagnosen. F.eks. ved frontotemporal demens er det ofte eksekutive funksjoner og språkfunksjoner som svekkes først. Gå gjennom listen – og ta gjerne med eksempler på slike funksjoner og funksjonstapp fra din egen praksis eller erfaring TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

7 Hva skjer i hjernen ved Alzheimers sykdom
Proteinavleiringer mellom cellene: kalles beta-amyloid - Færre kontaktpunkter mellom cellene Forandringer inne i cellene - og mange celler dør Svikt i acetylkolinproduksjonen – kjemisk endring Demenssykdommene oppstår på grunn av sykdom i hjernen. Forandringene er forskjellig fra demenssykdom til demenssykdom. Den mest studerte er Alzheimers sykdom: her er det i hovedsak 4 ulike forandringer som oppstår gradvis (Gå gjennom listen) Alle kognitive funksjoner krever at hjernecellene kan kommunisere med hverandre via utløpere der det sendes kjemiske signalstoffer som f.eks. acetylkolin mellom cellene. Acetyl kolin er nødvendig for kognitive funksjoner. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

8 Hjernecellene Dette bildet viser en MODELL av friske hjerneceller (kalles nevroner) og hjerneceller der personen har Alzheimers sykdom. I virkeligheten har cellene mellom slike utløpere, men det på tegningen vises bare noen få. De brune flekkene i bildet til høyre er klumper av proteinet beta-amyloid som vi tror spiller en viktig rolle for utviklingen av demens ved Alzheimers sykdom. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

9 Hva skjer i hjernen ved demens ?
Ved demens vil flere hjerneceller miste sin funksjon, og flere vil dø. Det medfører at hjernen blir noe mindre, det som kalles atrofi. Bildet viser dette ved at hulrommene mellom hjernevinningen blir større og bredere. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

10 De vanligste demenssykdommene
Demens av Alzheimers type (AD): 50-70% Vaskulær demens (VAD): % Demens med Lewy-Legemer (DLB): % Frontotemporal demens (FTD): 5-10 % Parkinsons sykdom demens ved (PDD): 2-5% De fem vanligste demenssykdommene er disse: Gå gjennom listen AD: den vanligste og utvikles ofte svært gradvis, særlig de første årene. Ofte reduksjon i flere kognitive symptomer samtidig. State som regel med tinninglappene og i hippocampus dvs. del av tinningslappene) VAD: såkalt kar-demens, dvs. en demens som kommer etter dårlig blodforsyning til deler av hjernen f.eks etter slag eller flere drypp. Stor variasjon i symptomer avhengig av hvor i hjerne skaden sitter. Ofte tydelige start – og mer trappetrinnsutvikling. DLB: oftere litt raskere utvikling av demenssykdommen- Klassisk i tillegg til demenssymptomene er tidlige synshallusinasjoner, gangvansker grunnet stivhet i kroppen (parkinsonisme), og stor variasjoner i alle symptomer (fluktuasjon) ofte i løpet av en dag eller i løpet av uka. FTD: starter i pannelappene (frontal lappene), og inne bærer derfor ofte først en endring i personlighet og ofte med redusert impulskontroll og endringer i atferd. Personene kan ha god hukommelse, men ofte vanskelig med å starte og fullføre oppgaver (eksekutive funksjoner). Endring i sspråkfunksjner forkeomer også tidlig hos noen. FTD rammer ofte unge personer, og vanlig debutalder er rundt 60 år. PDD: er demens som utvikles etter at en har hatt Parkinsons sykdom i minst ett år. Etter ca. 10 år med parkinsons sykdom vil rundt 50 % ha utviklet demens. PDD regnes ofte som samme type sykdom som DLB, bare at ved PDD kommer parkinsons symptomene minst ett år før utvikling av demenssyddommen TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

11 Demens ved Alzheimers sykdom
Beskrevet av Alois Alzheimer i 1906. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

12 Auguste D Døde 55 år gammel i 1905.
Obdusert etter sin død, histopatologien beskrevet av Alzheimer som typiske for AD Auguste D var innlagt ved sykehuset i Frankfurt am Mein der r. Alzheimer arbeidet. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

13 Sykdomsutvikling ved demens
Demenssykdommene utvikler seg over mange år. Som regel utvikles det gradvis tap i kognitive funksjoner som viste på kurven over utviklingen av MMSE. Forklar kort hva MMSE er, dersom deltakerne ikke er kjent med MMSE. På samme måte vil det også skje et gradvis tap av funksjoner i dagliglivet. Stor individuelle forskjeller fra person til person i utviklingen. Det er vanlig å dele opp denne utviklingen i Mild, Moderat og alvorlig grad av demens TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

14 3 faser i sykdomsutviklingen
Husk: store variasjoner fra person til person – og mellom demenssykdommene Mild demens: De første tegn til kognitiv svikt Sviktende hukommelse Sviktende evne til tidsorientering Mestrings- og forsvarsmekanismer intakt Av og til angst - depresjonssymptomer Personen klarer seg uten hjelp, eller med noe støtte fra familie og/eller hjelpeapparatet Gå gjennom bildet og bruk gjerne egne eksempler fra praksis. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

15 forts. fase i sykdomsutvikling
Moderat demens ”Mister grepet” på tilværelsen Vansker med å bruke mestrings-strategier Blir lett forvirret , tåler stress dårlig Oftere psykosesymptomer (hallusinasjoner og vrangforestillinger) Svekket hukommelse, språk- og orienteringsevne De fleste kommer i kontakt med hjelpeapparatet, trenger mer hjelp til en del ADL-funksjoner Gå gjennom bildet og bruk gjerne egne eksempler fra praksis. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

16 forts. fase i sykdomsutvikling
Alvorlig demens Motorisk svikt (gangvansker, falltendens) Ofte store språkvansker – vansker med verbal kommunikasjon Inkontinens vanlig Trener hjelp til de fleste ADL-funksjoner Avhengig av døgnkontinuerlig omsorg og pleie Gå gjennom bildet og bruk gjerne egne eksempler fra praksis. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

17 APSD Atferdsmessige - og Psykologiske Symptomer ved Demens
(også kalt utfordrende atferd eller nevropsykiatriske symptomer) Kjært barn. Mange navn. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

18 Psykologiske symptomer
Atferdssymptomer Vrangforestillinger Aggresjon/agitasjon Hallusinasjoner Apati Depresjon Manglende hemning Angst Irritabilitet Oppstemthet Avvikende motorisk atferd Nattlig atferd Appetittforstyrrelse Gå gjennom hvert symptom kort gjerne med eksempler fra egen praksis, Vrangforestillinger: er en ide eller tanke som ikke stemmer med virkeligheten, og som ikke så lett lar seg korrigere. F.eks. at smykkene er stjålet, at man eier avdelingen og de andre må flytte ut. Tidsforflytting er ikke en vrangforestilling, men ett demenssymptom. Ta gjerne et eksempel på dette fra egen praksis. F.eks. at Anne må hjem til sin må barn som er alene hjemme (Anna er 93 år). Hallusinasjon: et sanseinntrykk som ikke har en virkelighet knyttet til seg: synshallusinasjoner er de viktigste, men kan også ha hørselshallusinasjoner, lukt eller berøringshallusinasjoner. Avvikende motorisk atferd: begrep som brukes om de som ikke finner roen, vandrer i ett sett. Cummings Neurology 1994

19 Hvor hyppig forekommer APSD?
På sykehjem: 84 % har demens (Helvik 2015) % har alvorlig demens (KDV 3) (Selbæk 2007, Bergh 2012) APSD (klinisk signifikante) hos ca. 70 % av de med demens på sykehjem (Selbæk 2007) 69 % bruker psykofarmaka, av disse 15 % antidemens medisiner (Selbæk 2018) Gå gjennom bildet. Viser hvor ofte vi ser APSD. Klinisk signifikant innebærer en NPI-NH (sykehjemsversjonen) på 4 eller høyere dvs. at symptomene er til stede inst en gang ii uke med moderat intensitet.

20 APSD forekomst i sykehjem
Aggresjon: 27 % Vandring/motorisk uro: 20 % Psykose: vrangforestillinger/hallusinasjoner: 38 % Angst : 22 % Depresjon: 22 % Apati: 29 % Refereanse: Selbæk G. Kirkevold O et al. The prevalence of psychiatric symptoms and behavioural disturbances…. International Journal of Geriatric Psychiatry 2007;22 (9):843-9. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

21 Ref.: Lichtwarck B et al., TID Manual 2019
Denne figuren er inspirert av den biopsykososiale modellen for demens utviklet av Spector og Orell i 2010 – og viser en oversikt over mulige årsaker og forståelser av atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Dette vil også da gjelde for agitasjon. Det er i alt 9 ulike grupper av årsaker, og kun en av disse gruppene handler om selve demenssyndromet. De andre gruppene handler om enten andre biologiske forhold som somatiske sykdommer, smerter, bivirkninger av medikamenter, faktorer som har med samhandling å gjøre med personell og fysisk miljø, og udekte behov hos pasienten. Mange av disse andre faktorene er mulig å påvirke. Konsekvens for utredningen er det den bør være bred og biopsykososial. Og at årsakene er komplekse som tidligere nevnt, innebærer at flere faktorer bør påvirkes samtidig for å få god effekt av tiltak - fordi det ofte er vanskelig å vite hvilke faktorer som har betydning i den enkelte pasientsituasjonen. Ref.: Lichtwarck B et al., TID Manual 2019

22 Konsekvenser av APSD Tidligere innleggelse i sykehjem
Raskere progresjon av demenssykdommen og økt dødelighet Stor belastning for pasient, pårørende og pleiepersonell Økt bruk av medikamenter Økt bruk av tvang TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

23 Behandling - og tilnærming ved demens
Introduksjon basiskurs i TID Oppdatert BL

24 Behandling Ingen behandling kan helbrede demens
Behandling av symptomer kan bidra til å bedre – stabilisere personens funksjonsnivå, atferdsmessige og psykologiske symptomer – og til en viss grad kognitive symptomer To ”hovedgrupper” behandlingstilnærminger: Miljøterapi Medikamentell TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

25 Miljøbehandling ved demens
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

26 Hva er miljøbehandling?
For personer med demens vil målet være å sette den enkelte i stand til å bruke sine ressurser maksimalt og bidra til å opprettholde selvstendighet så lenge som mulig. Å skape glede, trivsel og livskvalitet og derved redusere angst og uro, er et viktig mål. Målsettingen må hele tiden tilpasses personens forutsetninger. (Anne Marie Mork Rokstad) TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

27 3 Nivåer i miljøbehandling
Det enkelte miljøtiltak iverksatt overfor den enkelte person Miljøterapeutiske metoder eksempelvis bruk av musikk, sansestimulering, tilrettelagte aktiviteter en gruppe av personer Overordnet nivå: organisasjonsstruktur, størrelse på avdelinger, fysiske rammebetingelser som bygninger, uteareal og antall ansatte og «pleiekultur» Her går en gjennom bildet – og har forberedt eksempler fra egen praksis. Eks. på nivåene: Turgåing med en av brukerne/beboerne fordi hun liker turgåing. Samtale med en bruker/beboer om vrangforestillinger ved bruk av valideringsteknikker Sangstund for en gruppe av beboere/brukere Økning av grunnbemanning fordi det er mye uro på avdelingen, og det kreves mer av personalet. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

28 Personsentrert omsorg
VIPS rammeverket: beskriver grunnleggende holdninger og tanker om personer med demens som vi bygger vårt arbeid på: Verdighet (gi verdi) uavhengig av svikt: se mennesket Individuell - behandle alle ulikt: lær personhistorien Personens perspektiv: hvem sin virkelighet gjelder? Sosiale bånd - relasjoner: bevare gamle - bygge nye (Brooker D. 2007: Person Centered Dementia Care) VIPs betyr «Very Important Persons» - for oss og for dere er de VIPs…. VIPS rammeverket er ikke det samme som VIPS praksismodell. TID bygger på VIPS rammeverket, men er likevel annereldes bygd opp enn VIPPS-praksismodell. Kitwoods «the person comes first», er fortsatt en aktuell bok som beskriver dette grunnleggende synet på mennesket, personen, som kommer FØR sykdommen. Personen er ikke «dement», men har demens. Vi unngår derfor konkvente ordet demente. Ingen bruker ordet «leddgiktene» Ta gjerne eksempler fra egen praksis på betydningen av personsentrert omsorg TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

29 Kommunikasjonsteknikker
Realitetsorientering Validering Reminisens Ta gjerne eksempler fra egen erfaring på hver av disse kommunikasjonsformene. Realitetsorientering: brukes med respekt og forsiktighet, og god tid. Særlig i begynnelsen av demenssykdommen, men også senere ofte i kombinasjon med validering Validering: starte samtalen med å ta utgangspunkt i personens følelser og egen opplevelse av situasjonen. Bekrefte personen og følelsene (ikke nødvendigvis alt personen sier). Forsiktig lede personen videre til noe er enklere og lettere å forholde seg til. Kan kombineres med mild realitetsorientering. Reminisens: samtale om fortid med utgangspunkt i minnenøkler (bilder, gjenstander eller ord). F.eks. se på bilder sammen ved å stoppe litt opp under legge situasjonen. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

30 Enkle retningslinjer for kommunikasjon
Oppnå øyekontakt og holde denne under samtalen. Bruk korte ord og setninger. Bruk langsomme og rolige bevegelser. Begynn samtalen med å bruke personens navn. Si hvem du er. Snakk langsomt, uten å overdriv. Still bare ett spørsmål om gangen – vent på svar. Hvis du skal gjenta, gjør det nøyaktig. Forståelsen blir ikke bedre av at du roper. Kroppsspråk samsvare med ordene. Understøtt budskapet med hendene. Ikke diskuter hva som er rett og galt . (K.Selnes, 2003) TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

31 Medikamentell behandling ved demens
TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

32 Den nasjonale faglige Demensretningsslinjen gir gode råd om hvordan en kan bruke medisiner ved demens. Anbefales for oppdaterte og gode råd.

33 Generelt om legemidler til eldre
Mer sårbare for bivirkninger og effekt Noen medikamenter skal ikke gis til de eldste Lavere doser: forsiktigere opptrapping Bivirkninger annerledes utrykk Eldre får gradvis redusert lever - og nyrefunksjon i tillegg til (som regel) mindre vekt og volum (vann) i kroppen. Det gjør at de ofte får høyere konsentrasjoner av legemidlene enn yngre, Og derfor flere bivirkninger og ofte nedre effekt på samme dose som yngre tåler godt. Eksempler på medikamenter vi bør unngå hos eldre er: NSAIDS (eks. naproxen) fordi de tolereres dårligere. Det samme gjelder det gamle antipsykotikaprepratet Nozinan. Konsekvens av alt dette: lave dose og meget gradvis opptrapping. Bivirkningene er mer altomfattende enn hos yngre: inkontinens, forvirring (delirium), slapphet, fall, svimmelhet TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

34 Før vi gir medisiner Hva vil vi behandle-oppnå : vær konkret –presis
Statusmålinger og symptommåling – dvs. døgnregistreringer før oppstart Er behandling nødvendig ? Er somatisk status gjort ? – som regel nødvendig Hvordan måler vi effekt ? Når tid skal vi evaluere den ? Står pasient allerede på medisiner mot samme målet Har de hatt effekt ? Hvis ikke seponer først. Et nytt medikament om gangen Interaksjoner ? Kontraindikasjoner ? Dette er viktige spørsmål en bør stille seg før en setter inn nye medisiner. Dette er også viktig for å unngår at den eldre får en lang liste med medisner enn egentlig ikke vet nytten av for vedkommende. Når alle spørsmålene er gjort bør det gjøres en interaksjonsanalyse på Felleskatalogens nettsted. Og en må sjekke opp bivirkninger og kontraindikasjoner før oppstart. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

35 Demensmedisinene Status først : f.eks. MMSE-NR, obs-demens, adl-kartlegging Medikamenter: Exelon, Aricept, Reminyl (acetylkolinessterasehemmere) Når: ved Alzheimers sykdom, blandingsdemens Alzheimer-vaskulær demens, demens med Lewy-legemer, Parkinsons demens Effekt: bremser symptomutvikling (noen få har bedring) hos % mulig effekt hos noen på hallusinasjoner (usikkert) Bivirkninger: kvalme, oppkast, forvirring, besvimelse (hjerterytmeforstyrrelser) Ebixa kan erstatte disse medikamentene ved alvorlig demens når en ikke lenger har effekt av acetylkolinesterasehemmerne Når en tar status før oppstart har en noe en kan måle effekt opp mot. For demensmedisinen kan det være fornuftig å avvente effekt måling hele 6 måneder etter oppstart dersom personen tåler medisinen godt. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

36 Medisiner ved depresjon
Presis diagnose: sykehistorie og status først (eks: Cornell, NPI-depresjonskår, ADL-skår) Alltid somatisk status først – depresjon kan ligne andre sykdommer Evaluer effekt etter 4-6 uker: generelt inntrykk, da kan man bruke f.eks. Cornell på nytt Behandlingstid ved effekt: måneder ved 1 .gangs depresjon Alltid miljøtiltak først: støtte, trygghet - samtaler - aktivisering Medisiner mot depresjon skal kun brukes når en har stilt en depresjonsdiagnose, og depresjonen er av alvorlig grad eller av moderat grad og miljøtiltak ikke nytter tilstrekkelig. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

37 Medisiner ved depresjon
Eksempler: Cipralex, Cipramil, Zoloft, Efexor, Remeron osv. Når: ved moderat - alvorlig depresjon og når miljøtiltak alene ikke er tilstrekkelig Effekt: bedret stemningsleie, mindre angst, aktiviserende Virker sannsynlig kun hos liten andel av de med depresjon og samtidig demens – meget usikre tall for dette. Bivirkninger: kvalme, oppkast, økt angst, falltendens, kramper, forvirring TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

38 Medisiner ved angst - søvnvansker
Presis målsymptomer: status – døgnregisteringer av angst Miljøtiltak: kontakt - samtaler – aktivisering Antidepressiva er førstevalg ved behov for langvarig medikamentell behandling mot angst Antidepressiva: eks. Cipralex, Cipramil, Xoloft, Efexor osv. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

39 Medisiner ved angst - søvnvansker
Andre eksempler: Sobril (angstmedisin), Imovane eller Stilnoct (sovemedisin). Disse bør kun brukes kortvarig dvs. noen få uker. Bivirkninger: tretthet, ustøhet, fall, svekket tankeevner, forvirring Ingen vitenskapelige studier finnes som støtter bruken av denne siste gruppen medikamenter TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

40 Medisiner mot alvorlige vrangforestillinger - hallusinasjoner
Presis kartlegging først: døgnregistreringer Somatisk undersøkelse – og se over om medikamentbivirkning kan være en årsak Miljøtiltak: samtale, aktivisering, skjerming Er behandling egentlig nødvendig? Kun ved høyt lidelsestrykk Medikamenter: antipsykotika: eks.: Risperdal, Abilify, Zyprexa Husk alltid status av situasjonen med måleinstrumenter f.eks. døgnobservasjoner eller NPI FØR oppstart siden det eller vil bli vanskelig å vurdere effekten. Somatisk undersøkelse er ALLTID nødvendig siden fysiske sykdommer kan gi slike symptomer. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

41 Medisiner mot alvorlige vrangforestillinger - hallusinasjoner
Effekt: kun beskjeden effekt vist i studier Bivirkninger er ofte alvorlige: parkinsonisme (fall, ustøhet, stivhet, ufrivillige bevegelser), besvimelser, svekket tankeevne, økt risiko for tidligere død x2, økt slagrisiko x2. forsøksseponer alltid etter 3 måned - gradvis nedtrapping TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

42 Medisiner ved agitasjon (sterk uro og aggresjon)
Medisiner: valget avhengig av tolkning dvs. hva en tror er årsaken til uroen/aggresjonen ALLTID miljøtiltak først om mulig - fortsett med dette også under medikamentell behandling Depresjon eller angst: forsøk antidepressiva Smerter? Gi smertebehandling Kognitiv svikt: demensmedisiner hvis ikke forsøkt før Psykose: antipsykotika kan forsøkes ved høyt lidelsestrykk Antipsykotika kan brukes i unntakstilfeller ved aggresjon der pasienten er til fare for seg selv eller andre VIKTIG: Uro som ikke er farlig eller som personen selv ikke lider av, skal som hovedregel ikke behandles med psykofarmaka dvs. medisiner som påvirker psykiske forhold. Dette skyldes at medisinen har beskjed effekt g det er STOR fare for alvorlige bivikrninger (JFR Nasjonal faglig demensretningslinje) TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

43 Oppsummering tilnærming og behandling
Ulike miljøterapeutiske tiltak viktigst i behandlingen Medikamenter har en beskjeden effekt – ofte bivirkninger Ved bruk av tiltak viktig å evaluere effekter av behandlingen TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens